Gå til innhold

Hu ER gæærn! (advarsel..mere svigermorpreik!;))


laguna1

Anbefalte innlegg

Hehe, tenkte at du ikke ville rable på den, men det kommer sikkert noen som rabler på dine vegne. :)

Jeg skjønner at det er mulig å tråkke i salaten, men min erfaring er nå engang at de fleste har litt selvironi. Og det er faktisk veldig sjelden jeg tråkker i salaten med denne trua på mennesket. :)

Selvironi er en god ting å ha - spesielt om du har en eller annen diagnose, som meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 496
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    46

  • frosken

    38

  • cathlin

    35

  • Sør

    26

Mest aktive i denne tråden

Gjest et SNEV av samme type svigermor...

Jeg har en svigermor som jeg har tenkt på som ganske gal, men sammenliknet med din, er hun et unikum og god som gull....

Vi har 200 mil mellom oss, og selv det har ikke vært langt nok til at det har vært helt problemfritt. I starten av forholdet diskuterte vi hvem som skulle flytte, og tilfeldighetene gjorde at det ble mannen som flyttet til min by, og ikke omvendt. Vi er fremdeles lykkelig gift. Hadde det vært jeg som hadde flyttet til ham, hvor svigers også bor, så er jeg 99% sikker på at vi hadde vært skilt nå.

Før du kan tenke på å gifte deg, må du/dere:

1 Bli helt sikker på at du og typen ser på situasjonen på samme måte, og at typen ser og er enig i din beskrivelse av saken. Er dere uenige om saksforholdet, og han egentlig synes at mora hans er ei grepa dame, så har dere et problem.

2 Være helt sikker på at typen din ikke har en grunnleggende morsbinding som han ikke klarer å bli kvitt. Hvorfor vil han absolutt flytte til sin hjemby? For å komme nærmere mamma?

3 Bli enige om - og gjennomføre - å klare dere selv, uten hjelp fra svigerforelder. Verken til henting, bringin, kjøring, maling osv osv osv. Dere er godt voksne, bevis det gjennom å klare dere selv. På den måten minsker sjansen til at svigers kan få satt inn sånne "støt" mot dere. Dersom dere ber om hjelp, gir dere dem samtidig rett til å uttale seg og ha meninger om dere. De kan også bruke det mot dere: "hjelp skal de ha, men ikke om de kommer på besøk mer enn tre ganger i uken...."

4 FLYTT!! Så langt unna svigers som det er praktisk mulig og ønskelig å komme. Dere to sammen i en småby er det mest idiotiske påfunnet dere kan finne på å gjennomføre! Finn en annen småby, en dere kjenner fra før, eller en helt ny som dere begge kan trives i. Og helst på fullstendig motsatt side av Oslo i forhold til byen hvor svigers bor! Lengst mulig avstand mellom dere er et must, og dere KAN bare ikke bo i samme by.

5 Dere kan godt gifte dere, dersom dere følger punkg 1 - 4. Det er sannsynlig at det vil funke når dere får avstand til svigers, og ingen grunn til å avlyse bryllupet dersom det allerede er planlagt. Men vent med å få barn til dere har kommet i orden på nytt sted.

Blir dere boende i svigermor-byen, gir jeg dere maks ett år....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de fleste miljøer jeg kjenner til, så fungerer det greit å fleipe med egen diagnose/problematikk - men det settes uhyre liten pris på om utenforstående prøver seg på samme type humor. Tipper at det samme gjelder også for døve.

Noen grupper funksjonshemmede er høyere på prestisjestigen enn andre grupper, og for de som nyter liten prestisje, så er det sannsynligvis ekstra sårbart med bemerkninger som bidrar til ytterligere stigmatisering.

Du kjenner sikkert til hvordan de døve i sin tid kjempet for å ikke bli kategorisert sammen med de andre "abnorme "- nemlig de "åndssvake" og blinde. Så lite satte de pris på å tilhøre samme hovedkategori som de åndssvake, at det ble ansett som et problem at skoler for åndssvake, blinde og døve sto under samme budsjettpost i nasjonalbudsjettet (selv om hver diagnosegruppe hadde egne skoler). (Åndssvake var den korrekte betegnelsen på utviklingshemmede i den tidsepoken jeg nå omtaler, derfor bruker jeg den også i denne sammenhengen).

Døve satte nok like lite pris på dette som hørende ville gjort det ;)

Nå snakker vi jo ikke om hjerneskadede her, men om en svigermor som ser ut til å oppføre seg så merkelig at selv min bipolare venninne ville reagert kraftig ;)

Jeg har allerede sagt fra hva som var grunnen til at jeg tydeligvis "tråkka i baret" og beklager det som skjedde, og håper du kan bli ferdig med den saken nå også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ShitDiddelyDo

"Svigermor har pynta i huset, laga middag for hele uka og vaska klær uten å spørre om lov..."

