-Angst kan utløse nødvendige livsendringer

[Bella Dotte]

Dette skriver jeg gjerne under på!

http://www.napha.no/content/3854/-Angst-kan-utlose-nodvendige-livsendringer

''Angsten er jo på en måte en sunn følelse. Det er måten vi får beskjed fra oss selv om at noe er galt og må endres. Tar man dette signalet alvorlig så kan angsten utløse nødvendige livsendringer, sier Manuela Wanneck i Angstringen Norge til napha.no.

Jakten på egne krefter

Med filmen "Jakten på egne krefter", som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 9. mai, ønsker Angstringen å vise at angst kan snus til noe positivt.

-Om man undertrykker egne følelser og reaksjoner i en konflikt, utløses lett angst. Ved å forstå at angsten nettopp er uttrykk for undertrykte følelser, kan man bruke den som et redskap til å i stedet anerkjenne og akseptere at man for eksempel er sint eller lei seg, sier Wanneck.

Å slippe opp kontroll

For mange mennesker med angst består hverdagen av kontroll.

-Hvis du for eksempel må planlegge hverdagen din fra A til Å, så bruker du all energi på det. Hvis du innser at kontrollen ikke er positiv for deg, men bare bidrar til å opprettholde angsten, kan dette være første skritt i riktig retning. Å slippe opp på kontrollen krever beinhardt arbeid, men klarer du det har du brukt angsten din til å endre livet i positiv retning, påpeker Wanneck.

-Gir slipp på skammen

Manuela Wanneck forteller at effekten av å møte andre i samme situasjon er en stor lettelse for mange:

-Det å oppdage at andre har de samme tankene gjør at man lettere gir slipp på skammen mange opplever fordi de har angst, understreker hun.

Alminneliggjøring motiverer

Alminneliggjøring av angst er etter Wannecks mening svært viktig.

-Setter man et sykdomsstempel på angst så forsterker man ofte den skammen mange føler. Formidler man i stedet at angst er kroppens naturlige måte å si fra om at det er behov for endring, så er det mye mer motiverende å jobbe med de nødvendige endringene enn om man skal gå rundt og skamme seg, påpeker hun.

Fabian Stang om angst

Oslo-ordfører Fabian Stang var blant de 250 oppmøtte til filmlanseringen. I fjor fikk Stang tildelt åpenhetsprisen fra Mental Helse, fordi han gjentatte ganger har stått frem i media med sine erfaringer i forhold til angst og depresjon.

I sitt innlegg vektla Fabian Stang at det ikke er noen skam å være ærlig på at man sliter. Han mener også at det er viktig å lage plass for seg selv og befri seg fra krav om vellykkethet.''

[Madelenemie]

Hei!

Ja det var noe i dette.

Jeg har imidlertid litt aversjon mot ordet angst, og angstringen er det enda verre med, der tenker jeg mennesker møtes som skjelver av skrekk og jeg lurer da på hvordan de har kommet seg dit. Men det er mulig jeg har en feil oppfatning av angst.

Da en dame skalv veldig på hendene sa jeg til henne, "Jeg ser du har angst...osv" jeg forklarte noe, men til min overraskelse sa damen "nei jeg har ikke angst selv om jeg skjelver, jeg har alltid hatt denne skjelvingen". Det begynte da å gå opp for meg at ikk alt er så opplagt som det kan se ut.

Dette er mange år siden. (jeg vil du skal vite det slik at du ikke tror jeg ikke vet bedre i dag)

[Gjest SMIRnøff]

Skjønner ikke helt hva angst er, jeg...

Det er jo lidelser som dreier seg om angst alene. Det er vel én ting. Likevel har vel alle angst for i det minste noe...

[Gjest Nerda]

Skjønner ikke helt hva angst er, jeg...

Det er jo lidelser som dreier seg om angst alene. Det er vel én ting. Likevel har vel alle angst for i det minste noe...

Alle vet jo hva det er å grue seg til ting, ha fobi mot ting - uten at det påvirker hverdagen.

Angstlidelser går utover en i hverdagen, ødelegger livskvaliteten og hemmer livsutfoldelsen. F.eks. ved at man unngår det som skaper angst. Man gjør alt annet enn å se fram til å gå i butikken om man får panikkanfall der (angst for angsten - at det skjer i gjen). For noen blir det helt invalidiserende.

