Hu ER gæærn! (advarsel..mere svigermorpreik!;))

[tonie]

''Jeg synes de skal rømme og bli viet av Elvis i Las Vegas!

''

Du har sett for mange amerikanske filmer i påsken, tror jeg. Nei, jeg synes heller de skal få med seg noen som kan vie dem på en eller annen norsk fjelltopp! (Gjerne så høy og utilgjengelig at svigermor dessverre er nødt til å avstå fra å bli med på turen.)

Å fy, for en slitsom affære! Det kan jo stå som symbol på alt ekteskapelig slit de har framfor seg da, og så er det jo ikke til å komme fra at viljen til å bli gift virkelig må være tilstede for at bryllupet i det hele tatt skal bli av der på toppen;)

Nei, jeg tror laguna er mer Vegas-typen altså

[morsan]

Jeg synes de skal rømme og bli viet av Elvis i Las Vegas!

Da blir det dette:

http://www.vivalasvegasweddings.com/images/LasVegasThemed/123.jpg

Istedenfor dette:

http://i.dailymail.co.uk/i/pix/2008/12/01/article-1091034-02A8BDD3000005DC-842_468x478.jpg

[Mandolaika]

'' Det er de selv som bidrar til stigmatisering når det blir sånn.

''

Hvem er "de selv"?

De som har en diagnose, som egentlig ikke vil at det skal være stigmatiserende. Det blir det, når det skal være så farlig å nevne, i tilfelle....

[Mandolaika]

Ser at du sier deg enig i følgende:

''Jeg er enig og synes dette tar helt av. Det får da være måte på til halshugging. Det er de selv som bidrar til stigmatisering når det blir sånn.

''

Jeg lurer igjen på hvem "de selv" er som bidrar til stigmatisering? Og på hvilken måte bidrar det til stigmatisering?

Jeg har vanskelig for å se at jeg bidrar til stigmatisering av psykiske lidelser ved å påpeke at jeg er i mot utsagn av denne typen i en svigermordebatt;

''Hun har ihvertfall store psykiske problemer. Jeg er ikke i tvil og har forstått det lenge. Det kan da ikke være noen tvil om at det er noe rav ruskende galt her når dama truer mannen sin om skilsmisse bare fordi han vil være så hyggelig at han kjører sønn og svigerdatter til sin mor. Attpåtil ringe rundt til dine foreldre for å klage over hvor grusom datter de har. Hun mangler fullstendig kontroll på seg selv og er psyk psyk psyk.''

For ordens skyld; jeg har såvidt meg bekjent ingen psykisk lidelse. Så om jeg skulle bli oppfattet som lite hyggelig, så kan det neppe tilskrives noen psykiatrisk diagnose, kun at jeg synes dette er et viktig tema.

Nå får det søren meg være nok spinning rundt dette her. Togli har svart for seg så det holder, så la det ligge, ærlig talt!

[Gjest togli]

Ser at du sier deg enig i følgende:

''Jeg er enig og synes dette tar helt av. Det får da være måte på til halshugging. Det er de selv som bidrar til stigmatisering når det blir sånn.

''

Jeg lurer igjen på hvem "de selv" er som bidrar til stigmatisering? Og på hvilken måte bidrar det til stigmatisering?

Jeg har vanskelig for å se at jeg bidrar til stigmatisering av psykiske lidelser ved å påpeke at jeg er i mot utsagn av denne typen i en svigermordebatt;

''Hun har ihvertfall store psykiske problemer. Jeg er ikke i tvil og har forstått det lenge. Det kan da ikke være noen tvil om at det er noe rav ruskende galt her når dama truer mannen sin om skilsmisse bare fordi han vil være så hyggelig at han kjører sønn og svigerdatter til sin mor. Attpåtil ringe rundt til dine foreldre for å klage over hvor grusom datter de har. Hun mangler fullstendig kontroll på seg selv og er psyk psyk psyk.''

For ordens skyld; jeg har såvidt meg bekjent ingen psykisk lidelse. Så om jeg skulle bli oppfattet som lite hyggelig, så kan det neppe tilskrives noen psykiatrisk diagnose, kun at jeg synes dette er et viktig tema.

Det eneste jeg kan si er at jeg har et ganske avslappa forhold til psykiske lidelser, så det er sikkert derfor jeg ikke er så veldig PK der....

[Gjest togli]

Nå får det søren meg være nok spinning rundt dette her. Togli har svart for seg så det holder, så la det ligge, ærlig talt!

