Nesevist å spørre om behandlers erfaring

[Gjest]

Jeg spurte om hennes alder og yrkeserfaring. Jeg sa jeg oppfattet at hun analyserte meg inn i et bilde hun antok løsrevet fra kontekst og situasjon- sa jeg undret meg om hun hadde nok erfaring når hun kommer m det jeg oppfattet som tynt ( muntlig) grunnlag på noe jeg oppfatter å være en alvorlig ( stigmatiserende ) diagnose. Har prøvd å fortelle hvor " på tuppa@ jeg har kjent meg, ekstremt nede for telling , gitt eks . Hun nektet å svare- sa ikke at hun nektet, brydde seg bare ikke om spørsmålet- DVs gikk over på noe annet. Jeg spurte om hun ikke tenkte at det var relevant for meg å vite. Måtte spørre to ganger Svarts ikke- jeg sa jeg synes det var en useriøs måte å kommunisere med meg på. Når jeg stiller m kritisk spørrende til holdet i hennes konklusjoner . Hva synes andre? Usaklig ? Frekt? Ufint? Utenfor tema!? Ok å vits? Jeg vet jeg ikke er psykolog -'men kan en del om analyse . Supplert m at jeg kjenner m selv , drøftet problemstilling m signifikante andre - tenker jeg at det er m et visst grunnlag jeg kan stille m kritisk?! Hun mente vi skulle være enige om uenigheten og satse videre ..

Endret 1. august 2014 av En namnlaus

[mariaflyfly]

Hvorfor i alle dager bruker du dyrebar tid hos behandler til å kave deg inn i dette framfor å gjøre en jobbe med deg sjøl og din egen sykdom?

[Gjest Gargamel]

Hvis jeg forstår deg rett, så spurte du henne flere ganger om alder og yrkeserfaring. Hun overså spørsmålet.

 

Det er ikke et nøytralt spørsmål, men et sterkt uttrykk for misstillit til hennes kompetanse. Det er naturlig at hun overhører spørsmålet når det kommer midt i en vanskelig samtale om et annet tema.

 

Jeg har i alle fall lært at man glatt skal overse "giftpiler" som kommer i vanskelige samtaler. (Jeg er ikke psykolog, men det du skriver tyder på at psykologer lærer det samme)

[Gjest]

Hun spurte til slutt : vil du ramme meg? Jeg sa " jeg har mistillit til dine vurderinger og lurer på om du har nok erf " til p trekke konklusjoner . Hun henviste til samarbeid m sitt team - intet svar på som mål. Du mener m a o det var giftig? Jeg kan skjønne du tenker ditt , nå ok

[Gjest]

Jeg sa ditt team har helt sikkert tillit til deg, de får høre dine tolkninger / vurderinger basert på det du oppfatter i våre møter . Kunne jeh blitt vurdert annerledes m en eldre psykologs blikk ( en annen måte å si det på, tenker at her er det nyanser ute å går- jeg er ikke kjent for å være sort/ hvitt:((

[Gjest Gargamel]

Ja, jeg synes du var litt giftig i den ene situasjonen, men jeg sitter ikke og "tenker mitt" om deg. Jeg har vært giftig selv noen ganger, så hvorfor skulle jeg dømme deg?

[Gjest]

Ja, jeg synes du var litt giftig i den ene situasjonen, men jeg sitter ikke og "tenker mitt" om deg. Jeg har vært giftig selv noen ganger, så hvorfor skulle jeg dømme deg?

tenkte bare du tenkte på meg som hun borderline berta.. (((

[Madelenemie]

Jeg spurte om hennes alder og yrkeserfaring. Jeg sa jeg oppfattet at hun analyserte meg inn i et bilde hun antok løsrevet fra kontekst og situasjon- sa jeg undret meg om hun hadde nok erfaring når hun kommer m det jeg oppfattet som tynt ( muntlig) grunnlag på noe jeg oppfatter å være en alvorlig ( stigmatiserende ) diagnose. Har prøvd å fortelle hvor " på tuppa@ jeg har kjent meg, ekstremt nede for telling , gitt eks . Hun nektet å svare- sa ikke at hun nektet, brydde seg bare ikke om spørsmålet- DVs gikk over på noe annet. Jeg spurte om hun ikke tenkte at det var relevant for meg å vite. Måtte spørre to ganger Svarts ikke- jeg sa jeg synes det var en useriøs måte å kommunisere med meg på. Når jeg stiller m kritisk spørrende til holdet i hennes konklusjoner . Hva synes andre? Usaklig ? Frekt? Ufint? Utenfor tema!? Ok å vits? Jeg vet jeg ikke er psykolog -'men kan en del om analyse . Supplert m at jeg kjenner m selv , drøftet problemstilling m signifikante andre - tenker jeg at det er m et visst grunnlag jeg kan stille m kritisk?! Hun mente vi skulle være enige om uenigheten og satse videre ..

