Gå til innhold

Har jeg rett til å bli lei meg når andre ler av mine bekymringer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har du vurdert å be fastlegen om henvisning til en psykolog?

 

Nei det har jeg aldri vurdert. Jeg liker å fikse ting på egenhånd, og ikke gå til legen for alt mulig rart. Jeg blir bare lei meg når sånt skjer, jeg tar vel ikke skade av det.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Har du vurdert å be fastlegen om henvisning til en psykolog?

 

Unnskyld for et tvert svar, det var ikke meningen. Jeg synes bare det er vanskelig å skulle gå til legen med et slikt diffust problem. Jeg respekterer dine råd veldig sterkt og det var virkelig ikke ment å være slemt. Jeg vet ikke om legen kan hjelpe meg med noe slikt. Unnskyld igjen, og takk for gode råd. Jeg skal tenke på det du har skrevet, og forsøke ikke å ta meg så nær av det når vennene mine ler av meg. Hvis de ser ned på meg fordi jeg ikke klarer like mye som dem, er det bare sånn det er.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Unnskyld for et tvert svar, det var ikke meningen. Jeg synes bare det er vanskelig å skulle gå til legen med et slikt diffust problem. Jeg respekterer dine råd veldig sterkt og det var virkelig ikke ment å være slemt. Jeg vet ikke om legen kan hjelpe meg med noe slikt. Unnskyld igjen, og takk for gode råd. Jeg skal tenke på det du har skrevet, og forsøke ikke å ta meg så nær av det når vennene mine ler av meg. Hvis de ser ned på meg fordi jeg ikke klarer like mye som dem, er det bare sånn det er. Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Min venninne hadde et alvorlig sykt barn. Likevel kunne jeg snakke om bekymringer jeg hadde for mine barn og hun kunne snakke om bekymringer hun hadde med de andre barna. Det var ingenting det jeg kunne klage på som var så alvorlig som hun hadde med det alvorlig syke barnet. Flere ganger fikk jeg dårlig samvittighet for jeg klagde på småting, men hun følte det naturlig at vi også kunne dele livets små utfordringer.

Alltid vil noen ha det verre enn oss. Men det gjør ikke alltid alt lettere for oss. Jeg reagere på vennene dine. Prøv å tenk hvor mye følelsene dine spiller inn i hvordan du opplever det. Hvis de virkelig er slik du skriver så mener jeg du har større grunn til å bli irritert og sint. Prøv å ikke la deg bli såret.

Anonymous poster hash: 8222e...677

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Min venninne hadde et alvorlig sykt barn. Likevel kunne jeg snakke om bekymringer jeg hadde for mine barn og hun kunne snakke om bekymringer hun hadde med de andre barna. Det var ingenting det jeg kunne klage på som var så alvorlig som hun hadde med det alvorlig syke barnet. Flere ganger fikk jeg dårlig samvittighet for jeg klagde på småting, men hun følte det naturlig at vi også kunne dele livets små utfordringer.

Alltid vil noen ha det verre enn oss. Men det gjør ikke alltid alt lettere for oss. Jeg reagere på vennene dine. Prøv å tenk hvor mye følelsene dine spiller inn i hvordan du opplever det. Hvis de virkelig er slik du skriver så mener jeg du har større grunn til å bli irritert og sint. Prøv å ikke la deg bli såret.

Anonymous poster hash: 8222e...677

 

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det høres ut som en ordentlig god venninne. Du er heldig som har henne. I slike tilfeller skjønner jeg det imidlertid også om vedkommende hadde ønsket at andre ikke skulle komme med sine bekymringer. Da tenker jeg det må være opp til henne. Jeg synes din venninne virker som et vakkert menneske, og jeg håper det gikk bra med barnet.

 

Jeg skal prøve å se det i et mer objektivt lys. Det kan også godt være at de egentlig ikke tenker over at de sier at mine bekymringer er små i forhold til deres, og at de ler av meg når jeg sier noe som betyr mye for meg. I så fall er det ikke ment som slemme kommentarer. Hvis de faktisk tenker dette, og ønsker at jeg skal føle meg liten og latterliggjort, burde jeg kanskje heller ha blitt irritert enn såret.



Anonymous poster hash: ab9ce...1ad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Du har fått mange gode svar. Jeg har bare lyst til å komme med et lite innspill til en annen vinkling: Hensiktsmessighet.

 

Du spør om du har rett til. Hvis du har det eller ikke, hva så?