Takk

[tonie]

Det eneste jeg kan si er at jeg har et ganske avslappa forhold til psykiske lidelser, så det er sikkert derfor jeg ikke er så veldig PK der....

Det kan jo ha å gjøre med at du ikke har noen;)

[morsan]

'' Det er de selv som bidrar til stigmatisering når det blir sånn.

''

Hvem er "de selv"?

''Hvem er "de selv"?''

Kanskje det er "negerne" som bidrar til stigmatiiseringen av begreper her også? ;-)

[Gjest Elextra]

''Det er ingen som har mistenkt deg for å lyve såvidt jeg har fått med meg, bare minnet om at en sak alltid har to sider, og at vi jo bare har hørt din. Vi som kjenner deg herfra vet at du er temperamentfull når det går over et visst punkt, og nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg ser det ikke som utenkelig at du kan ha sagt eller gjort ting som har trigget svigermors verste sider. Det er nå uansett ikke mye tvil om at hun er ei vanskelig dame, det tror jeg alle er enige i.''

Tiltredes!

Det må ikke bli slik på dol at man må svare på en helt bestemt måte for å bli ansett for å ha gitt sin støtte og konstruktive svar. I alle disse trådene den siste tiden har det nesten blitt litt hylling av en "klan" mens dem som ikke er med nærmest blir ansett som motstandere, uansett hva man svarer.

''I alle disse trådene den siste tiden har det nesten blitt litt hylling av en "klan" mens dem som ikke er med nærmest blir ansett som motstandere, uansett hva man svarer.''

Enig, har også lagt merke til dette.

[Gjest togli]

Det kan jo ha å gjøre med at du ikke har noen;)

Vel, som sagt...dette har vært diskutert blant venner med psykiske lidelser og jeg vet de jeg har diskutert dette med er enig med meg der

Noen ting er typisk for de med borderline, adhd, døve, blinde etc.., men alle vet at de/vi kan være like ulike som andre. Alle tenker på døve som dårlige i talespråk, kan tegnspråk etc... Jeg er døv og passer ikke inn der (bortsett fra det med at jeg etterhvert lærte meg tegnspråk). En venninne har asperger og er verdens nydeligste menneske, en bekjent av meg har tilsvarende diagnose og er et "troll" av ei kjerring (årsak: diagnosen). Jeg regner med de fleste her inne er så oppegående at de greier å tenke selv og skjønner at ikke alle med samme diagnose er "like"

Jeg synes fortsatt at det virker veldig merkelig å "tilte" pga kommentaren min om at det "kan virke som hun har en eller annen diagnose" (jeg sa ikke at hun garantert hadde det), men har nå innsett at sånt ikke er pent å si

[Gjest Elextra]

Her begynner jeg å svare i en litt tilfeldig ende:)

Jeg synes jo hvertfall det virker som om hun er svært kontrollerende og må ha greie på det meste. Hun har ikke vært så mye i konflikt med familien - på meg kan det virke litt som at det kommer av at hun rett og slett får det som hun vil, og at folk gjør det hun sier.., De gangen noen HAR opponert har det, så vidt jeg vet, blitt helvete. Men dette har ikke skjedd ofte.

Hun omgåes ingen venninner, men møter noen andre damer i forbindelse med salg noen ganger i måpneden, og jeg tror de går overens. Men hun baksnakker alle naboer og bekjente med intensitet - og jeg vet hun har vært innvolvert i mye krangel, og at hun har lett for å mislike folk. Er hun i en sånn setting hun liker, med familie og mat og sånn, da er hun jo helt hyggelig - så lenge temaene er helt ukontoversielle, vel og merke.

Hun baksnakker også alle kjærestens ekskjærester - også de han liker godt selv, så det er nok ikke bare i forhold til meg. Hun baksnakker også sin svigersønn, og all familien til sin mann. de har rett og slett ingen kontakt med dem..Hun sier det er de som er vanskelige og kjipe..Jeg lurer litt...

Om jeg ofte er i konflikt med andre? Ikke oftere enn folk flest tror jeg da Jeg har selvsagt hatt noen venninnekrangler etc opp gjennom tidene, men jeg blir stort sett i sånne tilfeller sinna en dag eller to, ber om unnskyldning eller tilgir alt ettersom. Jeg tror jeg oftest blir ansett som rund i kantene og lett og omgåes..Men jeg selvsagt er det folk der ute som ikke liker meg, one cant win them all, og selvsagt har jeg mine feil og mangler og ting folk blir irriterte på.

Jeg skjønner faktisk ikke bæret av motivasjonen for konflikten jeg heller. klarer ikke å forstå at det skulle være noe poeng å ødelegge bare for å ødelegge, men jeg klarer ikke, selv når jeg legger alt jeg har av forståelse og velvilje i potten, å se hva som ligger bak at hun lager så mye kvalm for oss.

Hvis man da ikke tyr til lettvinte forklaringer som at dama rett og slett er et stortroll av dimensjoner, og liker å spre edder til de hun ikke får helt under vilja..,p Jeg er tilbøyelig tilå være DER akkurat nå, men når jeg får litt tid og ork igjen skal jeg selvsagt forsøke å forstå litt bedre enn det.

Jeg ble forresten ikke sint for det med huset. Dvs jeg ble det inni meg, men forsto at dette sikker var godt ment, og jeg smilte, lagde kaffe og takka for hjelpen. Sa at det ble veldig koselig, men sa samtidig fra om at jeg liker godt å gjøre sånt selv, når det ble snakk om at de foreksempel skulle plukke ut noen gardiner for oss. Men at vi godt kunne rusle en tur på butikkene sammen en dag, og kikke på ting og tang til hus og sånt. Skrøt av byen..Huset..hvor koselig alt sammen er.

Og selvsagt hadde jeg klikka i fjorten forskjellige vinkler om det var mamma! ;p Med den forskjell at jeg hadde vært laaangt mindre høflig..! ;p Jeg hadde vel spurt om hun var helt edru, deretter bedt henne ryke og reise, og blitt både forbausa, sjokka, flau og fortumla!

Jeg synes også litt synd på oss..;p Men minst på svigermor, da jeg desverre er boblende rasende på henne..Det er HUN som driver og ødelegger og gjør seg selv til verdens triste midtpunkt nå, fordi hun mister litt kontroll. Men, neida, hun kan vel neppe være glad, hun heller.

Jeg antyder forøvrig ikke at HAN skal bryte med sine foreldre. Jeg synes han skal stikke dit og spise middag etc så mye han orker og lyster. JEG vil derimot ha en distanse, og jeg vil ikke at hun skal være hos oss. Jeg må få fred i hode.

Jeg vet ærlig talt ikke hva hun ønsker seg eller ønsket seg av et svigermor/datter forhold, men at hun LEGGER opp til et hat-forhold er meg desverre litt tydelig. jeg skal selvsagt glemme det om hun nå bare gir seg, men nå føler jeg meg bare tråkka på, mobba og ødelagt for, så sympatien min er vel mindre enn den kanskje burde være.

Jeg leser alle innleggene, og trenger ikke bare ernighet, selvom jeg fiunner noen av de innleggene der det antydes at jeg nærmest juger, eller at jeg sikkert har gjort svigermor noe også ganske sårende. Det er godt med støtte, det er godt med _konstruktiV- kritikk, men det føles urettferdig med antagelser om at jeg er ego og vanskelig, bare for det

Men jeg leser jo alle innleggene!

''Jeg leser alle innleggene, og trenger ikke bare ernighet, selvom jeg fiunner noen av de innleggene der det antydes at jeg nærmest juger''

Jeg har sett at jeg ble oppfattet slik, fordi jeg antydet at det antakelig var to sider av saken og at det også kunne vært interessant å høre svigermors versjon.

Det kan synes som om det kun er ren støtte som er akseptabelt svar på innlegget, men jeg vil tro støtte og applaus er mindre interessant, selv om det kanskje føles godt å lese.

Tror alle her er enig i at svigermor har trått over streken/e.

[cathlin]

Jeg er enig og synes dette tar helt av. Det får da være måte på til halshugging. Det er de selv som bidrar til stigmatisering når det blir sånn.

Herregud. Skjerp dere.

