Redd for fødselen

[Gjest Skylark]

Hjelp meg, vær så snill! Jeg har aldri likt tanken på

å føde, men nå har jeg fått helt panikk! Jo lenger

tid det går, jo reddere blir jeg! Er nå i uke 24+6 og

har termin 22/12. Har prøvd å lese mye om temaet

og vi går på svangerskapskurs. Likevel er jeg

livredd! Tenkte kanskje det ville bli bedre etter å ha

gått gjennom det på kurset, men det ble ennå

verre. Og da jeg kom på den "geniale" idèen å

sjekke ut sider på nettet med bilder og tekst, ja

da... Så sitter jeg her da, og er sjeleglad det er en

stund til det er aktuelt. Er helt sikker på at jeg er

mye mer redd enn gjennomsnittet! *s* Og når jeg

da i tilleg leser om fødsler på 20 timer, at

jordmødre er gjerrige på epidural osv osv, ja da....

Noen som kan gi meg ett godt råd? Hvor livredd

må man være for å få keisersnitt? De kan ikke

tvinge meg til å gjøre noe jeg er livredd for??? Jeg

ville heller hoppa i strikk!

[Gjest KariV]

Kjære Skylark.

En fødsel er skremmende for de fleste - i alle fall før den setter i gang.

Jeg har bare lyst å fortelle deg at selv om en fødsel varer lenge, trenger den slett ikke å være en fæl opplevelse. Selv lå jeg i tretti timer, men det føltes slett ikke sånn. Der og da er du så konsentrert om det du holder på med, at verden rundt - og klokken - ikke betyr noe som helst.

Jeg skal ikke forsøke å lure deg. En fødsel er vondt. Men på en annen måte enn jeg hadde trodd. For mellom riene kjenner du slett ingenting - og da kan du slappe av. Og hver ri fører deg et lite skritt nærmere øyeblikket du har ventet på i ni måneder: Å få se det nydelige barnet ditt!

Likevel - fortell jordmoren du får på føden at du er redd, og be om å få epidural. (det hadde jeg de siste 12 timene - og det gjorde at jeg fikk slappet av og fikk en kjempepositiv opplevelse av fødselen).

Om det kommer noen som vil fortelle "skrekkhistorier" til deg, be dem om å stoppe. (av en eller annen grunn tiltrekker store mager seg mennesker som har hørt om noen som kjenner noen som har hatt en fæl fødsel.) Ikke hør på dem.

Dessuten - når fødselen nærmer seg, er de fleste så lei av å gå rundt med stor, tung mage, og vil så kjempegjerne møte barnet inni der, at fødselen imøtesees med glede...

Lykke til!

Klem

[Kardemomme]

Kjære Skylark.

En fødsel er skremmende for de fleste - i alle fall før den setter i gang.

Jeg har bare lyst å fortelle deg at selv om en fødsel varer lenge, trenger den slett ikke å være en fæl opplevelse. Selv lå jeg i tretti timer, men det føltes slett ikke sånn. Der og da er du så konsentrert om det du holder på med, at verden rundt - og klokken - ikke betyr noe som helst.

Jeg skal ikke forsøke å lure deg. En fødsel er vondt. Men på en annen måte enn jeg hadde trodd. For mellom riene kjenner du slett ingenting - og da kan du slappe av. Og hver ri fører deg et lite skritt nærmere øyeblikket du har ventet på i ni måneder: Å få se det nydelige barnet ditt!

Likevel - fortell jordmoren du får på føden at du er redd, og be om å få epidural. (det hadde jeg de siste 12 timene - og det gjorde at jeg fikk slappet av og fikk en kjempepositiv opplevelse av fødselen).

Om det kommer noen som vil fortelle "skrekkhistorier" til deg, be dem om å stoppe. (av en eller annen grunn tiltrekker store mager seg mennesker som har hørt om noen som kjenner noen som har hatt en fæl fødsel.) Ikke hør på dem.

Dessuten - når fødselen nærmer seg, er de fleste så lei av å gå rundt med stor, tung mage, og vil så kjempegjerne møte barnet inni der, at fødselen imøtesees med glede...

Lykke til!

Klem

Hei Skylark

Jeg er helt enig med det KariV skriver. I tillegg vil jeg anbefale deg å fortelle om redselen din til den jordmoren og/eller legen du går til kontroll hos. Ved mange fødesteder har de tilbud til gravide som gruer seg til fødselen - kanskje har de også det der du skal føde?

Ikke vær redd for å be om hjelp, angst i graviditeten er vanlig. Det hjelper å få satt ord på redselen - hva er det som skremmer deg mest. Jeg håper du kan få god hjelp slik at fødselen kan bli en positiv opplevelse.

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg synes absolutt at du bør undersøke mulighetene for å få samtaler med jordmor. Mange sykehus har egne spes.utdannede jordmødre som tar seg av kvinner med fødselsangst. Det er ikke så mye jeg kan gjøre for deg nå, utenom å understreke at du bør søke hjelp. Du har ennå tid til å bearbeide din angst. Uansett synes jeg ikke du skal legge for stor vekt på det du hører av redselshistorier. Du kan helt sikkert få planlagt din fødsels med en jordmor på fødeavdelingen. Dere blir enige om hva som er viktig for deg, det blir skrevet i din journal, og den jordmoren du har i fødselen vil høyst sansynlig ta hensyn til dette. Jeg vil også anbefale deg å lese noe av Lisbeth Brudal, fødselspsykolog, som har skrevet flere bøker om emnet.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen