Svigermor..Aargh! Klageinnlegg!

[Gjest segunda]

Det er nesten så jeg begynner å angre på den leiligheten ja!

Men alt det andre er jo kjempefint..! Verdens fineste fyr, ny by & nye sjanser, huset er nydelig, jeg & kjæresten er kjempeglade i hverandre..Det er dumt at dette med moren hans skal være så plagsomt!

Jeg prøver knallhardt å ta lett på det, og heller fokusere på de gode sidene hennes, men det er sannelig ikke så lett bestandig, når hun har meninger om ALT, og de er ganske ulike mine, og hennes SKAL veie tyngst! (Jeg har jo knapt fått uttalt mine!) Også det at hun meddeler seg så ofte..Jeg pleier å være ganske glad & lettbeint, men dette blir jeg veldig sliten og lei meg av..Og sint! jeg er redd for å direkte eksplodere og dermed å si noe skikkelig dumt å uopprettelig noe på et punkt, i tillegg.

Det er du som bestemmer. Hun kan da umulig kaste seg over deg i ditt eget bryllup og ta fra deg veska (egentlig er jeg enig med svigermor at du ikke skal ha veske;-).

Hun kan ikke bestemme over dere som er voksne mennesker. Hun kan godt kommentere hvor mange tomme ølflasker er hos dere, men hun flytter neppe inn til dere for å styre hvor mye dere drikker. Du bestemmer om du lar kommenterane hennes irritere deg.

[nitty-gritty]

Min svigermor sa at jeg har ødelagt livet til sønnen hennes ved å "la" han forelske seg i meg, hun skrek at jeg er et uhøflig menneske og at jeg er en dårlig mor med en tilbakestående sønn. Det er mye mer.

Vi inviterer henne fremdeles over på middag nå og da.

Hva skal jeg si?

Når jeg hadde dette problemet, så var det en meget klok person på DOL som sa til meg: "Du må bare komme over det. Hun er moren til den du elsker." Og det var det jeg gjorde.

Nikk og smil og tenk at hennes tanker skader ikke deg. Om hun vil kalle deg sta og vanskelig for å sette grenser, så får hun heller gjøre det. Du er ikke mer eller mindre vanskelig på bakgrunn av at hun uttrykker hva hun mener.

Og tenk på alt det du har sagt om henne bak hennes rygg

[nitty-gritty]

Hehe.... klarte ikke å dy meg ;-)

Og hvis alle bare skal støtte laguna så blir jo dette fort en kjedelig tråd!

Se mitt svar

[morsan]

''Oi!! Jeg skal slutte å mene at _jeg_ er lettirritert, altså!''

Men hva har han med å lukke min garasjeport!? På denne tiden av året er det gjerne både mye snø og glatt så jeg foretrekker å kjøre rett inn i garasjen og slippe et par ekstra runder til og fra bilen med fare for å gå på trynet...

Det er sikkert godt ment - at han tenker du blir glad for at du slapp å gå ut fra bilen om morgenen for å lukke etter deg.

Eller kanskje han tenker på å holde katter (og kattepiss?) ute fra garasjen? Eller hindre folk i å stjele ting?

én ting at du irriterer deg litt der & da når du kommer hjem til lukket port, men at du går så langt sm å ta det opp som en sak med kjæresten synes ihvertfall jeg er å overdrive klagingen og irritasjonen :-)

[Gjest Elextra]

'' Hun hadde telt panten vår når hun var på besøk forleden''

Svigers har nøkkel til vårt hus, og hvilken glede det hadde vært om de ikke bare hadde telt panten, men dertil pantet den! :-)

Men kanskje ikke om du visste at formålet var å overvåke alkoholkonsumet deres?

[morsan]

Se mitt svar

Jeg støttet også svigermor, da ;-)

[Colette]

Hehe.... klarte ikke å dy meg ;-)

Og hvis alle bare skal støtte laguna så blir jo dette fort en kjedelig tråd!

''Og hvis alle bare skal støtte laguna så blir jo dette fort en kjedelig tråd!''

Kunne ikke vært mer enig:-) Noe som er grunnen til at jeg vanligvis holder meg langt unna disse trådene:-) De er så "syklubb"...

Og begynner man og ergre seg over "svigermor" før man er gift, og fortsatt nyforelsket, så er prognosene dårlige framover.

[Gjest segunda]

''Oi!! Jeg skal slutte å mene at _jeg_ er lettirritert, altså!''

Men hva har han med å lukke min garasjeport!? På denne tiden av året er det gjerne både mye snø og glatt så jeg foretrekker å kjøre rett inn i garasjen og slippe et par ekstra runder til og fra bilen med fare for å gå på trynet...

Jeg antar at han ikke gjør det for å ergre deg, men fordi han mener at garasjeporten bør være lukket.

[morsan]

Men kanskje ikke om du visste at formålet var å overvåke alkoholkonsumet deres?

He he, nei, vi er heldigvis forskånet for slikt :-)

[Gjest Elextra]

Jeg har ikke garasje der jeg bor, men disponerer en av kjærestens garasjer når jeg er der. Når svigerfar ser at porten "min" er åpen og bilen min ikke står i garasjen er han kjapt borte og lukker den, i perioder skjer det ofte, i andre perioder sjeldent. Til stor irritasjon for meg. Har tatt det opp med kjæresten, men han så ikke problemet så jeg har resignert enn så lenge, det er tross alt ikke jeg som eier garasjen.