"Laguna og mann får beskjed om at de behandler henne dårlig fordi de gir beskjed om at de ikke kan være mer enn 2-3 timer i et fam.selskap..."

"Lagunas kjæreste får "ikke lov" å selge TV'n sin..."

"Laguna og kjæresten får ikke bestemme selv hvordan de skal komme seg til Oslo... Svigernor truer svigerfar med skilsmisse dersom han kjører dem og/eller støtter laguna..."

"Svigermor ringer lagunas foreldre for å klage over deres datter fordi hun har satt sønnen deres opp mot dem..."

"Svigermor setter ut løgner om at laguna og mann sitter på torget og drikker, samt at de har slått opp og blitt sammen igjen..."

Selv om bare en eller to av disse tingene er sanne, så synes jeg det virker helt sprøtt....

'' "Svigermor har pynta i huset, laga middag for hele uka og vaska klær uten å spørre om lov..."

"Laguna og mann får beskjed om at de behandler henne dårlig fordi de gir beskjed om at de ikke kan være mer enn 2-3 timer i et fam.selskap..."

"Lagunas kjæreste får "ikke lov" å selge TV'n sin..."

"Laguna og kjæresten får ikke bestemme selv hvordan de skal komme seg til Oslo... Svigernor truer svigerfar med skilsmisse dersom han kjører dem og/eller støtter laguna..."

"Svigermor ringer lagunas foreldre for å klage over deres datter fordi hun har satt sønnen deres opp mot dem..."

"Svigermor setter ut løgner om at laguna og mann sitter på torget og drikker, samt at de har slått opp og blitt sammen igjen..."''

Ja, hvordan dette skal kunne sees fra ulike sider er over min fatteevne.

Det er jo så sprøtt at jeg ikke hadde trodd på det som var skrevet hvis det ikke var for at det var en kjent skikkelse, som f.eks. laguna, som skrev dette.

Og det trenger man ikke ha noen svigermor selv for å forstå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'' "Svigermor har pynta i huset, laga middag for hele uka og vaska klær uten å spørre om lov..."

"Laguna og mann får beskjed om at de behandler henne dårlig fordi de gir beskjed om at de ikke kan være mer enn 2-3 timer i et fam.selskap..."

"Lagunas kjæreste får "ikke lov" å selge TV'n sin..."

"Laguna og kjæresten får ikke bestemme selv hvordan de skal komme seg til Oslo... Svigernor truer svigerfar med skilsmisse dersom han kjører dem og/eller støtter laguna..."

"Svigermor ringer lagunas foreldre for å klage over deres datter fordi hun har satt sønnen deres opp mot dem..."

"Svigermor setter ut løgner om at laguna og mann sitter på torget og drikker, samt at de har slått opp og blitt sammen igjen..."''

Ja, hvordan dette skal kunne sees fra ulike sider er over min fatteevne.

Det er jo så sprøtt at jeg ikke hadde trodd på det som var skrevet hvis det ikke var for at det var en kjent skikkelse, som f.eks. laguna, som skrev dette.

Og det trenger man ikke ha noen svigermor selv for å forstå. :)

Nei, jeg har selv hatt en svigermor - og hun gjorde aldri i nærheten noe av dette der ;)

Den eneste saken som muligens har formildende omstendigheter er at svigermor laga middag klart for hele uka ;) Resten er rett og slett et "overgrep" mot to voksne mennesker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

nitty-gritty

Døve satte nok like lite pris på dette som hørende ville gjort det ;)

Nå snakker vi jo ikke om hjerneskadede her, men om en svigermor som ser ut til å oppføre seg så merkelig at selv min bipolare venninne ville reagert kraftig ;)

Jeg har allerede sagt fra hva som var grunnen til at jeg tydeligvis "tråkka i baret" og beklager det som skjedde, og håper du kan bli ferdig med den saken nå også?

''...at selv min bipolare venninne ville reagert kraftig ;)''

Ja, hvorfor -selv- henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'' Din bruk av "psyk. psyk, psyk"''

Jeg blir litt matt av denne pk-heta. Hvis du først skal ta meg for dette, må du også ta selve psykiateren her inne som også bruker dette uttrykket. Det er et helt vanlig uttrykk å bruke om noe som er skikkelig psykt.

For eksempel dette her; http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/stig-reddet-den-norske-gutten-jeg-maatte-bare-faa-ham-ned-det-var-det-viktigste-3476826.html

Store bokstaver i alle aviser her; "Dette er bare sykt.."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest segunda

En sak har alltid to sider, men du ser vel at endel av de tingene laguna forteller viser at svigermoren går langt over streken?