[tonie]

Vel, som sagt...dette har vært diskutert blant venner med psykiske lidelser og jeg vet de jeg har diskutert dette med er enig med meg der

Noen ting er typisk for de med borderline, adhd, døve, blinde etc.., men alle vet at de/vi kan være like ulike som andre. Alle tenker på døve som dårlige i talespråk, kan tegnspråk etc... Jeg er døv og passer ikke inn der (bortsett fra det med at jeg etterhvert lærte meg tegnspråk). En venninne har asperger og er verdens nydeligste menneske, en bekjent av meg har tilsvarende diagnose og er et "troll" av ei kjerring (årsak: diagnosen). Jeg regner med de fleste her inne er så oppegående at de greier å tenke selv og skjønner at ikke alle med samme diagnose er "like"

Jeg synes fortsatt at det virker veldig merkelig å "tilte" pga kommentaren min om at det "kan virke som hun har en eller annen diagnose" (jeg sa ikke at hun garantert hadde det), men har nå innsett at sånt ikke er pent å si

Jeg hang meg mer opp i det hun andre sa, som faktisk stilte diagnose også. Du kan sikkert ha rett i at fleiping er med på å ufarliggjøre psykisk sykdom, annen sykdom og lyter, men for de som kanskje ikke helt har innfunnet seg med sykdommen de har, og som er i en ekstra tung periode kan det nok oppleves både vondt og provoserende å se hvordan andre harselerer med slikt. Det var jo faktisk ei som selv sliter som ba dere om å slutte også, og akkurat det synes jeg vel vi kunne tatt hensyn til.

Det ble jammen mye baluba ut av dette her gitt, og det uten at laguna selv har vært særlig aktiv til og med:)

[cathlin]

Det eneste jeg kan si er at jeg har et ganske avslappa forhold til psykiske lidelser, så det er sikkert derfor jeg ikke er så veldig PK der....

I stedet for tillater du deg å være ganske ufin.

[cathlin]

Vel, som sagt...dette har vært diskutert blant venner med psykiske lidelser og jeg vet de jeg har diskutert dette med er enig med meg der

Noen ting er typisk for de med borderline, adhd, døve, blinde etc.., men alle vet at de/vi kan være like ulike som andre. Alle tenker på døve som dårlige i talespråk, kan tegnspråk etc... Jeg er døv og passer ikke inn der (bortsett fra det med at jeg etterhvert lærte meg tegnspråk). En venninne har asperger og er verdens nydeligste menneske, en bekjent av meg har tilsvarende diagnose og er et "troll" av ei kjerring (årsak: diagnosen). Jeg regner med de fleste her inne er så oppegående at de greier å tenke selv og skjønner at ikke alle med samme diagnose er "like"

Jeg synes fortsatt at det virker veldig merkelig å "tilte" pga kommentaren min om at det "kan virke som hun har en eller annen diagnose" (jeg sa ikke at hun garantert hadde det), men har nå innsett at sånt ikke er pent å si

''Jeg synes fortsatt at det virker veldig merkelig å "tilte" pga kommentaren min om at det "kan virke som hun har en eller annen diagnose" (jeg sa ikke at hun garantert hadde det), men har nå innsett at sånt ikke er pent å si

''

Jeg tilta ikke, men jeg prøvde å si i fra på en hyggelig måte.

[Gjest togli]

Jeg hang meg mer opp i det hun andre sa, som faktisk stilte diagnose også. Du kan sikkert ha rett i at fleiping er med på å ufarliggjøre psykisk sykdom, annen sykdom og lyter, men for de som kanskje ikke helt har innfunnet seg med sykdommen de har, og som er i en ekstra tung periode kan det nok oppleves både vondt og provoserende å se hvordan andre harselerer med slikt. Det var jo faktisk ei som selv sliter som ba dere om å slutte også, og akkurat det synes jeg vel vi kunne tatt hensyn til.

Det ble jammen mye baluba ut av dette her gitt, og det uten at laguna selv har vært særlig aktiv til og med:)

Jo, er ikke helt uenig i det - men jeg tror nesten alt ble vondt verre av å henge seg opp i det

Jeg pleier å fleipe med døvblitte om at de jammen er heldige nå som de endelig ble døve fordi osv osv (alle positive sider ved å være døv) - ikke alle ser humoren i det med det samme, men det er nesten slik at de lettere aksepterer seg selv og sin situasjon når de kan begynne å harselere med det (jeg møter ofte på slikt i jobbsammenheng)

[Gjest togli]

I stedet for tillater du deg å være ganske ufin.

Jeg lover å oppføre meg bra heretter!! (skal iallefall prøve så godt jeg kan )

[Gjest togli]

''Jeg synes fortsatt at det virker veldig merkelig å "tilte" pga kommentaren min om at det "kan virke som hun har en eller annen diagnose" (jeg sa ikke at hun garantert hadde det), men har nå innsett at sånt ikke er pent å si

''

Jeg tilta ikke, men jeg prøvde å si i fra på en hyggelig måte.

