En fra Rom-folket på døre

[Gjest frillen]

''Jeg tror du er altfor opptatt av å bli likt.''

Om jeg levde som det eneste mennesket på en øde øye ville jeg opplevd prestasjonskrav som bare rakkern bare for å ha mat, klær og ly. Det ville vært å tilpasse seg, prestere, holde ut og innfinne seg med hva situasjonen krevde eller dø. Og det ville ikke vært noen til å like meg.

''Du tror at eneste måten å bli likt på er ved andres annerkjennelse når du lever opp til deres forventninger og krav. Jeg tror du ville ha godt av å tørre å kjenne etter hva du vil og gjøre det oftere, enn å gjøre det du bør for å tilfredstille andre og med det få et klapp på skulderen :)''

Dette låter som din forestilling og fordom om personer som ikke er totalmotstander av krav.

Som andre middels sosiale mennesker er jeg ikke imun mot hva andre mener om meg. Og, ja, jeg setter pris på anerkjennelse.

Samtidig er få ting så lunefult som menneskers hyllest. Helt den ene dagen, syndebukk den neste. Så det begrenser seg nesten av seg selv hvor mye jeg gidder å kjempe for noe så flyktig. Enda en kost-nyttevurdering.

For øvrig er jeg et så stort stabeist at de som kjenner meg ville hikstledd av utsagn om at jeg ikke klarer å kjenne etter hva jeg selv vil fordi jeg bare tenker på å tilfredstille andre.

Der bommer du solid i din analyse.

:-)

''Du behøver ikke fortelle meg om alle situasjoner hvor det stilles krav til oss, hvor det hviler forventninger på våre skuldre. Jeg vet jo alt om det. Det er jo nettopp dette jeg ikke liker.''

Jeg kan også tidvis hate å måtte prestere. Men om vi kunne fjernet alle menneskebårne fordringer, vil livet fortsatt by på skarpe krav og utfordringer. Det finnes ikke noe paradis.

''Det er dette jeg mener fjerner oss fra vår egen vilje, vår egen evne til å skape, vår egen entusiasme, vår iver, vår glød. Overalt tas dette fra oss fordi de skal prestere på andres premisser.''

Man kan velge å se på krav med angst, som en ensidig, nedbrytende trussel. Det vil gjerne bli en selvoppfyllende profeti.

Man kan også ha en grunninnstilling om at krav er en mulighet til utvikling og vekst, spesielt på de områdene i livet man har lite indre motivasjon. Og man kan lære seg å utøve sin egen vilje, tross andres krav. (Det betyr ikke at man naivt aksepterer alle krav som konstruktive og fornuftige.)

''Mange bukker også under av krav de stiller til seg selv.'' Mens andre går dukken av å ikke klare presse seg selv til noe som helst når det trengs.

''Derfor et rungende nei til forventninger/krav fortsatt her, selv om du hardt prøver å overbevise meg om at de er en nødvendighet.'' Jeg ser først og fremst på det som en uunngåelighet siden vi lever i en verden hvor verken mat, klær, varme, beskyttelse eller ly lager seg selv.

Ditt rungende nei åstkommer ikke så veldig mye mer enn et nei til regnet på Vestlandet.

mvh

''Jeg tror du er altfor opptatt av å bli likt.

Om jeg levde som det eneste mennesket på en øde øye ville jeg opplevd prestasjonskrav som bare rakkern bare for å ha mat, klær og ly. Det ville vært å tilpasse seg, prestere, holde ut og innfinne seg med hva situasjonen krevde eller dø. Og det ville ikke vært noen til å like meg.''

Du bor ikke på en øde øy, det vet du selvsagt Når jeg da skriver at jeg tror du er opptatt av å være likt, og ved å prestere for andre så får du dette klappet på skulderen som du liker. Du blir gitt den anerkjennelsen, den kjærlighetn ved å innfri krav og forventninger og derfor taler du selvfølgelig også varmt om dem. Du livnærer deg på en måte av dem og tror du ikke klarer deg uten. Jeg snakker om deg der du befinner deg og ikke deg på en øde øy. På en øde øy ville du ikke følt at du måtte prestere. Det er nedfelt i deg å sørge for at du overlever. Det er ikke noe krav. Du kan velge å legge deg ned å dø.

''Du tror at eneste måten å bli likt på er ved andres annerkjennelse når du lever opp til deres forventninger og krav. Jeg tror du ville ha godt av å tørre å kjenne etter hva du vil og gjøre det oftere, enn å gjøre det du bør for å tilfredstille andre og med det få et klapp på skulderen

Dette låter som din forestilling og fordom om personer som ikke er totalmotstander av krav. ''

Jeg forstår at du mottar dette slik. Men et ønske for det og en tro på, er ikke en fordom.

''Som andre middels sosiale mennesker er jeg ikke imun mot hva andre mener om meg. Og, ja, jeg setter pris på anerkjennelse.

Samtidig er få ting så lunefult som menneskers hyllest. Helt den ene dagen, syndebukk den neste. Så det begrenser seg nesten av seg selv hvor mye jeg gidder å kjempe for noe så flyktig. Enda en kost-nyttevurdering.''

Jeg var slik selv, skyldes nok skuffelser. Jeg føler at jeg ikke lenger er i behov av noen hyllest og med det er jeg friere enn jeg noensinne har vært.

''For øvrig er jeg et så stort stabeist at de som kjenner meg ville hikstledd av utsagn om at jeg ikke klarer å kjenne etter hva jeg selv vil fordi jeg bare tenker på å tilfredstille andre.''

Der bommer du solid i din analyse.

:-)''

Jeg leser det du skriver

''Du behøver ikke fortelle meg om alle situasjoner hvor det stilles krav til oss, hvor det hviler forventninger på våre skuldre. Jeg vet jo alt om det. Det er jo nettopp dette jeg ikke liker.

Jeg kan også tidvis hate å måtte prestere. Men om vi kunne fjernet alle menneskebårne fordringer, vil livet fortsatt by på skarpe krav og utfordringer. Det finnes ikke noe paradis.''

Paradiset finnes selv i "helvete" om du velger å se det og ånde det.

''Det er dette jeg mener fjerner oss fra vår egen vilje, vår egen evne til å skape, vår egen entusiasme, vår iver, vår glød. Overalt tas dette fra oss fordi de skal prestere på andres premisser.

Man kan velge å se på krav med angst, som en ensidig, nedbrytende trussel. Det vil gjerne bli en selvoppfyllende profeti.''

Jeg fortrekker å se krav som det det er, krav. Nedbrytende, begrensende, lite rom for utfoldelse og ferdig med det. Så lever jeg herrens glade dager

''Man kan også ha en grunninnstilling om at krav er en mulighet til utvikling og vekst, spesielt på de områdene i livet man har lite indre motivasjon. Og man kan lære seg å utøve sin egen vilje, tross andres krav. (Det betyr ikke at man naivt aksepterer alle krav som konstruktive og fornuftige.)''

Lite indre motivasjon skyldes ofte mett av krav, forventninger og skuffelsene som følger ved ikke å ha mestret/nådd opp. Entusiame er fine greier helt til det slås ihjel av andres regler for hvordan man gjør/ikke gjør, er/ikke er.

''Mange bukker også under av krav de stiller til seg selv.

Mens andre går dukken av å ikke klare presse seg selv til noe som helst når det trengs.

Derfor et rungende nei til forventninger/krav fortsatt her, selv om du hardt prøver å overbevise meg om at de er en nødvendighet.

Jeg ser først og fremst på det som en uunngåelighet siden vi lever i en verden hvor verken mat, klær, varme, beskyttelse eller ly lager seg selv.

Ditt rungende nei åstkommer ikke så veldig mye mer enn et nei til regnet på Vestlandet.''

Og for meg er det en livsnødvendighet for at jeg skal være fri

[mrxx]

Jeg ba deg lese det på nytt, og regnet egentlig med at du klarte det selv.

Jo, men når dette er skrevet på en slik måte at det oppfattes som trakasering og gi meg meninger, så blir det ikke slik.

Hvis du mener at dette er en helt normal måte å stille spørsmål på i denne settingen så sliter du skikkelig med mellommenneskelig kommunikasjon, både med forståelse av hva du skriver og hvordan du skriver. Da må du ta det til etterretning og heller beklage at det ble misforstått.