Hvorfor nevner du det ikke for svigerfar, da? Han tror antakelig han gjør deg en tjeneste. Sånt skjønner jeg ikke - at en irriterer seg over noe i lengre tid og ikke sier fra selv om man vet det bare skyldes en misforståelse.

[nitty-gritty]

Nei, jeg aksepterer ikke den kontrollerende atferden hennes, og har heller ikke lyst til å dermed "ta henne som hun er".

Jeg synes det hadde vært betimelig om hun regulerte kontrollbehov & geskjeftighet noe, og tok inn noen klare beskjeder. Det vil ikke si at jeg ønsker, vil være grunn til, eller er klar for, at noen skal bryte med egen famile. Det er forskjell påå barbere seg og på å skjære av seg hue..

Håper selvsagt at vi kan ha et fint forhold, men har litt vanskelig for å se det automatisk for meg, om vi ikke får tatt en ordentelig snakk (der kjæresten min er med, og støtter meg der han er enig) Lar vi det her skure & gå tror jeg hodet mitt kommer til å eksplodere!

Samtidig skjønner jeg at en sånn samtale krever at man har tunga _veldig_ rett i munnen, da sånne ting er vanskelig å ta opp uansett, og fordt kan gjøre vondt verre, særlig med folk som er lite vant til å bli motsagt, og som i stor grad mener at de har automatisk "rett"

''...og som i stor grad mener at de har automatisk "rett"''

*kremt* Jeg husker en diskusjon om andre folk som var "nisse" fordi de ikke... og så videre.

Kanskje dere egentlig er litt like?

[Gjest Elextra]

Min svigermor sa at jeg har ødelagt livet til sønnen hennes ved å "la" han forelske seg i meg, hun skrek at jeg er et uhøflig menneske og at jeg er en dårlig mor med en tilbakestående sønn. Det er mye mer.

Vi inviterer henne fremdeles over på middag nå og da.

Hva skal jeg si?

Når jeg hadde dette problemet, så var det en meget klok person på DOL som sa til meg: "Du må bare komme over det. Hun er moren til den du elsker." Og det var det jeg gjorde.

Nikk og smil og tenk at hennes tanker skader ikke deg. Om hun vil kalle deg sta og vanskelig for å sette grenser, så får hun heller gjøre det. Du er ikke mer eller mindre vanskelig på bakgrunn av at hun uttrykker hva hun mener.

Og tenk på alt det du har sagt om henne bak hennes rygg

Godt svar .

Enig i at det beste er å forsøke å heve seg over det.

[frosken]

''...og som i stor grad mener at de har automatisk "rett"''

*kremt* Jeg husker en diskusjon om andre folk som var "nisse" fordi de ikke... og så videre.

Kanskje dere egentlig er litt like?

''Kanskje dere egentlig er litt like?

''

Nå er du i ferd med å bli verre enn meg ;-)

[nitty-gritty]

''Kanskje dere egentlig er litt like?

''

Nå er du i ferd med å bli verre enn meg ;-)

Jeg er litt slem i dag

[Gjest Elextra]

''...og som i stor grad mener at de har automatisk "rett"''

*kremt* Jeg husker en diskusjon om andre folk som var "nisse" fordi de ikke... og så videre.

Kanskje dere egentlig er litt like?

Hehe, ikke umulig de er litt like :-) - tror begge har sterke meninger, føyer seg nødig og vil ikke nøle med å ytre meningsforskjeller.

[laguna1]

''Jeg prøver, prøver & prøver,og jeg legger godsiden til, til jeg blir helt sliten i den..;p''

På hvilken måte er det du legger godsiden til rent konkret? Hva er det du gjør eller unnlater å gjøre som gjør deg så sliten?

''Hun er et geskjeftig menneske, og forsåvidt greit nok det, men hun drar det over i direkte kontrollforsøk. Det HUN mener, er rett, og alle bør føle, mene & gjøre det samme.''

På hvilken måte kommer dette til uttrykk? Hva skjer når du uttrykker din oppfatning?

''Jeg tror ikke hun er særlig vant til å bli motsagt. (kjæresten lar, for eksempel, mye gå inn det ene øret og ut det andre..Jeg klarer ikke, i samme grad, mye fordi jeg ikke synes en person skal få bestemme så mye over andre, og fordi, hvis ingen tar til motmæle får det konsekvenser som går ut over trivsel.''

Hva er det kjæresten gjør som du ikke liker?

''Allikevel har jeg ikke sagt spesielt mye i mot, jeg har vært grei, høflig & blid når vi har vært sammen, men satt foten ned ved et par anledninger. Fortsatt på en høflig, men bestemt måte.''

Hva har skjedd når du har sagt i mot?

''Blandt ting jeg reagerer med vantro, sinne og ved å bli lei meg for, er blandt annet dette:

1. Hun har detaljbestemt menyen, dekorasjonene, og mye annet i forbindelse med bryllupet vårt. Hun tok det så langt som å fortelle meg at jeg ikke kan ha veske (!!!), at jeg skulle fortelle gjestene at de ikke skulle komme i kjoler som var kortere enn til knærene(!!!) og at vi ikke trengte å ha bar(!!!)''