 

Jeg spør: Er det hensiktsmessig for deg å være opptatt av om du "har rett til" å være lei deg eller ikke? Fører det deg dit du ønsker å komme? Blir livskvaliteten din bedre?

 

Vil det være hensiktsmessig å ha et annet fokus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det høres ut som en ordentlig god venninne. Du er heldig som har henne. I slike tilfeller skjønner jeg det imidlertid også om vedkommende hadde ønsket at andre ikke skulle komme med sine bekymringer. Da tenker jeg det må være opp til henne. Jeg synes din venninne virker som et vakkert menneske, og jeg håper det gikk bra med barnet. Jeg skal prøve å se det i et mer objektivt lys. Det kan også godt være at de egentlig ikke tenker over at de sier at mine bekymringer er små i forhold til deres, og at de ler av meg når jeg sier noe som betyr mye for meg. I så fall er det ikke ment som slemme kommentarer. Hvis de faktisk tenker dette, og ønsker at jeg skal føle meg liten og latterliggjort, burde jeg kanskje heller ha blitt irritert enn såret. Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Jeg har en fantastisk venninne. Vi visste lenge hvordan det ville gå med barnet. Hennes åpenhet gjorde at vi kunne snakke om livet små gleder og små bekymringer, samtidig som vi kunne snakke om det som var mer alvorlig. Vi lærte mye i den tiden. Det var da vi virkelig fikk oppleve livet alvor. Og vi lærte å snakke om det.

Det er mange som ikke klarer å snakke om andres problemer. De kan være flinke til å snakke med de andre om det, men ikke direkte med den det gjelder.

En ting som ofte har forundret meg er at når folk treffes kommer ofte spørsmålet "hvordan går det?" Svaret er oftes "det går bra". Men hvis det ikke går så bra og du sier at nå har jeg det ikke så bra, så er det mange som får problemer med å takle det. De spør og forventer bare et positivt svar. De klarer ikke å forholde seg til andres problemer. Det kan være grunnen til at de ler og bagatelliserer det du kommer med.

Anonymous poster hash: 8222e...677

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Du har fått mange gode svar. Jeg har bare lyst til å komme med et lite innspill til en annen vinkling: Hensiktsmessighet.

 

Du spør om du har rett til. Hvis du har det eller ikke, hva så?

 

Jeg spør: Er det hensiktsmessig for deg å være opptatt av om du "har rett til" å være lei deg eller ikke? Fører det deg dit du ønsker å komme? Blir livskvaliteten din bedre?

 

Vil det være hensiktsmessig å ha et annet fokus?

 

Nei, det er vel ikke hensiktsmessig å fundere på om jeg har rett til å gjøre og føle det jeg gjør (innenfor rimelighetens rammer selvsagt). Hadde jeg imidlertid fått tilbakemeldinger på at jeg overhodet ikke hadde rett til å bli såret av slike kommentarer, ville jeg kanskje kunne handlet på en litt annen måte. 

 

Jeg har for så vidt ikke noe mål med mine vennskap, det er vel det som gjør dem så vanskelige. I forhold til konkrete arbeidsoppgaver har man mål, og man vet hva som skal gjøres eller hvor man skal. I slike tilfeller er ikke det å være lei seg særlig hensiktsmessig.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har en fantastisk venninne. Vi visste lenge hvordan det ville gå med barnet. Hennes åpenhet gjorde at vi kunne snakke om livet små gleder og små bekymringer, samtidig som vi kunne snakke om det som var mer alvorlig. Vi lærte mye i den tiden. Det var da vi virkelig fikk oppleve livet alvor. Og vi lærte å snakke om det.

Det er mange som ikke klarer å snakke om andres problemer. De kan være flinke til å snakke med de andre om det, men ikke direkte med den det gjelder.

En ting som ofte har forundret meg er at når folk treffes kommer ofte spørsmålet "hvordan går det?" Svaret er oftes "det går bra". Men hvis det ikke går så bra og du sier at nå har jeg det ikke så bra, så er det mange som får problemer med å takle det. De spør og forventer bare et positivt svar. De klarer ikke å forholde seg til andres problemer. Det kan være grunnen til at de ler og bagatelliserer det du kommer med.

Anonymous poster hash: 8222e...677

 

Det høres virkelig ut som du har en god vennegjeng. Så fint at dette bandt dere tettere sammen, selv om det høres fryktelig trist ut. Takk for at du delte en så rørende historie med meg.

