Gå til innhold
Gjest Psyk av alt

En fra Rom-folket på døre

Anbefalte innlegg

Sør

Det er neimen ikke rart det går på dunken med land etter land når det der er holdningen.

Det skrikes opp om at nordmenn er så søkkrike at vi vasser i overflod. Men å gjøre noe, nei se det skal STATEN ta seg av, og vi skal slett ikke yte noe selv.

Å skrike på STATEN i tide og utide er en folkesykdom.

'Men å gjøre noe, nei se det skal STATEN ta seg av, og vi skal slett ikke yte noe selv. ''

Staten er OSS.

Den fungerer som et slags "forsikringsselskap"; vi yter, og den gjør en del jobber (vei, skole, forsvar, politi, osv) som er vanskelig for individer å organisere selv.

Det er altså gjort for å effektivisere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mammantil3

'Men å gjøre noe, nei se det skal STATEN ta seg av, og vi skal slett ikke yte noe selv. ''

Staten er OSS.

Den fungerer som et slags "forsikringsselskap"; vi yter, og den gjør en del jobber (vei, skole, forsvar, politi, osv) som er vanskelig for individer å organisere selv.

Det er altså gjort for å effektivisere.

Ja, staten er OSS, og ikke bare de som er ansatt i Staten.

Vi har all mulig rett og mulighet til å bidra, for ikke å si plikt. (Og hva yter vi? En liten skjerv skatt hver oss, som slett ikke dekker de utgiftene de er ment å dekke. Vi vasser i penger, sies det både titt og ofte, det er jo bl.a. derfor vi får tiggere.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sør

Ja, staten er OSS, og ikke bare de som er ansatt i Staten.

Vi har all mulig rett og mulighet til å bidra, for ikke å si plikt. (Og hva yter vi? En liten skjerv skatt hver oss, som slett ikke dekker de utgiftene de er ment å dekke. Vi vasser i penger, sies det både titt og ofte, det er jo bl.a. derfor vi får tiggere.)

Ingen påstår det bare er de ansatte som er staten.

Poenget var dog at de av oss som mener at staten skal gjøre X og Y (enten det er å ha et forsvar, eller "gjøre noe for romfolket") ikke bedriver ansvarsfraskriving (eller hva du nå forsøkte å insinuere), men bruker de metodene man har i en rettsstat for å få gjort noe.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mammantil3

Ingen påstår det bare er de ansatte som er staten.

Poenget var dog at de av oss som mener at staten skal gjøre X og Y (enten det er å ha et forsvar, eller "gjøre noe for romfolket") ikke bedriver ansvarsfraskriving (eller hva du nå forsøkte å insinuere), men bruker de metodene man har i en rettsstat for å få gjort noe.

Og vår stat følger nøyaktig de lover og regler som er bestemt, både nasjonalt og internasjonalt, i forhold til romfolket. Og andre turister.

Man kan jo ikke gå ut og gi en folkegruppe (som du jo ikke engang vil kalle dem, kun enkeltindivider) spesielle vilkår for opphold. Det ville jo være helt hinsides all fornuft.

Å hjelpe dem i deres eget hjemland, derimot, må være det eneste som kan være hjelp også på sikt. DET støtter jeg gjerne, og har i dag sendt penger til to organsisasjoner som arbeider direkte mot Romania.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sør

Og vår stat følger nøyaktig de lover og regler som er bestemt, både nasjonalt og internasjonalt, i forhold til romfolket. Og andre turister.

Man kan jo ikke gå ut og gi en folkegruppe (som du jo ikke engang vil kalle dem, kun enkeltindivider) spesielle vilkår for opphold. Det ville jo være helt hinsides all fornuft.

Å hjelpe dem i deres eget hjemland, derimot, må være det eneste som kan være hjelp også på sikt. DET støtter jeg gjerne, og har i dag sendt penger til to organsisasjoner som arbeider direkte mot Romania.

Det er ingen motsetning mellom å hjelpe folk både der og her.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest frillen

''Du er gitt like muligheter som meg til å være raus, tolerant og alt det som er kvalmende for deg. Bruk det du er gitt, bruk det ofte.''

Altså - er den eneste godkjente måten å være raus på,å gi direkte til tiggere? De få man møter på, de som er ressurssterke nok til å komme hit og som man tilfeldigvis støter på? Om man gir forholdsvis store summer til nødhjelp på jevnlig basis, er ikke det like bra i din bok? Eller _må_ man gi på begge måter?

Når jeg skriver "gitt like muligheter" så burde det være relativt enkelt å forstå at det jeg skriver her ikke handler om penger i det hele tatt :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

PieLill

''Prestasjonsangst har jeg definitivt opplevd å ha på egne vegne. Nettopp på grunn av andres forventninger og krav.

Da er det altså veldig viktig for deg hva andre mener om deg og at de liker deg.''

Det var det. Det tok fra meg mye glede.

''Når det gjelder andre blir jeg mer lei meg over at de skal gis denne følelsen når de faktisk ikke behøver å ha den. Hvis den i tillegg har gjort at de mister troen på seg selv og med det slutter å gripe i livet, da blir jeg enda mer lei meg. Og jeg forbanner forventningene/kravene som tok fra dem gleden ved livet.

Her uttrykker du veldig mye håpløshet på andres vegner. Virker som du anser dem som totalt fortapte og har null tro på dem. Det er defor jeg skriver at jeg har stor tro på at mennesker kan reise seg igjen etter nederlag. Noe av det tristeste jeg vet er å gi opp mennesker slik du ser ut til å gjøre.''

Overhodet ikke. De eneste jeg antar som tapte er han som hang seg hjemme og han som blåste hodet sitt utover kjøkkeninnredningen i leiligheten sin. Jeg er ekstremt lei meg for at det ble slik og jeg savner dem enormt. Men nok om det. De tilhørte de som ikke tålte nok :( Du må ikke tro at det å være lei seg for at noen bukker under for krav og forventninger er det samme som at jeg ikke har troen på de (hva nå i huleste det egentlig betyr). Jeg har et håp om at mennesker skal slippe å oppleve det de opplever/har opplevd og jeg har et håp om at de selv skal klare å gjøre om all uretten begått dem til noe de kan bruke på en meningsfull måte i sine liv. For shit happens way too often. Det er dette jeg kanskje vil bidra til at kanskje endres til bare shit happens ved at vi åpner øynene våre litt.

''Jeg tror du frykter mye, mye mer enn du selv våger å være ærlig med.

Visst er jeg redd for mange ting. En av dem er å sløse vekk tid og liv på å høste flyktig anerkjennelse fra mennesker som elsker deg den ene dagen og hater deg den neste.''

Jeg er ikke redd det du nevner sist. Jeg vil oppleve kjærlighet om den så er "flyktig". Øyeblikkskjærlighet er like vakkert som livskjærlighet.

''Jeg tror også at du er lite selvgående, selvtenkende og ufri. Men dette blir jo bare min subjektive oppfatning på bakgrunn av dine skriblerier. Litt slik du uttaler deg om feks medelever i skolen og P.N.

Så fordi jeg har observert at mange, ofte flertallet, ikke visste hva de skulle skrive når vi fikk en fri oppgave kan du slutte at jeg er jeg lite selvgående, selvtenkende og ufri??? Fasinerende. :-)''

Min subjektive oppfatning er basert på alt du har skrevet og det er den subjektive oppfatningen jeg sammenligner med din beskrivelse av at flertallet ikke visste hva de skulle gjøre når de ble gitt frihet. Min subjektive oppfatning av at du er lite selvgæende, selvtenkende og ufri er basert på alt du har skrevet til meg. Særlig kommer den subjektive oppfatningen av alle dine forsøk på å gjøre forventninger og krav til å høres ut som den eneste løsningen i forhold til at vi skal kunne skape, gløde, ivre osv. Her er vi uenige, sterkt uenige.

Jeg tror feks at om flertallet i ditt nevnte eksempel ble gitt flere frie oppgaver, flere timer til rådighet uten krav om, så ville de garantert satt i gang å skape. Grunnen til at dette ikke skjedde med en fri oppgave er nettopp det at de var vant til forventninger, krav, tilretteleggelse, innenfor rammer osv. "Hjernevasket" med andre ord. De fungerte ikke uten. Litt slik jeg mener du er redd for at du ikke vil gjøre :) Men det vil du!

''Hva er P.N?''

Initialene til Petter Nordthug :)

For meg låter dette som standardmåter å stemple mennesker som er uenig med deg. Du er særlig raskt til å tillegge andre ingen-alle-alltid-aldri-meninger de aldri har gitt uttrykk for. Merkelappene ligger klare.

Du har forresten aldri svart på om du _aldri_ har sagt til ditt/dine barn at de skal være stille, ikke leke med maten, ta på seg ytterjakke, vise hensyn til andre, ikke slå, ikke løpe ut i veien, ta på sikkerhetsbelte, pusse tennene, vaske hendene, gå på do, stå opp, legge seg osv.

Har ditt/dine barn _aldri_ noen gang måttet gjøre noe de ikke hadde lyst til når du hadde ansvaret og kontrollen? Har du aldri satt grenser for hva de ønsket å gjøre.