[Gjest Psyk av alt]

''Det er vel og bra, lykke til med det.''

''Det er dermed ikke opplest og vedtatt at ikke jeg har de samme herlige egenskapene som deg. Men jeg forvalter disse egenskapene på en annen måte.''

Selvfølgelig ikke, vi har dem alle Bruk dem i alt er min oppfordring!

''Det lyser igjennom at du føler deg som et bedre menneske enn mange andre, og det vekker negative følelser.''

Jeg vet ikke helt om jeg skal beklage at det vekker negative følelser at jeg så godt jeg kan forsøker å være tolerant, raus, god, inkluderende, møter med godt, forsøker ikke å ha fordommer osv. Det føles så feil å skulle beklage at det vekker negative følelser hos deg. Etter å ha tenkt meg om velger jeg derfor å la være. Og nok en gang konstantere at janteloven ruler! Med andre ord jeg skal ikke tro at jeg er noe. Men i og med at jeg er det, i likhet med alle, så nei jeg beklager ikke

''Takk for gratulasjonen ifh ny micro, jeg har spart i månedsvis.''

Det er alltid hyggelig å kjøpe noe man ønsker seg/er i behov av og ha spart til det. Kjenner godt følelsen: Kos deg med den

Men du er jo ikke særlig tolerant når det gjelder andres meninger enn dine egne? Og da blir det ekstra tullete å dra Janteloven inn i det hele.

Dette svaret ditt forsterker bare mine følelser over at du soler deg i din egen glans av godhet og mye av teknikken ligger i å være ovenfra og ned ifh andre mennesker som mener noe annet enn du.

Og dette med microen. Bare for å ha snakket om alt. Du ønsket meg ikke lykke til med den i utgangspunktet? Grunnen til at jeg tok med dette momentet i hovedinnlegget var for å beskrive, nettopp, ubehaget den ga meg, den viste så godt forskjellen mellom meg og ham. Jeg med min "overflod", han med sin nød.

Og dette har du, selv om jeg selv har påpekt det, rubbet inn.

Hvorfor har du gjort det? Når jeg ser det og føler det selv? Det er ihvertfall ikke av godhet og toleranse!

Jeg lever her, i mitt hus, i min gård. Jeg har rett til å ikke ville ha folk tiggende på døra. Det gir meg et ubehag, fordi det er innenfor mine grenser. Jeg liker heller ikke når religiøse ringer på for å forkynne sitt budskap, jeg finner det ytterst invaderende.

Det er en menneskerett for meg å få være i fred innenfor husets fire vegger.

Til og med Rom folket gjerdet seg selv inn oppe i steinrøysa. For å hindre uvedkommende å komme inn. Greit, det var noe fyrverkeri greier som ikke var ok, men det var politi permanent på plassen, så de var trygge.

Det er noe grunnleggende hos mennesker, dette med å få være i fred i heimen.

Uansett, det er nok ingen forskjell på deg og meg skjønner du. Du er ikke et bedre menneske enn meg, selv om vi mener forskjellige ting. Dette handler om, nettopp, toleranse, som du så høyt påberoper deg.

[mrxx]

Du har de siste ukene kun kommet med innlegg som

''Men hva i all verden er det du raller om?? Har jeg påstått eller skrevet noe annet noe sted?? link???

Er det noe du lider av? – mrxx''

(lenge før jeg skrev noe til deg)

så du får kanskje gå i deg selv i stedet.

Det er helt feil, dette var svaret på måten du stilte spørsmålet på som var trakasering og ett forsøk på å gi meg meninger.

Jeg har god kontroll på tråden så jeg kan med letthet kopiere svaret ditt til meg før du fikk dette svaret.

[Gjest frillen]

Det var voldsomt som du har tolket dette da:-)

Langt i fra voldsomt for en forfatterspire. Jeg kunne skrevet ei hel bok hehe.

[mrxx]

Du fikk svar tidligere også.

Nå begynner du å ro igjen, det er først i dag du kom på ett glupt svar, utover har du kun bedt meg lese tråden på nytt.

[mrxx]

Hvis man føler det, så skriver man: "Jeg mener homofile er like mye verdt, selvsagt", og så er det oppklart.