--

Helt klart: Man får ikke gjort noe med problemet om man ikke gjør noe med rota til det. Som regel er det alltid noe å ta tak i. Se på hva som kan være utløsende, og jobbe med hvordan man best mulig kan mestre angsten. Personlig har jeg best effekt av en kombinasjon av terapi og medisiner. Kvitt det blir jeg ikke, har fått tilbakefall i år. Men overbevisningene om hjerteinfarkt, slag osv - de har jeg kommet over. Jeg er dog fortsatt dritredd for å miste forstanden/dumme meg ut/skape dramatikk/får en sterk trang til å stikke langt fra folk osv når jeg får anfall. Det fysiske ubehaget er og blir vondt på tross av at man innerst inne gjenkjenner hva det er. Tanker som "oi dette går aldri over; jeg kommer til å føle meg sånn resten av livet....jeg hater at folk ser meg i denne tilstanden..." prøver å flørte med meg.. Men jeg tenker at jeg ikke kommer noen vei om jeg ikke gjør noe som helst av det jeg misliker. Imidlertid det er både slitsomt og destruktivt å gå sånn i lengden, så jeg ser ikke noe galt i å bruke SSRI. Samtidig er ikke kjemi problemløsning, så jeg ser noe galt i å kun bruke det, uten ha noe terapeutisk oppfølging. Man må gjøre noe med livet sitt enten det handler om hva som forårsaker angsten, hvordan man forlholder seg til den, hva man må endre på for å mestre den bedre. Jeg har absolutt en del tanker jeg må jobbe med fortsatt. Det koster, men konsekvensene av å rømme unna den jobben er så mye verre.

I alle fall er dette sikkert: Å isolere seg, fullstendig unngå det man er redd for og ikke snakke med noen = en meget vond sirkel! (bitter erfaring)

[Gjest SMIRnøff]

Alle vet jo hva det er å grue seg til ting, ha fobi mot ting - uten at det påvirker hverdagen.

Angstlidelser går utover en i hverdagen, ødelegger livskvaliteten og hemmer livsutfoldelsen. F.eks. ved at man unngår det som skaper angst. Man gjør alt annet enn å se fram til å gå i butikken om man får panikkanfall der (angst for angsten - at det skjer i gjen). For noen blir det helt invalidiserende.

--

Helt klart: Man får ikke gjort noe med problemet om man ikke gjør noe med rota til det. Som regel er det alltid noe å ta tak i. Se på hva som kan være utløsende, og jobbe med hvordan man best mulig kan mestre angsten. Personlig har jeg best effekt av en kombinasjon av terapi og medisiner. Kvitt det blir jeg ikke, har fått tilbakefall i år. Men overbevisningene om hjerteinfarkt, slag osv - de har jeg kommet over. Jeg er dog fortsatt dritredd for å miste forstanden/dumme meg ut/skape dramatikk/får en sterk trang til å stikke langt fra folk osv når jeg får anfall. Det fysiske ubehaget er og blir vondt på tross av at man innerst inne gjenkjenner hva det er. Tanker som "oi dette går aldri over; jeg kommer til å føle meg sånn resten av livet....jeg hater at folk ser meg i denne tilstanden..." prøver å flørte med meg.. Men jeg tenker at jeg ikke kommer noen vei om jeg ikke gjør noe som helst av det jeg misliker. Imidlertid det er både slitsomt og destruktivt å gå sånn i lengden, så jeg ser ikke noe galt i å bruke SSRI. Samtidig er ikke kjemi problemløsning, så jeg ser noe galt i å kun bruke det, uten ha noe terapeutisk oppfølging. Man må gjøre noe med livet sitt enten det handler om hva som forårsaker angsten, hvordan man forlholder seg til den, hva man må endre på for å mestre den bedre. Jeg har absolutt en del tanker jeg må jobbe med fortsatt. Det koster, men konsekvensene av å rømme unna den jobben er så mye verre.

I alle fall er dette sikkert: Å isolere seg, fullstendig unngå det man er redd for og ikke snakke med noen = en meget vond sirkel! (bitter erfaring)

Fint innlegg. :-)

Men kan man ha angst uten å føle det?

[Cilien]

Hei!

Ja det var noe i dette.

Jeg har imidlertid litt aversjon mot ordet angst, og angstringen er det enda verre med, der tenker jeg mennesker møtes som skjelver av skrekk og jeg lurer da på hvordan de har kommet seg dit. Men det er mulig jeg har en feil oppfatning av angst.

Da en dame skalv veldig på hendene sa jeg til henne, "Jeg ser du har angst...osv" jeg forklarte noe, men til min overraskelse sa damen "nei jeg har ikke angst selv om jeg skjelver, jeg har alltid hatt denne skjelvingen". Det begynte da å gå opp for meg at ikk alt er så opplagt som det kan se ut.

Dette er mange år siden. (jeg vil du skal vite det slik at du ikke tror jeg ikke vet bedre i dag)

De fleste som har angst ser og oppfører seg normalt. De færreste sjelver.

[Madelenemie]

De fleste som har angst ser og oppfører seg normalt. De færreste sjelver.

Hei!

ja det har jeg skjønt nå.