Hei!

Jeg vet ikke!

Selv har jeg spurt min psykiater om følgende :

Ekteskap, skilsmisse, barn, oppdragelse , voksne barn osv...

Som svarer med : barnebarn, voksne barn, kjærlighet og nye begreper og ord.

Kun et tema husker jeg nå min psykiater ikke svarer på, det e, "om jeg nå virkelig kan sies å ha autisme."

Dette fordi jeg har spurt om dette i 8 år ca og der går det en grense.

Men jeg syns det er uproft at din psykolog ikke svarer deg, dårlig tegn, tegn på lite profesjonalitet og erfaring, kanskje bør du bytte terapaute

[Stormwind]

Jeg spurte om hennes alder og yrkeserfaring. Jeg sa jeg oppfattet at hun analyserte meg inn i et bilde hun antok løsrevet fra kontekst og situasjon- sa jeg undret meg om hun hadde nok erfaring når hun kommer m det jeg oppfattet som tynt ( muntlig) grunnlag på noe jeg oppfatter å være en alvorlig ( stigmatiserende ) diagnose. Har prøvd å fortelle hvor " på tuppa@ jeg har kjent meg, ekstremt nede for telling , gitt eks . Hun nektet å svare- sa ikke at hun nektet, brydde seg bare ikke om spørsmålet- DVs gikk over på noe annet. Jeg spurte om hun ikke tenkte at det var relevant for meg å vite. Måtte spørre to ganger Svarts ikke- jeg sa jeg synes det var en useriøs måte å kommunisere med meg på. Når jeg stiller m kritisk spørrende til holdet i hennes konklusjoner . Hva synes andre? Usaklig ? Frekt? Ufint? Utenfor tema!? Ok å vits? Jeg vet jeg ikke er psykolog -'men kan en del om analyse . Supplert m at jeg kjenner m selv , drøftet problemstilling m signifikante andre - tenker jeg at det er m et visst grunnlag jeg kan stille m kritisk?! Hun mente vi skulle være enige om uenigheten og satse videre ..

Om hun hadde sagt ja, jeg har nok erfaring, hva hadde du sagt/gjordt da?

 

Om hun hadde sagt nei, jeg har ikke nok erfaring, hva hadde du sagt/gjordt da?

[neella]

Jeg fikk vite at jeg hadde blitt diagnotisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse etter endt behandling. Leste det i epikrisen som jeg fikk i posten. Det er kjipt det, fikk ikke en gang snakket med behandler om diagnosen og stilt spørsmål rundt det. 

[Gjest Gargamel]

tenkte bare du tenkte på meg som hun borderline berta.. (((

Ingen fare. Jeg vet ikke hva "borderline" er en gang.

[AnonymBruker]

tenkte bare du tenkte på meg som hun borderline berta.. (((

Måten du reagerer på her på doktoronline er ganske typisk for folk med eupf.  Det betyr ikke at du trenger å ha det, heller ikke at alle med eupf oppfører seg slik du gjør, men det er lett å forstå hvorfor psykologen tenker i den retningen.

Anonymous poster hash: 4547b...e62

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vet ikke!

Selv har jeg spurt min psykiater om følgende :

Ekteskap, skilsmisse, barn, oppdragelse , voksne barn osv...

Som svarer med : barnebarn, voksne barn, kjærlighet og nye begreper og ord.

Kun et tema husker jeg nå min psykiater ikke svarer på, det e, "om jeg nå virkelig kan sies å ha autisme."

Dette fordi jeg har spurt om dette i 8 år ca og der går det en grense.

Men jeg syns det er uproft at din psykolog ikke svarer deg, dårlig tegn, tegn på lite profesjonalitet og erfaring, kanskje bør du bytte terapaute

 

De fleste behandlere vil anse det som profesjonelt å utlevere lite av sitt private liv til pasienter de har i terapi. Dersom private spørsmål blir stilt mens pasienten trenger å jobbe med sine egne vansker, vil de ofte ikke bli besvart.

 

Din psykiater har valgt å jobbe med mennesker med autisme, utviklingshemming ol., kanskje hun jobber etter litt andre prinsipper enn flertallet.

Anonymous poster hash: 4547b...e62

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var ganske vanlig at man spør psykologer om erfaring (men da gjerne før man begynner terapi)?. Det synes jeg iallefall de bør tåle. Synes hun kunne svart deg. Dette har ikke noe med hennes privatliv å gjøre, men alt med hennes profesjonelle liv å gjøre. 

