Er kjæresten min litt paranoid her..

[laguna1]

Med forbehold om at jeg ikke har lest resten av tråden, ville jeg tenkt som deg. Du kan jo evt låse inn kjærestens stasj et eller annet sted om det lar seg gjøre.

Et annet forbehold er at jeg nok ikke er heilt representativ når det kommer til eiendeler.. Til noens store forskrekkelse låner jeg villig bort bilen min til naboer som trenger bil med hengerfeste eller venner i nød.

For noen år siden fikk jeg ei dørmatte i gave der det står "Hotel Mama" fra et familiemedlem som meiner jeg har et litt for åpent hus... Men dørmatta er fin, den, "gullskrift" og greier :-)

Han kan få låse inn stæsjet sjæl sitt på bod, om han virkelig føler at dette er nødvendig..

Men, jeg blir også regna som litt "lett" på sånne ting. Jeg låner greit ut det meste,men møtes da også i all hovedsak med vennlighet og respekt.

Mulig jeg har hatt flaks, men jeg har litt problemer med at folk skal være så mistroiske. Særlig kjæresten min! Jeg synes det er så hyggelig å ha det som vi (vennekretsen) har det, med villighet til å hjelpe, og lettvingte, tillitsfulle, løsninger på det meste.

[laguna1]

Jeg ville blitt rasende om jeg hadde fått beskjed om at en perifer bekjent skal bo hjemme hos oss, mens vi selv var bortreist.

Men jeg skjønner at situasjonen er litt annerledes hos dere siden dere ikke deler hjem.

Jeg tror du må finne deg i dere skal være to om å bestemme slik ting den dagen dere flytter sammen.

Men det blir jo da i praksis til at HAN bestemmer. Det synes bedre å ha besøk, låne ut leiligheter osv..Så da får han det som han vil da, uten videre? Ser ikke hvordan begge skal få litt på den der?

[Dorthe]

Jeg ville selv ikke lånt bort min leilighet.... Liker rett og slett ikke at folk har tilgang på tingene mine. Svigermor bodde her i tre dager da vi var bortreist og var barnevakt. Hun er verdens greieste, men det holdt hardt for meg. Det kommer ikke til å skje igjen!

har en venninne som er medlem i en såånn husbytteklubb (bytter med fremmede for å få billigere ferie). Hun bryr seg ikke. Rydder ikke unna noe. Mannen hennes hater det. Dermed blir det ikke husbytting i år.......

For tre dager- kan ikke katten være alene hjemme? dt er vår. Den sover stort sett, har en fin og ren kattedo, tre skåler tørrfor og tre store skåler med vann.

Stakkar pusen. Det går ikke an å la ham være alene i tre dager. Det hadde aldri falt meg inn. Mine har ikke vært alene mer enn en dag og de er to. Doen blir full og så driter de rundt også.

[laguna1]

Jeg ville selv ikke lånt bort min leilighet.... Liker rett og slett ikke at folk har tilgang på tingene mine. Svigermor bodde her i tre dager da vi var bortreist og var barnevakt. Hun er verdens greieste, men det holdt hardt for meg. Det kommer ikke til å skje igjen!

har en venninne som er medlem i en såånn husbytteklubb (bytter med fremmede for å få billigere ferie). Hun bryr seg ikke. Rydder ikke unna noe. Mannen hennes hater det. Dermed blir det ikke husbytting i år.......

For tre dager- kan ikke katten være alene hjemme? dt er vår. Den sover stort sett, har en fin og ren kattedo, tre skåler tørrfor og tre store skåler med vann.

Jeg er litt som venninna di, vil jeg tro

Men KATTEN, hun er jeg nøye på..stakar pus, hadfde ikke klart å reise fra henne i hele tre dager uten tilgang på kos, friskt vann og jevnlig påfyll av mat.

[Axcia]

Nei, jeg snakket selvsagt om å MENE det, ikke gjøre det.

Jeg gidder ikke å bytte meninger for å være grei fordi jeg gifter meg..

Pengene mine er dog fortsatt mine, så de låner jeg jo vekk til hvem jeg vil.

''Pengene mine er dog fortsatt mine, så de låner jeg jo vekk til hvem jeg vil. :)''

Hvis din tilkommende har ørlite mer vett enn du utgir deg for å ha akkurat nå, bør vi rope på ham: dump henne!

Fortsatt rene ord for penga. Og jeg er småsnurt fordi Petter'n ble slått av en tjuvsvenske... :-(

[laguna1]

Jeg har ikke dårlig magefølelse på at han skal låne leiligheten din enda jeg har bare hørt om han. Og hvis venninna di mener det er greit så hadde jeg latt ham låne den jeg.

Jeg har også bestemt meg for at det får han. Det er MIN leilighet, og enn så lenge bor jeg for meg selv. Så her settes det fot.