[AnonymBruker]

Dette skriver jeg gjerne under på!

http://www.napha.no/content/3854/-Angst-kan-utlose-nodvendige-livsendringer

''Angsten er jo på en måte en sunn følelse. Det er måten vi får beskjed fra oss selv om at noe er galt og må endres. Tar man dette signalet alvorlig så kan angsten utløse nødvendige livsendringer, sier Manuela Wanneck i Angstringen Norge til napha.no.

Jakten på egne krefter

Med filmen "Jakten på egne krefter", som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 9. mai, ønsker Angstringen å vise at angst kan snus til noe positivt.

-Om man undertrykker egne følelser og reaksjoner i en konflikt, utløses lett angst. Ved å forstå at angsten nettopp er uttrykk for undertrykte følelser, kan man bruke den som et redskap til å i stedet anerkjenne og akseptere at man for eksempel er sint eller lei seg, sier Wanneck.

Å slippe opp kontroll

For mange mennesker med angst består hverdagen av kontroll.

-Hvis du for eksempel må planlegge hverdagen din fra A til Å, så bruker du all energi på det. Hvis du innser at kontrollen ikke er positiv for deg, men bare bidrar til å opprettholde angsten, kan dette være første skritt i riktig retning. Å slippe opp på kontrollen krever beinhardt arbeid, men klarer du det har du brukt angsten din til å endre livet i positiv retning, påpeker Wanneck.

-Gir slipp på skammen

Manuela Wanneck forteller at effekten av å møte andre i samme situasjon er en stor lettelse for mange:

-Det å oppdage at andre har de samme tankene gjør at man lettere gir slipp på skammen mange opplever fordi de har angst, understreker hun.

Alminneliggjøring motiverer

Alminneliggjøring av angst er etter Wannecks mening svært viktig.

-Setter man et sykdomsstempel på angst så forsterker man ofte den skammen mange føler. Formidler man i stedet at angst er kroppens naturlige måte å si fra om at det er behov for endring, så er det mye mer motiverende å jobbe med de nødvendige endringene enn om man skal gå rundt og skamme seg, påpeker hun.

Fabian Stang om angst

Oslo-ordfører Fabian Stang var blant de 250 oppmøtte til filmlanseringen. I fjor fikk Stang tildelt åpenhetsprisen fra Mental Helse, fordi han gjentatte ganger har stått frem i media med sine erfaringer i forhold til angst og depresjon.

I sitt innlegg vektla Fabian Stang at det ikke er noen skam å være ærlig på at man sliter. Han mener også at det er viktig å lage plass for seg selv og befri seg fra krav om vellykkethet.''

 

"-Om man undertrykker egne følelser og reaksjoner i en konflikt, utløses lett angst. Ved å forstå at angsten nettopp er uttrykk for undertrykte følelser, kan man bruke den som et redskap til å i stedet anerkjenne og akseptere at man for eksempel er sint eller lei seg, sier Wanneck."

 

Betyr dette at det er viktig å gjøre noe med årsaken/årsakene til angsten (f.eks egne følelser og reaksjoner som er undertrykt), i tillegg til terapi for angsten?

Er det i noen eller mange tilfeller viktig at  pasientene får snakke ut med behandleren om årsakene til angsten og få hjelp i forhold til årsakene?

Kan det i noen tilfeller være riktig å si at bl.a. angst er et symptom på noe annet som er galt (at man har blitt mishandlet f.eks) og at det ikke alltid er nok å behandle symptomene (bl.a. angsten)?

 

Det hadde vært fint å fått svar fra både Nils Håvard Dahl og andre som har kunnskap om dette.

 

 

Anonymous poster hash: 72e08...7bf

[Bella Dotte]

 

"-Om man undertrykker egne følelser og reaksjoner i en konflikt, utløses lett angst. Ved å forstå at angsten nettopp er uttrykk for undertrykte følelser, kan man bruke den som et redskap til å i stedet anerkjenne og akseptere at man for eksempel er sint eller lei seg, sier Wanneck."

 

Betyr dette at det er viktig å gjøre noe med årsaken/årsakene til angsten (f.eks egne følelser og reaksjoner som er undertrykt), i tillegg til terapi for angsten?

Er det i noen eller mange tilfeller viktig at  pasientene får snakke ut med behandleren om årsakene til angsten og få hjelp i forhold til årsakene?

Kan det i noen tilfeller være riktig å si at bl.a. angst er et symptom på noe annet som er galt (at man har blitt mishandlet f.eks) og at det ikke alltid er nok å behandle symptomene (bl.a. angsten)?