Jeg synes det er feil hvis hun har detaljbestemt menyen uten at dere har fått anledning til å komme med motforestillinger. Men jeg skjønner ikke at det gjør så mye at hun sier hva hun mener bør gjøres? Dere trenger jo ikke gjøre det hun mener av den grunn? De skal kanskje være med å betale for bryllupet, og bør muligens av den grunn få lov til å bestemme enkelte ting, men hva svigermor mener om veske er jo ikke noe du trenger å vektlegge.

'' Hun legger seg opp i hva JEG bruker penger på, og legger ikke skjul på at hun synes mye av det er vissvass. Jeg synes mye av det hun bruker penger på er vissvass, men det ville jeg selvsagt aldri si! I det hele tatt respekterer hun ikke mine interesser og grunnideer i livet (selvom hun vet svært lite om dem..Det er ikke noe vits i å diskutere, virker det som..:S)'' På hvilken måte er det hun viser manglende respekt?

''Hun er fanatisk opptatt av fasade,renhold og tupperware, og viser ingen forstålsefor at andre igjen kanskje ikke er SÅ interessert..:S OG..baksnakker ALLE som ikke er manisk opptatt av å ha skinnende rene gulvlister til enhver tid. Og sier samtidig at hun ikke legger merke til sånt hos andre. Jadda...;p''

Hvor mange timer i uka er du nødt til å høre på hva hun sier? Jeg blir litt usikker på hvorfor du reagerer så sterkt på at hun er som hun er i denne sammenhengen.

''Hun vil at vi skal være sammen med dem HELE tiden, og tar det som en selvfølge at vi stiller i alt som er av sammenkomster og kakespiserier. Og glemmer at både jeg, kjæresten min,(og dessuten mine snille famile) kunne bruke litt tid alene, eller sammen med bare hverandre, eller noen helt andre innimellom også.''

I såfall kan du jo si at du setter pris på gjestfriheten, men det er mange ting man skal rekke her i livet, inklusive familie på begge sider. (Legger merke til at du omtaler din familie som snill, og at du tydeligvis mener at det er en god ting at dere som par tilbringer tid sammen med dem. )

''Hun har ringt MIN mor (riktignok i forbindelse med noe annet) og tillat seg å bemerke at hun etterhvert har forstått at jeg kan være "både stri og egen" og at hun mistenker at jeg og kjæresten "innimellom bruker penger på restaurant og øl, hvilket vi ikke har råd til"..WTF?! Nå har jeg ikke vært "stri og egen" i det heletatt, snarere patetisk føyelig, og det eneste jeg har satt fot på, er noen av punktene på overnevnte om bryllup, nærmere bestemt det med andres anntrekk, veske, og bar. I tillegg har jeg sagt at hun ikke får nøkkel til leiligheten vår. thats it.''

Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*

''Er i slekt med overnevnte. Hun er hysterisk på både pengebruk og alkohol, og tåler ikke noe særlig at folk tar seg en øl, eller bruker penger på noe hun synes er tullete. Nå HAR jeg nesten ikke penger, så det er sterkt begrensa hvor mye vas jeg kan bruke dem på, men jeg synes uansett ikke dette er hennes sak.''

Jeg synes ikke hun har noe med verken ditt alkoholforbruk eller pengebruk, og det kan du jo bare si til henne.

''HVA skal jeg gjøre med mennesket?! ''

Du kan jo starte med å akseptere at hun er som hun er og bli litt mindre såret over at hun tillater seg å mene noe om deg og kjæresten din. Dere trenger ikke å føye dere etter hennes oppfatninger av den grunn, men det er kanskje ikke en fullt så stor katastrofe som du oppfatter det som , at hun er som hun er. Du får forhandle med kjæresten om hvor mye dere skal ta hensyn til hans mor ønsker i hverdagen.

''Jeg vil jo gjerne komme overens, og jeg ELSKER sønnen hennes, men jeg blir så kjempesliten, og jeg blir irritert, oppgitt og lei meg inni meg.''

Selv om du har en noe vanskelig svigermor, så mener jeg du primært har en jobb å gjøre med deg selv.

På hvilken måte er det du legger godsiden til rent konkret? Hva er det du gjør eller unnlater å gjøre som gjør deg så sliten?

- Ved å stille opp pådet meste som blir foreslått, også på de tingene jeg ikke kunne tenke meg så godt i utgangspunktet, tolke ting i beste mening, også der det egentlig er ganske umulig, ved å forsøke å si i fra hvor mine grenser går, uten å bli hørt eller særlig respektert, og ved å stadig oppleve manglende interesse for ting vi kanskje kunne møtes på i samtale. Det jeg _unnlater_ å gjøre (har hvertfall gjort til nå) er å sette foten hardere ned, av redsel for å knote ting til, eller å forverre forholde. er ikke sikker på hvordan jeg burde gå frem.

På hvilken måte kommer dette til uttrykk? Hva skjer når du uttrykker din oppfatning?

