Gå til innhold

Bonusbarn????


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Samboer har en gutt på 16 år som jeg synes er forferdelig lat, egoistisk og bortskjemt. Han bor hos oss halvparten av tiden, som oftest 2-3 uker av gangen. I disse ukene er det som om det er han som styrer hele huset, og at han oppfører seg som om det kun er han som betyr noe og han som skal ha det på sin måte. Dette føler jeg også at samboer gir uttrykk for ved at han kun gjør ting hjemme hvis det er for sønnen sin.

 

Jeg har selv to barn som er litt eldre og som bor hos oss hele tiden. Prøver å oppdra mine barn til å bli selvstendige, hensynsfulle og høflige. Ting jeg påpeker hos egne barn, som å rydde etter seg, legge klær ned på vaskerommet osv, påpeker jeg også for sønn til samboer men han gidder ikke å høre. Det er som om hvis ikke han gjør det, så gjør jo pappa det! Eksempelvis så må far smøre brødskiver til alle måltider til sønnen, mens sønnen står å kikker på.

 

Det er også stor forskjellsbehandling av barna hjemme. Vi har, desverre, ikke helt like inntekter og far kjøper VELDIG mye til sønnen sin. Det er som oftest PC-utstyr, kamera, spill, mobiltelefoner etc, og summene på dette kan variere på 5000-10000 kr HVER mnd. Jeg har ikke råd til å gi mine barn det samme, attpåtil som jeg må "betale" for 2. Dette skaper veldig frustrasjon og misnøye hjemme hos meg og mine barn. Det virker også som om samboer sønn veldig vil vise at han får ting, da han ofte slenger søppel og emballajse fra tingene han har fått fra seg som i trappeoppganen og andre steder hvor vi ferdes. Jeg har tatt dette opp med samboer flere ganger, og han sier at det skal endre seg noe det ennå ikke har gjort.

 

I begynnelsen av samboerskapet kjøpte jeg ting til samboer sønn hvis jeg kjøpte til egne barn, men dette ble aldri gjensidig og jeg har derfor valgt å slutte med dette.

 

Føler at jeg må akseptere ting hos samboers sønn som jeg ikke aksepterer av egne barn for å "beholde freden" i huset. Jeg er også fullstendig klar over at dette ikke bare er samboer sønns sin feil, men at samboer må ta endel av "skylden". De ukene samboer sønn er hos oss kjenner jeg at jeg er deprimert og tidevis ønsker meg ut av forholdet. I løpet av de ukene samboer sønn er hos oss kan det være at jeg og samboers sønn ikke veksler en eneste setning. Jeg unngår for det meste å være i samme rom som han, og trekker meg heller tilbake.

 

Når problemer med samboer sønn blir tatt opp hjemme utspinner det seg alltid en kjempekrangel hvor det blir sagt mye stygt, så jeg har liten tro på at vi klarer å løse dette på egenhånd.

 

Noen som har vært i samme situasjonen og har råd???? Føler ikke akkurat at det er noen bonus med bonusbarn...........

 

 

 

 


Anonymous poster hash: 52284...c5f



Anonymous poster hash: 52284...c5f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 60
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • AnonymBruker

    16

  • frosken

    13

  • Lillemus

    7

  • insane13

    7

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Har ingen innspill, men kjenner rent umiddelbart på hvor glad jeg er at ikke min sønn må bo halve tiden hos en stemor som blir deprimert av å ha han i huset. Uansett om han kunne lastes eller ikke. Det har sine utfordringer med dine-mine-våre barn tydrligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Har ingen innspill, men kjenner rent umiddelbart på hvor glad jeg er at ikke min sønn må bo halve tiden hos en stemor som blir deprimert av å ha han i huset. Uansett om han kunne lastes eller ikke. Det har sine utfordringer med dine-mine-våre barn tydrligvis.

Jeg er så glad for at jeg og kjæresten kun har positive ting å si om hverandres barn :-) Men selvsagt er det også mye lettere å være postiv når vi ikke bor sammen :-)

 

Nå synes jeg det bare er søtt at han fortsatt smører matpakke til sønnen sin på 18 år, samt ringer hjem og spør om han er sulten :-) ( Samtidig han klager over at sønnen kunne ha sultet i hjel ved brødfjøla )

 

Kan nok hende slike ting hadde irritert meg mer hvis vi bodde sammen, da jeg har oppdratt ungene til å være selvstendige. Nå slipper vi å blande oss i hverandres barneoppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nok hende slike ting hadde irritert meg mer hvis vi bodde sammen, da jeg har oppdratt ungene til å være selvstendige. Nå slipper vi å blande oss i hverandres barneoppdragelse.

