Gå til innhold

Jeg hater å jobbe, hva er galt med meg?


Importert

Anbefalte innlegg

Gjest Nickløsheletida

Ja nettopp. Mange jobber jo og kjøper seg jo, halvt ihjel, rett og slett for å holde seg distrashert fra hvor kjipt og meningsløst mye da er. Ond sirkel :)

Jeg lever i beste velgående og jobber meg ikke halvt ihjel;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 236
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • laguna1

    40

  • Madelenemie

    23

  • frosken

    15

  • tonie

    11

Mest aktive i denne tråden

Jeg lever i beste velgående og jobber meg ikke halvt ihjel;-)

Ikke jeg heller, og jeg LIKER til og med å jobbe. Tenk det!:) Jeg har en fantastisk jobb. Laguna tror nok ikke det er mulig og at jeg bare har hjernevasket meg selv til å tro på det, dumme sauen som jeg visstnok er, haha!

Her synes jeg det lukter misunnelse, altså. Noen er litt sjalu på oss, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et langt lerret, men jeg anbefaler deg å lese litt idehistorie..Kanskje Focault? (Galskapens historie, f.eks)

De fleste vitenskaper har empiri i bunnen, mens psykiatrien er grunnlagt på seg selv, og har fortsatt å utvikle seg på grunnlag av egenproduserte (og noen ganger tvilsomt holdbare) uttesta teorier, som har blitt liggende som "vitenskap".

I motsetning til, for eksempel, naturvitenskap, har psykiatrien ingen empirisk "beviste" teser, og har egentlig ikke utifra dette, mener mange, rett til å kalle seg en "vitenskap" på samme måte, da den støtter seg på egne _teorier_. Hvorpå mange blir (med rette) forkastet, men fortsatt gjerne videreutbygd på grunnlag av de ofte forfeilede og gammeldagse teoriene, som, som sagt ikke er vitenskapelig testet.

Sånn sett kan man argumentere for at psykiatri og psykologi er like vitenskapelig som, la oss si, tarotkort..;)

Nå mener ikke jeg at empiri er den eneste "gud", og det kommer mye bra også ut av teorier og ikke vitenskapelige ideer, men jeg stiller meg altså ofte noe skeptisk til hybriden psykiatri.

Legevitenskapen er selvsagt sånn sett en vitenskap, men psykiatrien er det ikke. Jeg må få tid på meg om jeg skal dokumentere dette, eller skrive noe langt å velformulert på temaet, men dette er et av de temaene jeg er aller mest engasjert i, og har lest og diskutert mye på :)

*Host* Her er du skikkelig på vidda, og jeg ville strøket deg om du kom med dette argumentet i en oppgave hos oss. Lurer på om du har forstått begrepet "empiri" også - mener du noe annet kanskje? Det er nemlig ikke empirien som gjør et funn vitenskapelig, Laguna, derimot er det teorikonstruksjon gjennom systematisk testing av en eller flere hypoteser som utgjør den vitenskapelige metode. Blir dessuten nyskjerrig på hvordan du mener at legevitenskapen skiller seg fra psykologi og psykiatri etter din mening? Minner om at ingen av dem er det man kaller absolutte vitenskaper, men det er det da ingen som (lenger) hevder heller? Forstår heller ikke hvorfor du namedropper Foucallt i denne sammenhengen heller, i og med at du ikke forteller hva som er viktig i hans studier i forhold til din påstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi mange av dere svarer bombastisk og skråsikkert på det aller meste, og veldig, veldig i takt med den generelle samfunnstromma, og i enighet med den store, strikkende majoritet.

Og blir veldig "provoserte", "opprørte" og "modne" om noen skulle mene noe som ikke faller innenfor de vedtatte rammene av samfunn og autoritet har fortalt av hva vi burde ha av verdier.

"God arbeidsmoral" som utelukkende superlativt begrep, uansett type arbeid, er vel kanskje noe det man kødder minst med i Norge, uten at det virker som så fryktelig mange har tenkt over hvorfor.

