Gå til innhold

Hu ER gæærn! (advarsel..mere svigermorpreik!;))


laguna1

Anbefalte innlegg

Nå har jeg da altså åpent "slått opp" med svigermor! :o

Det fungerer bare IKKE, på tross av alle forsøk, kompromisser og i møtekommenhet. ALDRI har jeg møtt makan til lumskt, intrigemakersk og trollete kvinnfolk!

Jeg skal prøve å lage en lang og imponerende absurd historie kort og forståelig.

Her kjører man flyttelass til nyby (jeg har fortsatt litt tid igjen i Oslo, men alle møbler har dratt)..Og det første som møter meg er at svigerrfamilien har dekorert huset (De har hatt nøkkel NÅ, fordi vi ikke bor der, hente post og sånn..Mot min vilje men ..mjoo)

Altså smått som stort. Spredd nips fra esker etc, samt planlagt middag for oss hele uka, og lagt i skap. Dette ER hyggelig ment, så jeg svelger noen store hårete kameler og takker pent. Holder god stemning og lett stil. Hun har også tatt klesvasken ubedt også forresten, bretta truser og stått på. overkant geskjeftig, men joa, prøver å la tanken godt ment dominere i hodet.

SÅH, skjønner dere...kjæresten kommer" i fare" for å si i fra, på en hyggelig og ryddig måte, at vi denne uka, ikke har tid til å sitte inn og delta på noe sånn milelangt famileselskap _denne uka_, både fordi vi har mye å gjøre, fordi vi trenger kjærestetid og, fordi vi, angjelende dag, faktisk også skal treffe noen venner.

Vi avslår altså ingen invitasjon, men klargjør at vi nok ikke kan bli lenger enn et par-tre timer.

Da er første helvete i gang. Ingen ryddige scener, der folk sier rett ut at dette er man lei seg for etc..Men mange kryptiske meldinger om "at det nok ikke er noen vits i for oss" å ringe "mor" på lenge, sånn som vi behandler henne etc..

hm? Javel, så skjønner vi at v i har tråkket på tær, og etter laaange telefonsamtaler og overtalelser kan hun komme på kaffe for å "gjøre opp" Javel igjen. på kaffe er _ingen_ litt lei seg eller fornærma, alle er veldig glad i hverandre bare, men jeg er kanskje litt sta, fordi jeg "sier i mot"..Javel? I hvilke sammenhenger da, lurer jeg, og understreker at dette kunne være kjekt å vite, for å eventuelt gjøre noe med det. Vage svar, og ting om at det egentlig er FINT med egne meninger, men folk kan jo bli lei seg om andre "sier i mot"

Og så videre med konklusjon ????, for min del.

Og sånn fortsatte det. Blandt "temaer "kjæresten "fikk ikke lov" til å selge en tv han ikke trengte, men når de skjønte at han kom til å gjøre det uansett, insisterte de på å kjøpe den, selvom de ikke trenger tv. Mye baluba, tekstmeldinger, uklarheter og drama.. Annet tema. Far i huset skulle kjøre oss til Oslo, for at vi derifra skulle låne bilen til pappa og besøke min mor. Dette lagde svigermor så mye helvete rundt at det ikke er mulig..Vi sa vi kunne ta tog, da var det IKKE greit, så sa vi at vi kunne kjøres som avtalt, det var IKKE greit, vi kunne få fattern til å hente oss..det var heller ikke greit...så ???? På et punkt da (Vi satt og tok en _velfortjent_ øl etter baset, sier kjæresten i fra på ørtene telefon at nå fikk morra rulle inn og slutte å bry seg med alt og med å slutte å spre kvalm og drama.

Feilskjær. Etter dette har det blitt ringt til mine foreldre med beskjed om at jeg steller opp kjæresten til "å snakke til sin mor på en måte han aldri har gjort før" (da er det faan meg på tide), det har blitt ringt mellom ørten av hustandene med sladder, rykter,løgn og halvsannheter om forferdelige laguna (og om sånne ting som at vi "drikker" på torget :D..Vi tok noen utepils på brygga) Og typen og jeg har både brutt forlovelsen i alt stresset, og blitt sammen igjen.

Vi fikk selvsagt heller ikke besøkt mamma (faktisk var det denne dagen vi dedikerte til oppslåing;p)

Det må også nevnes at svigermor truet svigerfar med skilsmisse, og å kaste ham på gata, om han faktisk kjørte oss, eller på noen måte tok kjæreste, og (spesielt) meg i forsvar.

VI HAR DA IKKE GJORT EN DRITT! :o ;D Det er så absurd at det går rundt i huet mitt!