Det tror jeg er et veldig viktig poeng. For vår del tror jeg vi har berget det gode forholdet nettopp fordi vi ikke bor sammen mens ungene mine (han har ingen) fremdeles bor hjemme. Han er ikke vant til å ha unger rundt seg hele tiden og jeg ser jo at han til tider har glemt at han selv garantert var like "umulig" da han var ung - jeg har veldig greie ungdommer bare så det er sagt. :) Jeg tror ikke han helt har skjønt hvor mye hans foreldre stilte opp for ham da han var ung rett og slett. :)

 

Så når jeg er hjemme med ungene kan de få all den oppmerksomheten de trenger og når jeg er sammen med kjæresten kan vi være kjærester så mye vi vil. :) Men vi deler feriene og noen helger og høytider altså - det er ikke sånn at de aldri ser hverandre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

 

Samboer har en gutt på 16 år som jeg synes er forferdelig lat, egoistisk og bortskjemt. Han bor hos oss halvparten av tiden, som oftest 2-3 uker av gangen. I disse ukene er det som om det er han som styrer hele huset, og at han oppfører seg som om det kun er han som betyr noe og han som skal ha det på sin måte. Dette føler jeg også at samboer gir uttrykk for ved at han kun gjør ting hjemme hvis det er for sønnen sin.

 

Jeg har selv to barn som er litt eldre og som bor hos oss hele tiden. Prøver å oppdra mine barn til å bli selvstendige, hensynsfulle og høflige. Ting jeg påpeker hos egne barn, som å rydde etter seg, legge klær ned på vaskerommet osv, påpeker jeg også for sønn til samboer men han gidder ikke å høre. Det er som om hvis ikke han gjør det, så gjør jo pappa det! Eksempelvis så må far smøre brødskiver til alle måltider til sønnen, mens sønnen står å kikker på.

 

Det er også stor forskjellsbehandling av barna hjemme. Vi har, desverre, ikke helt like inntekter og far kjøper VELDIG mye til sønnen sin. Det er som oftest PC-utstyr, kamera, spill, mobiltelefoner etc, og summene på dette kan variere på 5000-10000 kr HVER mnd. Jeg har ikke råd til å gi mine barn det samme, attpåtil som jeg må "betale" for 2. Dette skaper veldig frustrasjon og misnøye hjemme hos meg og mine barn. Det virker også som om samboer sønn veldig vil vise at han får ting, da han ofte slenger søppel og emballajse fra tingene han har fått fra seg som i trappeoppganen og andre steder hvor vi ferdes. Jeg har tatt dette opp med samboer flere ganger, og han sier at det skal endre seg noe det ennå ikke har gjort.

 

I begynnelsen av samboerskapet kjøpte jeg ting til samboer sønn hvis jeg kjøpte til egne barn, men dette ble aldri gjensidig og jeg har derfor valgt å slutte med dette.

 

Føler at jeg må akseptere ting hos samboers sønn som jeg ikke aksepterer av egne barn for å "beholde freden" i huset. Jeg er også fullstendig klar over at dette ikke bare er samboer sønns sin feil, men at samboer må ta endel av "skylden". De ukene samboer sønn er hos oss kjenner jeg at jeg er deprimert og tidevis ønsker meg ut av forholdet. I løpet av de ukene samboer sønn er hos oss kan det være at jeg og samboers sønn ikke veksler en eneste setning. Jeg unngår for det meste å være i samme rom som han, og trekker meg heller tilbake.

 

Når problemer med samboer sønn blir tatt opp hjemme utspinner det seg alltid en kjempekrangel hvor det blir sagt mye stygt, så jeg har liten tro på at vi klarer å løse dette på egenhånd.

 

Noen som har vært i samme situasjonen og har råd???? Føler ikke akkurat at det er noen bonus med bonusbarn...........