- ved at hun ringer flere ganger daglig, og har meninger om alt praktisk, hvor vi bør kjøpe det, og når. F.eks. Hva hun mener om sånne & slike folk. Om jeg utrykker oppfatninger blir jeg enten ignorert, eller kraftig motsagt, og temaet kommer opp igjen som om jeg skulle ha sagt ikkno, etter alt mellom 5 minutter og en dag..;p Eller det blir bare fikset, på hennes måte, uten nøyere gjennomgang.

Hva er det kjæresten gjør som du ikke liker?

Ingenting, forsåvidt. han er vel vant til å bli mast på, og kjører derfor en "jeg hører deg ikke" greie, når ting blir masete. Selvom jeg ikke direkte misliker hans fremgang, hadde jeg vel kunne ønske meg noe klarere tale, og at han diskuerte åpent og sa i fra, da jeg tror det er mer lønnsomt på sikt.

Hva har skjedd når du har sagt i mot?

- jeg har enten blitt ignorert, eller tiltalt som om jeg var et lite barn. Og svigermor har fortsatt stått på sitt, og "ikke hørt det", og gjerne lags avtaler og arrangert på mine vegne, der jeg har sagt at jeg ikke ønsker det.

Jeg synes det er feil hvis hun har detaljbestemt menyen uten at dere har fått anledning til å komme med motforestillinger. Men jeg skjønner ikke at det gjør så mye at hun sier hva hun mener bør gjøres? Dere trenger jo ikke gjøre det hun mener av den grunn? De skal kanskje være med å betale for bryllupet, og bør muligens av den grunn få lov til å bestemme enkelte ting, men hva svigermor mener om veske er jo ikke noe du trenger å vektlegge.

- alt er bestemt uten oss. Ja vi får penger, men hvis disse pengene kun kommer ved at de bestemmer stort og smått, synes jeg dette burde ha blitt oss fortalt. Vi mottar en like stor sum fra mine foreldre, og de har ikke lagt noen føringer på oss i forbindelse med noe som helst, bare lykkeønsket oss. teller ikke de pengene for noe?

På hvilken måte er det hun viser manglende respekt?

-Ved å fortelle meg at hun ikke oppfatter slikt som viktig og at det er "sånt en vokser av seg" (Bøker! Venner! Musikk! filosofi!..For eksempel) Eller ved å ikke gidde å snakke om ting jeg tar opp, og bytte tilbake til sitt.

Hvor mange timer i uka er du nødt til å høre på hva hun sier? Jeg blir litt usikker på hvorfor du reagerer så sterkt på at hun er som hun er i denne sammenhengen.

_ Hver gang vi snakker sammen, og det er ganske ofte. Jeg reagerer på det fordi hun nesten BARE vil snakke om nevnte temaer, og er ganske harsk i sine uttalelser om folk som ikke er tilstede og som IKKE deler disse interessene. Dessuten er det ofte tatt opp i misjonerende kontekst. selvom jeg har sagt at det er fine ting å være opptatt av, og at jeg er glad for at disse tingene gjør henne glad, men at jeg ikke er så voldsomt opptatt av dette selv.

I såfall kan du jo si at du setter pris på gjestfriheten, men det er mange ting man skal rekke her i livet, inklusive familie på begge sider. (Legger merke til at du omtaler din familie som snill, og at du tydeligvis mener at det er en god ting at dere som par tilbringer tid sammen med dem. )

_ det har jeg sagt, og takket pent for at jeg er velkommen, og sagt at jeg setter pris på det. Jeg har også sagt at jeg allikevel må ha både alene tid, vennetid, og tid med egenfamilie. det blir lite respektert, for vi kan jo komme DIT. Forsåvidt hyggelig, men noen ganger ønsker jeg faktisk å besøke mine på våre premisser og hos, f.eks mamma. Vi, som par, erforøvrig nesten aldri hos mine, det er det jo knapt tid til så mye som MÅ samværes med svigerfamilie, selvom jeg synes det er hyggelig når han er med. Men nå snakket jeg primært om at jeg må få lov til å faktisk pleie kontakt med min, etter min mening, svært snille mamma, som jeg er fryktelig glad i, uten at det "skal komme i veien" for nok noe kakespiseri, som jeg synes vi bedriver mer enn nok av allerede.

Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*

-Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma! Hun ble helt satt ut, og sa noe ja & ha, og kanskje det, men ble selvsagt RASENDE inni seg på mine vegne. En annen ting er at det er forskjell på å diskutere på forum og på å besøke svigerforeldre. Jeg er svært godt oppdratt og har høflige og greie manerer, og har selvfølgelig ikke vært vanskelig hjemme hos mine svigerforeldre! jeg har gjort noen tafatte forsøk på å forsvare meg, og det synes jeg på langt nær er for mye.

Jeg synes ikke hun har noe med verken ditt alkoholforbruk eller pengebruk, og det kan du jo bare si til henne.

- forsøkt av kjæreste, forsøkt litt av meg. Behørig ignorert.

Du kan jo starte med å akseptere at hun er som hun er og bli litt mindre såret over at hun tillater seg å mene noe om deg og kjæresten din. Dere trenger ikke å føye dere etter hennes oppfatninger av den grunn, men det er kanskje ikke en fullt så stor katastrofe som du oppfatter det som , at hun er som hun er. Du får forhandle med kjæresten om hvor mye dere skal ta hensyn til hans mor ønsker i hverdagen.