For at vi skal fortsette å ha et forhold (jeg og kjæresten altså) har jeg stilt følgende ultimatum : Jeg vil ha FULL distanse fra svigerforeldrene, gjerne med åpent og redelig uvennskap om så er, og de skal IKKE inn til oss, ringe meg, eller min familie. Likeledes vil jeg at han skal døvgjøre seg for sladder og ondsinnetheter om meg, men ellers omgåes dem hjemme hos dem som han lyster. jeg forlanger også at han støtter meg og tar min side om jeg blir utsatt for trakkasering fra svigermor.

Er dette, etter alt som er passert, urimelige krav?

Og er det liv laga å ha et forhold med en kar som er oppvokst i en slik klan, og med en så dominerende mor som er vant til å herske så uinnskrenket over alle familemedlemmer?

Jeg er veldig glad i ham, og ønsker fortsatt å gifte meg med ham (tross alt), men må innrømme at jeg er skeptisk, etterhvert som galskapen trår tydeligere og tydeligere frem, sånn i henhold til familieforhold.

Utsette bryllupet, bare være glad i hverandre og fortestte så godt vi klarer, under slike forhold?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 496
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    46

  • frosken

    38

  • cathlin

    35

  • Sør

    26

Mest aktive i denne tråden

Du verden..... Det er sånt man bare leser om ;)

Det kan jo virke som svigermor har en eller annen diagnose...dette er ikke normal oppførsel i det hele tatt. Har hun andre barn som er gift eller er i forhold?

Jeg tror kjæresten din må fortelle henne i klartekst at dere ikke orker å ha det på denne måten, og at hvis hun ikke greier å oppføre seg normalt (spørs om hun vet hva som er normalt da...) så må dere flytte langt bort fra henne (jeg ville forøvrig gjort det... hadde ikke orka å bo så nær ei slik svigermor..). Det virker som hun må forstå alvoret for å kunne ta seg sammen. Gjør nå for all del ikke slutt med kjæresten din pga henne. Det er ikke hans feil at hun er sprø... Han er selvsagt glad i henne, sprø eller ei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er den verste starten et forhold kan få, nesten. Hva når stormforelskelsen roer seg, og hverdagskranglene kommer? Hvor tror du han går da? Hva gjør du da, når svigermor er inne i bildet igjen og tar hans side mot deg? Hva om dere får unger? Skal de leve midt i dette kaoset av negativitet og ufred? Dere voksne menneskene driver og gjør slutt allerede, hvordan skal det bli når du er etablert der, dere krangler og du føler lenkene rundt bena i tillegg? Sorry laguna, jeg er ikke veldig optimistisk med tanke på dette giftemålet ditt, i alle fall ikke hvis dere skal bo i hans by. Det kommer til å bli et helvete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Dette var langt, tungt og komplisert, og jeg tror ikke jeg fikk med meg alle detaljer.

Det jeg definitivt ikke skjønner er hvorfor dere lar henne involveres i livet deres i den grad. Hvorfor har hun nøkkel (det med posten må kunne fikses på annet vis)? Hvorfor vet hun om krangelen/diskusjonen deres? Hvorfor ordner dere ikke transport uavhengig av svigers?

Skjønner godt hun er ufattelig irriterende, men skjønner ikke hvorfor dere ikke forsøker å skape llitt mer avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt kvalt og totalt utslitt av sånt drama hele tida. Jeg tenkte mitt da du begynte å skrive om dette, det skal noe til å klare å få dette til.

Tror det blir vanskelig å møtes på halvveien med denne dama. Hun klarer nok å ødelegge forholdet mellom deg og kjæresten din til slutt.

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort eller hva jeg skal råde deg til, men jeg ville i alle fall ikke giftet meg nå. Vær sammen og se hvordan det går.

Leit at noen skal være sånn, hun høres jo rett og slett ut som et monster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også som togli at det kan hende hun har en eller annen diagnose, uten at det egentlig forandrer noe på saken. Ting er som de er uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest familieknusern

Hei, orker ikke å gå i detaljer her, men kan si så mye at jeg har lest en del av dine innlegg angående dette tema da jeg selv har en lignende svigerfamilie. Store utfordringer med både sviger-far og-mor, begge med personlighetstrekk som minner mye om deler av din beskrivelse av din svigermor.