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 52284...c5f

Anonymous poster hash: 52284...c5f

 

Dette er et veldig sensitivt tema og jeg føler med deg. Det må være vanskelig å bo sammen under slike forhold. En 16 åring er mitt i sin verste ego alder for å si det slik, og jeg helt klart se utfordringene du har med dette.

Mange vil nok hardnakket hevde at det altid er den voksne, altså stemoren eller faren som må jenke seg, tilpasse seg osv. Jeg tror dette er en jobb for alle i familien, og jeg synes oppføreselen til stesønnen din ikke er grei hverken mot deg eller barna dine. Man legger ikke embalasje/søppen i trapper hvor alle må gå, eller skitne klær på gulvet når man er 16 år.

Når det er sagt er det selvfølgelig leit at forholdet mellom dere er dårlig, også for hans skyld.

Samboeren din gjør noen merkelige valg her synes jeg. Siden dere bor sammen synes jeg barna skal behandles likt i forhold til gaver. Det må jo føles sårt for dine å se på at han får så mye mer enn dem. Det forplikter å være stemor og stefar når man bor under samme tak.

Jeg er nok tilhenger av å vente med samboerskap til ungene er ute av redet for å unngår konflikter som dere har.

Føler med deg og forstår at dette er vanskelig for deg. Jeg har ikke så mange rådene å gi deg, hvis ikke det går å snakke med samboer om disse tingene. Han virker litt blind i forhold til både sin egen sønns oppførsel og hva dette gjør med deg og barna dine.

Anonymous poster hash: 07099...c9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Det tror jeg er et veldig viktig poeng. For vår del tror jeg vi har berget det gode forholdet nettopp fordi vi ikke bor sammen mens ungene mine (han har ingen) fremdeles bor hjemme. Han er ikke vant til å ha unger rundt seg hele tiden og jeg ser jo at han til tider har glemt at han selv garantert var like "umulig" da han var ung - jeg har veldig greie ungdommer bare så det er sagt. :) Jeg tror ikke han helt har skjønt hvor mye hans foreldre stilte opp for ham da han var ung rett og slett. :)

 

Så når jeg er hjemme med ungene kan de få all den oppmerksomheten de trenger og når jeg er sammen med kjæresten kan vi være kjærester så mye vi vil. :) Men vi deler feriene og noen helger og høytider altså - det er ikke sånn at de aldri ser hverandre! :)

 Yngstejenta på 12 har etter hvert nå fått mer og mer med han å gjøre og de liker hverandre :-) Han er jo så tvers gjennom omsorgsfull og snill. Men det har vært korte møter på noen timer. Det lengste var ei helg på fjellet. Det neste blir 17 mai. Hun er jo kommet i en alder hvor hun er litt opptatt av dette med kjærester og forhold. Jeg og faren hennes som par var dessverre ikke noe godt forbilde de siste åra. Nå ser hun at det kan være annerledes og at man kan behandle hverandre kjærlig og med respekt. Her om dagen sa hun da hun så en melding som tikket inn. - Jeg liker veldig godt at han kaller deg skatt :D

 

Jeg er likevel spent på hvordan det går når vi til sommeren skal bo ei uke sammen alle 3 . Det blir uvant :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

påskelilje

På 16-åringens vegne så synes jeg det er trist at han bor halvparten av tida i et hjem der han blir behandlet velidg spesielt, både av faren, av stesøsken og av deg. Vil tror at han merker at du irriterer deg.

 

Når det er sagt, så er det dere voksne som har ansvaret for at dette ksla gå bra. Du og mannen din MÅ finne ut av dette sammen. Det med å slenge skittentøy og sånn rundt om, det er det mange som gjør, uavhengig av om de bor i huset fast eller ikke.... (selverfart). Det kan du forvente at han lærer seg. Men alle de gavene faren kjøper til ham, blir jo helt feil.

 

Snakk med mannen din, og snakk så med gutten sammen, dere tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man legger ikke embalasje/søppen i trapper hvor alle må gå, eller skitne klær på gulvet når man er 16 år.

...

Når det er sagt er det selvfølgelig leit at forholdet mellom dere er dårlig, også for hans skyld.

