Ingen sex på 20 år.

[erik123]

Man kan godt leve uten sex, men man kan ikke leve uten kjærlighet. Min kone har blitt respektert i alle år, men hun ville bare ha barn, så var det slutt. Som sagt tidligere hun har meg her av økonomiske årsaker. Blir trasig for henne å leve alene, hun må selge og leie seg noe. Hun klamrer seg til at jeg skal godta all urett, og at jeg holder ut. Det hadde vært kjekt med noen gode år. Bare å slippe kranglinga. Jeg synes selv at jeg har vært tålmodig.

[erik123]

Du har sikkert rett i at mange får det verre etter en skilsmisse. Det er bare du som vet nok om deg selv og din situasjon til å vite om du er en av dem. Det er jo noe som har fått deg til å bli i et forhold uten nærhet, så da er det kanskje nok til at det er verdt det på et eller annet vis? Jeg kan bare snakke for meg selv, men for meg ville det å leve i et sånt forhold vært mye mer tappende enn et liv med lite penger. Jeg kan ikke ha det sånn. Jeg synes du er litt negativ med tanke på muligheten for å møte en ny kvinne. Det er mange godt voksne folk som blir alene og leter etter en ny partner, og selv om du ikke har penger har du egenskaper mange kvinner vil sette pris på.

Det stemmer ikke, jeg blir nok alene etter et samlivsbrudd. Med slike problemer har jeg nok med å stå opp om morgenen. Og jeg sjekker ikke ute eller på nett. Noe har med selvtillitt å gjøre, annet med utrolig dårlige erfaringer. Men mange bor alene og har aldri hatt sex, så det er mulig.

[AnonymBruker]

Man kan godt leve uten sex, men man kan ikke leve uten kjærlighet. Min kone har blitt respektert i alle år, men hun ville bare ha barn, så var det slutt. Som sagt tidligere hun har meg her av økonomiske årsaker. Blir trasig for henne å leve alene, hun må selge og leie seg noe. Hun klamrer seg til at jeg skal godta all urett, og at jeg holder ut. Det hadde vært kjekt med noen gode år. Bare å slippe kranglinga. Jeg synes selv at jeg har vært tålmodig.

Jeg har nå lest det meste i denne tråden og jeg må si jeg stiller meg bak de som stiller spørsmålstegn ved forholdet som helhet. For meg er det rart at det er sex som blir dratt frem som det viktigste som mangler når det helt klart er veldig mye som har gått galt hos dere. 

For at et forhold over tid skal overleve med intimitet, må det inneholde mye mer enn sex. Jeg er kvinne og for meg må det fungere med hverdager, nærhet og respekt, og frem for alt ønsket om å glede den andre. Da vil sexen også fungere for meg. For mange menn, inkludert min ex, så mente han at det andre kom av seg selv bare hva fikk sex.

Han er i dag min ex fordi ha aldri forsto disse tingene. Han kunne gå rundt hele dagen og være sur og mutt, knapt si et ord til meg, og sa han noe så var det nedlatende og/ eller klagende, så trodde han at alt dette skulle være glemt i det øyeblikket han lukket soveromsdøren igjen etter seg. Da var han blid som en sol og medgjørlig. Virkelig? 

Nå sier ikke jeg at du er slik, eller at det er slik mellom din kone og deg. Men noe er tydelig helt feil i dynamikken dere i mellom. Sex og nærhet fungerer som regel veldig bra hvis en del andre ting er på plass. 

Anonymous poster hash: 1af1d...c23

[erik123]

 

Jeg har nå lest det meste i denne tråden og jeg må si jeg stiller meg bak de som stiller spørsmålstegn ved forholdet som helhet. For meg er det rart at det er sex som blir dratt frem som det viktigste som mangler når det helt klart er veldig mye som har gått galt hos dere. 

For at et forhold over tid skal overleve med intimitet, må det inneholde mye mer enn sex. Jeg er kvinne og for meg må det fungere med hverdager, nærhet og respekt, og frem for alt ønsket om å glede den andre. Da vil sexen også fungere for meg. For mange menn, inkludert min ex, så mente han at det andre kom av seg selv bare hva fikk sex.