_ det må vi selvsagt snakke om, men jeg blir faktisk såret over at hun mener så mye som hun gjør om meg og kjæresten, og er usikker på om det er særlig lurt "å bare akseptere at hun er som hun er" Jeg synes det er lov å reagere med både tristhet og sinne når noen tilstadighet er nedstettrende og trår over grensene en måtte ha!

Selv om du har en noe vanskelig svigermor, så mener jeg du primært har en jobb å gjøre med deg selv.

-Vel, det må du selvsagt ha lov til å synes, men i denne sammenhengen synes jeg faktisk det var en særdeles malplassert & delvis sårende kommentar og konklusjon. Hva i all verden er det du synes jeg bør jobbe med meg selv på i dette tilfellet da? Bortsett fra å melde meg inn i tupperwareforeningen og å slutte å lese bøker tror jeg det er lite jeg kan bidra med her for å få svigermor til å bli mindre kontrollerende.

[tonie]

Nå begynner det. Snart knasker du piller, og mennene med de hvite frakkene venter rundt hjørnet.

Er det helt irreversibelt, det med flyttinga...?

[frosken]

På hvilken måte er det du legger godsiden til rent konkret? Hva er det du gjør eller unnlater å gjøre som gjør deg så sliten?

- Ved å stille opp pådet meste som blir foreslått, også på de tingene jeg ikke kunne tenke meg så godt i utgangspunktet, tolke ting i beste mening, også der det egentlig er ganske umulig, ved å forsøke å si i fra hvor mine grenser går, uten å bli hørt eller særlig respektert, og ved å stadig oppleve manglende interesse for ting vi kanskje kunne møtes på i samtale. Det jeg _unnlater_ å gjøre (har hvertfall gjort til nå) er å sette foten hardere ned, av redsel for å knote ting til, eller å forverre forholde. er ikke sikker på hvordan jeg burde gå frem.

På hvilken måte kommer dette til uttrykk? Hva skjer når du uttrykker din oppfatning?

- ved at hun ringer flere ganger daglig, og har meninger om alt praktisk, hvor vi bør kjøpe det, og når. F.eks. Hva hun mener om sånne & slike folk. Om jeg utrykker oppfatninger blir jeg enten ignorert, eller kraftig motsagt, og temaet kommer opp igjen som om jeg skulle ha sagt ikkno, etter alt mellom 5 minutter og en dag..;p Eller det blir bare fikset, på hennes måte, uten nøyere gjennomgang.

Hva er det kjæresten gjør som du ikke liker?

Ingenting, forsåvidt. han er vel vant til å bli mast på, og kjører derfor en "jeg hører deg ikke" greie, når ting blir masete. Selvom jeg ikke direkte misliker hans fremgang, hadde jeg vel kunne ønske meg noe klarere tale, og at han diskuerte åpent og sa i fra, da jeg tror det er mer lønnsomt på sikt.

Hva har skjedd når du har sagt i mot?

- jeg har enten blitt ignorert, eller tiltalt som om jeg var et lite barn. Og svigermor har fortsatt stått på sitt, og "ikke hørt det", og gjerne lags avtaler og arrangert på mine vegne, der jeg har sagt at jeg ikke ønsker det.

Jeg synes det er feil hvis hun har detaljbestemt menyen uten at dere har fått anledning til å komme med motforestillinger. Men jeg skjønner ikke at det gjør så mye at hun sier hva hun mener bør gjøres? Dere trenger jo ikke gjøre det hun mener av den grunn? De skal kanskje være med å betale for bryllupet, og bør muligens av den grunn få lov til å bestemme enkelte ting, men hva svigermor mener om veske er jo ikke noe du trenger å vektlegge.

- alt er bestemt uten oss. Ja vi får penger, men hvis disse pengene kun kommer ved at de bestemmer stort og smått, synes jeg dette burde ha blitt oss fortalt. Vi mottar en like stor sum fra mine foreldre, og de har ikke lagt noen føringer på oss i forbindelse med noe som helst, bare lykkeønsket oss. teller ikke de pengene for noe?

På hvilken måte er det hun viser manglende respekt?

-Ved å fortelle meg at hun ikke oppfatter slikt som viktig og at det er "sånt en vokser av seg" (Bøker! Venner! Musikk! filosofi!..For eksempel) Eller ved å ikke gidde å snakke om ting jeg tar opp, og bytte tilbake til sitt.

Hvor mange timer i uka er du nødt til å høre på hva hun sier? Jeg blir litt usikker på hvorfor du reagerer så sterkt på at hun er som hun er i denne sammenhengen.

_ Hver gang vi snakker sammen, og det er ganske ofte. Jeg reagerer på det fordi hun nesten BARE vil snakke om nevnte temaer, og er ganske harsk i sine uttalelser om folk som ikke er tilstede og som IKKE deler disse interessene. Dessuten er det ofte tatt opp i misjonerende kontekst. selvom jeg har sagt at det er fine ting å være opptatt av, og at jeg er glad for at disse tingene gjør henne glad, men at jeg ikke er så voldsomt opptatt av dette selv.