Jeg synes folk som ikke vil jobbe bør få lov til å la være, men jeg synes det er mildest talt urettferdig at jeg og alle andre som jobber skal forsørge dere. Jeg har ikke lyst til å dra på sånt daukjøtt, rett og slett ikke lyst. Og jeg tror ikke det spøtt på at du har en IQ på 138.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Host* Her er du skikkelig på vidda, og jeg ville strøket deg om du kom med dette argumentet i en oppgave hos oss. Lurer på om du har forstått begrepet "empiri" også - mener du noe annet kanskje? Det er nemlig ikke empirien som gjør et funn vitenskapelig, Laguna, derimot er det teorikonstruksjon gjennom systematisk testing av en eller flere hypoteser som utgjør den vitenskapelige metode. Blir dessuten nyskjerrig på hvordan du mener at legevitenskapen skiller seg fra psykologi og psykiatri etter din mening? Minner om at ingen av dem er det man kaller absolutte vitenskaper, men det er det da ingen som (lenger) hevder heller? Forstår heller ikke hvorfor du namedropper Foucallt i denne sammenhengen heller, i og med at du ikke forteller hva som er viktig i hans studier i forhold til din påstand.

Fordi han har skrevet "galskapens historie" og fordi han er innom dette ganske grundig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes folk som ikke vil jobbe bør få lov til å la være, men jeg synes det er mildest talt urettferdig at jeg og alle andre som jobber skal forsørge dere. Jeg har ikke lyst til å dra på sånt daukjøtt, rett og slett ikke lyst. Og jeg tror ikke det spøtt på at du har en IQ på 138.

Du får mène hva du vil om begge deler :)

Jeg synes borgerlønn hadde vært en fin løsning. og billigere, og mer meningsfylt en nav. Det koster skjorta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du får mène hva du vil om begge deler :)

Jeg synes borgerlønn hadde vært en fin løsning. og billigere, og mer meningsfylt en nav. Det koster skjorta.

Hvem skulle finansiert borgerlønn da? Og skulle alle fått det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får mène hva du vil om begge deler :)

Jeg synes borgerlønn hadde vært en fin løsning. og billigere, og mer meningsfylt en nav. Det koster skjorta.

Hva legger du i borgerlønn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det ofte på samme måte, og innimellom får det meg til å føle meg usympatisk, asosial og misantrop av de samme grunnene.

Godt mulig jeg også har en "karakterbrist" av noe slag, men jeg føler avsky og meningsløshet ved å produsere et eller annet idiotisk, så vi kan forbruke enda mere, også jobbe enda mer for å få råd til å underbygge det nye forbruket..The trap..:/ Og dette på tross av at både jorden, miljøet og personlig & individuell lykke ofres for å holde igang et hjul av ofte idiotisk og totalt unødvendig og dessuten, på mange plan, skadelig overarbeid. 8Av enkelt mennesker og miljø)

Men dette er det jævlig få dsom skjønner, trøst deg med det..;p De jeg har møtt som mistrives i jobbene sine er ofte svært smarte, og de lykkeligste av oss er ofte idioter. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg også var så dum som en boks med hammere og bare aksepterte at jeg lykkelig kunne gjøre som alle andre etter parolen:

Go to work,spend money follow fashion, watch television, act normal, look happy, take your meds - repeat after me : You are free! Eller på den annen side - kanskje ikke.

Alt dette er tuftet på en grunleggende vestelig kapital ide om hva som bør og SKAL gjøre oss lykkelige og normale, men som selvsagt ikke utgjør noen fasit av den grunn. Det skal bare litt til å se det.

Mye arbeid er overflødig og til ingen nytte i det hele tatt, men det forventes at man skal like å (idiot)arbeide, for arbeidetsskyld alene. Jeg klarer ikke det, jeg heller. Jeg jobber når jeg kan, for salt i maten og alt det der, men ingen kan tvinge meg til å like det.