Han er i dag min ex fordi ha aldri forsto disse tingene. Han kunne gå rundt hele dagen og være sur og mutt, knapt si et ord til meg, og sa han noe så var det nedlatende og/ eller klagende, så trodde han at alt dette skulle være glemt i det øyeblikket han lukket soveromsdøren igjen etter seg. Da var han blid som en sol og medgjørlig. Virkelig? 

Nå sier ikke jeg at du er slik, eller at det er slik mellom din kone og deg. Men noe er tydelig helt feil i dynamikken dere i mellom. Sex og nærhet fungerer som regel veldig bra hvis en del andre ting er på plass. 

Anonymous poster hash: 1af1d...c23

 

Ingen ting er som nevnt tidligere ikke på plass. Det er derfor jeg vurderer å flytte ut. Jeg har ALDRI krevd sex. Se tidligere innlegg der står det mye om akkurat dette. Men uansett er det rart at hun ikke vil ha sex på over 25 år. Hun har ingen andre.

[AnonymBruker]

Ingen ting er som nevnt tidligere ikke på plass. Det er derfor jeg vurderer å flytte ut. Jeg har ALDRI krevd sex. Se tidligere innlegg der står det mye om akkurat dette. Men uansett er det rart at hun ikke vil ha sex på over 25 år. Hun har ingen andre.

Du snakker også om nærhet på andre måter, som en klem, et klapp på skulderen. Og kan dere ikke snakke om disse tingene er det en del mangler. Om du mener at alt tidligere var på plass og hun heller ikke da ønsket sex, kan det jo hende hun er en av de som har liten sexlyst. Det finnes mennesker som over hode ikke har sex drive og trives med det. Vi mennesker kommer i alle varianter, noen har veldig stor lyst, andre ingen. 

Anonymous poster hash: 1af1d...c23

[Gjest Gargamel]

Det er noen ting jeg stusser på.

1. Det er sunn fornuft at man ikke får seg noe etter å ha vært sur og uforskammet hele dagen. Men 20 år?? Det må være et dypere problem.

2. Det andre er at kona ikke vil at du (erik123) skal flytte. Du sier hun kun vil ha deg pga pengene. Virkelig? Er du så rik? Jeg lurer på om det er det er depresjonen din som snakker. Jeg tror det må være mer enn bare pengene.

3. Du har all mulig grunn til å flytte, men er du sterk nok til det? Det vet bare du selv, men slik.du beskriver det kan man lure.

Jeg tror du har en kone som sliter, men som bryr seg om hvordan det går med deg.

Ditt tryggeste valg akkurat nå er å forbedre forholdet til kona di, uansett hva du tenker å gjøre på sikt. Om du så bare får et smil eller en god samtale vil du gå til sengs med en god følelse.

[erik123]

Det er noen ting jeg stusser på.

1. Det er sunn fornuft at man ikke får seg noe etter å ha vært sur og uforskammet hele dagen. Men 20 år?? Det må være et dypere problem.

2. Det andre er at kona ikke vil at du (erik123) skal flytte. Du sier hun kun vil ha deg pga pengene. Virkelig? Er du så rik? Jeg lurer på om det er det er depresjonen din som snakker. Jeg tror det må være mer enn bare pengene.

3. Du har all mulig grunn til å flytte, men er du sterk nok til det? Det vet bare du selv, men slik.du beskriver det kan man lure.

Jeg tror du har en kone som sliter, men som bryr seg om hvordan det går med deg.

Ditt tryggeste valg akkurat nå er å forbedre forholdet til kona di, uansett hva du tenker å gjøre på sikt. Om du så bare får et smil eller en god samtale vil du gå til sengs med en god følelse.