 

Jeg svarer stort sett alltid at det går fint uansett når folk spør meg om hvordan det går. Tror nærmest dette har blitt en høflighetsfrase, som det ikke er meningen at man skal svare noe særlig på. Men jeg forstår at det kan være vanskelig å forholde seg til andres problemer, og at det da er mulig at man ler og bagatelliserer. Jeg synes bare det er litt tungt de gangene jeg føler at jeg prøver å åpne meg litt på såre temaer for deretter å møte slike reaksjoner.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Unnskyld for et tvert svar, det var ikke meningen. Jeg synes bare det er vanskelig å skulle gå til legen med et slikt diffust problem. Jeg respekterer dine råd veldig sterkt og det var virkelig ikke ment å være slemt. Jeg vet ikke om legen kan hjelpe meg med noe slikt. Unnskyld igjen, og takk for gode råd. Jeg skal tenke på det du har skrevet, og forsøke ikke å ta meg så nær av det når vennene mine ler av meg. Hvis de ser ned på meg fordi jeg ikke klarer like mye som dem, er det bare sånn det er.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

Jeg får et inntrykk av av du sliter med en betydelig sosial usikkerhet. Dette trenger ikke være riktig:-) Men hvis det er riktig, så kan fastlegen henvise deg til en psykolog som kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det høres virkelig ut som du har en god vennegjeng. Så fint at dette bandt dere tettere sammen, selv om det høres fryktelig trist ut. Takk for at du delte en så rørende historie med meg. Jeg svarer stort sett alltid at det går fint uansett når folk spør meg om hvordan det går. Tror nærmest dette har blitt en høflighetsfrase, som det ikke er meningen at man skal svare noe særlig på. Men jeg forstår at det kan være vanskelig å forholde seg til andres problemer, og at det da er mulig at man ler og bagatelliserer. Jeg synes bare det er litt tungt de gangene jeg føler at jeg prøver å åpne meg litt på såre temaer for deretter å møte slike reaksjoner. Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Jeg forstår veldig godt at det føles tungt å få slike reaksjoner når du åpner deg. Men det er de som har et problem når de reagerer på den måten.

Anonymous poster hash: 8222e...677

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Noen ganger trekker jeg kanskje bekymringene mine litt langt. Jeg har en tendens til å tenke at katastrofer skal skje. Jeg tenker for eksempel at jeg skal få sparken på jobben eller at personer skal gå rundt og baksnakke meg. Jeg prøver imidlertid ikke å si for mye om dette, men heller fokusere på feilen jeg gjorde på jobben, eller at jeg sa eller gjorde noe dumt. Jeg oppfatter selv at jeg de problemene vennene mine deler er på samme nivå som dette. Jeg blir dermed litt lei meg når jeg får beskjed om at jeg ikke har det like ille som dem. Mange av dem er også gifte, har hus og gode jobber, mens jeg ikke har noen av delene. Jeg blir dermed ganske lei meg når jeg får disse tilbakemeldingene.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

 

Jeg kjenner dette godt igjen fra flere venner jeg har... De er i overkant mistenksomme og tror at andre baksnakker dem selv om dette ikke er tilfelle. Samtidig misforstår de og tolker alltid alt i verste mening. Grunnen er at de har lav selvtillit. Kan dette stemme for deg tror du? At du føler deg litt "mislykket" i forhold til vennene dine, og tror at de har det bedre enn deg osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg kjenner dette godt igjen fra flere venner jeg har... De er i overkant mistenksomme og tror at andre baksnakker dem selv om dette ikke er tilfelle. Samtidig misforstår de og tolker alltid alt i verste mening. Grunnen er at de har lav selvtillit. Kan dette stemme for deg tror du? At du føler deg litt "mislykket" i forhold til vennene dine, og tror at de har det bedre enn deg osv?

 

Det kan godt være at jeg har lav selvtillit. Det hender også at jeg føler meg mislykket i forhold til mine venner, da de klarer så mye mer enn meg. Jeg tror likevel ikke på noen måte at de har det bedre enn meg. De har også mange problemer og bekymringer, og jeg ler på ingen måte bort deres problemer. 

 

Jeg forsøker å ta meg sammen, og ikke tro at de synes jeg er en person som ikke gidder. Jeg gjør så mye jeg klarer. Jeg snakker heller ikke mye om mine bekymringer til dem, men har tatt det opp noen ganger. I disse tilfellene blir de ledd bort og avfeid. Det vet jeg jo med sikkerhet, selv om kanskje jeg mistolker årsaken til at de gjør dette.

Anonymous poster hash: ab9ce...1ad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...