Vanskeligere er det virkelig ikke.

Det er faktisk ikke det, fordi du i utgangspunket tilla andre en mening og holdning, det må du se, hvis ikke sliter du med å kommunisere normalt.

Det mest naturlige er selvsagt å endre på det du skriver først, så det ikke oppfattes feil.

[Gjest frillen]

Men du er jo ikke særlig tolerant når det gjelder andres meninger enn dine egne? Og da blir det ekstra tullete å dra Janteloven inn i det hele.

Dette svaret ditt forsterker bare mine følelser over at du soler deg i din egen glans av godhet og mye av teknikken ligger i å være ovenfra og ned ifh andre mennesker som mener noe annet enn du.

Og dette med microen. Bare for å ha snakket om alt. Du ønsket meg ikke lykke til med den i utgangspunktet? Grunnen til at jeg tok med dette momentet i hovedinnlegget var for å beskrive, nettopp, ubehaget den ga meg, den viste så godt forskjellen mellom meg og ham. Jeg med min "overflod", han med sin nød.

Og dette har du, selv om jeg selv har påpekt det, rubbet inn.

Hvorfor har du gjort det? Når jeg ser det og føler det selv? Det er ihvertfall ikke av godhet og toleranse!

Jeg lever her, i mitt hus, i min gård. Jeg har rett til å ikke ville ha folk tiggende på døra. Det gir meg et ubehag, fordi det er innenfor mine grenser. Jeg liker heller ikke når religiøse ringer på for å forkynne sitt budskap, jeg finner det ytterst invaderende.

Det er en menneskerett for meg å få være i fred innenfor husets fire vegger.

Til og med Rom folket gjerdet seg selv inn oppe i steinrøysa. For å hindre uvedkommende å komme inn. Greit, det var noe fyrverkeri greier som ikke var ok, men det var politi permanent på plassen, så de var trygge.

Det er noe grunnleggende hos mennesker, dette med å få være i fred i heimen.

Uansett, det er nok ingen forskjell på deg og meg skjønner du. Du er ikke et bedre menneske enn meg, selv om vi mener forskjellige ting. Dette handler om, nettopp, toleranse, som du så høyt påberoper deg.

''Men du er jo ikke særlig tolerant når det gjelder andres meninger enn dine egne? Og da blir det ekstra tullete å dra Janteloven inn i det hele.''

Er jeg intolerant fordi jeg skriver det jeg føler og tror? Janteloven trekke jeg inn fordi du blir kvalm av at jeg tror jeg er noe. SOm jeg skriver: JEG ER NOE, DU ER NOE. Jeg har overhodet ingen tro på at jeg skal fortelle meg selv eller andre at jeg ikke er det. Tvert i mot. Jeg forteller gjerne deg at du er vakker og jeg forteller gjerne meg selv akkurat det samme.

''Dette svaret ditt forsterker bare mine følelser over at du soler deg i din egen glans av godhet og mye av teknikken ligger i å være ovenfra og ned ifh andre mennesker som mener noe annet enn du.''

Jeg har ikke noe ønske om å påvirke dine følelser i forhold til meg. Du føler det du føler.

''Og dette med microen. Bare for å ha snakket om alt. Du ønsket meg ikke lykke til med den i utgangspunktet? Grunnen til at jeg tok med dette momentet i hovedinnlegget var for å beskrive, nettopp, ubehaget den ga meg, den viste så godt forskjellen mellom meg og ham. Jeg med min "overflod", han med sin nød. Og dette har du, selv om jeg selv har påpekt det, rubbet inn. Hvorfor har du gjort det? Når jeg ser det og føler det selv? Det er ihvertfall ikke av godhet og toleranse!''

Jeg gratulerte deg tidlig med den og jeg gjorde det fordi du opplevde dette ubehaget. Jeg skrev jo det. Hvorfor jeg trodde du følte det du gjorde. Du valgte å ikke gi og med en ny micro på armen så var dette sikkert ingen god følelse. Du løser ingens fattigdom ved ikke å glede deg over en nyinnkjøpt micro. Men du hadde trolig gjort dagen litt bedre for han på din dør om du hadde gitt. Jeg tror også det hadde gitt deg noe. Men det er helt og holdent ditt valg. Jeg skal være ærlig å si at å gi han tlfnr til legevakten ikke er noe jeg forstod meningen med eller tanken bak.