I såfall kan du jo si at du setter pris på gjestfriheten, men det er mange ting man skal rekke her i livet, inklusive familie på begge sider. (Legger merke til at du omtaler din familie som snill, og at du tydeligvis mener at det er en god ting at dere som par tilbringer tid sammen med dem. )

_ det har jeg sagt, og takket pent for at jeg er velkommen, og sagt at jeg setter pris på det. Jeg har også sagt at jeg allikevel må ha både alene tid, vennetid, og tid med egenfamilie. det blir lite respektert, for vi kan jo komme DIT. Forsåvidt hyggelig, men noen ganger ønsker jeg faktisk å besøke mine på våre premisser og hos, f.eks mamma. Vi, som par, erforøvrig nesten aldri hos mine, det er det jo knapt tid til så mye som MÅ samværes med svigerfamilie, selvom jeg synes det er hyggelig når han er med. Men nå snakket jeg primært om at jeg må få lov til å faktisk pleie kontakt med min, etter min mening, svært snille mamma, som jeg er fryktelig glad i, uten at det "skal komme i veien" for nok noe kakespiseri, som jeg synes vi bedriver mer enn nok av allerede.

Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*

-Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma! Hun ble helt satt ut, og sa noe ja & ha, og kanskje det, men ble selvsagt RASENDE inni seg på mine vegne. En annen ting er at det er forskjell på å diskutere på forum og på å besøke svigerforeldre. Jeg er svært godt oppdratt og har høflige og greie manerer, og har selvfølgelig ikke vært vanskelig hjemme hos mine svigerforeldre! jeg har gjort noen tafatte forsøk på å forsvare meg, og det synes jeg på langt nær er for mye.

Jeg synes ikke hun har noe med verken ditt alkoholforbruk eller pengebruk, og det kan du jo bare si til henne.

- forsøkt av kjæreste, forsøkt litt av meg. Behørig ignorert.

Du kan jo starte med å akseptere at hun er som hun er og bli litt mindre såret over at hun tillater seg å mene noe om deg og kjæresten din. Dere trenger ikke å føye dere etter hennes oppfatninger av den grunn, men det er kanskje ikke en fullt så stor katastrofe som du oppfatter det som , at hun er som hun er. Du får forhandle med kjæresten om hvor mye dere skal ta hensyn til hans mor ønsker i hverdagen.

_ det må vi selvsagt snakke om, men jeg blir faktisk såret over at hun mener så mye som hun gjør om meg og kjæresten, og er usikker på om det er særlig lurt "å bare akseptere at hun er som hun er" Jeg synes det er lov å reagere med både tristhet og sinne når noen tilstadighet er nedstettrende og trår over grensene en måtte ha!

Selv om du har en noe vanskelig svigermor, så mener jeg du primært har en jobb å gjøre med deg selv.

-Vel, det må du selvsagt ha lov til å synes, men i denne sammenhengen synes jeg faktisk det var en særdeles malplassert & delvis sårende kommentar og konklusjon. Hva i all verden er det du synes jeg bør jobbe med meg selv på i dette tilfellet da? Bortsett fra å melde meg inn i tupperwareforeningen og å slutte å lese bøker tror jeg det er lite jeg kan bidra med her for å få svigermor til å bli mindre kontrollerende.

Jeg mener at du har en jobb å gjøre i forhold til å ikke la deg berøre så sterkt av hvordan hun er og hva hun måtte mene om deg. Skjønner at hun kan være irriterende, har mindre forståelse for at du lar deg såre så veldig av dette.

Du reagerer på at hun ikke respekterer deg - men det er da et stykke unna at du har særlig respekt for henne og hennes liv også, er det ikke?

Av og til kan det være en god løsning å lukke øra ;-)

[Gjest segunda]

På hvilken måte er det du legger godsiden til rent konkret? Hva er det du gjør eller unnlater å gjøre som gjør deg så sliten?

- Ved å stille opp pådet meste som blir foreslått, også på de tingene jeg ikke kunne tenke meg så godt i utgangspunktet, tolke ting i beste mening, også der det egentlig er ganske umulig, ved å forsøke å si i fra hvor mine grenser går, uten å bli hørt eller særlig respektert, og ved å stadig oppleve manglende interesse for ting vi kanskje kunne møtes på i samtale. Det jeg _unnlater_ å gjøre (har hvertfall gjort til nå) er å sette foten hardere ned, av redsel for å knote ting til, eller å forverre forholde. er ikke sikker på hvordan jeg burde gå frem.

På hvilken måte kommer dette til uttrykk? Hva skjer når du uttrykker din oppfatning?

- ved at hun ringer flere ganger daglig, og har meninger om alt praktisk, hvor vi bør kjøpe det, og når. F.eks. Hva hun mener om sånne & slike folk. Om jeg utrykker oppfatninger blir jeg enten ignorert, eller kraftig motsagt, og temaet kommer opp igjen som om jeg skulle ha sagt ikkno, etter alt mellom 5 minutter og en dag..;p Eller det blir bare fikset, på hennes måte, uten nøyere gjennomgang.

Hva er det kjæresten gjør som du ikke liker?