Dessuten er det praktisk for meg også. Jeg trenger kattepass. Asap. Og synes det tar seg dårlig ut å spørre noen andre (som kjæresten min kjenner bedre) uten å ha en eneste gangbar grunn for å gjøre det sånn,liksom.

[laguna1]

''Pengene mine er dog fortsatt mine, så de låner jeg jo vekk til hvem jeg vil. :)''

Hvis din tilkommende har ørlite mer vett enn du utgir deg for å ha akkurat nå, bør vi rope på ham: dump henne!

Fortsatt rene ord for penga. Og jeg er småsnurt fordi Petter'n ble slått av en tjuvsvenske... :-(

Fordi han ikke får styre pengene mine?

Hvis han har kjempelyst til det får han stikke inn hit en tur og finne seg ei styrbar femtitallshusmor da) ;p

[Axcia]

Fordi han ikke får styre pengene mine?

Hvis han har kjempelyst til det får han stikke inn hit en tur og finne seg ei styrbar femtitallshusmor da) ;p

Jeg tenkte mer på fram i tid. At det er mer naturlig å spare til felles ting, reiser, barneutstyr osv, enn å låne ut i øst og vest. Dette har du jo drevet med i 20 år allerede. Sikkert god bissniss ;-p

[Dorthe]

Jeg har også bestemt meg for at det får han. Det er MIN leilighet, og enn så lenge bor jeg for meg selv. Så her settes det fot.

Dessuten er det praktisk for meg også. Jeg trenger kattepass. Asap. Og synes det tar seg dårlig ut å spørre noen andre (som kjæresten min kjenner bedre) uten å ha en eneste gangbar grunn for å gjøre det sånn,liksom.

Egentlig burde du tatt med katta hit engang så kunne vi se om Samson spiste henne eller ikke ;o)

[Mandolaika]

Jeg tror ikke noen tar tingene mine, men han skal selvsagt få pakke vekk sine,om han føler at han må det. men ikke pokker om jeg hjelper til! ;p

Jeg mente at han får pakke bort sine selv ja, hvis han er redd for å ha dem hos deg når en annen skal inn i leiligheten.

Hvis jeg hadde vært redd for å ha mine ting i min kjærestes leilighet, ville jeg pakket dem vekk selv, uten å kreve at han måtte avlyse kattepass el.l.

[Dorthe]

Men han sa at " noen kunne komme til å ta noe" som eneste & gjentatte argument, (bortsett fra at prosjektet å låne ut leiligheter generelt ga ham,og burde gi meg, en dårlig magefølelse) Jeg har så og si uendelig med gode argumenter på hvorfor vedkommende svært antagelig ikke vil komme til å gjøre det, og hvor idiotisk det ville vært av vedkommende om han gjorde det allikevel.

Og da er vi ikke engang inne på andre relevante ting i sakens anledning som generell medmennesklighet, bestemmelsrett over egen leilighet, og alternativ kattepasser på kort varsel om han vil ha meg med dit vi skal. For eksempel

Tror du han tenkte slik da han var her når jeg var på Svalbard ;o)

[Angustia]

Han kan få låse inn stæsjet sjæl sitt på bod, om han virkelig føler at dette er nødvendig..

Men, jeg blir også regna som litt "lett" på sånne ting. Jeg låner greit ut det meste,men møtes da også i all hovedsak med vennlighet og respekt.

Mulig jeg har hatt flaks, men jeg har litt problemer med at folk skal være så mistroiske. Særlig kjæresten min! Jeg synes det er så hyggelig å ha det som vi (vennekretsen) har det, med villighet til å hjelpe, og lettvingte, tillitsfulle, løsninger på det meste.

Nå har jeg lest gjennom heile tråden (tror jeg), og støtter deg i alt du skriver her :-)

Nå er jeg riktig nok aleine med barn, men har ett ekteskap og ett samboerskap bak meg. Mine ekser hadde samme syn på materielle verdier som meg, og det verste som har skjedd med meg er en nabo som flytta og tok med seg min _nye og for meg ubrukte_ symaskin :-/ (H*n hadde fått låne den, ikke stjålet den fra huset mitt).

Jeg tror likevel at tillit avler tillit i slike tilfeller som du skisserer.

[ekte nick]

Jeg ville aldri ha lånt bort nøkler og leilighet til en person jeg ikke kjente godt.

Jeg ville heller ikke forlangt hva en kjæreste skulle gjøre med SIN leilighet.

Jeg ville derimot krevd å få låst ned (eller fjernet) mine egne personlige eiendeler.

Jeg ville heller ikke godtatt at en felles bolig (hvis det blir aktuelt i framtiden) skulle lånes ut til fremmede (eller venner for den sags skyld) dersom ikke begge partene var enige i det.