Jeg er ikke rik, men hun må selge leiligheten om hun blir alene. Det har hun ikke lyst til, altså avhengig av mine penger. Er det galt å ha depresjoner? Hun har taklet det fram til nå, og det er ingen kyss og klem. Det var det bare det første året. Hvorfor er jeg ikke sterk nok til å flytte? Det tror jeg går greit, eller skal jeg finne meg i dette resten av livet?

[Gjest Gargamel]

OK, det var bare noen kontrollspørsmål.

 

Det er ikke noe galt i å være deprimert, men det ligger vel i sakens natur at man litt mørkere på ting enn det er grunnlag for.

 

Er du sterk nok til å flytte og etablere et bedre liv, så kjør på. Jeg oppfattet deg slik tidligere at du var så nedkjørt at du ikke var i stand til å kjøpe en blomterbukett til kona di eller bryte sirkelen med krangling.

 

Jeg har forståelse for at sånt sitter lang inne å gjøre slike ting etter å bli avvist så lenge.

 

Ingen andre enn deg kjenner din situasjon og kapasitet. Jeg føler du bygger opp en argumentasjon for hvorfor du ikke kan gjøre noen ting. Du kan ikke forbedre forholdet til kona fordi du er for langt nede. Du kan ikke flytte pga økonomi etc.

 

Du fortjener et bedre liv i alle fall, men det kommer ikke av seg selv.

[erik123]

Jeg er nedkjørt men jeg har ikke lyst til å bli verre. Derfor må jeg ta en avgjørelse straks. Depresjoner er noe som halve Norge sliter med, så det er ikke noe nytt. Skal jeg bli trukket lengre ned i søla, eller skal jeg velge noe annet. Jeg kjøper ikke blomster til henne etter at hun kastet en bukett jeg kjøpte. Man kan få hjelp av hjelpetjenester til å flytte og hjelp fra Nav og andre. Så er det avhengig av hva mine voksne barn mener, det er viktig. Jeg forklarer min situasjon og slik er det, mulig du synes det ikke er bra, men slik er livet mitt. Å fortsette i forholdet vil si at jeg må gå deprimert resten av mitt liv. Om jeg eventuelt flytter kan det bli bedre. Men vi har ingen garantier.

[Lillemus]

Å fortsette i forholdet vil si at jeg må gå deprimert resten av mitt liv. Om jeg eventuelt flytter kan det bli bedre. Men vi har ingen garantier.

Er du sikker på at det å avslutte forholdet og flytte til et sted du sannsynligvis vil trives bedre og har barn (og annen familie?) vil gjøre deg deperimert for resten av livet? Tror du ikke det forholdet du lever i nå heller hjelper til med å holde depresjonen ved like enn å lette den?

[erik123]

Er du sikker på at det å avslutte forholdet og flytte til et sted du sannsynligvis vil trives bedre og har barn (og annen familie?) vil gjøre deg deperimert for resten av livet? Tror du ikke det forholdet du lever i nå heller hjelper til med å holde depresjonen ved like enn å lette den?

Nei, jeg er veldig usikker på det. Jeg er i sterk tvil. Økonomien blir uhyre krevende, og å flytte i min alder er en utfordring. Jeg må også leie en leilighet, noe som er fryktelig dyrt. Men det er mulig at depresjonene blir bedre og å være fattig ikke blir så vanskelig. Men det blir tøft økonomisk. Så er det alt du må gjøre på egen hånd, det blir en utfordring. Og selve flyttingen, det blir noen vonde dager.

[Lillemus]

Tror du at dine voksne barn vil hjelpe deg å flytte? Eller har du noen andre som kan trø til litt?

[erik123]

Tror du at dine voksne barn vil hjelpe deg å flytte? Eller har du noen andre som kan trø til litt?

Jeg håper det og har noen andre som kan hjelpe meg. Jeg skal ha en siste prat med barna mine og min psykolog, så får vi se. Det blir vondt uansett. Men må ha troa på en bedre framtid.

[Lillemus]

Jeg håper det og har noen andre som kan hjelpe meg. Jeg skal ha en siste prat med barna mine og min psykolog, så får vi se. Det blir vondt uansett. Men må ha troa på en bedre framtid.