Jeg er enig i mye av det du skriver i denne tråden. Det å ha arbeid, uansett hva det går ut på, er hauset opp og anses uansett som et gode. "Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig? Jeg tror mange er misfornøyde med jobbene sine, men finner ulike måter å bortforklare det på. Og det er kanskje like greit, ellers kunne ting blitt vanskelige. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, osv.

På den annen side er det forståelig at folk blir provoserte når andre sier de heller vil motta penger fra NAV enn å jobbe, spesielt når de opplever sitt eget arbeid som lite givende. Ingen vil føle seg som en sucker. For min egen del blir jeg dypt ulykkelig av å jobbe, det handler ikke om at jeg ikke gidder å stå opp om morgenen. Når jeg jobber føles det som om livet tømmes for mening og jeg drar meg gjennom dagene. Det aller beste ville være om jeg fant en måte å livnære meg selv på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Forskerfrøken

Så man har karakterbrist eller er moralsk fordervet om man er smart nok til å innse at man bedriver overflødig idiotarbeid? ;D

Interessant!

Hva slags piller skal man ta mot å tenke a?

Overflødig idiotarbeid? Er alle jobber det? Hva med forskning (som jeg driver med, og elsker, og attpå til får BETALT for å drive med, det er ren lykke), sykepleiere, bønder, lærere? Ærlig talt, hvordan kan du se ned på alle rundt deg på den måten? Visst finns det sikkert jobber som både føles og ER meningsløse, men mesteparten av betalt arbeid er da langt fra det. Ta deg en utdannelse innen noe du finner meningsfullt, de interessante jobbene er det mange av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i mye av det du skriver i denne tråden. Det å ha arbeid, uansett hva det går ut på, er hauset opp og anses uansett som et gode. "Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig? Jeg tror mange er misfornøyde med jobbene sine, men finner ulike måter å bortforklare det på. Og det er kanskje like greit, ellers kunne ting blitt vanskelige. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, osv.

På den annen side er det forståelig at folk blir provoserte når andre sier de heller vil motta penger fra NAV enn å jobbe, spesielt når de opplever sitt eget arbeid som lite givende. Ingen vil føle seg som en sucker. For min egen del blir jeg dypt ulykkelig av å jobbe, det handler ikke om at jeg ikke gidder å stå opp om morgenen. Når jeg jobber føles det som om livet tømmes for mening og jeg drar meg gjennom dagene. Det aller beste ville være om jeg fant en måte å livnære meg selv på.

''Det aller beste ville være om jeg fant en måte å livnære meg selv på.''

OK.

Forøvrig foretrekker jeg også fritid.

Jeg liker ikke vaske do- men gjør det likevel. Tilsvarende er det mange som må jobbe, uten å like det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i mye av det du skriver i denne tråden. Det å ha arbeid, uansett hva det går ut på, er hauset opp og anses uansett som et gode. "Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig? Jeg tror mange er misfornøyde med jobbene sine, men finner ulike måter å bortforklare det på. Og det er kanskje like greit, ellers kunne ting blitt vanskelige. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, osv.

På den annen side er det forståelig at folk blir provoserte når andre sier de heller vil motta penger fra NAV enn å jobbe, spesielt når de opplever sitt eget arbeid som lite givende. Ingen vil føle seg som en sucker. For min egen del blir jeg dypt ulykkelig av å jobbe, det handler ikke om at jeg ikke gidder å stå opp om morgenen. Når jeg jobber føles det som om livet tømmes for mening og jeg drar meg gjennom dagene. Det aller beste ville være om jeg fant en måte å livnære meg selv på.

''Det aller beste ville være om jeg fant en måte å livnære meg selv på'' Hehe, det er dette vi arbeidende kaller jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan ikke forstå at du har en sånn holdning til arbeide.

Om du er syk eller hva? Ikke vet jeg. Selv føler jeg ansvar for å bidra til fellesskapet, derfor ved siden av min attføring jobber jeg gratis for noen forskere. Dette fordi jeg føler på det å ikke bidra til fellesskapet, det er ikke en god følelse.

Jeg gleder meg til jeg får et arbeide.

