Sutrete og misfornøyde unger

[Gjest sliten mor nå]

Trenger dere virkelig SÅ mye fred og ro? Leker dere aldri med ungene, eller finner på ting? Plasterlin, tegne, bake eller ett eller annet? Det viktigste er at dere vier de litt oppmerksomhet. Får litt inntrykk av at dere er fryktelig opptatt av å få fred og ro uten ungebråk..

Jeg er faktisk ganske sjokkert over at det går an å svare slik etter et innlegg skrevet i frustrasjon. Svarer du ALLTID slik til andre mennesker?

Leker dere ALLTID med ungene, og finner på ting?

Får litt inntrykk av at du er fryktelig opptatt av å få fred og ro uten ungebråk, og derfor finner på alt mulig med dem for å avlede oppmerksomheten? Gir du dem ALDRI konsekvenser npr de nekter å høre, og belønner dem med morsomme aktiviteter istedet?

[Gjest sliten mor nå]

''Ja, det med oppmerksomhet fra foreldrene var en faktor jeg glemte å nevne i mitt svar.''

Det trenger ikke være så voldsomt mye heller - man kan f.eks. foreslå at "nå drar vi i fjæra og kanskje dere kan hjelpe meg å samle hvite, runde stener til å ha i denne kurven til pynt?" Slik er man sammen om noe og barna får føle at de er litt viktige og hjelper til med noe. )

Men hva med om idyllen ikke er så komplett som hos dette? Hva med om de bare krangler og erter seg imellom? Man kan ikke alltid skille dem, eller finne på noe gøy for å avlede. Hva når konsekvenser ikke funker?

Det er dette jeg spør om.

Du er ofte svært selvsentrert når du svarer, forteller bare om deg selv istedet for å sette deg inn i det det spørres om. Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå.

[Gjest Elextra]

Men hva med om idyllen ikke er så komplett som hos dette? Hva med om de bare krangler og erter seg imellom? Man kan ikke alltid skille dem, eller finne på noe gøy for å avlede. Hva når konsekvenser ikke funker?

Det er dette jeg spør om.

Du er ofte svært selvsentrert når du svarer, forteller bare om deg selv istedet for å sette deg inn i det det spørres om. Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå.

''Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå''

Ja, jeg synes nok tonen lød litt kjent.

[Gjest sliten mor nå]

''Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå''

Ja, jeg synes nok tonen lød litt kjent.

Hva mener du? Jeg har ikke sagt dette før! Men så er vi kanskje flere med samme mening?

[Supermum]

''Istedetfor å si dette, så kunne du f.eks. sette deg ned sammen med dem å spille et spill e.l.?''

Her er jo penget mitt enda en gang, Jeg syntes ikke det ble riktig å belønne/avlede denne konfliktdagen, enten det var bakeri, dyrebutikk, spill eller annet.

Jeg ville at de skulle ta litt hensyn og leke for seg selv en stund, etter bråk og krangel, slik det som regel blir.

Jeg orker ikke underholde ungene mine hvert minutt på dagen. Og det har ingenting med å være egoistisk å gjøre, det er helt essesnielt å lære seg å leke for seg selv, ta hensyn, være venner, og få konsekvenser.

Men, det hadde jo allerede blitt en konsekvens pga bråk= niks tur på bakeri.

Hvorfor da forlenge konsekvens når dere kommer hjem og far vil sove i stuen slik at barna må være stille/ på rom?

Da kunne kanskje du brukt tid på barna og gitt de den oppmerksomheten de søker, skjønner det ikke er lett, men en konsekvens kan ikke vare hele dagen.

Ser du har fått flere råd her om å gi barna mer oppmerksomhet og støtter opp om det rådet og det å gi ros, faktisk 5 positive for hver negative.Høres utrolig mye ut, men overse en del av det negative som ikke er _så_ farlig og ros ved hver "minste" anledning så tror jeg barna blir mer positive også.

Man har valgt å få barn på godt og vondt og lange late morgener er noe man kan vinke et langsomt farvel til i noen år.

Jeg tror også at så mange timer tv på morningen bidrar til barnas humør, de er slitne alt før frokost, slitne av å se tv.

Følg rådet om regel ikke ut av seng før 7, tv til 8, felles frokost kl 9. Høres ut som en god plan sånn i teorien.

Lykke til, skjønner du er sliten og håper det løser seg.

(om du skulle lure- nicket er ironisk ment;-.)

