Jump to content
AnonymBruker

spisevegring

Recommended Posts

AnonymBruker

Dere har sannelig mye å streve med, dette var trist å høre:( Som de andre tenker jeg at det er viktig at hun får hjelp nå, for dette kan ikke fortsette sånn. Som Laban sier er spiseforstyrrelse en sykdom der fornuften i forhold til mat er ikke-eksisterende, og hun har det litt som en med asberger når det kommer til å tenke at noe bare MÅ gjøres slik og slik. For henne stritter det nok helt i mot å skulle spise mer enn hun gjør, og dette må dere få hjelp til å håndtere. Også jeg tenker at det beste er å få hjelp der dere bor, siden det ikke er noen kjappe løsninger som kan hjelpe dere. Både mannen din og du bør få informasjon om hvordan dere kan hjelpe datteren din, og hun bør selv i behandling. Hun høres ut til å spise ekstremt lite, og det er veldig skadelig, og dette må dere fortelle hjelpeapparatet siden vekten hennes ikke er skrikende lav (om det stemmer at hun er 165 høy og 50 kg?). Ikke alle med alvorlig spiseforstyrrelser er avmagret, men de trenger likevel tett oppfølging for å utvikle et sunt og godt spisemønster. I deres tilfelle kan kanskje asberger være et moment i spiseforstyrrelsen også, og desto viktigere er det at hun får hjelp på hjemstedet slik at hun kan følges opp tett i tiden som kommer. Klem til deg!

Ok

Det positive var at jeg etter at jeg i raseri fortalte henne hva jeg mente i går, hørte jeg hun svarte med at hun vil bli frisk av dette.

Da er min fornuftige jente inni der, hun er nemlig veldig fornuftig... Egentlig, kanskje kan nettopp de sidene av henne, mobiliseres.

Jo vekten stemmer, men hun har en fryktelig tung beinbygning, det er derfor hun nå ser tynn ut likevel.

Vi har et godt forhold, hun er veldig glad i meg, det er jo et bra utgangspunkt. Jeg blir sjelden så rasende som i går, det kjennes ubehagelig, men jeg var altså så sint at jeg trengte få det ut, og jeg driver ikke snakketerapi, jeg handler mer.

Hun er jo så talentfull, har en stålvilje, men den har hun altså også brukt på å ikke spise:-(

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Et lite tips: Dere foreldre bør selv sjekke vekten hennes, og ikke stole på hva hun selv sier hun veier. Jeg vet ikke om dere har gjort det.

Dere foreldre har gjort deres beste. Vanligvis er det nok å appellere til fornuften, men i dette tilfellet må det nok mer til.

Hm hun er veldig ærlig.

Jeg tror vekten stemmer, men hun har tung beinbygning, og har veid mye mer fordi hun har noe trøbbel med metabolismen,

Hun kan ikke spise så mye som vi andre... Dette er medfødt...

Hun har derfor alltid vært litt kraftig, men ikke tykk, men problemet så vi jo ved at hun alltid har spist lite, og hatt en vekt som ikke står i forhold til at hun spiser så mye mindre enn oss andre...

Som baby spiste hun lite og var kjukk, de andre spiste normalt og var tynne.

Det fine er imidlertid at hun har vært en sterk jente, aldri syk, alltid på skolen, likt gå på ski, aldri vært sånn frossen,

Jeg sa alltid til henne når hun var liten at det var så fint med henne for hun var så sunn og frisk, lekte i snøen, mens brødrene og jeg er sånne frysepinner.

Slik at jeg forstår hun vil ha den vekten hun har nå, men vi må finne en måte hun kan ha den på ved å spise, altså uten å gå opp i vekt.

Slik som det er nå kan det jo ikke fortsette, hun må kunne spise litt mer mat, hun er jo konstant kald, lavt blodtrykk, blek, svimmel, svak osv... Det er altså vektnedgangen som må stoppes og vet du om det fins medisiner som kan øke forbrenning?

Det vil være lettere om hun kan spise mer normalt uten å legge på seg,

Dette ER et problem med metabolismen, slik at det er spesielt... De har ikke funnet ut av det, er nok en sjelden medfødt sykdom...

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

Hm hun er veldig ærlig.

Jeg tror vekten stemmer, men hun har tung beinbygning, og har veid mye mer fordi hun har noe trøbbel med metabolismen,

Hun kan ikke spise så mye som vi andre... Dette er medfødt...