Men jeg blir ganske sjokkert over at du kan føle det sånn, føler du deg ikke som en parasitt, når du ikke bidrar til velferdssamfunnet?

Jeg gjør fort det og liker ikke den følelsen, derfor er jeg glad for det jeg kan feks hjelpe andre med, skrive en artikkel, dokumentere noe, eller kjøre søppel for min nabo, eller plukke kvister i hagen til en gammel dame her som ikke har egne barn... det er mye man kan bidra med, men jeg får sånn følelse av at du ikke ser poenget?

Kanskje jeg misforstod noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Nickløsheletida

Jeg er enig i mye av det du skriver i denne tråden. Det å ha arbeid, uansett hva det går ut på, er hauset opp og anses uansett som et gode. "Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig? Jeg tror mange er misfornøyde med jobbene sine, men finner ulike måter å bortforklare det på. Og det er kanskje like greit, ellers kunne ting blitt vanskelige. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, osv.

På den annen side er det forståelig at folk blir provoserte når andre sier de heller vil motta penger fra NAV enn å jobbe, spesielt når de opplever sitt eget arbeid som lite givende. Ingen vil føle seg som en sucker. For min egen del blir jeg dypt ulykkelig av å jobbe, det handler ikke om at jeg ikke gidder å stå opp om morgenen. Når jeg jobber føles det som om livet tømmes for mening og jeg drar meg gjennom dagene. Det aller beste ville være om jeg fant en måte å livnære meg selv på.

''Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig?''

Jeg tror de fleste som sier dette virkelig mener det.

Jeg sier det og mener det. Både fordi jobben min oppleves som meningsfull, at jeg får så godt innblikk i saker og ting som intereserer meg, at jeg har mange trivelige kollegaer i rundt meg hvor noen har blitt mine venner. At jeg tjener pengene mine selv og vet at jeg kan slippe å snylte på andre. Jeg har penger til litt mer enn det aller nødvendigste og det er behagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi han har skrevet "galskapens historie" og fordi han er innom dette ganske grundig?

Han har skrevet fengselets historie også, men å opplyse om det blir like meningsløst når man ikke sier hvorfor det er relevant i ens sammenheng. Det gjør ikke du, og å nevne han er det vi som jobber i akademia kaller namedropping...;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nickløsheletida

Hei!

Jeg kan ikke forstå at du har en sånn holdning til arbeide.

Om du er syk eller hva? Ikke vet jeg. Selv føler jeg ansvar for å bidra til fellesskapet, derfor ved siden av min attføring jobber jeg gratis for noen forskere. Dette fordi jeg føler på det å ikke bidra til fellesskapet, det er ikke en god følelse.

Jeg gleder meg til jeg får et arbeide.

Men jeg blir ganske sjokkert over at du kan føle det sånn, føler du deg ikke som en parasitt, når du ikke bidrar til velferdssamfunnet?

Jeg gjør fort det og liker ikke den følelsen, derfor er jeg glad for det jeg kan feks hjelpe andre med, skrive en artikkel, dokumentere noe, eller kjøre søppel for min nabo, eller plukke kvister i hagen til en gammel dame her som ikke har egne barn... det er mye man kan bidra med, men jeg får sånn følelse av at du ikke ser poenget?

Kanskje jeg misforstod noe?

''Jeg gjør fort det og liker ikke den følelsen, derfor er jeg glad for det jeg kan feks hjelpe andre med, skrive en artikkel, dokumentere noe, eller kjøre søppel for min nabo, eller plukke kvister i hagen til en gammel dame her som ikke har egne barn... det er mye man kan bidra med, men jeg får sånn følelse av at du ikke ser poenget?''

Tenk at du kan føle det sånn, når du har over 160 i iq ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg er glad jeg har en jobb å gå til," gjentar man, men hvor mange mener dette ærlig?''

Jeg tror de fleste som sier dette virkelig mener det.