[vici]

Hei!

Dette er nesten som vi har hatt det. Mine er 7 og 9 år....

9 åringen våkner kl 6, de har rom vegg i vegg og blir han liggende å kjede seg klarer han å vekke broren. derfor har 9 åringen stått opp og sett tv fra 6-10....

Vi har hatt sure unger som ikke vil noe, som krangler osv. Kjente meg veldig igjen av det du skrev.

Denne helga har vi prøvd noe nytt. 9 åringen har fått lydbok som han kan høre med ørepropper fram til kl 7. Det synes han er veldig kjekt. I tillegg har begge fått klokke på rommene som de kan se på selv. Vi slipper "mas" før kl 7. Begge sov lenger enn de pleier. Som 9 åringen sa; det er ikke vits i å våkne tidlig når vi ikke får se tv.

Når førstemann står opp så står en av oss voksne og opp. (legger oss litt tidligere på kvelden i helgene!). Vi voksne står opp hver sin dag.

tv og spilling på morgenen har vi kuttet ut. Vi satte fram tegnesaker, geomag, lego og perling. Fram til kl 9 skal det lekes rolig. Oldemor får noen flotte tegninger i posten i uka som kommer!!!!!

Kl 9 er det frokost for alle. Nugattien kutta vi ut. Det er faktisk i ukenen at vi har tid til å ha varme rundstykker til frokost, egg osv. Setter og fram litt oppskåret frukt og grønnsaker.

Vi passer på å spise ca hver 4 time. Dette tror jeg faktisk har ganske mye å si på humøret til ungene. Etter ca 2 timer får ungene litt oppskåret grønnsaker, nøtter og frukt, så er det 2 timer til mat igjen!

Etter frokost går vi ut!!! Alle sammen. Vi var på tur i skogen og ungene var mette, uten tvtitting og oppførte seg flott! Vi voksne var i forkant og stoppet alle krangler før de begynte! ungene fikk oppmerksomhet og lekte faktisk flott sammen (for en gangs skyld) Vi sa mye positivt til de og prøvde å overse alt annet.

Når vi kom tilbake fra 1,5 timers skogstur så måtte ungene være på rommene sine fram til lunsj. ca 1,5 timer. (selvsagt fikk de komme ut av rommene viss de ville noe, men de skulle være adskilt på hvert sitt rom).

7 åringen lekte alene med lego hele tiden!

9 åringen leste, hørte lydbok, tegnet og hørte musikk. Han kommenterte etterpå at det var deilig å være alene og slappe av på rommet.

Resten av dagen så ville 9 åringen til en kompis! Den av oss voksne som hadde stått opp tidlig tok en hvil på rommet mens den andre voksne og 7 åringen laget middag.

For oss hjalp det å være i forkant. Vi deler ungene mye. Spiller de ds kan de faktisk sitte på hvert sitt rom, ikke i samme sofa å krangle. Kompiser er gull verdt. En sender vi til en kompis og inviterer en kompis hjem til den andre.

Utetid tidlig på formiddagen uansett vær. Vi voksne ble og mer opplagt og glade.

Vi deler ungene opp mye. alle 4 trenger ikke gjøre alt sammen. Jeg hadde kanskje sendt far og en unge på fotball, så hadde jeg lagt meg for en hvil mens den andre ungen såg en film! Fredelig i huset!!!!

Mat er kjempeviktig for mine unger. Går det for lenge mellom sunne måltid blir det krangling.

[Kalevaala]

Har dere testet hva som skjer om dere over en dag eller tre ikke reagerer på sutringen og kranglingen? Hverken med konsekvenser, kjefting eller noe. Bare ignorering. Lar dem krangle og sutre til det brenner ut.

Dere gjør de tingene dere skal gjøre i huset - om det er å slappe av med en bok eller husarbeide og lar ungene leve sitt eget liv. (I den grad det går an, jeg skjønner at man ikke overlater 5 og 7-åringer helt til seg selv.)

Det var bare en tanke, og min erfaring med at når noe overhodet ikke virker kan det fungere å snu helt rundt på det man gjør.

[vici]

Hei!

Dette er nesten som vi har hatt det. Mine er 7 og 9 år....

9 åringen våkner kl 6, de har rom vegg i vegg og blir han liggende å kjede seg klarer han å vekke broren. derfor har 9 åringen stått opp og sett tv fra 6-10....

Vi har hatt sure unger som ikke vil noe, som krangler osv. Kjente meg veldig igjen av det du skrev.