''Jeg lever her, i mitt hus, i min gård. Jeg har rett til å ikke ville ha folk tiggende på døra. Det gir meg et ubehag, fordi det er innenfor mine grenser. Jeg liker heller ikke når religiøse ringer på for å forkynne sitt budskap, jeg finner det ytterst invaderende. Det er en menneskerett for meg å få være i fred innenfor husets fire vegger.''

Det har trolig hatt det slik mesteparten av ditt liv? Ditt er ditt og her og der går grensene mine. Det har sikkert fungert fint. Imidlertid er det slik at det finnes fattige i denne verden som ser seg nødt til å oppsøke andre i deres hus for å overleve. Ikke noe de ønsker. Noe de MÅ. Nå har de funnet din dør og de har et håp om at du ska hjelpe dem når de ringer på. Det du svarer med er å ikke hjelpe og i tillegg påberobe deg retten til fred og ro i ditt eget hjem. Din verden har med andre ord endret seg fra å være idyll til å bli litt invadert av andres synlige elendighet. Du må gjerne fortsette å påberope deg retten til. Det fjerner ingen fattigdom og folk vil fortsette å ringe på døra de. Kanskje de til og med slår opp noen telt i idyllen din.

''Til og med Rom folket gjerdet seg selv inn oppe i steinrøysa. For å hindre uvedkommende å komme inn. Greit, det var noe fyrverkeri greier som ikke var ok, men det var politi permanent på plassen, så de var trygge. Det er noe grunnleggende hos mennesker, dette med å få være i fred i heimen.''

Hahaha, jeg mener eh?

''Uansett, det er nok ingen forskjell på deg og meg skjønner du. Du er ikke et bedre menneske enn meg, selv om vi mener forskjellige ting. Dette handler om, nettopp, toleranse, som du så høyt påberoper deg.''

Jeg er ikke ute etter å definere bedre enn, så denne "leken" får du bedrive på egenhånd. Du er gitt like muligheter som meg til å være raus, tolerant og alt det som er kvalmende for deg. Bruk det du er gitt, bruk det ofte.

[Sør]

Nå begynner du å ro igjen, det er først i dag du kom på ett glupt svar, utover har du kun bedt meg lese tråden på nytt.

Ja, hadde du gjort det så hadde du jo selv oppdaget det jeg skrev i dag.

Vanskeligere er det ikke. Heller ikke for deg.

[mrxx]

Ja, hadde du gjort det så hadde du jo selv oppdaget det jeg skrev i dag.

Vanskeligere er det ikke. Heller ikke for deg.

Først i dag du kom med en forklaring på hva du sier du mente:-)

[Mammantil3]

''Jeg skjønner at du liker alle slags mennesker, er raus og inkluderende og alt dette, så da lurer jeg bare på hvorfor du ikke inviterer disse man diskuterer her hjem til deg? Og viser din nestekjærlighet i praksis? Det ville jo løse så mangt; ikke minst ville det bli unødvendig for dem å tigge på andres dører.''

Hva får deg til å trekke konklusjonen at jeg ikke har invitert noen av disse menneskene hjem/inn til meg? Jeg har aldri hatt noen boende her, jeg leier så det umuliggjør det. Særlig med utleier i nabohuset Jeg tror ikke jeg skal skrive for mye om de ulike tingene jeg gjør her, da flere reagerer på nestekjærlighet ved å bli uvel Men jeg gjør så godt jeg kan og det kan flere gjøre. De kan i hvertfall la være å behandle de dårlig på ulike vis.

''(Dette mener jeg helt seriøst, og jeg syns det er flott at du ønsker dem så velkommen som du gjør.)''

Takk

''Hva får deg til å trekke konklusjonen at jeg ikke har invitert noen av disse menneskene hjem/inn til meg?''

Det ville du nok ikke greid å la være å fortelle om, rett og slett.

''Jeg har aldri hatt noen boende her, jeg leier så det umuliggjør det. Særlig med utleier i nabohuset :)''

Men - må du bo akkurat der, da? Med ditt engasjement burde du jo finne en løsning på dette, slik at du i praksis kan gjøre det ditt hjerte renner over av.

