Gå til innhold

stopper å puste ved gråt


ingridelin

Anbefalte innlegg

jeg har et barn på 3 år som stopper å puste lett når hun gråter.

sist dette skjedde stoppet hun å puste ble hvit i ansikte og blå på leppene. jeg dukket hun i ryggen som jeg har gjort tidligere men fikk ingen kontakt, så ble hun helt slapp og munnen gikk opp øynene rullet bak i hodet og hu begynnte å skjelve kraftig. Fikk snudd henne oppmed og dunket henne i ryggen etter andre forsøk fikk jeg kontakt og hun begynnte å puste igjenn. Var hos legen som sa at rykningene kom av at det ble forlite oksygen i blodet.

Han sa at jeg skulle slappe av for datteren min var frisk og at alt var normalt?

det er nå ikke normalt at barn stopper å puste når de gråter og ikke så lenge at de får anfall.

Hva kan være grunnen og hvem skal jeg kontakte når min lege mente at dette ikke var noe å bry seg om?

Hva om hun var ute å lekte og jeg ikke kom så raskt til henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Martemor

jeg har akkurat det sammen med min datter hun er nå 2 1/2 år og har hatt dette siden hun var 1 år. Dette kalles "anfekts anfall" og det er ett eller annet som ikke (vet ikke helt hva) er helt ferdig utviklet slik det er på andre barn.

Noen tips: prøv å holde henne tett inntil deg og berolige eller blåse henne kraftig i ansiktet, dette kan også hjelpe.

Dette er noe de vokser av seg.

Lykke til

Hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine døtre gjorde og det mange ganger. De vokser det av seg og det Martemor skrev brukte jeg og. Det jeg syns var det verste med det var at hun begynte å utnytte det. Skrek så masse for hver minste ting og så var jo diskusjonen over.

Hjemmeside : http://www.gaasland.nu

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lege Nina Lindstad

Til Ingridelin vedr pustestopp ved gråt.

Datteren din oppnår mye med "å gråte seg bort". Hun ser at du blir engstelig, og alt sentrerer seg om henne. Det du beskriver er svært skremmende for de leste foreldre. Hvis det er noen trøst, kan jeg si at det værste som kan skje er at hun et kort øyeblikk vil miste bevisstheten, og da vil pustingen bli normal igjen. Du behøver ikke gjøre noe som helst.

Diskusjonen er altså et spørsmål om barnets temperament og barneoppdragelse, ikke om en farlig unormal reaksjon eller sykdom.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Martemor

Til Ingridelin vedr pustestopp ved gråt.

Datteren din oppnår mye med "å gråte seg bort". Hun ser at du blir engstelig, og alt sentrerer seg om henne. Det du beskriver er svært skremmende for de leste foreldre. Hvis det er noen trøst, kan jeg si at det værste som kan skje er at hun et kort øyeblikk vil miste bevisstheten, og da vil pustingen bli normal igjen. Du behøver ikke gjøre noe som helst.

Diskusjonen er altså et spørsmål om barnets temperament og barneoppdragelse, ikke om en farlig unormal reaksjon eller sykdom.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Jeg er absolutt ikke enig med legen ang hennes svar. Min lege sa at dette hadde noe med at "noe" (husker ikke hva) var ikke ferdig utvikling. Jeg kan være enig med at det har med temperemang å gjøre, men absolutt ikke barneoppdragelse. Ihvertfall min datter ser ikke på meg når hun får disse anfallene, det er ikke mulig å få kontakt med denne.

Dessuten har min datter god oppdragelse......

Der med basta...

Hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har akkurat det sammen med min datter hun er nå 2 1/2 år og har hatt dette siden hun var 1 år. Dette kalles "anfekts anfall" og det er ett eller annet som ikke (vet ikke helt hva) er helt ferdig utviklet slik det er på andre barn.

Noen tips: prøv å holde henne tett inntil deg og berolige eller blåse henne kraftig i ansiktet, dette kan også hjelpe.

Dette er noe de vokser av seg.

Lykke til

Hilsen

Nei dette var ikke noe "anfekts anfall" det har min datter hatt siden hun var nyfødt.

Så jeg er heller ikke enig om at dette har noe med oppdragelse å gjøre, for hvordan hvet et barn på 1mnd. at vist jeg gråter sånn får mamma "hetta" og jeg får kos etterpå.

Min datter husker heller ingenting fra det som har hendt.

Jeg er også utdannet Barnepleier og har passet flere barn i mange år og ikke noe av det som har hendt med min datter har jeg sett eller hørt om før.

Min datter stoppet å puste så lenge at hun fikk et kraftig anfall med øyne som rullet bak i hode og rykkninger i hele kroppen.Hva om jeg ikke hadde sett dette om fått hjelpt henne.

Når folk sier at jeg ikke skal bry meg om et barn som får et så kraftig annf. at øynent ruller og kroppen rister og vi måtte snu henne opned flere ganger for å få liv i henne igjenn må jeg bare spør: Hvilken mor/far/lege er du?

Jeg har lært det på skolen/røde kors/med legen(min søster har epelepsi) at når en person slutter å puste og når øynene ruller og kroppen rister at da er det alvorlig.

Så litt på kanten da: vist vi ser noen på ligger på gata md øyne som ruller bak i hodet og kraftig risting i kroppen skal vi ikke fåreta oss noe for alt er normalt?

Nei vet dere hva!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Martemor

Nei dette var ikke noe "anfekts anfall" det har min datter hatt siden hun var nyfødt.

Så jeg er heller ikke enig om at dette har noe med oppdragelse å gjøre, for hvordan hvet et barn på 1mnd. at vist jeg gråter sånn får mamma "hetta" og jeg får kos etterpå.

Min datter husker heller ingenting fra det som har hendt.

Jeg er også utdannet Barnepleier og har passet flere barn i mange år og ikke noe av det som har hendt med min datter har jeg sett eller hørt om før.

Min datter stoppet å puste så lenge at hun fikk et kraftig anfall med øyne som rullet bak i hode og rykkninger i hele kroppen.Hva om jeg ikke hadde sett dette om fått hjelpt henne.

Når folk sier at jeg ikke skal bry meg om et barn som får et så kraftig annf. at øynent ruller og kroppen rister og vi måtte snu henne opned flere ganger for å få liv i henne igjenn må jeg bare spør: Hvilken mor/far/lege er du?

Jeg har lært det på skolen/røde kors/med legen(min søster har epelepsi) at når en person slutter å puste og når øynene ruller og kroppen rister at da er det alvorlig.

Så litt på kanten da: vist vi ser noen på ligger på gata md øyne som ruller bak i hodet og kraftig risting i kroppen skal vi ikke fåreta oss noe for alt er normalt?

Nei vet dere hva!

Hei Ingridelin!

Min datter har også det slik at hun skjelver/kramper, øynene ruller bakover i hodet og jeg får ikke kontakt med henne.

Bare noen få ganger har det hendt at hun blir helt slapp og litt blå rundt munnen.

Dette fikk jeg beskjed om fra min lege at var "anfekts anfall". På sykehuset har de også sagt dette til meg.

Kan høres ut som om din datter har dette i en sterk grad...

Lykke til

Hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...