Denne helga har vi prøvd noe nytt. 9 åringen har fått lydbok som han kan høre med ørepropper fram til kl 7. Det synes han er veldig kjekt. I tillegg har begge fått klokke på rommene som de kan se på selv. Vi slipper "mas" før kl 7. Begge sov lenger enn de pleier. Som 9 åringen sa; det er ikke vits i å våkne tidlig når vi ikke får se tv.

Når førstemann står opp så står en av oss voksne og opp. (legger oss litt tidligere på kvelden i helgene!). Vi voksne står opp hver sin dag.

tv og spilling på morgenen har vi kuttet ut. Vi satte fram tegnesaker, geomag, lego og perling. Fram til kl 9 skal det lekes rolig. Oldemor får noen flotte tegninger i posten i uka som kommer!!!!!

Kl 9 er det frokost for alle. Nugattien kutta vi ut. Det er faktisk i ukenen at vi har tid til å ha varme rundstykker til frokost, egg osv. Setter og fram litt oppskåret frukt og grønnsaker.

Vi passer på å spise ca hver 4 time. Dette tror jeg faktisk har ganske mye å si på humøret til ungene. Etter ca 2 timer får ungene litt oppskåret grønnsaker, nøtter og frukt, så er det 2 timer til mat igjen!

Etter frokost går vi ut!!! Alle sammen. Vi var på tur i skogen og ungene var mette, uten tvtitting og oppførte seg flott! Vi voksne var i forkant og stoppet alle krangler før de begynte! ungene fikk oppmerksomhet og lekte faktisk flott sammen (for en gangs skyld) Vi sa mye positivt til de og prøvde å overse alt annet.

Når vi kom tilbake fra 1,5 timers skogstur så måtte ungene være på rommene sine fram til lunsj. ca 1,5 timer. (selvsagt fikk de komme ut av rommene viss de ville noe, men de skulle være adskilt på hvert sitt rom).

7 åringen lekte alene med lego hele tiden!

9 åringen leste, hørte lydbok, tegnet og hørte musikk. Han kommenterte etterpå at det var deilig å være alene og slappe av på rommet.

Resten av dagen så ville 9 åringen til en kompis! Den av oss voksne som hadde stått opp tidlig tok en hvil på rommet mens den andre voksne og 7 åringen laget middag.

For oss hjalp det å være i forkant. Vi deler ungene mye. Spiller de ds kan de faktisk sitte på hvert sitt rom, ikke i samme sofa å krangle. Kompiser er gull verdt. En sender vi til en kompis og inviterer en kompis hjem til den andre.

Utetid tidlig på formiddagen uansett vær. Vi voksne ble og mer opplagt og glade.

Vi deler ungene opp mye. alle 4 trenger ikke gjøre alt sammen. Jeg hadde kanskje sendt far og en unge på fotball, så hadde jeg lagt meg for en hvil mens den andre ungen såg en film! Fredelig i huset!!!!

Mat er kjempeviktig for mine unger. Går det for lenge mellom sunne måltid blir det krangling.

litt feil: altså i helgene vi har tid til god frokost (uten nugatti)

[Supermum]

Hei!

Dette er nesten som vi har hatt det. Mine er 7 og 9 år....

9 åringen våkner kl 6, de har rom vegg i vegg og blir han liggende å kjede seg klarer han å vekke broren. derfor har 9 åringen stått opp og sett tv fra 6-10....

Vi har hatt sure unger som ikke vil noe, som krangler osv. Kjente meg veldig igjen av det du skrev.

Denne helga har vi prøvd noe nytt. 9 åringen har fått lydbok som han kan høre med ørepropper fram til kl 7. Det synes han er veldig kjekt. I tillegg har begge fått klokke på rommene som de kan se på selv. Vi slipper "mas" før kl 7. Begge sov lenger enn de pleier. Som 9 åringen sa; det er ikke vits i å våkne tidlig når vi ikke får se tv.

Når førstemann står opp så står en av oss voksne og opp. (legger oss litt tidligere på kvelden i helgene!). Vi voksne står opp hver sin dag.

tv og spilling på morgenen har vi kuttet ut. Vi satte fram tegnesaker, geomag, lego og perling. Fram til kl 9 skal det lekes rolig. Oldemor får noen flotte tegninger i posten i uka som kommer!!!!!

