Pappaperm 12 uker?

[Gjest Elextra]

Jeg snakker for min egen del. Da vi fikk barn for noen år siden, var jeg arbeidsledig, slik at da pappaen hadde sin del av permisjonen, var også jeg hjemme sammen med ham. Han hadde selvsagt tatt sin del av den "pålagte" permisjonen alene, dersom situasjonen var anderledes, men han var usikker og keitete i babytida. Nå er han verdens beste pappa.

Poenget mitt er: hvorfor kan ikke familier bestemme selv hvordan de vil fordele permisjonen? Kostnadene for staten blir de samme.

''hvorfor kan ikke familier bestemme selv hvordan de vil fordele permisjonen? Kostnadene for staten blir de samme.

''

Med fare for gjenta meg selv til det kjedsommelige: Ser du ikke at fedre gis legitimitet til å ta foreldrepermisjon ved at en del av permisjonen forbeholdes ham, og at dette bidrar til likestilling i arbeidslivet?

Sier ikke at dette er viktigste grunn til at permisjonen deles, men det burde være svært viktig for alle kvinner.

[Katt-ja]

Tror det var 4 ukers pappaperm for 11 år siden. Vår minste er født i mars 1999, og det var helt sikkert egne pappauker da. Vi tok dem riktignok ut "blandet", dvs. vi jobbet annenhver dag i noen mnd, slik at han totalt sett tok litt mer enn de 4 ukene.

Vår eldste er født i 1990, og da var det ingen egne pappauker. Det var heller ikke et helt år med fødselspenger. Men pappaen tok den siste måneden allikevel - og det var mye styr og feilutbetalinger, fordi det var så sjeldent.

''Vår eldste er født i 1990, og da var det ingen egne pappauker. Det var heller ikke et helt år med fødselspenger. Men pappaen tok den siste måneden allikevel - og det var mye styr og feilutbetalinger, fordi det var så sjeldent.''

Samme her,- jeg mener at det var tidskonto? Vi delte permisjonen mellom oss - og trygdekontoret var ikke drevne på den settingen der, nei ;-)

[Katt-ja]

''fødselspermisjonen (for det var det det var, hvile etter svangerskap og fødsel)''

Barseltiden regnes som seks uker etter fødsel. Utover det har permisjonen ikke vært ment som hvile, men som tid til omsorg for barn.

'' Utover det har permisjonen ikke vært ment som hvile, men som tid til omsorg for barn.''

Og - hvem kan snakke om _hvile_ med en baby i huset? ;-)

[Mammantil3]

Det er jo bl.a. pga amming og at barnet ikke kan plasseres i en barnehage eller hos dagmamma 1-2 måneder gammelt.

Den viktigste grunnen til den laaaaange permisjonen vi har i Norge, er at man vet barn har det _best_ om det får omsorg i en 1-til-1-situasjon.

Ellers henger jeg meg på svaret til AV under her.

[Mammantil3]

Jeg har ikke noen steder hevdet at fars rolle er av liten betydning!

Du sier jo flere steder at du ikke tror far er viktig i barnets første leveår, siden det ikke er så nøye om far har permisjon eller ei...

[Mandolaika]

Du gjør jo det når du sier at han ikke behøver være hjemme med barnet i det første leveåret.

"Du gjør jo det når du sier at han ikke behøver være hjemme med barnet i det første leveåret."

Nei, jeg sa ikke det. Jeg sa at det ikke nødvendigvis er av så uvurderlig, stor og avgjørende betydning (som man kanskje liker å tro) at man skal legge føringer for folk på denne måten.

[Mammantil3]

"Du gjør jo det når du sier at han ikke behøver være hjemme med barnet i det første leveåret."

Nei, jeg sa ikke det. Jeg sa at det ikke nødvendigvis er av så uvurderlig, stor og avgjørende betydning (som man kanskje liker å tro) at man skal legge føringer for folk på denne måten.

Hvorfor ser du ikke på permisjonstiden like mye som en rettighet for mannen som du ser på det som en rettighet for kvinnen?

[Mandolaika]

Enig med deg. Hvis mammaen vil ha hele permisjonstida selv, og pappaen syns det er greit, hvorfor skal da staten bestemme at det ikke er lov, og at familien da mister disse ukene hjemme med barnet? Det må da være bedre at en av foreldrene er lengst mulig hjemme med barnet, uavhengig av om det er mor eller far, enn at barnet må kastes i barnehage før det er året?

Har faren lyst til å ha permisjon, så er det selvsagt greit, men det er faktisk ikke alle fedre som er komfortable med å ha eneansvar for babyer, uten at de er dårlige pappaer av den grunn. Derfor syns jeg familiene bør få bestemme dette selv.