For å gjøre en veeeeldig lang historie kort: jeg svarte på frieri fra min kjære at jeg nok ikke kunne gifte meg da jeg anså hans familie for å være sprøyte,hakkende gale og at jeg føler meg trakassert på alle nivå av dem. Jeg så ikke for meg at jeg ville makte å oppholde meg i samme rom som dem særlig mer enne t par ganger i året, og jeg ville ikke komme i mellom min mann og de så jeg fant det best at vi ikke giftet oss. De hadde på det tidspunkt veldig stor innflytelse på min mann. Jeg tok en seriøs samtale med ham rundt alt dette og etter å ha "realitetsorientert" ham så ble resultatet at vi giftet oss . I dag er vi helt fantastisk lykkelige og samstemt-helt sant altså.

Og svigermor? Hun ser vi veldig sjelden. Min mann har utviklet en helt ny selvtillit og lar seg ikke lener mobbe av sin familie. Alt er faktisk fryd og gammen og jeg vil råde deg til å gifte deg forutsatt en viktig ting: at du og typen din er enige om dette, det vil vel ellers være stor risiko for at han med tiden tar sin mors parti mot deg.

Føler virkelig med deg, det er absolutt helt pyton med denne type folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest segunda

Siste gang jeg skrev at jeg ikke trodde du ble lenge i dette forholdet ble du sint og mente at jeg ønsket deg utav det. Jeg har ingen ønsker, men jeg er overrasket og lei meg for at jeg nå føler at jeg er på vei til å ha rett så vanvittig fort.

De detaljene og episodene som beskrives her er uforståelige for utenforstående, men essensen er at du er i en kjempekonflikt med svigerfamilien før bryllupet. Du forandrer ingen og du må vite hva du vil. Jeg ville aldri ha greid å bo i nærheten av min svigerfamilie, men det var min eksmann jeg skilte meg fra etter over tyve år sammen. Ikke hans mor eller øvrig familie. Har dere kjøpt eller leid et hus?

Ta et oppgjør med deg selv og gå igjennom om du tror at det vil være enklere et annet sted og hva det er som gjør at svigermor f.eks. fikk nøkkel selvom du innerst inne ikke ønsket det. Du kan ikke ha følelsen av at du svelger kameler hele tiden. Da sprekker du innimellom. Ikke dvel for mye ved bagateller som øldrikking på torget osv. Det er ikke poenget her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste vekt på en svigermor..? Fire kilo. Inkludert urna... *tørr latter*

Medfølelse har jeg i bøtter og spann. Du har ikke sneballs sjanse i helvete.

Jeg vil anbefale at du og kjæresten flytter til en by LANGT unna. Bergen er fint på sommeren...Longyearbyen skal være hyggelig..

Vi har ikke kontakt med svigers overhodet, ikke en lyd på syv år. ;0) Samme opplegget her, du vil ikke tro hva dama greide å lage av kaos for å få viljen sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjæresten din enebarn, eller finnes det voksne søsken som har vært gjennom noe liknende og funnet en slags ordning?

Hvis ikke, står du i fare for å bli den store skurken i stykket. Hvis slike bagateller gir så enorme reaksjoner, tenk på hva som vil skje den dagen dere virkelig gjør noe litt "galt". Det virker som om det alltid vil være din skyld, uansett - og før eller senere vil også dere to være uenige om en viktig ting, det skjer i alle parforhold. Hvordan vil det gå da?

Det høres ikke bra ut at det nesten ble slutt mellom dere, selv om dette selvsagt var en stor påkjenning for forholdet.

Prøv å finne ut av hva som er best, bare dere to. Ikke i form av at du stiller krav og han gir seg. Jeg sier ikke at dine betingelser er urimelige, men det er hans foreldre, og han er den som blir dratt aller mest i. Dette må være veldig vanskelig for ham (også).

Jeg tror jeg hadde blitt såpass skeptisk og engstelig at jeg hadde insistert på samboerskap først, siden det praktiske (bosted osv.) er som det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''For at vi skal fortsette å ha et forhold (jeg og kjæresten altså) har jeg stilt følgende ultimatum : Jeg vil ha FULL distanse fra svigerforeldrene, gjerne med åpent og redelig uvennskap om så er, og de skal IKKE inn til oss, ringe meg, eller min familie. Likeledes vil jeg at han skal døvgjøre seg for sladder og ondsinnetheter om meg, men ellers omgåes dem hjemme hos dem som han lyster. jeg forlanger også at han støtter meg og tar min side om jeg blir utsatt for trakkasering fra svigermor.

Er dette, etter alt som er passert, urimelige krav?

''

Hva mener kjæresten om dette?