Det er ikke dermed sagt at det alltid er svigermødre som er problematiske. Sikkert minst like ofte svigerdøtre ;) Men her snakker vi altså om en ganske spesiell svigermor som rett og slett tar kontrollen over sønnens og svigerdatterens liv, og det har hun selvfølgelig ingen rett til...

Vi snakker om opplevelsene til laguna. Det er det tråden handler om. Hvordan skal hun videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest segunda

'' "Svigermor har pynta i huset, laga middag for hele uka og vaska klær uten å spørre om lov..."

"Laguna og mann får beskjed om at de behandler henne dårlig fordi de gir beskjed om at de ikke kan være mer enn 2-3 timer i et fam.selskap..."

"Lagunas kjæreste får "ikke lov" å selge TV'n sin..."

"Laguna og kjæresten får ikke bestemme selv hvordan de skal komme seg til Oslo... Svigernor truer svigerfar med skilsmisse dersom han kjører dem og/eller støtter laguna..."

"Svigermor ringer lagunas foreldre for å klage over deres datter fordi hun har satt sønnen deres opp mot dem..."

"Svigermor setter ut løgner om at laguna og mann sitter på torget og drikker, samt at de har slått opp og blitt sammen igjen..."''

Ja, hvordan dette skal kunne sees fra ulike sider er over min fatteevne.

Det er jo så sprøtt at jeg ikke hadde trodd på det som var skrevet hvis det ikke var for at det var en kjent skikkelse, som f.eks. laguna, som skrev dette.

Og det trenger man ikke ha noen svigermor selv for å forstå. :)

Jeg har ingen svigermor heller av to grunner. Den første er at jeg er skilt og den andre at min ekssvigermor er død. Jeg kommer aldri til å få svigerdatter.

Jeg hadde en god del irritasjoner pga. min svigermor i begynnelsen, men jeg har forstått for veldig lenge siden at problemene var helt andre enn jeg tolket dem. Det handlet mye om mangel på kommunikasjon for alle parter. Forskjell på menn og kvinner som at menn trekker seg unna når de føler at kvinnelig kommunikasjon blir for komplisert.

Jeg forandret ikke min svigermor, men jeg godtok henne først og fremst kanskje etter at jeg var skilt og rollene forandret seg og jeg var oppriktig glad i henne til slutt.

Det er noe riv rav ruskende galt i denne beskrivelsen av samhandlingene i Lagunas svigerfamilie, men alle sammen er de case. Det er ikke sykdom å være glad i barna sine og det er forvirrende når de blir voksne og vil være gullungene til mamma innimellom for så å være voksne det andre øyeblikket hvor mor ikke skal blande seg.

Forloveden til laguna og hans mor har ikke kommet ut av det mønstret og det er han som må skjære igjennom nå. Han har evt. syntes mors omsorg var god til nå når han havner midt i mellom de to kvinnene.

Hvis min svigermor har ringt min mor en eller annen gang og sagt noe om meg så har ikke jeg fått vite det. Jeg tror ikke det skjedde siden det er lenge siden og de brukte ikke tlf. slik blir gjort nå, men jeg kan ikke utelukke det rett og slett fordi min mor er stille og fornuftig og ville aldri sagt det videre. Hun hadde bekymret seg for seg selv. Reaksjoner vil alltid være forskjellige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''...at selv min bipolare venninne ville reagert kraftig ;)''

Ja, hvorfor -selv- henne?

Altså, nå prøvde jeg bare å forsvare bipolare her...De færreste bipolare oppfører seg så ille, heldigvis! Min venninne er bipolar og ville skjønt en slik oppførsel (hun er veldig åpen om sin diagnose og sin oppførsel pga denne), men hun ville reagert på alvorlighetsgraden i denne oppførselen.

Forresten kan du lese mine andre svar her. Jeg skjønner jeg tråkka i baret og har forsvart meg så godt jeg kan. Idag orker jeg ikke å bli dømt for tabben min enda en gang...Det var ikke meningen å diskriminere noen, men jeg er vant til å bruke "ufarliggjøring" omkring slike emner fordi det er så mye skam rundt det ...gidder ikke forklare det en gang til, så les heller mine andre forsvarsinnlegg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker om opplevelsene til laguna. Det er det tråden handler om. Hvordan skal hun videre?

