Gå til innhold

Utro på ferie, angrer ikke


DoleMari

Anbefalte innlegg

 

Hva er det du er glad i? Tausheten, ensomheten du føler i forholdet, den dårlige sexen/manglende sexen, fornedrelsen, utroskapen, den manglende interessen han utviser, angsten han gir deg? Hva er det med denne mannen du elsker dypt og inderlig? 

Anonymous poster hash: 29744...c55

 

Jeg vet ikke. Jeg falt for at han var så rolig og morsom. Men den roligheten viste seg vel egentlig å være taushet i lengden. Jeg har nettopp hatt en samtale med han hvor jeg fortalte at jeg føler meg fryktelig avvist og liten når han svare kun: "ja" og "nei", "sikkert greit" osv osv og sitter i sin egen dataverden.. han har ikke så mye å rope hurra for som han sier, sliter økonomisk og med en slitsom jobb... Han har gitt opp. Jeg synes synd på ham. Og i noen perioder har vi det godt sammen. Men nå har jeg et innestengt sinne som jeg ikke klarer å få ut fordi han blir enda mer avvisende og passiv da.

 

Jeg har venninner som reagerer når mannen svarer dem kort EN gang. Han har alltid vært sånn mot meg. Jeg vet han ikke mener det vondt. Huff, nei hva gjør man med en person som har gitt opp framtiden pga. økonomien og må kanskje flytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

 

Jeg har venninner som reagerer når mannen svarer dem kort EN gang. Han har alltid vært sånn mot meg. Jeg vet han ikke mener det vondt. Huff, nei hva gjør man med en person som har gitt opp framtiden pga. økonomien og må kanskje flytte.

Tja... vanskelig å se at utroskap løser noe.

Anonymous poster hash: 98b5d...76f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg vet ikke. Jeg falt for at han var så rolig og morsom. Men den roligheten viste seg vel egentlig å være taushet i lengden. Jeg har nettopp hatt en samtale med han hvor jeg fortalte at jeg føler meg fryktelig avvist og liten når han svare kun: "ja" og "nei", "sikkert greit" osv osv og sitter i sin egen dataverden.. han har ikke så mye å rope hurra for som han sier, sliter økonomisk og med en slitsom jobb... Han har gitt opp. Jeg synes synd på ham. Og i noen perioder har vi det godt sammen. Men nå har jeg et innestengt sinne som jeg ikke klarer å få ut fordi han blir enda mer avvisende og passiv da.

 

Jeg har venninner som reagerer når mannen svarer dem kort EN gang. Han har alltid vært sånn mot meg. Jeg vet han ikke mener det vondt. Huff, nei hva gjør man med en person som har gitt opp framtiden pga. økonomien og må kanskje flytte.

Du falt for noe og det appellerer ikke lengre til deg. Du forvekslet roligheten med trygghet og morsom har han tydeligvis sluttet å være. Du kan ikke seriøst mene at du skal bli i dette forholdet resten av livet fordi du en gang falt for eller fordi du synes synd på? Han sliter og lar deg ikke en gang få en sjanse til å være der for og med ham. Nei dette hadde jeg gitt opp og tenkt i det jeg gikk at jeg er min egen lykkes smed. 

Anonymous poster hash: 29744...c55

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Problemet til trådstarter er at hun ikke skjønner hvordan menn tenker. Det er veldig typisk at mange menn blir tause og trekker seg unna andre når de blir deprimerte og slitne. Og om de i tillegg møter irritable/sure reaksjoner fra sin bedre halvdel, blir situasjonen bare enda tyngre.

 

Det er tydelig at TS ønsker selvbekreftelse fra samboer, men gjør sannsynligvis stikk motsatt av det som trengs for å oppnå målet. Syting og klaging oppleves nemlig som utidig mas, særlig når han har mer enn nok med å slite med fra før av. Er man deprimert, er evnen til forandring svært lav. Skal du nå målet, må du slutte å opptre slik du gjør, slutte å klage på ham selv om du synes du har god grunn til det. I stedet får du heller være trofast, gi postiv feedback, møte hans behov mye mer enn du gjør nå.

 

Og prøv å overtale ham forsiktig og vennlig til å oppsøke lege for rutinesjekk. Det er nemlig sammenheng mellom depresjon og ulike betennelsesykdommer. Han kan uten å være klar over det selv ha en fysisk sykdom som gjør ham deprimert.