Kl 9 er det frokost for alle. Nugattien kutta vi ut. Det er faktisk i ukenen at vi har tid til å ha varme rundstykker til frokost, egg osv. Setter og fram litt oppskåret frukt og grønnsaker.

Vi passer på å spise ca hver 4 time. Dette tror jeg faktisk har ganske mye å si på humøret til ungene. Etter ca 2 timer får ungene litt oppskåret grønnsaker, nøtter og frukt, så er det 2 timer til mat igjen!

Etter frokost går vi ut!!! Alle sammen. Vi var på tur i skogen og ungene var mette, uten tvtitting og oppførte seg flott! Vi voksne var i forkant og stoppet alle krangler før de begynte! ungene fikk oppmerksomhet og lekte faktisk flott sammen (for en gangs skyld) Vi sa mye positivt til de og prøvde å overse alt annet.

Når vi kom tilbake fra 1,5 timers skogstur så måtte ungene være på rommene sine fram til lunsj. ca 1,5 timer. (selvsagt fikk de komme ut av rommene viss de ville noe, men de skulle være adskilt på hvert sitt rom).

7 åringen lekte alene med lego hele tiden!

9 åringen leste, hørte lydbok, tegnet og hørte musikk. Han kommenterte etterpå at det var deilig å være alene og slappe av på rommet.

Resten av dagen så ville 9 åringen til en kompis! Den av oss voksne som hadde stått opp tidlig tok en hvil på rommet mens den andre voksne og 7 åringen laget middag.

For oss hjalp det å være i forkant. Vi deler ungene mye. Spiller de ds kan de faktisk sitte på hvert sitt rom, ikke i samme sofa å krangle. Kompiser er gull verdt. En sender vi til en kompis og inviterer en kompis hjem til den andre.

Utetid tidlig på formiddagen uansett vær. Vi voksne ble og mer opplagt og glade.

Vi deler ungene opp mye. alle 4 trenger ikke gjøre alt sammen. Jeg hadde kanskje sendt far og en unge på fotball, så hadde jeg lagt meg for en hvil mens den andre ungen såg en film! Fredelig i huset!!!!

Mat er kjempeviktig for mine unger. Går det for lenge mellom sunne måltid blir det krangling.

Høres ut som dere har funnet en god løsning! Det med mat er veldig viktig, har en 9 åring her som blir veldig sur om det går noe særlig mer enn 3-4 timer mellom måltidene.

Slike helger som du beskriver er terapi for kropp og sjel, godt for både foreldre og barn.

[Gjest sliten mor nå]

Har dere testet hva som skjer om dere over en dag eller tre ikke reagerer på sutringen og kranglingen? Hverken med konsekvenser, kjefting eller noe. Bare ignorering. Lar dem krangle og sutre til det brenner ut.

Dere gjør de tingene dere skal gjøre i huset - om det er å slappe av med en bok eller husarbeide og lar ungene leve sitt eget liv. (I den grad det går an, jeg skjønner at man ikke overlater 5 og 7-åringer helt til seg selv.)

Det var bare en tanke, og min erfaring med at når noe overhodet ikke virker kan det fungere å snu helt rundt på det man gjør.

Ja vi har tenkt tanken, og vi har forsøkt, men vi har nok ikke klart det en hel dag.

Det floker seg til selv om vi forsøker å gjøre hyggelige ting, så vi blir nok veldig skuffet over at ungene ikke setter pris på dette/ikke forstår at man må være venner for at det skal være hyggelig. Og helgene er jo de dagene man forsøker å ta igjen for den tiden man ellers i uka ikke ser hverandre. Så det er jo litt sårt at det ikke funker.

[Gjest sliten mor nå]

Hei!

Dette er nesten som vi har hatt det. Mine er 7 og 9 år....

9 åringen våkner kl 6, de har rom vegg i vegg og blir han liggende å kjede seg klarer han å vekke broren. derfor har 9 åringen stått opp og sett tv fra 6-10....

Vi har hatt sure unger som ikke vil noe, som krangler osv. Kjente meg veldig igjen av det du skrev.

Denne helga har vi prøvd noe nytt. 9 åringen har fått lydbok som han kan høre med ørepropper fram til kl 7. Det synes han er veldig kjekt. I tillegg har begge fått klokke på rommene som de kan se på selv. Vi slipper "mas" før kl 7. Begge sov lenger enn de pleier. Som 9 åringen sa; det er ikke vits i å våkne tidlig når vi ikke får se tv.