Jeg har allerede svart på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..for alle de konstruktive og hyggelige svarene! Jeg skal gå gjennom og svare på en ordentelig måte litt senere! :)

jeg ble litt matt av tråden, fordi det fortsatt er _noen_ som ser ut til å tro at jeg ljuger, eller til å mene at jeg ikke kan skrive om dette fordi jeg ikke kan fremlegge svigermorside. Og av alle som henger seg opp i hvorvidt det er lov å si "diagnose" og "psyk"

(Jeg heller forøvrig også litt mot en diagnose, selv om det kanskje er å ta munnen veldig full..Men det er da ikke friskt å ville ødelegge,og gå helt i frø, når en voksen sønn vil gifte seg? Det må da få være andre damer i livet hans enn mamma Jeg har da (hvertfall i utgangspunket ;p) ikke tenkt å ta sønnen FRA henne, hadde hun ikke vært så ravende gal,kunne hun tvert om fått meg på kjøpet, og jeg er lett å finne på med,og pleier å være koselig og rund, om jeg må få si det selv..;p Vi kunne kaffeslaberaset både titt og ofte, hadde det ikke vært for dette _faktum_ at hun går inn for å være så jævlig, vanskelig,og kontrollsjuk at det blir _meget: vanskelig å fatte noen sympati (selvom hun sikkert har det kjipt hun også, selvom jeg ikke klarer å øyne hvorfor hun gjør disse tingene og hva motivasjonen skulle være,men folk som er blide, glade og har et godt liv har vel ikke behov for å ødelegge sånn for andre?) langt mindre gå å handle gardiner sammen eller no.

Nå blir det ganske sikkert ikke noe bryllup allikevel,og av flere årsaker.

1. Jeg er redd hun, tross hvor glad jeg og kjæresten er i hverandre, villykkes i sine forsøk på å snu han vekk i fra meg,og "innse at jeg er dårlig for ham" eller tilsvarende. Helt forjævlig å tenke sånne tanker om kjæresten sin, men jeg merker at jeg er skeptisk,og stålsetter meg litt for dagen..:S

2. Siste spy på tilværelsen svigermor hosta opp, var å melde seg av bryllupet,samt trekke tilbake den summen hans familie hadde lovet å bidra med til festen.Vi har fortsatt penger,og kunne sikkert holde bryllup, men jeg tviler på at det vil føles noe særlig godt for kjæresten (eller meg, for den del) å gifte seg uten familien tilstede,og med vissheten om at de ikke liker meg,og er hjemme og griner eller no i stedet.

3. Kommer som en følge av punkt to. Etter å ha mottatt overnevnte nyheter i går mistet jeg desverre hodet og sendte en sms der jeg lurte på om hun synes NOEN vant på at hun satt og spredde sånn kvalm og guffe, at jeg var ulykkelig, sønnen var ulykkelig,og at hun neppe kunne ha det bra selv heller. Desverre slang jeg også på at jeg "tror du har en diagnose av noe slag" på slutten. :o Jeg VISSTE at jeg kom til å miste tålmodigheten til slutt, men det var jo dumt at det måtte være i går,og jeg angrer på den.

Så, jeg sitter vel egentlig her og sørger litt over at det nok ikke blir giftermål, men prøver å trøste meg med at det tross alt er bedre at det her kom FØR,ikke etter bryllup. Hvis det nå blir noe, har vi i allefall ryddet FØRST (Håper jeg;))

Håper også at kjæresten og jeg får tilå fortsatt ha et forhold, at han kan få til å fortsatt være glad i meg selv om moren ikke er det,og ikke føler seg så dratt i alle retninger at det blir slutt.

Jeg svarer enkeltvis litt her og der og etterhvert! Igjen takk for alle innlegg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Døve satte nok like lite pris på dette som hørende ville gjort det ;)

Nå snakker vi jo ikke om hjerneskadede her, men om en svigermor som ser ut til å oppføre seg så merkelig at selv min bipolare venninne ville reagert kraftig ;)

Jeg har allerede sagt fra hva som var grunnen til at jeg tydeligvis "tråkka i baret" og beklager det som skjedde, og håper du kan bli ferdig med den saken nå også?

''Døve satte nok like lite pris på dette som hørende ville gjort det ;)

''

De døve ønsket ikke å bli kategorisert innenfor samme hovedkategori som de utviklingshemmede, selv om de jo i akkurat like stor grad som de utviklingshemmede var "abnorme", dvs. deres tilstand avvek fra det som ble ansett som normalt. Grunnen var selvfølgelig at det i økende grad var forbundet uhyre mye negativt med utviklingshemming (dette var i den perioden da rasehygiene var oppfattet som viktig å prioritere, og samfunnet ønsket at det skulle fødes færrest mulig abnorme), og de døve ønsket ikke at stigmatiseringen forbundet med utviklingshemming også skulle omfatte dem.