Ingenting, forsåvidt. han er vel vant til å bli mast på, og kjører derfor en "jeg hører deg ikke" greie, når ting blir masete. Selvom jeg ikke direkte misliker hans fremgang, hadde jeg vel kunne ønske meg noe klarere tale, og at han diskuerte åpent og sa i fra, da jeg tror det er mer lønnsomt på sikt.

Hva har skjedd når du har sagt i mot?

- jeg har enten blitt ignorert, eller tiltalt som om jeg var et lite barn. Og svigermor har fortsatt stått på sitt, og "ikke hørt det", og gjerne lags avtaler og arrangert på mine vegne, der jeg har sagt at jeg ikke ønsker det.

Jeg synes det er feil hvis hun har detaljbestemt menyen uten at dere har fått anledning til å komme med motforestillinger. Men jeg skjønner ikke at det gjør så mye at hun sier hva hun mener bør gjøres? Dere trenger jo ikke gjøre det hun mener av den grunn? De skal kanskje være med å betale for bryllupet, og bør muligens av den grunn få lov til å bestemme enkelte ting, men hva svigermor mener om veske er jo ikke noe du trenger å vektlegge.

- alt er bestemt uten oss. Ja vi får penger, men hvis disse pengene kun kommer ved at de bestemmer stort og smått, synes jeg dette burde ha blitt oss fortalt. Vi mottar en like stor sum fra mine foreldre, og de har ikke lagt noen føringer på oss i forbindelse med noe som helst, bare lykkeønsket oss. teller ikke de pengene for noe?

På hvilken måte er det hun viser manglende respekt?

-Ved å fortelle meg at hun ikke oppfatter slikt som viktig og at det er "sånt en vokser av seg" (Bøker! Venner! Musikk! filosofi!..For eksempel) Eller ved å ikke gidde å snakke om ting jeg tar opp, og bytte tilbake til sitt.

Hvor mange timer i uka er du nødt til å høre på hva hun sier? Jeg blir litt usikker på hvorfor du reagerer så sterkt på at hun er som hun er i denne sammenhengen.

_ Hver gang vi snakker sammen, og det er ganske ofte. Jeg reagerer på det fordi hun nesten BARE vil snakke om nevnte temaer, og er ganske harsk i sine uttalelser om folk som ikke er tilstede og som IKKE deler disse interessene. Dessuten er det ofte tatt opp i misjonerende kontekst. selvom jeg har sagt at det er fine ting å være opptatt av, og at jeg er glad for at disse tingene gjør henne glad, men at jeg ikke er så voldsomt opptatt av dette selv.

I såfall kan du jo si at du setter pris på gjestfriheten, men det er mange ting man skal rekke her i livet, inklusive familie på begge sider. (Legger merke til at du omtaler din familie som snill, og at du tydeligvis mener at det er en god ting at dere som par tilbringer tid sammen med dem. )

_ det har jeg sagt, og takket pent for at jeg er velkommen, og sagt at jeg setter pris på det. Jeg har også sagt at jeg allikevel må ha både alene tid, vennetid, og tid med egenfamilie. det blir lite respektert, for vi kan jo komme DIT. Forsåvidt hyggelig, men noen ganger ønsker jeg faktisk å besøke mine på våre premisser og hos, f.eks mamma. Vi, som par, erforøvrig nesten aldri hos mine, det er det jo knapt tid til så mye som MÅ samværes med svigerfamilie, selvom jeg synes det er hyggelig når han er med. Men nå snakket jeg primært om at jeg må få lov til å faktisk pleie kontakt med min, etter min mening, svært snille mamma, som jeg er fryktelig glad i, uten at det "skal komme i veien" for nok noe kakespiseri, som jeg synes vi bedriver mer enn nok av allerede.

Kremmmt... ut i fra dine innlegg på dol er jeg overbevist om at du både kan være stri og egen du også (i likhet med en del av oss andre), og du fremstår ikke akkurat som noen onkel Skrue. At svigermor har oppfattet dette, viser forsåvidt bare at hun ikke er dum. Tror ikke helt jeg skjønner at det er så grusomt at hun har tillatt seg å si det høyt til DIN mor, kan liksom ikke se det for meg at din mor ikke vet dette allerede...*s*

-Uansett hva dere her inne måtte synes om hvorvidt jeg er stri eller ikke, sløser penger eller ikke, synes jeg (og moren min også!) at det er å krysse alle mulige ikke kryssbare streker å forsøksvis baktale mammas datter på teleldefon med mamma! Hun ble helt satt ut, og sa noe ja & ha, og kanskje det, men ble selvsagt RASENDE inni seg på mine vegne. En annen ting er at det er forskjell på å diskutere på forum og på å besøke svigerforeldre. Jeg er svært godt oppdratt og har høflige og greie manerer, og har selvfølgelig ikke vært vanskelig hjemme hos mine svigerforeldre! jeg har gjort noen tafatte forsøk på å forsvare meg, og det synes jeg på langt nær er for mye.

Jeg synes ikke hun har noe med verken ditt alkoholforbruk eller pengebruk, og det kan du jo bare si til henne.

- forsøkt av kjæreste, forsøkt litt av meg. Behørig ignorert.