Jeg sier det og mener det. Både fordi jobben min oppleves som meningsfull, at jeg får så godt innblikk i saker og ting som intereserer meg, at jeg har mange trivelige kollegaer i rundt meg hvor noen har blitt mine venner. At jeg tjener pengene mine selv og vet at jeg kan slippe å snylte på andre. Jeg har penger til litt mer enn det aller nødvendigste og det er behagelig.

Hei!

Ja jeg er helt helt enig med deg!

Hvem vil ikke ha et arbeide?

En foreleser jeg hadde sa at han mente alle mennesker ville ha det, og som fastlege i Trøndelag kjente han kun til to stykker som følte de hadde vunnet i Lotto da de fikk sin uføretrygd og slapp å jobbe. Det var to gamle brødre inni en dal i trøndelag et sted. Og jeg tenkte, selvsagt for alle mennesker vil jo jobbe og bidra til fellesskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg gjør fort det og liker ikke den følelsen, derfor er jeg glad for det jeg kan feks hjelpe andre med, skrive en artikkel, dokumentere noe, eller kjøre søppel for min nabo, eller plukke kvister i hagen til en gammel dame her som ikke har egne barn... det er mye man kan bidra med, men jeg får sånn følelse av at du ikke ser poenget?''

Tenk at du kan føle det sånn, når du har over 160 i iq ;-)

Hei!

Nå tuller du med meg ? :)

Vel jeg kjører så mye søppel for den naboen min at min mann til tider blir lei, men saken er jo at hun er alene og ikke har bil.

Så er jeg blitt så godt kjent på gjenbruksstasjonen at jeg tenkte en dag det så kjekt ut å jobbe der.

Bella Dotte sa en dag til meg at "du må da ikke skrive artikler og ikke kreve å ha ditt navn på noen av dem", jeg tenkte masse inni meg, men saken er at jeg blir så glad, for jeg føler da at jeg hjelper/bidrar, også har jeg litt andre følelser rundt mange ting, men jeg vet at det er uvanlig.

Kanskje blir det sånn når man er på attføring og egentlig ønsker et fulltidsarbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nickløsheletida

Hei!

Nå tuller du med meg ? :)

Vel jeg kjører så mye søppel for den naboen min at min mann til tider blir lei, men saken er jo at hun er alene og ikke har bil.

Så er jeg blitt så godt kjent på gjenbruksstasjonen at jeg tenkte en dag det så kjekt ut å jobbe der.

Bella Dotte sa en dag til meg at "du må da ikke skrive artikler og ikke kreve å ha ditt navn på noen av dem", jeg tenkte masse inni meg, men saken er at jeg blir så glad, for jeg føler da at jeg hjelper/bidrar, også har jeg litt andre følelser rundt mange ting, men jeg vet at det er uvanlig.

Kanskje blir det sånn når man er på attføring og egentlig ønsker et fulltidsarbeide.

''Nå tuller du med meg ? :)''

Ja, jeg tuller ;-) Det var ironisk ment, da Laguna mente det var de dumme som følte slike jobber som meningsfulle.

Jobbene kan kanskje være kjedelige, men oppleves meningsfulle likevel fordi man gjør noe nyttig og er til hjelp for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Nå tuller du med meg ? :)

Vel jeg kjører så mye søppel for den naboen min at min mann til tider blir lei, men saken er jo at hun er alene og ikke har bil.

Så er jeg blitt så godt kjent på gjenbruksstasjonen at jeg tenkte en dag det så kjekt ut å jobbe der.

Bella Dotte sa en dag til meg at "du må da ikke skrive artikler og ikke kreve å ha ditt navn på noen av dem", jeg tenkte masse inni meg, men saken er at jeg blir så glad, for jeg føler da at jeg hjelper/bidrar, også har jeg litt andre følelser rundt mange ting, men jeg vet at det er uvanlig.

Kanskje blir det sånn når man er på attføring og egentlig ønsker et fulltidsarbeide.

Hei Madelenemie,

Helt off topic:

Hvordan gikk det med studiesøknaden?

(Du trenger selvsagt ikke svare.)

Med vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...