I dagens samfunn er det mange mennesker med psykiske lidelser som kunne ønske at folk ikke var så raske til å klassifisere all verdens dårlig oppførsel som "psykiatri". Flertallet av de med psykiske lidelser oppfører seg hensynsfullt og greit mot sine omgivelser (muligens med unntak under akutte utbrudd av sykdom), og de opplever det som belastende at alt det negative som folk forbinder med dårlig oppførsel skal forbindes med psykiske lidelelser.

Jeg er ikke ute etter å "ta deg" i denne diskusjonen, men forsøker å få frem et poeng som tydeligvis ikke er så lett å oppfatte, jfr. din siste kommentar om schizofreni i går kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først vil jeg understreke at jeg er helt enig med deg i at lagunas svigermor ikke er god, og jeg tror også på laguna.

Men til temaet "en sak har alltid to sider", som det jo nå debatteres i denne delen av tråden, er det svært sannsynlig at lagunas svigermor har en helt annen virkelighetsoppfatning enn laguna.

For å ta et par ting som du skriver:

''Vi snakker om en kvinne tar seg til rette i deres hjem vel vitende om at det ikke er populært,''

Det er ikke sikkert at det er riktig at svigermoren er vel vitende om at det ikke er populært. Dvs hun skjønner vel at det ikke settes pris på, men hun skjønner neppe _hvorfor_. Jeg betviler at svigermoren tenker: Nå vasker jeg tøy og bretter truser bare på pur faen. Hun forstår bare ikke hvorfor dette føles invaderende og at dette ikke blir satt pris på. Det samme med nipsen og at hun har meninger om salg av tv og jegvetikkehva.

Hun er invaderende og manipulerende, men jeg anser det som temmelig sannsynlig at hun i egne øyne mener at hun er snill og at hun 'hjelper' laguna med å få det fint, både i heimen og i bryllupet. Og med en slik oppfatning blir veien kort til at hun ser seg selv som et offer - en hjelpsom svigermor som ikke settes tilstrekkelig pris på av svigerdatteren (OG sønnen).

''og som tar en dramatisk telefon til lagunas foreldre der hun blant annet forteller dem at datteren er skyld i at forlovelsen ble brutt (en løgn).''

Var det slik det var? Hun sa vel heller at laguna var skyld i at sønnen nå snakket stygt til sin mor, noe han ike har gjort før.

Og det er vel heller ikke utenkelig at han har jattet med moren i alle de 40 (?) årene han har levd, fordi det har gått greit for han å forholde seg til henne når det kun er mor-sønn-relasjonen det gjelder. Det at han nå får andre hensyn å ta, og dermed sier i fra til moren sin om at hun må slutte å være så invaderende og blande seg opp i hans (og lagunas) liv, så har jo svigermoren på en måte rett i at det er pga lagunas inntreden i familien at sønnen ikke er den dotten (?) han var før?

Synes du har noen gode poeng her. Man skal absolutt sette grenser, men det hjelper å sette inn litt forståelse om hvorfor svigermor gjør som hun gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..for alle de konstruktive og hyggelige svarene! Jeg skal gå gjennom og svare på en ordentelig måte litt senere! :)

jeg ble litt matt av tråden, fordi det fortsatt er _noen_ som ser ut til å tro at jeg ljuger, eller til å mene at jeg ikke kan skrive om dette fordi jeg ikke kan fremlegge svigermorside. Og av alle som henger seg opp i hvorvidt det er lov å si "diagnose" og "psyk"

(Jeg heller forøvrig også litt mot en diagnose, selv om det kanskje er å ta munnen veldig full..Men det er da ikke friskt å ville ødelegge,og gå helt i frø, når en voksen sønn vil gifte seg? Det må da få være andre damer i livet hans enn mamma Jeg har da (hvertfall i utgangspunket ;p) ikke tenkt å ta sønnen FRA henne, hadde hun ikke vært så ravende gal,kunne hun tvert om fått meg på kjøpet, og jeg er lett å finne på med,og pleier å være koselig og rund, om jeg må få si det selv..;p Vi kunne kaffeslaberaset både titt og ofte, hadde det ikke vært for dette _faktum_ at hun går inn for å være så jævlig, vanskelig,og kontrollsjuk at det blir _meget: vanskelig å fatte noen sympati (selvom hun sikkert har det kjipt hun også, selvom jeg ikke klarer å øyne hvorfor hun gjør disse tingene og hva motivasjonen skulle være,men folk som er blide, glade og har et godt liv har vel ikke behov for å ødelegge sånn for andre?) langt mindre gå å handle gardiner sammen eller no.