I så fall har du heller aldri stilt krav til dem. Og ditt rungende nei til krav har en viss troverdighet.

mvh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
PieLill

''Jeg tror du er altfor opptatt av å bli likt.

Om jeg levde som det eneste mennesket på en øde øye ville jeg opplevd prestasjonskrav som bare rakkern bare for å ha mat, klær og ly. Det ville vært å tilpasse seg, prestere, holde ut og innfinne seg med hva situasjonen krevde eller dø. Og det ville ikke vært noen til å like meg.''

Du bor ikke på en øde øy, det vet du selvsagt :) Når jeg da skriver at jeg tror du er opptatt av å være likt, og ved å prestere for andre så får du dette klappet på skulderen som du liker. Du blir gitt den anerkjennelsen, den kjærlighetn ved å innfri krav og forventninger og derfor taler du selvfølgelig også varmt om dem. Du livnærer deg på en måte av dem og tror du ikke klarer deg uten. Jeg snakker om deg der du befinner deg og ikke deg på en øde øy. På en øde øy ville du ikke følt at du måtte prestere. Det er nedfelt i deg å sørge for at du overlever. Det er ikke noe krav. Du kan velge å legge deg ned å dø.

''Du tror at eneste måten å bli likt på er ved andres annerkjennelse når du lever opp til deres forventninger og krav. Jeg tror du ville ha godt av å tørre å kjenne etter hva du vil og gjøre det oftere, enn å gjøre det du bør for å tilfredstille andre og med det få et klapp på skulderen :)

Dette låter som din forestilling og fordom om personer som ikke er totalmotstander av krav. ''

Jeg forstår at du mottar dette slik. Men et ønske for det og en tro på, er ikke en fordom.

''Som andre middels sosiale mennesker er jeg ikke imun mot hva andre mener om meg. Og, ja, jeg setter pris på anerkjennelse.

Samtidig er få ting så lunefult som menneskers hyllest. Helt den ene dagen, syndebukk den neste. Så det begrenser seg nesten av seg selv hvor mye jeg gidder å kjempe for noe så flyktig. Enda en kost-nyttevurdering.''

Jeg var slik selv, skyldes nok skuffelser. Jeg føler at jeg ikke lenger er i behov av noen hyllest og med det er jeg friere enn jeg noensinne har vært.

''For øvrig er jeg et så stort stabeist at de som kjenner meg ville hikstledd av utsagn om at jeg ikke klarer å kjenne etter hva jeg selv vil fordi jeg bare tenker på å tilfredstille andre.''

Der bommer du solid i din analyse.

:-)''

Jeg leser det du skriver :)

''Du behøver ikke fortelle meg om alle situasjoner hvor det stilles krav til oss, hvor det hviler forventninger på våre skuldre. Jeg vet jo alt om det. Det er jo nettopp dette jeg ikke liker.

Jeg kan også tidvis hate å måtte prestere. Men om vi kunne fjernet alle menneskebårne fordringer, vil livet fortsatt by på skarpe krav og utfordringer. Det finnes ikke noe paradis.''

Paradiset finnes selv i "helvete" om du velger å se det og ånde det.

''Det er dette jeg mener fjerner oss fra vår egen vilje, vår egen evne til å skape, vår egen entusiasme, vår iver, vår glød. Overalt tas dette fra oss fordi de skal prestere på andres premisser.

Man kan velge å se på krav med angst, som en ensidig, nedbrytende trussel. Det vil gjerne bli en selvoppfyllende profeti.''

Jeg fortrekker å se krav som det det er, krav. Nedbrytende, begrensende, lite rom for utfoldelse og ferdig med det. Så lever jeg herrens glade dager :)

''Man kan også ha en grunninnstilling om at krav er en mulighet til utvikling og vekst, spesielt på de områdene i livet man har lite indre motivasjon. Og man kan lære seg å utøve sin egen vilje, tross andres krav. (Det betyr ikke at man naivt aksepterer alle krav som konstruktive og fornuftige.)''

Lite indre motivasjon skyldes ofte mett av krav, forventninger og skuffelsene som følger ved ikke å ha mestret/nådd opp. Entusiame er fine greier helt til det slås ihjel av andres regler for hvordan man gjør/ikke gjør, er/ikke er.

''Mange bukker også under av krav de stiller til seg selv.

Mens andre går dukken av å ikke klare presse seg selv til noe som helst når det trengs.

Derfor et rungende nei til forventninger/krav fortsatt her, selv om du hardt prøver å overbevise meg om at de er en nødvendighet.

Jeg ser først og fremst på det som en uunngåelighet siden vi lever i en verden hvor verken mat, klær, varme, beskyttelse eller ly lager seg selv.