"Hvis mammaen vil ha hele permisjonstida selv, og pappaen syns det er greit, hvorfor skal da staten bestemme at det ikke er lov, og at familien da mister disse ukene hjemme med barnet? Det må da være bedre at en av foreldrene er lengst mulig hjemme med barnet, uavhengig av om det er mor eller far, enn at barnet må kastes i barnehage før det er året?

Har faren lyst til å ha permisjon, så er det selvsagt greit, men det er faktisk ikke alle fedre som er komfortable med å ha eneansvar for babyer, uten at de er dårlige pappaer av den grunn. Derfor syns jeg familiene bør få bestemme dette selv."

Takk! Endelig noen som forstår meg uten å tillegge meg masse meninger jeg ikke har.

[Mandolaika]

Du sier jo flere steder at du ikke tror far er viktig i barnets første leveår, siden det ikke er så nøye om far har permisjon eller ei...

Les Beige sitt innlegg du, det er dette jeg prøver å få fram, selv om dere alle forsøker å vri det til noe annet og tillegge meg meninger jeg ikke har.

[Mandolaika]

Hvorfor ser du ikke på permisjonstiden like mye som en rettighet for mannen som du ser på det som en rettighet for kvinnen?

"Hvorfor ser du ikke på permisjonstiden like mye som en rettighet for mannen som du ser på det som en rettighet for kvinnen?"

Hvor har jeg skrevet at jeg ikke gjør det?

[Mammantil3]

Les Beige sitt innlegg du, det er dette jeg prøver å få fram, selv om dere alle forsøker å vri det til noe annet og tillegge meg meninger jeg ikke har.

Jeg har lest det innlegget du refererer til, og Beige mener at permisjonen er mammas. Og at fedre skal få velge om de har lyst til å ta permisjonstid eller ei, og vil de ikke må de stakkars få slippe.

Hjelpes. Trist at det fortsatt er slike holdninger.

[Mammantil3]

"Hvorfor ser du ikke på permisjonstiden like mye som en rettighet for mannen som du ser på det som en rettighet for kvinnen?"

Hvor har jeg skrevet at jeg ikke gjør det?

Det er holdningen din til det hele som tyder på at du mener fars permisjon er en tvangstrøye pålagt av statens, mens mor har rettigheter til å være sammen med barnet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke ser på disse som likeverdige, men det synes ikke som du tenker på kvinner og menn som likeverdige omsorgspersoner?

[Gjest Frk Rosenkranz]

Enig med deg. Hvis mammaen vil ha hele permisjonstida selv, og pappaen syns det er greit, hvorfor skal da staten bestemme at det ikke er lov, og at familien da mister disse ukene hjemme med barnet? Det må da være bedre at en av foreldrene er lengst mulig hjemme med barnet, uavhengig av om det er mor eller far, enn at barnet må kastes i barnehage før det er året?

Har faren lyst til å ha permisjon, så er det selvsagt greit, men det er faktisk ikke alle fedre som er komfortable med å ha eneansvar for babyer, uten at de er dårlige pappaer av den grunn. Derfor syns jeg familiene bør få bestemme dette selv.

Ja, disse f.... rødstrømpene.

Hvis mor VIL ha hele permisjonen og faren ikke er interessert, så syns jeg ikke staten skal blande seg.

Det bør være valgfritt!

[Mandolaika]

Jeg har lest det innlegget du refererer til, og Beige mener at permisjonen er mammas. Og at fedre skal få velge om de har lyst til å ta permisjonstid eller ei, og vil de ikke må de stakkars få slippe.

Hjelpes. Trist at det fortsatt er slike holdninger.

"Jeg har lest det innlegget du refererer til, og Beige mener at permisjonen er mammas. Og at fedre skal få velge om de har lyst til å ta permisjonstid eller ei, og vil de ikke må de stakkars få slippe.

Hjelpes. Trist at det fortsatt er slike holdninger."

Nei, det leser jeg ikke at hun mener i det hele tatt! Det var i alle fall ikke det hun skrev! Hun mener er at hvis begge er enige i å gjøre det sånn, så må det være lov uten at staten skal blande seg inn.

Nå må du gi deg litt med å tillegg folk meninger de ikke har skrevet at de har.

[Mandolaika]

Det er holdningen din til det hele som tyder på at du mener fars permisjon er en tvangstrøye pålagt av statens, mens mor har rettigheter til å være sammen med barnet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke ser på disse som likeverdige, men det synes ikke som du tenker på kvinner og menn som likeverdige omsorgspersoner?