Hun har derfor alltid vært litt kraftig, men ikke tykk, men problemet så vi jo ved at hun alltid har spist lite, og hatt en vekt som ikke står i forhold til at hun spiser så mye mindre enn oss andre...

Som baby spiste hun lite og var kjukk, de andre spiste normalt og var tynne.

Det fine er imidlertid at hun har vært en sterk jente, aldri syk, alltid på skolen, likt gå på ski, aldri vært sånn frossen,

Jeg sa alltid til henne når hun var liten at det var så fint med henne for hun var så sunn og frisk, lekte i snøen, mens brødrene og jeg er sånne frysepinner.

Slik at jeg forstår hun vil ha den vekten hun har nå, men vi må finne en måte hun kan ha den på ved å spise, altså uten å gå opp i vekt.

Slik som det er nå kan det jo ikke fortsette, hun må kunne spise litt mer mat, hun er jo konstant kald, lavt blodtrykk, blek, svimmel, svak osv... Det er altså vektnedgangen som må stoppes og vet du om det fins medisiner som kan øke forbrenning?

Det vil være lettere om hun kan spise mer normalt uten å legge på seg,

Dette ER et problem med metabolismen, slik at det er spesielt... De har ikke funnet ut av det, er nok en sjelden medfødt sykdom...

Anonymous poster hash: 6771e...6a9

Ja, jeg vet at aspergere nesten ikke kan lyve, men jeg synes hun bør veie seg sammen med dere så dere voksne kan gi en nøyaktig og kvalitetssikret vekt til de dere kontakter for å få hjelp.

Uansett så er det et stort problem når hun er så svak at hun ikke kan gå i trapper.

Share this post


Link to post
Share on other sites
laban

Jeg får ikke laget sitat fra denne PCen (ikke fra telefonen heller), men i alle fall:

 

Det er helt typisk at flinke, fornuftige jenter rammes av anoreksi.  Mange av dem er veldig flinke til å oppfatte forventningene fra omgivelsene (om å være pliktoppfyllende, flink og slank), men det trenger ikke ha veldig mye med utseende å gjøre - det handler ofte om kontroll.  For noen er det også et element av ønske om å ikke bli for voksen for fort, typisk jenter som kommer i puberteten litt før sine jevnaldrende og får slengbemerkninger om det.  Alderen til datteren din er også helt typisk.  Det er ikke noe dere har gjort galt, dette rammer mange med ulik bakgrunn.  

 

Den delen av hjelpeapparatet som ikke har noe særlig kompetanse på spiseforstyrrelser, vil helst at pasientene skal falle inn i en av tre grupper: 1) Kommer fra et hjem der mor er hysterisk opptatt av slanking, 2) Har en trener el.l. som har sagt noe om vekt, eller 3) Vil gjerne likne på de retusjerte bildene av filmstjerner o.l.  Hvis ikke de finner løsningen her, er de mer i villrede.  Men de som har sett mange tilfeller og har peiling, er mer nyanserte. 

 

Det er positivt at både hun og dere erkjenner problemet og at hun vil samarbeide.  Vær forberedt på at det vil ta tid og at dere kanskje må endre noen av hverdagsrutinene for en stund.  Trene får hun antakelig ikke lov til før vekten blir akseptabel.

 

Jeg får ikke laget link, men hvis du går inn på www.iks.no finner du et punkt under Spiseforstyrrelser på hovedmenyen som heter Hva kan du gjøre.  Les der under Familie.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Madelenemie

Ja, jeg vet at aspergere nesten ikke kan lyve, men jeg synes hun bør veie seg sammen med dere så dere voksne kan gi en nøyaktig og kvalitetssikret vekt til de dere kontakter for å få hjelp.

Uansett så er det et stort problem når hun er så svak at hun ikke kan gå i trapper.

Ja det er det.

 

Nå har jeg lagd en plan med henne på morgenen, hun skal spise med oss alle måltider i julen, litt da, så skal vi jogge sammen hver dag. Jeg fortalte henne om forbrenning og om å bygge muskler, som igjen er bra for forbrenning, og hun virket lettet og glad.

Jogge vil vel si, jogge litt og gå mest, hun er jo ikke sterk for tiden. Men det er viktig at hun ikke får panikk og gråter etter måltider.

Så kan vi sakte få styrke i henne.

 

Legetime fikk jeg til fastlegen i romjulen, så får vi henvisning videre, og samtidig ringer jeg det andre stedet villa sult.