Samboeren din gjør noen merkelige valg her synes jeg. Siden dere bor sammen synes jeg barna skal behandles likt i forhold til gaver. Det må jo føles sårt for dine å se på at han får så mye mer enn dem. Det forplikter å være stemor og stefar når man bor under samme tak.

 

 

Man _bør_ ikke slenge ting fra seg på gulvet når man er 16, men det er ikke akkurat veldig uvanlig at 16-åringer allikevel gjør det...

 

Jeg er ikke enig i at det nødvendigvis er rimelig at alle barna skal behandles likt i forhold til gaver når et samboerskap er inngått etter at ungene er blitt ganske store.  Jeg kan ikke se at det ville blitt noe bedre om faren sluttet å være så ekstremt generøs i forhold til sønnen fordi samboeren hadde to døtre som legger merke til forskjellen i gaver til dem og ham. Døtrene er tydeligvis over 16 år gamle og fullt ut i stand til å forstå at forskjeller i inntekt også medfører forskjeller i anledning til å kjøpe ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Først må du og samboeren din sette dere ned og i fellesskap bli enige om hva slags regler som gjelde. Deretter tar dere den samme samtalen med alle tre barna til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser mange tilbakemeldinger, jeg er enig i det meste hver og en av dere sier.

 

Når det gjelder gaver til sambo sønn har jeg spurt sambo om hvordan han ville følt det om det var jeg som kunne overøse mine barn med gaver mens han ikke hadde råd. Får da selvfølgelig til svar at han hadde mislikt dette, og av vi må gjøre noe med dette. Det skjer ingneting, bare "tisking og visking" med sambo og sønn før de kjører avgårde å handler eller henter ting han har bestilt på nette. Han unnskylder det med at sønnen hans har interesse for disse tingene, men det er faktisk akkurat samme interessen som mine barn har. Synes når man har kjøpt et hus sammen og deler alle utgifter sammen, så burde man også burde kunne fordele likt på barna.

 

Når det gjelder å slenge fra seg og ikke rydde opp gjør selvfølgelig mine gutter også dette, og jeg ber de pent om å rydde etter seg, noe de faktisk gjør. Stesønn derimot gidder ikke, og det ender opp med at far rydder etter ham. Og jeg lurer på om han lærer når han rett og slett ikke har giddi de 3  årene vi har bodd sammen som en famile.

 

Jeg kan gjerne smøre et par brødskiver til mine barn, men det er ingen som forvener det. Og ja jeg gjør det innimellom som en hyggelig gest. :)

 

Når det gjelder sambos sønn forventer han også å bli behandlet som "voksen". Han skal få lov til å ha hjemme-alene fester, og det drikkes både sprit og øl. Jeg synes ikke dette er greit. Han har fått hatt 2 fester, og da endte det med at 10 glass og platetopp ble knust. Dette får ingen konsekvenser.

 

Det er fordelt dusjetid, da vi kun har et fungerende bad fortiden. Dette blir aldri ovrholdt av stesønn, han skal bruke badet først, fordi han må reise på skole tidligere enn de andre. Men han bruker så lang tid at mine barn ofte ikke rekker innom badet før de skal på skolen, og stesønn kommer forseint.

 

Føles som om det er veldig mye "pirk", men summen av alle småtingene gjør at vi har et hjem som overhodet ikke fungerer.

 

Sambo og jeg er enige i at vi burde ha regler, og også hvordan disse skal håndteres. Desverre fungerer det ikke i praksis.

 

Og ja, jeg er den voksende, men likefullt synes jeg faktisk at man kan kreve av snart voksene gutter at de viser respekt og bidrar til et velfungerende hjem!

Endret av insane13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man legger ikke emballasje / søppel i trapper hvor alle må gå, eller skitne klær på gulvet, når man er 16 år.

Anonymous poster hash: 07099...c9b

Eh - jo, det er nok ikke så uvanlig.

Jeg mener ikke at det er prisverdig å gjøre det, men jeg tror nok akkurat den alderen er perioden da man bedriver akkurat sånt.

Heldigvis slutter de fleste med det, eller i det minste reduserer det, når de blir mer voksne. Men jeg har vært borti menn som selv i godt voksen alder har problemer med forskjellen på skittentøykurven og gulvet.