[Gjest Nickløsheletiden]

Men det blir jo da i praksis til at HAN bestemmer. Det synes bedre å ha besøk, låne ut leiligheter osv..Så da får han det som han vil da, uten videre? Ser ikke hvordan begge skal få litt på den der?

Ja så lenge det er et felles hjem, så mener jeg at den som ikke ønsker fremmede boende blandt sine personlige ting mens en er bortreist, er den som få viljen sin :-)

[Gjest mallet]

Kunne ikke falt meg inn i halvsøvne å la være å låne ut leiligheten i dette tilfellet. Om typen din er paranoid får han komme og pakke vekk sine egne saker. Litt tillit må man ha her i livet hvis man vil være et ålreit medmenneske.

[Dark-Angel 82]

Jeg ser ikke problemet, og har nok samme innstilling som deg her. Han er jo ikke helt fremmed heller.

[laguna1]

Jeg tenkte mer på fram i tid. At det er mer naturlig å spare til felles ting, reiser, barneutstyr osv, enn å låne ut i øst og vest. Dette har du jo drevet med i 20 år allerede. Sikkert god bissniss ;-p

God karma kanskje, om ikke god buisness? Jeg gir litt faen i å sitte å _kanskje_ måtte ha til meg selv, eller kanskje muligens risikere _noe_, om man leter,om noen andre _helt sikkert_ trenger hjelp som fordrer minimalt med risiko og effort fra min side.

Og dette anser jeg faktisk ikke som en idiotholdning, men som vanlig, hyggelig og nødvendig medmenneskelighet.

[laguna1]

Ja så lenge det er et felles hjem, så mener jeg at den som ikke ønsker fremmede boende blandt sine personlige ting mens en er bortreist, er den som få viljen sin :-)

Det er nyttig å ha denne diskusjonen her inne hvertfall, blandt annet fordi jeg ser at dette er et skikkelig problem, og at jeg automatisk taper dette, om vi bor sammen, og han skulle bli sær igjen.

Dette er noe der jeg merker jeg vil ha "mine rettigheter" opplest i forkant, og hans eventuelle særheter definert på forhånd, så jeg vet hva jeg går til.

Jeg merker at jeg faktisk er lite villig til å tape "alt" når det kommer til sosial omgang der jeg skal bo.

[laguna1]

Nå har jeg lest gjennom heile tråden (tror jeg), og støtter deg i alt du skriver her :-)

Nå er jeg riktig nok aleine med barn, men har ett ekteskap og ett samboerskap bak meg. Mine ekser hadde samme syn på materielle verdier som meg, og det verste som har skjedd med meg er en nabo som flytta og tok med seg min _nye og for meg ubrukte_ symaskin :-/ (H*n hadde fått låne den, ikke stjålet den fra huset mitt).

Jeg tror likevel at tillit avler tillit i slike tilfeller som du skisserer.

Takker for støtten Angustia!

Godt å se at vi er flere!

Nå skal jeg ha en lang snakk med kjæresten når han kommer hjem (han pendler) for å finne ut hvor likt/ulikt syn vi har på dette, og få litt klarhet i hva han mener i sin helhet om gjester, utlån av hus & ting, og i hvilken grad man står opp for venner og bekjente. Nyttig snakk å ha på forhånd, og jeg vil vite hvor mange slike ting han vil at jeg skal måtte slutte med (han vil jo automatisk trumfe med at det er hans hus også, hans ting etc) og dette er verdier jeg har jeg ikke uten videre er villig til å la seile.

[laguna1]

Jeg ville aldri ha lånt bort nøkler og leilighet til en person jeg ikke kjente godt.

Jeg ville heller ikke forlangt hva en kjæreste skulle gjøre med SIN leilighet.

Jeg ville derimot krevd å få låst ned (eller fjernet) mine egne personlige eiendeler.

Jeg ville heller ikke godtatt at en felles bolig (hvis det blir aktuelt i framtiden) skulle lånes ut til fremmede (eller venner for den sags skyld) dersom ikke begge partene var enige i det.

Dette er noe jeg merker jeg må kartlegge skikkelig når han nå kommer tilbake fra pendlerjobb. Jeg må vite hvor like & ulike vi er i forhold til sånt, jeg synes faktisk det er veldig viktig, og har tatt det som litt av en selvfølge at han tenker ganske som meg (han trives godt hos meg som fører et åpent, ukomplisert hus, gir meg komplimenter for trivselsfaktor i vennegruppa etc) men både det at han lagde et såpass stort nummer ut av denne episoden (som han inntil videre, faktisk ikke har noe med) og det faktum at såpass mange i tråden her skjønner hans synspunkter (som jeg synes er verdenssære!) og det faktum at jeg skjønner at jeg vil tape i praksis og dermed føle meg snytt for vesentlige trivselsfaktorer samt måtte gi opp, for meg, viktige prinsipper, gjør at jeg skjønner at dette må gjennomdebatters med mannen.