Anonymous poster hash: 76e1d...f9a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, hvis du klarer å være utro mot din mann - for så å ikke engang angre på det... da har dere ingenting sammen å gjøre. Da har du verken respekt eller nok kjærlighet for ham. Og slik du beskriver ham, kan jeg ikke forstå hvorfor i all verden du gidder heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Ser det er en stund siden denne tråden ble laget, men håper du fortsatt leser svarene.

Jeg ble grepet av det du skriver fordi jeg og min partner går gjennom noelunne det samme.

 

Livet vårt har de siste årene vært preget av stor endring som har tæret på forholdet, vennskapet og sexlivet.

Jeg gikk fra å være en positiv, sexuell person, til å begynne å føle skam, usikkerhet og miste venner på grunn av mannen jeg kjempet for å beholde.

 

Men jeg elsker han.

Han er ganske lik mannen du beskriver, men det finnes visse unntak.

Han er følsom, han snakker til meg.. men han snakker alltid på "baby" språk eller i sinne.. mellomtingen som jeg anser å være han, må jeg se lenge etter.

 

Vi har et fint liv materialistisk.

Jeg har også mye tid til å "finne meg selv"... hobbyer, være med venner...

 

Vi vil være sammen. Det er så mye vi har bygget opp fra ingenting sammen, så mye vi har kjempet oss sammen...

Men det må skje endringer... så i vår bestemte vi oss for å ha et åpent forhold.

Jeg tror sex og kjærlighet virkelig er to separate ting...

Ingen sex i verden kan tilsvare de årene vi har støttet, vert der for hverandre og det livet vi har bygd opp.. han er min beste venn.. men også bare en venn på mange måter...

 

Nå drømmer jeg om å finne en mann som kan være min elsker... som jeg har den sexuelle kjemien med og et vennskap med.

 

Hjemme ønsker jeg å tilbringe dagene med mannen jeg har valgt å leve sammen med. 

 

Mange kan se på det som sprøtt.. men når over 60% i norge skiller seg... over 20% er utro i løpet av livet... så sier det noe om at den tradisjonelle "oppskriften" på samliv ikke fungerer.

 

Jeg har alltid ment en trenger flere mennesker i livet sitt.. noen venner en går på kino med, noen en fester med, noen en kan snakke med alt av indre tanker med. Men jeg tror ikke at noen kan være alt. Ikke 100%.

Når så mange prosent er rett, som jeg føler det er med han jeg er med, så ser jeg på det som dumt å gi slipp på alt det for de manglende "prosentene"

 

Jeg er imot utroskap... som for meg er å lyve.

Lyver en for andre så lyver en også ofte for seg selv.

Jeg har et åpent forhold med min kjære.

Vi vet ikke om forholdet vårt kommer til å overleve til vi blir gamle og grå.. en kan bare håpe. 

Det er vel det eneste vi alle kan...

Endret av Perles
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

trollemor;o)

Ja, nå har jeg vært utro på ferie. Jeg er glad jeg var det og hadde en god opplevelse om at jeg kan ha det godt igjen! Han var en gentleman og jeg hadde bra sex.

 

Grunnen er vel at samboeren min var utro med meg på ferie, jeg tilga og har gått videre,, men har aldri klart å stole helt på han fordi han snakker ikke. Vi har ikke sex lenger, og jeg trengte å kjenne at jeg har lyst igjen:)

 

Jeg tar det heller med meg hjem som en berikelse og kanskje piffe opp litt hjemme... men møtte en trøtt og sliten og lite pratsom mann igjen etter ferien. Har bestemt meg for å ikke mase og være litt roligere hjemme...Men jeg blir så urolig når han ikke prater til meg på 5 timer og er helt stille... jeg føler meg så avvist:(

 

Jeg hadde ikke angst på ferie i det hele tatt, men når jeg kommer hjem blir jeg så lei meg av en mann som ikke "ser meg i det hele tatt, og jeg får en følelse av selvhat og hater meg selv. Jeg prøver hele tiden og ikke tenke sånn ,men jeg blir så urolig av stillheten hele tiden. Hvis jeg ikke prater kan det gå mange timer og ingen sier noe og jeg prøver alt for at han skal ha det godt. Masserer han og prøver å få han til å le, men det går ikke. Han vil helst bare være i fred hele tiden.

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre? Min største frykt er at jeg har ødelagt han med mitt følelsesprat tidligere som jeg har tenkt å gjøre noe med!!

hvorfor er dere sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...