"Det er holdningen din til det hele som tyder på at du mener fars permisjon er en tvangstrøye pålagt av statens, mens mor har rettigheter til å være sammen med barnet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke ser på disse som likeverdige, men det synes ikke som du tenker på kvinner og menn som likeverdige omsorgspersoner?"

Du misforstår totalt og jeg forstår ikke hvorfor du trekker den slutningen der. Jeg mener det slik som Beige skriver det, dog ikke slik du klarte å feiltolke det, ikke hverken noe mer eller mindre enn det.

[Mandolaika]

Ja, disse f.... rødstrømpene.

Hvis mor VIL ha hele permisjonen og faren ikke er interessert, så syns jeg ikke staten skal blande seg.

Det bør være valgfritt!

Merk at hun skrev HVIS BEGGE ER ENIGE I DET. Men det overså du jo glatt.

[Mandolaika]

Ja, disse f.... rødstrømpene.

Hvis mor VIL ha hele permisjonen og faren ikke er interessert, så syns jeg ikke staten skal blande seg.

Det bør være valgfritt!

Ser at jeg misforsto deg nå, beklager det. Ja, det bør være valgfritt og politikerne bør ha såpass tiltro til velgerne sine at de stoler på at folk kan finne ut av dette selv.

[Mammantil3]

"Jeg har lest det innlegget du refererer til, og Beige mener at permisjonen er mammas. Og at fedre skal få velge om de har lyst til å ta permisjonstid eller ei, og vil de ikke må de stakkars få slippe.

Hjelpes. Trist at det fortsatt er slike holdninger."

Nei, det leser jeg ikke at hun mener i det hele tatt! Det var i alle fall ikke det hun skrev! Hun mener er at hvis begge er enige i å gjøre det sånn, så må det være lov uten at staten skal blande seg inn.

Nå må du gi deg litt med å tillegg folk meninger de ikke har skrevet at de har.

Vi leser tydeligvis ulikt.

Jeg mener det kun er av det gode at noen uker er forbeholdt mor, noen uker er forbeholdt far - og resten er det opp til familien å bestemme. Det er _rettigheter_, ikke plikter. Velger man å ikke benytte seg av sin rettighet, er det helt greit. Ingen blir tvunget.

Svært mange menn har blitt mye bedre fedre og partnere ved å ta ut permisjon. Mange flere bedrifter har fått et annet kvinnesyn ved at også far har rettigheter ved barnefødsler. Det er et gode vi alle nyter av.

[Gjest Elextra]

Vi leser tydeligvis ulikt.

Jeg mener det kun er av det gode at noen uker er forbeholdt mor, noen uker er forbeholdt far - og resten er det opp til familien å bestemme. Det er _rettigheter_, ikke plikter. Velger man å ikke benytte seg av sin rettighet, er det helt greit. Ingen blir tvunget.

Svært mange menn har blitt mye bedre fedre og partnere ved å ta ut permisjon. Mange flere bedrifter har fått et annet kvinnesyn ved at også far har rettigheter ved barnefødsler. Det er et gode vi alle nyter av.

''Svært mange menn har blitt mye bedre fedre og partnere ved å ta ut permisjon. Mange flere bedrifter har fått et annet kvinnesyn ved at også far har rettigheter ved barnefødsler. Det er et gode vi alle nyter av.''

Amen.

[Mammantil3]

"Det er holdningen din til det hele som tyder på at du mener fars permisjon er en tvangstrøye pålagt av statens, mens mor har rettigheter til å være sammen med barnet.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke ser på disse som likeverdige, men det synes ikke som du tenker på kvinner og menn som likeverdige omsorgspersoner?"

Du misforstår totalt og jeg forstår ikke hvorfor du trekker den slutningen der. Jeg mener det slik som Beige skriver det, dog ikke slik du klarte å feiltolke det, ikke hverken noe mer eller mindre enn det.

Men du gjentar og gjentar at du ikke tror far er viktig for barnet det første leveåret, og da skjønner ikke jeg at du kan mene at han er en like god omsorgsperson som mor?

Og jeg skjønner ikke at du ikke ser at kvinners rettigheter og muligheter har blitt mange hakk bedret etter at også far har fått rettigheter i forhold til barnas omsorg?

Hvis vi skulle gå tilbake til det du, Beige og fru Rosen-ett-eller-annet vil, så blir det jo som å gå tilbake til fortiden der mor stelte hjemme og far gjorde karriere. Jeg kan ikke skjønne at du synes det er riktig vei å gå?