Når førstemann står opp så står en av oss voksne og opp. (legger oss litt tidligere på kvelden i helgene!). Vi voksne står opp hver sin dag.

tv og spilling på morgenen har vi kuttet ut. Vi satte fram tegnesaker, geomag, lego og perling. Fram til kl 9 skal det lekes rolig. Oldemor får noen flotte tegninger i posten i uka som kommer!!!!!

Kl 9 er det frokost for alle. Nugattien kutta vi ut. Det er faktisk i ukenen at vi har tid til å ha varme rundstykker til frokost, egg osv. Setter og fram litt oppskåret frukt og grønnsaker.

Vi passer på å spise ca hver 4 time. Dette tror jeg faktisk har ganske mye å si på humøret til ungene. Etter ca 2 timer får ungene litt oppskåret grønnsaker, nøtter og frukt, så er det 2 timer til mat igjen!

Etter frokost går vi ut!!! Alle sammen. Vi var på tur i skogen og ungene var mette, uten tvtitting og oppførte seg flott! Vi voksne var i forkant og stoppet alle krangler før de begynte! ungene fikk oppmerksomhet og lekte faktisk flott sammen (for en gangs skyld) Vi sa mye positivt til de og prøvde å overse alt annet.

Når vi kom tilbake fra 1,5 timers skogstur så måtte ungene være på rommene sine fram til lunsj. ca 1,5 timer. (selvsagt fikk de komme ut av rommene viss de ville noe, men de skulle være adskilt på hvert sitt rom).

7 åringen lekte alene med lego hele tiden!

9 åringen leste, hørte lydbok, tegnet og hørte musikk. Han kommenterte etterpå at det var deilig å være alene og slappe av på rommet.

Resten av dagen så ville 9 åringen til en kompis! Den av oss voksne som hadde stått opp tidlig tok en hvil på rommet mens den andre voksne og 7 åringen laget middag.

For oss hjalp det å være i forkant. Vi deler ungene mye. Spiller de ds kan de faktisk sitte på hvert sitt rom, ikke i samme sofa å krangle. Kompiser er gull verdt. En sender vi til en kompis og inviterer en kompis hjem til den andre.

Utetid tidlig på formiddagen uansett vær. Vi voksne ble og mer opplagt og glade.

Vi deler ungene opp mye. alle 4 trenger ikke gjøre alt sammen. Jeg hadde kanskje sendt far og en unge på fotball, så hadde jeg lagt meg for en hvil mens den andre ungen såg en film! Fredelig i huset!!!!

Mat er kjempeviktig for mine unger. Går det for lenge mellom sunne måltid blir det krangling.

Tusen takk for svar, jeg tar med meg en del av dette, spesielt det med lydbok til han morgenfuglen som vekker minste.

[Gjest sliten mor nå]

litt feil: altså i helgene vi har tid til god frokost (uten nugatti)

Vår yngste blir alldeles spinnvill av sukker, og hadde hengt etter tærne i lysekrona, dersom vi hadde hatt en. Så det har ikke vi heller Men litt syltetøy på rundstykket sitt er helt ok, men det er uansett makrell i tomat som er favoritten nå. Det kan spises til morgen, lunjs, middag og kvelds, om så var.

[Gjest Lykke til]

Jeg tror jeg hadde lagt bort litt mer av konsekvensetenkingen. Tror det blir negativt. Boken "Gi hverdagen et løft" handler om at positivitet avler positivitet. Kan anbefale den. Du kan også ringe bekymringstelefonen for foreldre, det kan være godt å snakke med noen. Det er leit at barna krangler slik.Det burde være lavere terskel for å få hjelp, ofte skal det sikkert ikke så mye til for en snu en vond sirkel. Og jeg tenker det er sikkert ikke godt for barna heller at de føler at det de gjør ikke blir bra. Blir det for slitsomt hadde jeg bedt om samtale på familierådgivning eller Bup. Eller spurt foreksempel en kompentent barnehageansatt. Synes også Jesper Juul gir gode svar i magasinet i dagbladet.

Er enig med de andre her at det er viktig at dere kommer dere ut noen timer først. Vet ikke om dere kan leie en film som belønning til barna, så gir det dere litt rolig tid også.

Er forresten enig med Lillemus at det er lurt å inkludere barna litt i det som skal gjøres. Ofte liker de det.

[Gjest Lykke til]

Ja vi har tenkt tanken, og vi har forsøkt, men vi har nok ikke klart det en hel dag.