Det gjorde du! Og det er ikke deg jeg sikter til

[mariaflyfly]

..for alle de konstruktive og hyggelige svarene! Jeg skal gå gjennom og svare på en ordentelig måte litt senere!

jeg ble litt matt av tråden, fordi det fortsatt er _noen_ som ser ut til å tro at jeg ljuger, eller til å mene at jeg ikke kan skrive om dette fordi jeg ikke kan fremlegge svigermorside. Og av alle som henger seg opp i hvorvidt det er lov å si "diagnose" og "psyk"

(Jeg heller forøvrig også litt mot en diagnose, selv om det kanskje er å ta munnen veldig full..Men det er da ikke friskt å ville ødelegge,og gå helt i frø, når en voksen sønn vil gifte seg? Det må da få være andre damer i livet hans enn mamma Jeg har da (hvertfall i utgangspunket ;p) ikke tenkt å ta sønnen FRA henne, hadde hun ikke vært så ravende gal,kunne hun tvert om fått meg på kjøpet, og jeg er lett å finne på med,og pleier å være koselig og rund, om jeg må få si det selv..;p Vi kunne kaffeslaberaset både titt og ofte, hadde det ikke vært for dette _faktum_ at hun går inn for å være så jævlig, vanskelig,og kontrollsjuk at det blir _meget: vanskelig å fatte noen sympati (selvom hun sikkert har det kjipt hun også, selvom jeg ikke klarer å øyne hvorfor hun gjør disse tingene og hva motivasjonen skulle være,men folk som er blide, glade og har et godt liv har vel ikke behov for å ødelegge sånn for andre?) langt mindre gå å handle gardiner sammen eller no.

Nå blir det ganske sikkert ikke noe bryllup allikevel,og av flere årsaker.

1. Jeg er redd hun, tross hvor glad jeg og kjæresten er i hverandre, villykkes i sine forsøk på å snu han vekk i fra meg,og "innse at jeg er dårlig for ham" eller tilsvarende. Helt forjævlig å tenke sånne tanker om kjæresten sin, men jeg merker at jeg er skeptisk,og stålsetter meg litt for dagen..:S

2. Siste spy på tilværelsen svigermor hosta opp, var å melde seg av bryllupet,samt trekke tilbake den summen hans familie hadde lovet å bidra med til festen.Vi har fortsatt penger,og kunne sikkert holde bryllup, men jeg tviler på at det vil føles noe særlig godt for kjæresten (eller meg, for den del) å gifte seg uten familien tilstede,og med vissheten om at de ikke liker meg,og er hjemme og griner eller no i stedet.

3. Kommer som en følge av punkt to. Etter å ha mottatt overnevnte nyheter i går mistet jeg desverre hodet og sendte en sms der jeg lurte på om hun synes NOEN vant på at hun satt og spredde sånn kvalm og guffe, at jeg var ulykkelig, sønnen var ulykkelig,og at hun neppe kunne ha det bra selv heller. Desverre slang jeg også på at jeg "tror du har en diagnose av noe slag" på slutten. Jeg VISSTE at jeg kom til å miste tålmodigheten til slutt, men det var jo dumt at det måtte være i går,og jeg angrer på den.

Så, jeg sitter vel egentlig her og sørger litt over at det nok ikke blir giftermål, men prøver å trøste meg med at det tross alt er bedre at det her kom FØR,ikke etter bryllup. Hvis det nå blir noe, har vi i allefall ryddet FØRST (Håper jeg;))

Håper også at kjæresten og jeg får tilå fortsatt ha et forhold, at han kan få til å fortsatt være glad i meg selv om moren ikke er det,og ikke føler seg så dratt i alle retninger at det blir slutt.

Jeg svarer enkeltvis litt her og der og etterhvert! Igjen takk for alle innlegg!

Høres ut som du har hatt en påske godt under pari...

Gi faen i hele bryllupsopplegget, dere kan gifte dere i ro og mak seinere. Høres ut som om svigermor hadde vært i stand til å kuppe hele opplegget uansett, og da kan det være like greit å la være med alt styret.

Er det et alternativ å etablere seg i Oslo, så ville jeg jaggu fått med kjæresten på det!

[Bookworm]

Jeg lover å oppføre meg bra heretter!! (skal iallefall prøve så godt jeg kan )

Oppføre deg bra? Som i at en skal la den gjengse doler diktere hva man kan og ikke kan si her inne? :-) Hehe, nei det kommer jeg nok aldri til å gjøre, og jeg synes ikke du skal det heller;-)