Ditt rungende nei åstkommer ikke så veldig mye mer enn et nei til regnet på Vestlandet.''

Og for meg er det en livsnødvendighet for at jeg skal være fri :)

Det mest frigjort sinn er fullt av grenser som stadig skriker etter å bli overskredet.

:-)

mvh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
PieLill

Du fortsetter i samme gate og med det avslutter jeg praten med deg. At du ikke evner å se det selv når du skriver slik du gjør på tross av at jeg har fortalt deg at jeg bidrar med det jeg kan bidra med viser at du ikke er interessert i mitt bidrag. Du er interessert i å fortelle meg at du tror jeg lyver om det.

Jeg avslutter derfor med nok en oppfordring og et tlf.nr. 08898. Dette er givertlf til Leger uten grenser. Slå nr og med det bli feltpartner. Det kommer andre tilgode og mulig det gjør noe med hjertet ditt også :)

I denne tråden går du temmelig langt i å (be)dømme andre. Diskutere person i stedet for sak.

Du anklager andre for å trykke ned, men ser ikke ut til å legge merke til hvor mye, unskyld meg, dritt du slenger ut til andre. Ta en ny titt på dine mange "Jeg vet hva du er for en,...!" utsagn.

Slikt gjør at det du skriver blir tatt mindre seriøst. Synd, du har mye bra og komme med også. Men nå er du i ferd med å drukne det i personangrep, usaklighet og hersketenknikker.

mvh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
PieLill

Jeg synes det virker som om du har et meget realistisk og sunt forhold til det virkelige livet PieLill - og har forstått at selv om man ikke nødvendigvis liker at det er slik eller fungerer slik, så må man forholde seg til realitetene.

Man kan late som om det ikke er slik (slik en del andre her ser ut til å gjøre), men det endrer ikke på noen ting - og gjør heller ingen ting bedre, men tvert om.

Takk!

''Man kan late som om det ikke er slik (slik en del andre her ser ut til å gjøre), men det endrer ikke på noen ting - og gjør heller ingen ting bedre, men tvert om.''

Dessuten er det skrekkelig upraktisk.

:)

mvh

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
EnolaGay

For meg ekskluderer det ene det andre. 500,- til noen, blir 500,- mindre til andre.

Om jeg gir til noen som kommer på døra med en lapp som sannsynligvis er bare jug, vet jeg ikke om pengene går til reell hjelp. Jeg bidrar til å opprettholde et system jeg synes blir helt feil. Dessuten risikerer jeg å få stadig flere på døra etter som ryktene går.

Er jeg derimot rundhåndtet meg organisasjoner jeg vet er flike til å få pengene til å utgjøre en viktig forskjell, er jeg sikret en god investering.

mvh

Jeg registrerer at det har sine klare fordeler å ha adresse i indre granlegg.. :0)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sør

I denne tråden går du temmelig langt i å (be)dømme andre. Diskutere person i stedet for sak.

Du anklager andre for å trykke ned, men ser ikke ut til å legge merke til hvor mye, unskyld meg, dritt du slenger ut til andre. Ta en ny titt på dine mange "Jeg vet hva du er for en,...!" utsagn.

Slikt gjør at det du skriver blir tatt mindre seriøst. Synd, du har mye bra og komme med også. Men nå er du i ferd med å drukne det i personangrep, usaklighet og hersketenknikker.

mvh

''Men nå er du i ferd med å drukne det i personangrep, usaklighet og hersketenknikker.

mvh – PieLill''

Det er det vel du som gjør?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
mrxx

''Men nå er du i ferd med å drukne det i personangrep, usaklighet og hersketenknikker.

mvh – PieLill''

Det er det vel du som gjør?

Neida, Sør, du får følge med i tråden, så ser du utmerket godt hvem som startet med det.

Hvis du ikke ser det eller ikke hvor det startet, så la vær å kommentere, så slipper du å sitte og vri på det, som er ditt varemerke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest frillen

For meg ekskluderer det ene det andre. 500,- til noen, blir 500,- mindre til andre.

Om jeg gir til noen som kommer på døra med en lapp som sannsynligvis er bare jug, vet jeg ikke om pengene går til reell hjelp. Jeg bidrar til å opprettholde et system jeg synes blir helt feil. Dessuten risikerer jeg å få stadig flere på døra etter som ryktene går.

Er jeg derimot rundhåndtet meg organisasjoner jeg vet er flike til å få pengene til å utgjøre en viktig forskjell, er jeg sikret en god investering.

mvh

http://www.dagbladet.no/2012/07/27/kultur/debatt/kommentar/knut_nerum/romfolket/22708521/

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×