Det floker seg til selv om vi forsøker å gjøre hyggelige ting, så vi blir nok veldig skuffet over at ungene ikke setter pris på dette/ikke forstår at man må være venner for at det skal være hyggelig. Og helgene er jo de dagene man forsøker å ta igjen for den tiden man ellers i uka ikke ser hverandre. Så det er jo litt sårt at det ikke funker.

Jeg husker jeg lovte meg selv som barn at jeg skulle klare å ikke gråte på julaften. Men det klarte jeg ikke. Jeg hadde også søsken, og fikk raskt kjeft hos foreldre.

Tror du i steden for å forvente mindre konfliktfylte dager må innse at dette klarer ikke barna nå, dere må heller se etter de små forbedringer og hjelpe barna til å klare dette.

[Gjest sliten mor nå]

Men, det hadde jo allerede blitt en konsekvens pga bråk= niks tur på bakeri.

Hvorfor da forlenge konsekvens når dere kommer hjem og far vil sove i stuen slik at barna må være stille/ på rom?

Da kunne kanskje du brukt tid på barna og gitt de den oppmerksomheten de søker, skjønner det ikke er lett, men en konsekvens kan ikke vare hele dagen.

Ser du har fått flere råd her om å gi barna mer oppmerksomhet og støtter opp om det rådet og det å gi ros, faktisk 5 positive for hver negative.Høres utrolig mye ut, men overse en del av det negative som ikke er _så_ farlig og ros ved hver "minste" anledning så tror jeg barna blir mer positive også.

Man har valgt å få barn på godt og vondt og lange late morgener er noe man kan vinke et langsomt farvel til i noen år.

Jeg tror også at så mange timer tv på morningen bidrar til barnas humør, de er slitne alt før frokost, slitne av å se tv.

Følg rådet om regel ikke ut av seng før 7, tv til 8, felles frokost kl 9. Høres ut som en god plan sånn i teorien.

Lykke til, skjønner du er sliten og håper det løser seg.

(om du skulle lure- nicket er ironisk ment;-.)

''Men, det hadde jo allerede blitt en konsekvens pga bråk= niks tur på bakeri. Hvorfor da forlenge konsekvens når dere kommer hjem og far vil sove i stuen slik at barna må være stille/ på rom? Da kunne kanskje du brukt tid på barna og gitt de den oppmerksomheten de søker, skjønner det ikke er lett, men en konsekvens kan ikke vare hele dagen.''

Du har absolutt rett her, jeg tar til meg den med dobbel konsekvens. Nå var det riktignok ikke slik at pappa -ville- sove, men han sovnet i stolen der han satt, og han står på som en helt her i huset, så jeg unnet ham en høne(hane)blund. Det syntes jeg ungene skulle ta hensyn til, og vi har et fint lekerom i tillegg til hvert sitt rom, så om de holdt seg der en halvtimes tid ville bare være godt for alles ører.

Det endte dog med at de fant ut at de skulle hoppe i badekaret, og laget omtrent oversvømmelse på badet. Men de fant i det minste på "rampestreken" selv

Jeg trodde faktisk unger rottet seg mer sammen mot foreldrene sine, og har faktisk sett fram til den dagen yngste var så stor at de to satte seg opp mot oss sammen. Det ville vært flott søskensamhold, men slik er det sjelden. Men så er de som katt og mus, de to. Trist.

[Gjest Nickløsheletida]

Jo, men du sa "Vær så snill å la oss sitte i fred i stua en stund" (slik du skriver det selv). Det tror jeg så absolutt gir barna en følelse av å være uønsket sammen med dere, og det trigger oppmerksomhetstrangen deres...

Istedetfor å si dette, så kunne du f.eks. sette deg ned sammen med dem å spille et spill e.l.?

Hos oss hadde vi en periode en kopp med lapper i.. På lappene sto det forslag til morsomme ting vi kunne gjøre sammen... Innimellom trakk vi en lapp og gjorde det som sto på lappen:) Dette skjedde selvsagt på dager der barna hadde oppført seg bra osv

''Istedetfor å si dette, så kunne du f.eks. sette deg ned sammen med dem å spille et spill e.l.?''

Spille spill hvis hun ville sitte i fred en stund?