Du kan jo starte med å akseptere at hun er som hun er og bli litt mindre såret over at hun tillater seg å mene noe om deg og kjæresten din. Dere trenger ikke å føye dere etter hennes oppfatninger av den grunn, men det er kanskje ikke en fullt så stor katastrofe som du oppfatter det som , at hun er som hun er. Du får forhandle med kjæresten om hvor mye dere skal ta hensyn til hans mor ønsker i hverdagen.

_ det må vi selvsagt snakke om, men jeg blir faktisk såret over at hun mener så mye som hun gjør om meg og kjæresten, og er usikker på om det er særlig lurt "å bare akseptere at hun er som hun er" Jeg synes det er lov å reagere med både tristhet og sinne når noen tilstadighet er nedstettrende og trår over grensene en måtte ha!

Selv om du har en noe vanskelig svigermor, så mener jeg du primært har en jobb å gjøre med deg selv.

-Vel, det må du selvsagt ha lov til å synes, men i denne sammenhengen synes jeg faktisk det var en særdeles malplassert & delvis sårende kommentar og konklusjon. Hva i all verden er det du synes jeg bør jobbe med meg selv på i dette tilfellet da? Bortsett fra å melde meg inn i tupperwareforeningen og å slutte å lese bøker tror jeg det er lite jeg kan bidra med her for å få svigermor til å bli mindre kontrollerende.

Jeg støtter frosken. Du har ikke særlig respekt for svigermors tupperwareinteresse;-). Hva med å vise litt mer interesse for slike ting for å møte henne et sted?

[songbirdy]

Nei, jeg aksepterer ikke den kontrollerende atferden hennes, og har heller ikke lyst til å dermed "ta henne som hun er".

Jeg synes det hadde vært betimelig om hun regulerte kontrollbehov & geskjeftighet noe, og tok inn noen klare beskjeder. Det vil ikke si at jeg ønsker, vil være grunn til, eller er klar for, at noen skal bryte med egen famile. Det er forskjell påå barbere seg og på å skjære av seg hue..

Håper selvsagt at vi kan ha et fint forhold, men har litt vanskelig for å se det automatisk for meg, om vi ikke får tatt en ordentelig snakk (der kjæresten min er med, og støtter meg der han er enig) Lar vi det her skure & gå tror jeg hodet mitt kommer til å eksplodere!

Samtidig skjønner jeg at en sånn samtale krever at man har tunga _veldig_ rett i munnen, da sånne ting er vanskelig å ta opp uansett, og fordt kan gjøre vondt verre, særlig med folk som er lite vant til å bli motsagt, og som i stor grad mener at de har automatisk "rett"

Har lest noen av innleggene dine gjennom noen år. Har alltid syns du har skrevet så levende, og rett fra levra. Du er en person (tror jeg) som lever etter følelsene dine, et følelsesmenneske. At du lar deg provosere av svigermor, syns jeg ikke er rart i det hele tatt - både pga deg som person og hennes atferd.

Er han enebarn? Hun høres vel overbeskyttende og kontrollerende ut. Vil ikke gi slipp på lillegutt? Hun høres ikke ut som en som er helt "i stand til" å gå i seg selv og endre egen atferd, med mindre hun får kniven på strupen (og da nok ganske så motvillig og kun fordi hun MÅ, ikke fordi hun vil).

Jeg tror, som mange andre her, at her må du gjøre en innsats på deg selv. Jeg syns du bør oppsøke en terapeut og snakke litt om ulike strategier du kan prøve for å distansere deg og markere deg ovf. svigermor (uten at det skal rustes opp til krig her).

Har sett litt på sånn tankefeltterapi - kanskje det kunne være noe? Det handler mye om å jobbe med følelser, det er kanskje midt i blinken

Jeg sier ikke at hun har rett og du feil (for jeg mener hun oppfører seg temmelig hårreisende), men jeg tror dessverre ikke at du kommer noen vei med å konfrontere og forlange endring i hennes atferd, annet enn å oppnå mer motstand og åpen krig.

Tross alt så er dere to de viktigste kvinnene i livet til kjæresten din. Han er vokst opp med henne, og er vant til hennes irriterende og frustrerende sider. Det vil være synd om han måtte velge mellom dere to. Forestill deg om din mor og han kom helt på kant? Det hadde vært vanskelig for deg som var glad i begge.

Når det er sagt, så BEHØVER man ikke ha så mye kontakt - selv om hun ringer, så BEHØVER du ikke ta den hver gang? Eller svare på sms umiddelbart? Det er ikke plikt til å være tilgjengelig. Det går kanskje an å si at dere to er såpass forskjellige, at dere fungerer best i et "avstandsforhold"? Jeg tror at dette vil roe seg ned etter hvert, og dere vil finne deres egen form, kanskje kjølig eller litt avstandsforhold.

Men dere må finne ut av det på ett eller annet vis...... Dessverre så tror jeg det er du som må gjøre jobben og prøve å distansere deg fra dette - hun kommer ikke til å gå i seg selv. I og med at du er såpass reflektert og opptatt av å få dette til å funke (du skriver jo tross alt inn her), så tror jeg også du er i stand til å gå en runde eller tre for å få dette til å funke nogenlunde.