Lett blir det helt klart ikke, men det er litt lettere om du har noen som kan hjelpe og støtte deg. Ønsker deg lykke til, hva du enn bestemmer deg for.

[Kayia]

Hei. Jeg lever i et ekteskap uten fysisk kontakt, har ikke vært det på over 20 år. Hun vil ikke ha sex. Det var brått slutt da siste barn ble født i 1993. Det er utrolig frustrerende og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har vært gift i 27 år og har to voksne barn. Vi har vært til rådgivning og veiledning, men det blir ingen endring. Heldigvis bruker jeg antideppresiva så det bremser det meste av sexlysten. Men det er ikke slik det skal være. Jeg er bare 60 år. Og har hatt bare en partner.

Hva råder du meg til å gjøre? Skal jeg fortsette slik eller bryte noe jeg ser utrolig mørkt på. Tøft å etablere seg på nytt når du bare har trygd dvs. dårlig økonomi. Men alternativet er nesten et helt liv uten sex, noe som er uønsket. Men jeg får ikke gjort så mye med det. sliter med depresjoner og bruker sovemedisin.

Jeg så plutselig at denne tråden din http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/389520-har-ikke-sex/ våknet til live, og den ga meg litt kjøtt på beina. Jeg vil derfor gjenta rådet jeg ga lenger oppe i denne tråden:

 

Begge alternativene vil medføre smerte for deg. Blir du, må du leve med at du mest sannsynligvis ikke kommer til å ha sex. Går du, må du leve med at du får dårligere økonomi og at du ikke lenger lever sammen med din kone/ mor til dine barn. Muligens fører det at du bryter til at du får oppleve sex igjen, muligens ikke.

 

Uansett: Ta et valg og stå for det. Ikke fortsett og dvel rundt problemstillingen etter at du har tatt et valg.

 

Det er ikke farlig å leve uten sex, men det er heller ikke farlig å bryte opp et langt samliv om man føler at man blir syk av det. Du må bestemme deg for hva som er mest rett/ viktigst for deg, og det er det nok ingen her inne som kan hjelpe deg med tror jeg.

Endret 3. mars 2014 av Kayia

[Gro Isachsen, Sexolog]

Du har min sympati. Vi mennesker har både behov for fysisk kontakt og sex. Men sexen må være god. Hvis sex av en eller annen grunn assosieres med noe negativt, er det vanskelig å få lyst. Akkurat som det er vanskelig å få lyst på mat vi ikke liker.

Det må være en årsak til at kona di sier nei til sex. Har det vært sex som ikke har gitt henne noen gleder, kan det hjelpe å avdekke hva som gir henne nytelse. Ta tak i hennes tenningsmønster og forsterke dette. Men det blir svært vanskelig å starte fra det å ikke ha fysisk kontakt og sex i det hele tatt til å nå dit at dere snakker om hennes tenningsmønster og begynne å snakke om hva som gjør godt for henne.

Du skriver ikke hva slags rådgiving og veiledning dere har vær i. En runde hos en sexolog som jobber etter sexologiske metoder kan hjelpe. Da må også hun være motivert. De fleste som kommer til meg med en slik problematikk bruker for eksempel mellom fem og åtte timer for å finne tilbake lysten. Så det må nødvendigvis ikke gjøre dype innhugg i økonomien, selv om du er trygdet. Lykke til!

[erik123]

Du har min sympati. Vi mennesker har både behov for fysisk kontakt og sex. Men sexen må være god. Hvis sex av en eller annen grunn assosieres med noe negativt, er det vanskelig å få lyst. Akkurat som det er vanskelig å få lyst på mat vi ikke liker.

Det må være en årsak til at kona di sier nei til sex. Har det vært sex som ikke har gitt henne noen gleder, kan det hjelpe å avdekke hva som gir henne nytelse. Ta tak i hennes tenningsmønster og forsterke dette. Men det blir svært vanskelig å starte fra det å ikke ha fysisk kontakt og sex i det hele tatt til å nå dit at dere snakker om hennes tenningsmønster og begynne å snakke om hva som gjør godt for henne.