Nå blir det ganske sikkert ikke noe bryllup allikevel,og av flere årsaker.

1. Jeg er redd hun, tross hvor glad jeg og kjæresten er i hverandre, villykkes i sine forsøk på å snu han vekk i fra meg,og "innse at jeg er dårlig for ham" eller tilsvarende. Helt forjævlig å tenke sånne tanker om kjæresten sin, men jeg merker at jeg er skeptisk,og stålsetter meg litt for dagen..:S

2. Siste spy på tilværelsen svigermor hosta opp, var å melde seg av bryllupet,samt trekke tilbake den summen hans familie hadde lovet å bidra med til festen.Vi har fortsatt penger,og kunne sikkert holde bryllup, men jeg tviler på at det vil føles noe særlig godt for kjæresten (eller meg, for den del) å gifte seg uten familien tilstede,og med vissheten om at de ikke liker meg,og er hjemme og griner eller no i stedet.

3. Kommer som en følge av punkt to. Etter å ha mottatt overnevnte nyheter i går mistet jeg desverre hodet og sendte en sms der jeg lurte på om hun synes NOEN vant på at hun satt og spredde sånn kvalm og guffe, at jeg var ulykkelig, sønnen var ulykkelig,og at hun neppe kunne ha det bra selv heller. Desverre slang jeg også på at jeg "tror du har en diagnose av noe slag" på slutten. :o Jeg VISSTE at jeg kom til å miste tålmodigheten til slutt, men det var jo dumt at det måtte være i går,og jeg angrer på den.

Så, jeg sitter vel egentlig her og sørger litt over at det nok ikke blir giftermål, men prøver å trøste meg med at det tross alt er bedre at det her kom FØR,ikke etter bryllup. Hvis det nå blir noe, har vi i allefall ryddet FØRST (Håper jeg;))

Håper også at kjæresten og jeg får tilå fortsatt ha et forhold, at han kan få til å fortsatt være glad i meg selv om moren ikke er det,og ikke føler seg så dratt i alle retninger at det blir slutt.

Jeg svarer enkeltvis litt her og der og etterhvert! Igjen takk for alle innlegg! :)

Jeg driter i PK og sier GRATTIS med å få sagt fra! :0) Dette handler om mor og sønn. Og ikke noe du gjør slik eller sånn kan endre på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nickløsheletiden

''Døve satte nok like lite pris på dette som hørende ville gjort det ;)

''

De døve ønsket ikke å bli kategorisert innenfor samme hovedkategori som de utviklingshemmede, selv om de jo i akkurat like stor grad som de utviklingshemmede var "abnorme", dvs. deres tilstand avvek fra det som ble ansett som normalt. Grunnen var selvfølgelig at det i økende grad var forbundet uhyre mye negativt med utviklingshemming (dette var i den perioden da rasehygiene var oppfattet som viktig å prioritere, og samfunnet ønsket at det skulle fødes færrest mulig abnorme), og de døve ønsket ikke at stigmatiseringen forbundet med utviklingshemming også skulle omfatte dem.

I dagens samfunn er det mange mennesker med psykiske lidelser som kunne ønske at folk ikke var så raske til å klassifisere all verdens dårlig oppførsel som "psykiatri". Flertallet av de med psykiske lidelser oppfører seg hensynsfullt og greit mot sine omgivelser (muligens med unntak under akutte utbrudd av sykdom), og de opplever det som belastende at alt det negative som folk forbinder med dårlig oppførsel skal forbindes med psykiske lidelelser.

Jeg er ikke ute etter å "ta deg" i denne diskusjonen, men forsøker å få frem et poeng som tydeligvis ikke er så lett å oppfatte, jfr. din siste kommentar om schizofreni i går kveld.

Jeg tror dine meninger har blitt forstått. Det betyr ikke at alle behøver å være enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dine meninger har blitt forstått. Det betyr ikke at alle behøver å være enige.

En del av svarene som har blitt gitt, tyder også på at poengene jeg har forsøkt å fremføre, ikke har blitt forstått. I tillegg kan det selvfølgelig være uenighet mht innholdet i det jeg påstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..for alle de konstruktive og hyggelige svarene! Jeg skal gå gjennom og svare på en ordentelig måte litt senere! :)

jeg ble litt matt av tråden, fordi det fortsatt er _noen_ som ser ut til å tro at jeg ljuger, eller til å mene at jeg ikke kan skrive om dette fordi jeg ikke kan fremlegge svigermorside. Og av alle som henger seg opp i hvorvidt det er lov å si "diagnose" og "psyk"