Ellers enig i mye av det du skriver - inkludert at det ikke er ønskelig oppførsel å slippe ting rett ned når det ikke er behov for dem lenger. Men det er nok mange 16-åringer som ikke er helt enige med oss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh - jo, det er nok ikke så uvanlig.

Jeg mener ikke at det er prisverdig å gjøre det, men jeg tror nok akkurat den alderen er perioden da man bedriver akkurat sånt.

Heldigvis slutter de fleste med det, eller i det minste reduserer det, når de blir mer voksne. Men jeg har vært borti menn som selv i godt voksen alder har problemer med forskjellen på skittentøykurven og gulvet.

Ellers enig i mye av det du skriver - inkludert at det ikke er ønskelig oppførsel å slippe ting rett ned når det ikke er behov for dem lenger. Men det er nok mange 16-åringer som ikke er helt enige med oss ;)

Ikke uvanlig nei! ;) Men mener at når man blir spurt; "Kan du være så snill å kaste søppla, skittentøyet etc der det skal være", og bare blir ignorert er dette ganske frustrerende. 

Endret av insane13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dette er ikke lett.. Når stesønn er vandt med å kunne gjøre ting slik han gjør blir det IKKE et bra forhold mellom dele h is han nå må forandre seg.. Da kommer han til å skylde på at du forandrer faren og klandre deg for det. Men skjønner også at noe må gjøres om man ønsker forbedringer! Dumt ikke faren skjønner det og gjør det på eget initiativ..

Familievernskontor?

Anonymous poster hash: 9030b...e0d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Det forholdet høres ut som om det er modent for avslutning.



Anonymous poster hash: da07b...702
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et råd jeg kan gi er i alle fall at du gir guttungen klar, men vennlig beskjed om at ting som skal vaskes må legges i skittentøyskurva, om det ligger på golvet / i trappa eller andre steder vasker i alle fall ikke du det. LIkeså annet rot - du rydder etter deg selv og ikke etter andre, kjedelig når faren uansett tar rotet etter guttungen, men da vil han kanskje innse etterhvert at det er ganske mye? Men da slipper du å ta det i alle fall. Evt. du samler det kjapt sammen og slenger det inn på hans rom ettersom det er hans rot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke uvanlig nei! ;) Men mener at når man blir spurt; "Kan du være så snill å kaste søppla, skittentøyet etc der det skal være", og bare blir ignorert er dette ganske frustrerende.

Tviler ikke et øyeblikk på det, jeg er samme typen som deg der ;)

Men jeg synes det du skrev i oppfølgingsinnlegget, om fester med fri flyt av alkohol og påfølgende ødeleggelser, samt at ingen andre slipper til på badet om morgenen, er mange hakk verre. Jeg finner ingen unnskyldning for at ikke faren hans tar tak i sånt.

Jeg lar min egen sønn ha en del tenåringsnykker, men jeg er helt ufravikelig på at han skal stå opp på skoledager, komme seg tidsnok på skolen og ikke falle av lasset der. Slurves det med noe av dette, er han i alvorlig trøbbel, og det vet han av bitter erfaring.

Kanskje du og sambo kunne bli enige om en "grunnlov" med noen få regler som er ufravikelige og gjelder alle uansett. Med andre ord prioritere at f.eks. alle må følge tidsplanen om morgenen og noen andre ting som har med fellesskapet å gjøre, og heller se litt stort på skittentøy på gulvet. Men da MÅ samboeren din støtte opp om reglene og ikke dille med sønnen hvis han fortsetter å bryte dem.

Poenget mitt er bl.a. at når de flytter for seg selv, vil de før eller senere bli nødt til å plukke opp søpla og skittentøyet, så hvis de insisterer på å vente med dette til ingen gjør det for dem, er det et visst håp allikevel. De mister jo ikke skoleplassen eller jobben selv om de har skitne sokker på gulvet hjemme. Men innarbeidede uvaner som å stå opp for sent, ikke møte opp når man skal osv., kan fort få mye større konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida

Ser mange tilbakemeldinger, jeg er enig i det meste hver og en av dere sier.