''Jeg tror ikke jeg skal skrive for mye om de ulike tingene jeg gjør her, da flere reagerer på nestekjærlighet ved å bli uvel ;)''

Jeg tror ikke du finner så mange som blir uvel av nestekjærlighet. Det er vel mer et spørsmål om folk flest mener at det du uttrykker ER nestekjærlighet.

''Men jeg gjør så godt jeg kan og det kan flere gjøre. De kan i hvertfall la være å behandle de dårlig på ulike vis.''

Det er vel ikke så mange her som behandler Romfolket på Årvoll dårlig? Og jeg tror det også er en stor forskjell på å sitte trygt i sitt eget hjem og mene at det er greit at de gjør som de gjør, framfor å ha faktisk ha dem i hagen sin.

[Sør]

Jeg ser det ikke som automatisk at om man ikke vil besvare et spørsmål i en tråd/et innlegg så er man dermed martyr etc.

Nei, og det skrev jeg jo heller ikke.

[Mammantil3]

1) Bruke resten av EU til å legge et stort press på Romania, for å forbedre romfolkets kår der.

2) Sette av en "jordflekk" (eller flere små "jordflekker") til reisende nær Oslo, slik at de ikke jages som dyr fra sted til sted.

3) Kreve at ungene til de som bor der går på skole.

4) Ev. starte prosjekter med hus, jobbtrening, osv, slik de har hatt stor suksess med i Spania.

Jeg tror ikke jeg har alle svarene klare, men det er åpenbart at "nær sagt hva som helst" er bedre enn alt som har mislykkes de siste 800 årene.

Med vennlig hilsen

''1) Bruke resten av EU til å legge et stort press på Romania, for å forbedre romfolkets kår der.''

Det er jeg svært enig i, men når man stikker fingeren i jorda så er det vel slik at Norge har liten påvirkning på andre land.

''2) Sette av en "jordflekk" (eller flere små "jordflekker") til reisende nær Oslo, slik at de ikke jages som dyr fra sted til sted.''

Interessant forslag. Umiddelbart slår det meg noen spørsmål: Hvem skal gi bort jord? Hvordan løser man de sanitære forholdene? Hva skal de leve av?

''3) Kreve at ungene til de som bor der går på skole.''

? Jeg trodde ikke at man skulle kreve noe av dem, jeg?

''4) Ev. starte prosjekter med hus, jobbtrening, osv, slik de har hatt stor suksess med i Spania.''

Var det ikke det man prøvde også i Norge tidligere? De fikk boliger, de fikk skoleplasser, de ble tilbydt utdanning - men valgte å reise? Jeg er forøvrig helt sikker på om jeg vil kalle Spania-prosjektet så veldig vellykket, når man lykkes 50 %. Med et så stort antall mennesker som var involvert, så er det jo fortsatt veldig mange som ikke ønsket den løsningen der.

[Sør]

''Hva får deg til å trekke konklusjonen at jeg ikke har invitert noen av disse menneskene hjem/inn til meg?''

Det ville du nok ikke greid å la være å fortelle om, rett og slett.

''Jeg har aldri hatt noen boende her, jeg leier så det umuliggjør det. Særlig med utleier i nabohuset :)''

Men - må du bo akkurat der, da? Med ditt engasjement burde du jo finne en løsning på dette, slik at du i praksis kan gjøre det ditt hjerte renner over av.

''Jeg tror ikke jeg skal skrive for mye om de ulike tingene jeg gjør her, da flere reagerer på nestekjærlighet ved å bli uvel ;)''

Jeg tror ikke du finner så mange som blir uvel av nestekjærlighet. Det er vel mer et spørsmål om folk flest mener at det du uttrykker ER nestekjærlighet.

''Men jeg gjør så godt jeg kan og det kan flere gjøre. De kan i hvertfall la være å behandle de dårlig på ulike vis.''

Det er vel ikke så mange her som behandler Romfolket på Årvoll dårlig? Og jeg tror det også er en stor forskjell på å sitte trygt i sitt eget hjem og mene at det er greit at de gjør som de gjør, framfor å ha faktisk ha dem i hagen sin.