(Jeg heller forøvrig også litt mot en diagnose, selv om det kanskje er å ta munnen veldig full..Men det er da ikke friskt å ville ødelegge,og gå helt i frø, når en voksen sønn vil gifte seg? Det må da få være andre damer i livet hans enn mamma Jeg har da (hvertfall i utgangspunket ;p) ikke tenkt å ta sønnen FRA henne, hadde hun ikke vært så ravende gal,kunne hun tvert om fått meg på kjøpet, og jeg er lett å finne på med,og pleier å være koselig og rund, om jeg må få si det selv..;p Vi kunne kaffeslaberaset både titt og ofte, hadde det ikke vært for dette _faktum_ at hun går inn for å være så jævlig, vanskelig,og kontrollsjuk at det blir _meget: vanskelig å fatte noen sympati (selvom hun sikkert har det kjipt hun også, selvom jeg ikke klarer å øyne hvorfor hun gjør disse tingene og hva motivasjonen skulle være,men folk som er blide, glade og har et godt liv har vel ikke behov for å ødelegge sånn for andre?) langt mindre gå å handle gardiner sammen eller no.

Nå blir det ganske sikkert ikke noe bryllup allikevel,og av flere årsaker.

1. Jeg er redd hun, tross hvor glad jeg og kjæresten er i hverandre, villykkes i sine forsøk på å snu han vekk i fra meg,og "innse at jeg er dårlig for ham" eller tilsvarende. Helt forjævlig å tenke sånne tanker om kjæresten sin, men jeg merker at jeg er skeptisk,og stålsetter meg litt for dagen..:S

2. Siste spy på tilværelsen svigermor hosta opp, var å melde seg av bryllupet,samt trekke tilbake den summen hans familie hadde lovet å bidra med til festen.Vi har fortsatt penger,og kunne sikkert holde bryllup, men jeg tviler på at det vil føles noe særlig godt for kjæresten (eller meg, for den del) å gifte seg uten familien tilstede,og med vissheten om at de ikke liker meg,og er hjemme og griner eller no i stedet.

3. Kommer som en følge av punkt to. Etter å ha mottatt overnevnte nyheter i går mistet jeg desverre hodet og sendte en sms der jeg lurte på om hun synes NOEN vant på at hun satt og spredde sånn kvalm og guffe, at jeg var ulykkelig, sønnen var ulykkelig,og at hun neppe kunne ha det bra selv heller. Desverre slang jeg også på at jeg "tror du har en diagnose av noe slag" på slutten. :o Jeg VISSTE at jeg kom til å miste tålmodigheten til slutt, men det var jo dumt at det måtte være i går,og jeg angrer på den.

Så, jeg sitter vel egentlig her og sørger litt over at det nok ikke blir giftermål, men prøver å trøste meg med at det tross alt er bedre at det her kom FØR,ikke etter bryllup. Hvis det nå blir noe, har vi i allefall ryddet FØRST (Håper jeg;))

Håper også at kjæresten og jeg får tilå fortsatt ha et forhold, at han kan få til å fortsatt være glad i meg selv om moren ikke er det,og ikke føler seg så dratt i alle retninger at det blir slutt.

Jeg svarer enkeltvis litt her og der og etterhvert! Igjen takk for alle innlegg! :)

Trist at det har rota seg sånn til for dere, men jeg har en følelse av at ting kan gå seg til igjen hvis dere pakker sakene og bosetter dere på trygg avstand fra svigermor.

Det er ingen som har mistenkt deg for å lyve såvidt jeg har fått med meg, bare minnet om at en sak alltid har to sider, og at vi jo bare har hørt din. Vi som kjenner deg herfra vet at du er temperamentfull når det går over et visst punkt, og nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg ser det ikke som utenkelig at du kan ha sagt eller gjort ting som har trigget svigermors verste sider. Det er nå uansett ikke mye tvil om at hun er ei vanskelig dame, det tror jeg alle er enige i.

Håper ting ordner seg, laguna. Kanskje du kan ta med deg kjæresten på weekendtur et sted langt borte fra svigers, så dere kan få snakket ut og ordnet opp i tingene i hyggelige og nøytrale omgivelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nitty-gritty

..for alle de konstruktive og hyggelige svarene! Jeg skal gå gjennom og svare på en ordentelig måte litt senere! :)

jeg ble litt matt av tråden, fordi det fortsatt er _noen_ som ser ut til å tro at jeg ljuger, eller til å mene at jeg ikke kan skrive om dette fordi jeg ikke kan fremlegge svigermorside. Og av alle som henger seg opp i hvorvidt det er lov å si "diagnose" og "psyk"