 

Når det gjelder gaver til sambo sønn har jeg spurt sambo om hvordan han ville følt det om det var jeg som kunne overøse mine barn med gaver mens han ikke hadde råd. Får da selvfølgelig til svar at han hadde mislikt dette, og av vi må gjøre noe med dette. Det skjer ingneting, bare "tisking og visking" med sambo og sønn før de kjører avgårde å handler eller henter ting han har bestilt på nette. Han unnskylder det med at sønnen hans har interesse for disse tingene, men det er faktisk akkurat samme interessen som mine barn har. Synes når man har kjøpt et hus sammen og deler alle utgifter sammen, så burde man også burde kunne fordele likt på barna.

 

Når det gjelder å slenge fra seg og ikke rydde opp gjør selvfølgelig mine gutter også dette, og jeg ber de pent om å rydde etter seg, noe de faktisk gjør. Stesønn derimot gidder ikke, og det ender opp med at far rydder etter ham. Og jeg lurer på om han lærer når han rett og slett ikke har giddi de 3  årene vi har bodd sammen som en famile.

 

Jeg kan gjerne smøre et par brødskiver til mine barn, men det er ingen som forvener det. Og ja jeg gjør det innimellom som en hyggelig gest. :)

 

Når det gjelder sambos sønn forventer han også å bli behandlet som "voksen". Han skal få lov til å ha hjemme-alene fester, og det drikkes både sprit og øl. Jeg synes ikke dette er greit. Han har fått hatt 2 fester, og da endte det med at 10 glass og platetopp ble knust. Dette får ingen konsekvenser.

 

Det er fordelt dusjetid, da vi kun har et fungerende bad fortiden. Dette blir aldri ovrholdt av stesønn, han skal bruke badet først, fordi han må reise på skole tidligere enn de andre. Men han bruker så lang tid at mine barn ofte ikke rekker innom badet før de skal på skolen, og stesønn kommer forseint.

 

Føles som om det er veldig mye "pirk", men summen av alle småtingene gjør at vi har et hjem som overhodet ikke fungerer.

 

Sambo og jeg er enige i at vi burde ha regler, og også hvordan disse skal håndteres. Desverre fungerer det ikke i praksis.

 

Og ja, jeg er den voksende, men likefullt synes jeg faktisk at man kan kreve av snart voksene gutter at de viser respekt og bidrar til et velfungerende hjem!

Her er det samboeren din som trenger litt oppdragelse. Vet NHD på psykiatri sa at man ikke skal ta noen oppdragerrolle overfor kjæresten og at man skal la han være som han er. Hovedsakelig enig i det, men det finnes jo noen unntak og her er ett av de. Sånn kan dere  ikke ha det.  Dere må ta en alvorsprat om disse tingene. Bli enige om felles kjøreregler for ungene, være konsekvent og holde fast på de. Enig med Frosken om at alt ikke behøver å være likt bestandig, men her blir forskjellen for stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døtrene er tydeligvis over 16 år gamle og fullt ut i stand til å forstå at forskjeller i inntekt også medfører forskjeller i anledning til å kjøpe ting.

Morsomt at hennes barn automatisk antas å være jenter, fordi de er i stand til å plukke opp etter seg ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sommerbris

Har lest noen av svarene dine, men ikke alle...

 

Jeg har vært i noe av samme situasjon... Vi bor ikke sammen, men vi er mye sammen og har barn hver for oss..

 

Den dagen min kjæreste sluttet å særbehandle sitt barn, når vi var sammen alle, fikk både han og jeg, barna og hans barn og jeg et helt annet -og bedre forhold!

 

Størsteparten av ansvaret ligger hos foreldrene og deretter de voksne.

 

Noe du bare må innse og lære deg å leve med, i alle fall for en periode, er at gutten er midt i skjønneste ungdomsopprøret..

 

Hva er verdt å gå i konflikt om og hva klarer man å se gjennom fingrene med..

 

Har selv barn i den alderen (har hatt det noen år), og fytterakker'n for en prøvelse... selv for en mor :wacko:

 

Håper virkelig dere klarer å finne ut av dette!

 

Lykke til! :rolleyes:  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt at hennes barn automatisk antas å være jenter, fordi de er i stand til å plukke opp etter seg ;)

Hos oss er det helt omvendt... Guttungen er ikke plettfri, men det er ikke mye rot som ligger rundt etter ham (15 år). Jentungen på 13 derimot... :wacko:  Det kan ligge en sti av rot etter henne om hun går gjennom et rom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...