Du skriver ikke hva slags rådgiving og veiledning dere har vær i. En runde hos en sexolog som jobber etter sexologiske metoder kan hjelpe. Da må også hun være motivert. De fleste som kommer til meg med en slik problematikk bruker for eksempel mellom fem og åtte timer for å finne tilbake lysten. Så det må nødvendigvis ikke gjøre dype innhugg i økonomien, selv om du er trygdet. Lykke til!

Vi har prøvd stort sett alt. Hun har ikke tenning på sex. En gang jeg spurte lo hun av meg og sa det var bare tull. Hun har ingen behov for sex eller fysisk kontakt. Så i dette forholdet blir det ikke sex. Det er derfor jeg tenker og vurderer å flytte ut, med all den smerte det gir. Er barna mine imot  det, blir det ingen flytting. Jeg vil ikke såre de. Da får jeg heller ha det trasig fremover. Hun er ikke motivert for sexolog.

[erik123]

Jeg så plutselig at denne tråden din http://forum.doktoronline.no/index.php?/topic/389520-har-ikke-sex/ våknet til live, og den ga meg litt kjøtt på beina. Jeg vil derfor gjenta rådet jeg ga lenger oppe i denne tråden:

 

Begge alternativene vil medføre smerte for deg. Blir du, må du leve med at du mest sannsynligvis ikke kommer til å ha sex. Går du, må du leve med at du får dårligere økonomi og at du ikke lenger lever sammen med din kone/ mor til dine barn. Muligens fører det at du bryter til at du får oppleve sex igjen, muligens ikke.

 

Uansett: Ta et valg og stå for det. Ikke fortsett og dvel rundt problemstillingen etter at du har tatt et valg.

 

Det er ikke farlig å leve uten sex, men det er heller ikke farlig å bryte opp et langt samliv om man føler at man blir syk av det. Du må bestemme deg for hva som er mest rett/ viktigst for deg, og det er det nok ingen her inne som kan hjelpe deg med tror jeg.

Mitt ene barn bor der jeg vurderer å flytte. Men jeg må ha deres samtykke. De skal ikke bli såret. Dårlig økonomi blir det, og det blir psykisk tøft. Men om ikke så lenge må jeg ta et valg. Det er ikke enkelt.

[Lillemus]

Mitt ene barn bor der jeg vurderer å flytte. Men jeg må ha deres samtykke. De skal ikke bli såret. Dårlig økonomi blir det, og det blir psykisk tøft. Men om ikke så lenge må jeg ta et valg. Det er ikke enkelt.

Hvis barna dine er voksne trenger du på ingen måte deres samtykke til å flytte. Jeg skjønner jo at du ikke vil barna dine vondt, men de kan ikke bestemme hva du skal og ikke skal gjøre. Er dette en slags "sovepute" for deg til å la være å gjøre noe? Jeg vil ikke påvirke deg i noen retning, men synes ikke du skal legge på ungene dine å bestemme om du skal flytte eller ikke - det er ene og alene din beslutning og ditt ansvar.

 

Synes jeg.

[AnonymBruker]

Det stemmer ikke, jeg blir nok alene etter et samlivsbrudd. Med slike problemer har jeg nok med å stå opp om morgenen. Og jeg sjekker ikke ute eller på nett. Noe har med selvtillitt å gjøre, annet med utrolig dårlige erfaringer. Men mange bor alene og har aldri hatt sex, så det er mulig.

Tror du svartmaler det hele. Jeg bor alene, har dårlig råd og bor i leid leilighet. Har ikke hatt sex på mange år, men livet e veldigr fint likevel:) Synest kona di høres veldig spesiell ut som vil ha deg pga økonomi. Og forstår at nærhet er et savn når man er i et forhold.Personlig tror jeg at du kan få det fint alene.

Anonymous poster hash: f651d...748