(Jeg heller forøvrig også litt mot en diagnose, selv om det kanskje er å ta munnen veldig full..Men det er da ikke friskt å ville ødelegge,og gå helt i frø, når en voksen sønn vil gifte seg? Det må da få være andre damer i livet hans enn mamma Jeg har da (hvertfall i utgangspunket ;p) ikke tenkt å ta sønnen FRA henne, hadde hun ikke vært så ravende gal,kunne hun tvert om fått meg på kjøpet, og jeg er lett å finne på med,og pleier å være koselig og rund, om jeg må få si det selv..;p Vi kunne kaffeslaberaset både titt og ofte, hadde det ikke vært for dette _faktum_ at hun går inn for å være så jævlig, vanskelig,og kontrollsjuk at det blir _meget: vanskelig å fatte noen sympati (selvom hun sikkert har det kjipt hun også, selvom jeg ikke klarer å øyne hvorfor hun gjør disse tingene og hva motivasjonen skulle være,men folk som er blide, glade og har et godt liv har vel ikke behov for å ødelegge sånn for andre?) langt mindre gå å handle gardiner sammen eller no.

Nå blir det ganske sikkert ikke noe bryllup allikevel,og av flere årsaker.

1. Jeg er redd hun, tross hvor glad jeg og kjæresten er i hverandre, villykkes i sine forsøk på å snu han vekk i fra meg,og "innse at jeg er dårlig for ham" eller tilsvarende. Helt forjævlig å tenke sånne tanker om kjæresten sin, men jeg merker at jeg er skeptisk,og stålsetter meg litt for dagen..:S

2. Siste spy på tilværelsen svigermor hosta opp, var å melde seg av bryllupet,samt trekke tilbake den summen hans familie hadde lovet å bidra med til festen.Vi har fortsatt penger,og kunne sikkert holde bryllup, men jeg tviler på at det vil føles noe særlig godt for kjæresten (eller meg, for den del) å gifte seg uten familien tilstede,og med vissheten om at de ikke liker meg,og er hjemme og griner eller no i stedet.

3. Kommer som en følge av punkt to. Etter å ha mottatt overnevnte nyheter i går mistet jeg desverre hodet og sendte en sms der jeg lurte på om hun synes NOEN vant på at hun satt og spredde sånn kvalm og guffe, at jeg var ulykkelig, sønnen var ulykkelig,og at hun neppe kunne ha det bra selv heller. Desverre slang jeg også på at jeg "tror du har en diagnose av noe slag" på slutten. :o Jeg VISSTE at jeg kom til å miste tålmodigheten til slutt, men det var jo dumt at det måtte være i går,og jeg angrer på den.

Så, jeg sitter vel egentlig her og sørger litt over at det nok ikke blir giftermål, men prøver å trøste meg med at det tross alt er bedre at det her kom FØR,ikke etter bryllup. Hvis det nå blir noe, har vi i allefall ryddet FØRST (Håper jeg;))

Håper også at kjæresten og jeg får tilå fortsatt ha et forhold, at han kan få til å fortsatt være glad i meg selv om moren ikke er det,og ikke føler seg så dratt i alle retninger at det blir slutt.

Jeg svarer enkeltvis litt her og der og etterhvert! Igjen takk for alle innlegg! :)

Om du og forholdet skal overleve dette, laguna, så er jeg overbevist om at du må heve deg over hele greia. Jeg har, som nevnt, vært uheldig med svigerfamilien.

Jeg er ved et punkt (og har vært en lang stund), hvor jeg ikke engasjerer meg overhodet i hva svigerfamilien driver med. Sier de noe fornærmende eller irriterende i mitt nærvær, så mister jeg hørselen i noen sekunder til de er ferdig å snakke eller sier: "Vi vil ikke høre på det, takk". Prøver de å blande seg på noe vis, så sier vi "Mhm" og snakker om noe annet. Vi ber aldri om hjelp eller råd om noe som helst og samtaletemaene er så generelle som mulig. Vi ser de sjeldent, selv om de bor et kvarters gåtur unna.

Jeg har vunnet mye på å aldri si noe fornærmende tilbake, uansett hvor sint jeg har blitt. Både for min egen selvfølelses skyld og fordi det ikke har eskalert konflikter (dog klarer de å eskalere ganske godt på egenhånd). Jeg er vennlig og kjøper kort, bursdagsgaver og julegaver. Slik har de ikke noe håndfast å "ta" oss på, selv om avstanden vi holder er klar som dagen.

Hadde jeg kun tatt hensyn til meg selv, så hadde jeg kuttet kontakten helt (uten noe drama, dog). Men siden det er barn inne i bildet og samboeren min ville blitt ulykkelig, så gjør jeg det slik.

Svigermoren din kan ikke snakkes til rette. Gi opp håpet om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...