 

Ja, ja, og ja!!! Antar at terapi inkluderer følelser og reaksjoner, bakgrunn og årsaker, barndom og livshistorie, ellers har den vel liten hensikt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"-Om man undertrykker egne følelser og reaksjoner i en konflikt, utløses lett angst. Ved å forstå at angsten nettopp er uttrykk for undertrykte følelser, kan man bruke den som et redskap til å i stedet anerkjenne og akseptere at man for eksempel er sint eller lei seg, sier Wanneck." Betyr dette at det er viktig å gjøre noe med årsaken/årsakene til angsten (f.eks egne følelser og reaksjoner som er undertrykt), i tillegg til terapi for angsten?Er det i noen eller mange tilfeller viktig at  pasientene får snakke ut med behandleren om årsakene til angsten og få hjelp i forhold til årsakene?Kan det i noen tilfeller være riktig å si at bl.a. angst er et symptom på noe annet som er galt (at man har blitt mishandlet f.eks) og at det ikke alltid er nok å behandle symptomene (bl.a. angsten)? Det hadde vært fint å fått svar fra både Nils Håvard Dahl og andre som har kunnskap om dette.   Anonymous poster hash: 72e08...7bf

Nei, dette er gammeldags tankegods. Jeg snakker nå ikke om den angsten en finner vet PTSD. Angst skyldes dysfunksjonelle tankemønster. En trenger ikke å lete etter noe "bakenforliggende".

[Bella Dotte]

Nå snakker vi kanskje om forskjellige typer angst. Sosial angst og generalisert angst og sykdomsangst og tvang må vel behandles på forskjellige måter.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå snakker vi kanskje om forskjellige typer angst. Sosial angst og generalisert angst og sykdomsangst og tvang må vel behandles på forskjellige måter.

 

Det er korrekt at de skal behandles ulikt. Men det er en blindvei å lete etter "det bakenforliggende". Klart mest effektivt er metakognitiv terapi. Der endrer en måten å tenke på.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at angsten slipper taket hvis jeg får ut f.eks. irriitasjon. Hvis jeg går med det inni meg får jeg angst istedet. Får jeg utløp for det på rett sted så slipper også angsten.

Anonymous poster hash: 2b4fc...dc1

[AnonymBruker]

Nei, dette er gammeldags tankegods. Jeg snakker nå ikke om den angsten en finner vet PTSD. Angst skyldes dysfunksjonelle tankemønster. En trenger ikke å lete etter noe "bakenforliggende".

Hvilken behandling anbefaler du for den angsten som en finner ved PTSD?

Blir noe av følgende riktig for behandling av angst ved PTSD?

 

-Om man undertrykker egne følelser og reaksjoner i en konflikt, utløses lett angst. Ved å forstå at angsten nettopp er uttrykk for undertrykte følelser, kan man bruke den som et redskap til å i stedet anerkjenne og akseptere at man for eksempel er sint eller lei seg, sier Wanneck." Betyr dette at det er viktig å gjøre noe med årsaken/årsakene til angsten (f.eks egne følelser og reaksjoner som er undertrykt), i tillegg til terapi for angsten?Er det i noen eller mange tilfeller viktig at  pasientene får snakke ut med behandleren om årsakene til angsten og få hjelp i forhold til årsakene?Kan det i noen tilfeller være riktig å si at bl.a. angst er et symptom på noe annet som er galt (at man har blitt mishandlet f.eks) og at det ikke alltid er nok å behandle symptomene (bl.a. angsten)?

 

 

 

Anonymous poster hash: 72e08...7bf

[AnonymBruker]

Hvordan skiller psykiatrien mellom (panikk)angst og frykt?

Hvor "riktig" er det å behandle frykt med de samme metoder - eksempelvis eksponeringsterapi - som man bruker mot angst?

Stoffskifteubalanse vil rent fysiologisk sett også kunne påvirke amygdala og derfor fremprovosere frykt.

 

http://www.plosone.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0026582

http://tidsskriftet.no/article/380454

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20005050

http://now.uiowa.edu/2013/01/human-brain-divided-fear-and-panic 

 

 

Anonymous poster hash: 6749f...6f6

[Gjest]

Det er korrekt at de skal behandles ulikt. Men det er en blindvei å lete etter "det bakenforliggende". Klart mest effektivt er metakognitiv terapi. Der endrer en måten å tenke på.

Du skriver at metakognitiv terapi er klart mest effektiv, og at der endrer en måten å tenke på. Mener du det gjelder all metakognitiv terapi - eller i dette tilfellet (det tråden handler om)?

[Gjest]

Du skriver at metakognitiv terapi er klart mest effektiv, og at der endrer en måten å tenke på. Mener du det gjelder all metakognitiv terapi - eller i dette tilfellet (det tråden handler om)?

Det er vanskelig å forstå/forklare hva metakognitiv terapi går ut på, og jeg antar det gjelder for denne tråden