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

[AnonymBruker]

Men noe annet er ditt grunnlag for å spørre? Hvorfor bruke så mye tid på dette, fremfor å fokusere på å bli bedre?

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

[slabbedask]

Jeg spurte om hennes alder og yrkeserfaring. Jeg sa jeg oppfattet at hun analyserte meg inn i et bilde hun antok løsrevet fra kontekst og situasjon- sa jeg undret meg om hun hadde nok erfaring når hun kommer m det jeg oppfattet som tynt ( muntlig) grunnlag på noe jeg oppfatter å være en alvorlig ( stigmatiserende ) diagnose. Har prøvd å fortelle hvor " på tuppa@ jeg har kjent meg, ekstremt nede for telling , gitt eks . Hun nektet å svare- sa ikke at hun nektet, brydde seg bare ikke om spørsmålet- DVs gikk over på noe annet. Jeg spurte om hun ikke tenkte at det var relevant for meg å vite. Måtte spørre to ganger Svarts ikke- jeg sa jeg synes det var en useriøs måte å kommunisere med meg på. Når jeg stiller m kritisk spørrende til holdet i hennes konklusjoner . Hva synes andre? Usaklig ? Frekt? Ufint? Utenfor tema!? Ok å vits? Jeg vet jeg ikke er psykolog -'men kan en del om analyse . Supplert m at jeg kjenner m selv , drøftet problemstilling m signifikante andre - tenker jeg at det er m et visst grunnlag jeg kan stille m kritisk?! Hun mente vi skulle være enige om uenigheten og satse videre ..

 

Syntes du er sykelig oppdatt av dette med diagnoser.

[Gjest]

Syntes du er sykelig oppdatt av dette med diagnoser.

er nok dessverre ikke et øk som stiller meg ukritisk til påstander jeg ikke finner hold i. Hadde kanskje sluppet billigere unna selv om jeg ikke tenkte slik / bare sa å ja- er det den type psykdom jeg har. Men noe skurrer og da blir det visst mitt hovedfokus . Jeg er utd forsker - har derfor relativt godt utviklet analytisk evne ( dokumentert m en A i mitt fagområde). Endret 1. august 2014 av En namnlaus

[frosken]

er nok dessverre ikke et øk som stiller meg ukritisk til påstander jeg ikke finner hold i. Hadde kanskje sluppet billigere unna selv om jeg ikke tenkte slik / bare sa å ja- er det den type psykdom jeg har. Men noe skurrer og da blir det visst mitt hovedfokus . Jeg er utd forsker - har derfor relativt godt utviklet analytisk evne ( dokumentert m en A i mitt fagområde).

 

Det er her jeg mener du gjør en feilslutning. Enten beskriver du hva som skjer mellom deg og psykologen på en fullstendig inadekvat måte eller så har du overhodet ikke oppfattet hva som er konstruktivt i terapi.

Det at du har klart å analysere et empirisk materiale på en god måte innebærer ikke at du er i stand til å se deg selv i forhold til andre tilsvarende analytisk. Det virker ikke som om du er spesielt god på mentalisering?

[frosken]

 

Jeg trodde det var ganske vanlig at man spør psykologer om erfaring (men da gjerne før man begynner terapi)?. Det synes jeg iallefall de bør tåle. Synes hun kunne svart deg. Dette har ikke noe med hennes privatliv å gjøre, men alt med hennes profesjonelle liv å gjøre. 

Anonymous poster hash: 07f69...bbb

 

Ved oppstart i terapi oppfordres ofte pasienten til å stille alle de spørsmål man måtte ha. Midt i terapien finner jeg spørsmål om terapeutens alder upassende.  Særlig fordi beskrivelsen av det som har foregått ikke er preget av en undrende utforskning av et tema, men derimot av at namnlaus anser seg selv feilaktig "dømt" og blir opptatt av å "renvaske seg".  Et mer nøytralt spørsmål mht terapeutens erfaring i å diagnostisere denne typen tilstander, hadde sannsynligvis blitt besvart.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 Jeg er utd forsker - har derfor relativt godt utviklet analytisk evne ( dokumentert m en A i mitt fagområde).

Hvis du er utdannet forsker, er det vanlig å være førsteforfatter på flere vitenskapelige artikler. Er du det? Har du vært ansatt i en forskerstilling?

Å ha noe utdannelse i forskningsmetode og statistikk fører vanligvis ikke til at folk omtaler seg som "utdannet forsker".