[Gjest lykke til]

''Men, det hadde jo allerede blitt en konsekvens pga bråk= niks tur på bakeri. Hvorfor da forlenge konsekvens når dere kommer hjem og far vil sove i stuen slik at barna må være stille/ på rom? Da kunne kanskje du brukt tid på barna og gitt de den oppmerksomheten de søker, skjønner det ikke er lett, men en konsekvens kan ikke vare hele dagen.''

Du har absolutt rett her, jeg tar til meg den med dobbel konsekvens. Nå var det riktignok ikke slik at pappa -ville- sove, men han sovnet i stolen der han satt, og han står på som en helt her i huset, så jeg unnet ham en høne(hane)blund. Det syntes jeg ungene skulle ta hensyn til, og vi har et fint lekerom i tillegg til hvert sitt rom, så om de holdt seg der en halvtimes tid ville bare være godt for alles ører.

Det endte dog med at de fant ut at de skulle hoppe i badekaret, og laget omtrent oversvømmelse på badet. Men de fant i det minste på "rampestreken" selv

Jeg trodde faktisk unger rottet seg mer sammen mot foreldrene sine, og har faktisk sett fram til den dagen yngste var så stor at de to satte seg opp mot oss sammen. Det ville vært flott søskensamhold, men slik er det sjelden. Men så er de som katt og mus, de to. Trist.

Da er det din jobb å understreke veldig når de har samarbeidet fint.

[Gjest Nickløsheletida]

''Det er det jeg splør om, ikke pekefinger moralister som har romantiske ideer om sopptur i skogen. For det FUNKER ikke.''

Hehe :-)

Det høres ut som en skikkelig krangleperiode - og de pleier jo å gå over. Jeg har dessverre ingen gode erfarnger eller tips - jeg var velsignet med ualminnelig greie unger - og jeg tror det var pur flaks og ikke resultat av min prektighet (jeg har dessverre ikke vært sånn flink Dol-mor som har gått i skogen og tegnet og malt med unger osv.osv.).

Tror jeg nøyer meg med å si lykke til - og om 100 år er allting glemt. Eller lenge før! :-)

''Tror jeg nøyer meg med å si lykke til - og om 100 år er allting glemt. Eller lenge før! :-)''

Det beste med å få store barn er å være vitne til småbarnsforeldre som sliter og strever og samtidig prise seg lykkelig over at du er ferdig med den perioden selv ;-)

* Ond*

[Katt-ja]

''Tror jeg nøyer meg med å si lykke til - og om 100 år er allting glemt. Eller lenge før! :-)''

Det beste med å få store barn er å være vitne til småbarnsforeldre som sliter og strever og samtidig prise seg lykkelig over at du er ferdig med den perioden selv ;-)

* Ond*

Hehe, ja :-)

Og jammen er det utfordringer med store barn også - så da er det jo nesten litt fortjent med de gledene man har :-)

[Gjest sliten mor nå]

Jeg husker jeg lovte meg selv som barn at jeg skulle klare å ikke gråte på julaften. Men det klarte jeg ikke. Jeg hadde også søsken, og fikk raskt kjeft hos foreldre.

Tror du i steden for å forvente mindre konfliktfylte dager må innse at dette klarer ikke barna nå, dere må heller se etter de små forbedringer og hjelpe barna til å klare dette.

''Tror du i steden for å forvente mindre konfliktfylte dager må innse at dette klarer ikke barna nå, dere må heller se etter de små forbedringer og hjelpe barna til å klare dette.''

jo, kanskje du har rett i dette. Eldste klarer egentlig, men yngste på 5 er en skikkelig ertekrok. Og eldste klarer ikke se en annen vei. Det forstår jeg egentlig godt, vokste opp med en ertete, liten gutt i min nærhet selv.... Og at de voksne da ba meg overse den plagsomme ungen føltes nesten som en fornærmelse.

Så jeg forsøker å ta hensyn til dette, men samtidig er det viktig at eldste lærer at det er viktig å la være å hisse seg opp over sånt.

....samtidig som yngste må lære å stoppe når eldste ikke synes det han gjør er noe morsomt. Dette har nok låst seg litt fast, da eldste nå knapt synes noe minste gjør er morsomt, og "knurrer" tilbake uansett type tilnærming. Så erting er vel alt yngste har igjen, storebrors oppmerksomhet er uansett det yngste hele tiden higer etter. Ser ut som det spiller mindre rolle at oppmerksomheten er negativ, og slik er det med oss foreldre også.

Hm, tankespinn som muligens gjorde at jeg kom nærmere kjernen her..... !