''Det er vel ikke så mange her som behandler Romfolket på Årvoll dårlig?''

Jeg tror du har gått glipp av de siste 10 dagers tråder.

[Sør]

Nåja, jeg vet utmerket godt hva du mente når du stilte spørsmålet og igjen...hvis du mente deg misforstått så burde du ha oppklart det i innlegg nummer to og ikke komme med en forklaring etter to dager. Men du klarte ikke å finne noe sted verken det du forsøkte deg på når deg gjelder meg eller PieLill og derfor kom på noe glupt etter to dager.

''jeg vet utmerket godt hva du mente''

Men du ønsket å leke martyr, derfor her du skrevet om det igjen og igjen. Ikke fordi du ikke forstod, men fordi du ville lage kvalm.

"Takk."

[Sør]

Du må lære deg å stille sprøsmålene annerledes, så hadde du fått ett godt svar av meg.

Forresten så svarer ikke PieLill deg, hvis du ikke har fått det med deg, men antagelig så vet du det og derfor forsøkte å provosere frem ett svar.

''Du må lære deg å stille sprøsmålene annerledes, så hadde du fått ett godt svar av meg.''

Du må lære deg hva spørreform og "?" betyr. Vanskeligere er det ikke.

[Mammantil3]

''Seriøst??? Når du er så for tigging og hjelp og forstår situasjonen deres så godt, hvordan i all verden kan du da bare gå rundt med kort på deg???

Dette kan du ikke mene, Sør, at er en god grunn for å ikke gi noe??? – Mammantil''

Fordi det er begrenset hvor mange 10- og 20-kroninger man har med seg! :-)

''Fordi det er begrenset hvor mange 10- og 20-kroninger man har med seg! :-)''

Det virker som det nok en gang er enklest å predikere hva andre skal gjøre, men ikke selv etterleve sine moralske oppfordringer.

Det er akkurat like tomt i koppen for tiggeren om din grunn for å ikke gi er mangel på kontanter eller et ønske om å slippe tigging.

Hvis det er sulten som driver disse menneskene til disse handlingene de helst ikke vil begå, så burde de fortrinnsvis be om mat. Og ikke minst ta imot mat når de blir tilbudt. Jeg har prøvd, flere ganger, men de nekter, de skal ha penge. Dessverre.

[Sør]

Det betyr at jeg er usikker på om de vil ha mat. Jeg tenker at de kanskje heller vil ha penger. Kanskje. Her er jeg usikker. Noen sier de sulter, andre sier de er styrt av bakmenn, som kun er ute etter penger.

Jeg tror han som var her hadde takket nei til mat, det stod på lappen at han ønsket økonomisk bistand, ikke penger til mat. Og jeg lurer fælt på hvem som hadde hjulpet ham med å skrive lappen.

''Det betyr at jeg er usikker på om de vil ha mat.''

Så da er det vel OK at jeg også spurte spørsmål?

[Sør]

''Fordi det er begrenset hvor mange 10- og 20-kroninger man har med seg! :-)''

Det virker som det nok en gang er enklest å predikere hva andre skal gjøre, men ikke selv etterleve sine moralske oppfordringer.

Det er akkurat like tomt i koppen for tiggeren om din grunn for å ikke gi er mangel på kontanter eller et ønske om å slippe tigging.

Hvis det er sulten som driver disse menneskene til disse handlingene de helst ikke vil begå, så burde de fortrinnsvis be om mat. Og ikke minst ta imot mat når de blir tilbudt. Jeg har prøvd, flere ganger, men de nekter, de skal ha penge. Dessverre.

Nuvel, det er ingen her som har sagt at enkeltindivider skal blakke seg, eller engang kritisert de som ikke gir.

[Mammantil3]

''Det er vel ikke så mange her som behandler Romfolket på Årvoll dårlig?''

Jeg tror du har gått glipp av de siste 10 dagers tråder.

''Jeg tror du har gått glipp av de siste 10 dagers tråder.''

Det kan godt hende, jeg har prøvd å lese meg gjennom denne - har vært på reise og ikke fulgt så godt med. Ta gjerne en rask oppdatering for meg.