Jeg tenker at dere begge nå er i en vanskelig situasjon, og at jeg har liten tro på at løsningen ligger i "stille krav".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sjøstjerna

''For at vi skal fortsette å ha et forhold (jeg og kjæresten altså) har jeg stilt følgende ultimatum : Jeg vil ha FULL distanse fra svigerforeldrene, gjerne med åpent og redelig uvennskap om så er, og de skal IKKE inn til oss, ringe meg, eller min familie. Likeledes vil jeg at han skal døvgjøre seg for sladder og ondsinnetheter om meg, men ellers omgåes dem hjemme hos dem som han lyster. jeg forlanger også at han støtter meg og tar min side om jeg blir utsatt for trakkasering fra svigermor.

Er dette, etter alt som er passert, urimelige krav?

''

Hva mener kjæresten om dette?

Jeg tenker at dere begge nå er i en vanskelig situasjon, og at jeg har liten tro på at løsningen ligger i "stille krav".

''Jeg tenker at dere begge nå er i en vanskelig situasjon, og at jeg har liten tro på at løsningen ligger i "stille krav".''

Enig.

Jeg tror svigerforeldrene tenkte godt- men så ble det bare såååå feil. Trasig for alle parter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Høstløv

Jeg skjønner hvorfor "drømmemannen" din ikke har etablert seg med egen familie tidligere, mammaen har ikke tillatt det.

Husk at det som oftest er moren som er taperen i slike konflikter, for moren har han ikke valgt selv, men han har valgt konen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest sjøstjerna

Jeg skjønner hvorfor "drømmemannen" din ikke har etablert seg med egen familie tidligere, mammaen har ikke tillatt det.

Husk at det som oftest er moren som er taperen i slike konflikter, for moren har han ikke valgt selv, men han har valgt konen.

''Husk at det som oftest er moren som er taperen i slike konflikter, for moren har han ikke valgt selv, men han har valgt konen.''

Også veldig rett....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var litt for mange sinte følelser for min del. Huff. Hvordan skal det gå at dere skal bo i samme hus? Det kan jeg ikke skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du verden..... Det er sånt man bare leser om ;)

Det kan jo virke som svigermor har en eller annen diagnose...dette er ikke normal oppførsel i det hele tatt. Har hun andre barn som er gift eller er i forhold?

Jeg tror kjæresten din må fortelle henne i klartekst at dere ikke orker å ha det på denne måten, og at hvis hun ikke greier å oppføre seg normalt (spørs om hun vet hva som er normalt da...) så må dere flytte langt bort fra henne (jeg ville forøvrig gjort det... hadde ikke orka å bo så nær ei slik svigermor..). Det virker som hun må forstå alvoret for å kunne ta seg sammen. Gjør nå for all del ikke slutt med kjæresten din pga henne. Det er ikke hans feil at hun er sprø... Han er selvsagt glad i henne, sprø eller ei..

''Det kan jo virke som svigermor har en eller annen diagnose...''

Går det ikke an å snakke om folk uten å blande inn at de skulle ha en diagnose? Jeg er litt lei av behovet for å sette diagnoser på folk. Du ville sikkert ikke likt om noen skulle begynne å sette diagnose på deg eller moren din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Dette var litt for mange sinte følelser for min del. Huff. Hvordan skal det gå at dere skal bo i samme hus? Det kan jeg ikke skjønner.

Tror ikke de skal bo i samme hus, men i samme (lille) by, og det er (mer enn) ille nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Det kan jo virke som svigermor har en eller annen diagnose...''

Går det ikke an å snakke om folk uten å blande inn at de skulle ha en diagnose? Jeg er litt lei av behovet for å sette diagnoser på folk. Du ville sikkert ikke likt om noen skulle begynne å sette diagnose på deg eller moren din.

En evt. diagnose kan kanskje gjøre det lettere å forstå eller forklare svigermorens oppførsel, for den virker jo ikke helt normal.

Men hun er jo som hun er uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

''Det kan jo virke som svigermor har en eller annen diagnose...''

Går det ikke an å snakke om folk uten å blande inn at de skulle ha en diagnose? Jeg er litt lei av behovet for å sette diagnoser på folk. Du ville sikkert ikke likt om noen skulle begynne å sette diagnose på deg eller moren din.

En dignose ville jo vært en formildende omstendighet, og således ikke så ille. Uansett er dinose helt irrelevant, om dama er spik spenna gæren må hun uansett forholde seg til henne som hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En evt. diagnose kan kanskje gjøre det lettere å forstå eller forklare svigermorens oppførsel, for den virker jo ikke helt normal.

Men hun er jo som hun er uansett.

Det er en uting å dele ut diagnoser til folk. Det har ikke vi noe med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...