Men jeg fikk tips fra denne mammaen med barn med spiseforstyrrelse at de må veies jevnlig. Dette kan vi jo mest sannsynlig få gjort hos fastlegen, til vi kommer inn noe sted. Hun er glad i dag, hjelper meg i huset, og virker lettet, vi la en god spise og lett treningsplan på morgenen. Jeg kan en del for har jo studert ernæring også leste jeg en del i natt, ny forskning som er kommet, og fant en del tips.

 

Hun ser jo veldig flott ut nå, "passe" tynn, så hvis vi greier at hun ikke taper seg mer i vekt er det bra, og samtidig får opp forbrenning ved å bygge muskler. Jeg tror vi greier dette sammen, hun er veldig motivert, og vi har det så fint sammen.

Det kommer sikkert kamper og frustrasjon, men utgangspunktet vårt er så bra, så vi skal klare dette.

Edited by Madelenemie

Share this post


Link to post
Share on other sites
Madelenemie

Jeg får ikke laget sitat fra denne PCen (ikke fra telefonen heller), men i alle fall:

 

Det er helt typisk at flinke, fornuftige jenter rammes av anoreksi.  Mange av dem er veldig flinke til å oppfatte forventningene fra omgivelsene (om å være pliktoppfyllende, flink og slank), men det trenger ikke ha veldig mye med utseende å gjøre - det handler ofte om kontroll.  For noen er det også et element av ønske om å ikke bli for voksen for fort, typisk jenter som kommer i puberteten litt før sine jevnaldrende og får slengbemerkninger om det.  Alderen til datteren din er også helt typisk.  Det er ikke noe dere har gjort galt, dette rammer mange med ulik bakgrunn.  

 

Den delen av hjelpeapparatet som ikke har noe særlig kompetanse på spiseforstyrrelser, vil helst at pasientene skal falle inn i en av tre grupper: 1) Kommer fra et hjem der mor er hysterisk opptatt av slanking, 2) Har en trener el.l. som har sagt noe om vekt, eller 3) Vil gjerne likne på de retusjerte bildene av filmstjerner o.l.  Hvis ikke de finner løsningen her, er de mer i villrede.  Men de som har sett mange tilfeller og har peiling, er mer nyanserte. 

 

Det er positivt at både hun og dere erkjenner problemet og at hun vil samarbeide.  Vær forberedt på at det vil ta tid og at dere kanskje må endre noen av hverdagsrutinene for en stund.  Trene får hun antakelig ikke lov til før vekten blir akseptabel.

 

Jeg får ikke laget link, men hvis du går inn på www.iks.no finner du et punkt under Spiseforstyrrelser på hovedmenyen som heter Hva kan du gjøre.  Les der under Familie.

Tusen takk da skal jeg lese meg opp.

 

I morges lagde jeg en avtale med henne for julen, jeg vil ikke være ufølsom og brutal, hun må kjenne at hun ikke mister kontroll,

så hun skal spise litt, men kun sunne ting ved måltidene, også skal vi to gå turer sammen, dvs så mye hun klarer, hun blir fort andpusten, for mistet muskelmasse, men hun gråter etter hun har spist sier hun, så jeg forklarte at hvis hun spiser litt og får litt styrke i kroppen så kan hun gradvis trene mer. Hun er glad i dag.

 

Jeg sa til henne nå på kjøkkenet, for de store klærne hun tuller seg inn i :-( henger jo på henne!!, men jeg ser jo hvor tynn hun er under, jeg sa til henne, "ha ikke de der modellene som forbilde", hun svarte "men mamma jeg har jo ikke det", fint sa jeg.

Så jeg tror det er mer som du er inne på, hun har en enorm vilje, oppnår kontroll på en måte... akkurat det kan jeg kjenne igjen, før jeg fikk barn hadde jeg ekstreme fastekurer på mellom 40-60 dager kun på vann, jeg ble svært tynn, men jeg var glad.

Imidlertid så jeg knapt et menneske, så det var kun en egen greie og jeg fant tidlig ut at jeg sånn kunne slippe kvinnegreiene.

Men jeg var ikke sånn anorektisk, jeg satte en grense feks etter 40 dager spise og da spiste jeg, og jeg mistet aldri menstruasjon, hår, ødela tannemaljen osv...

 

Forresten er det en studie som mener at 30 % av de med anoreksia har autisme.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Madelenemie

Ja, jeg vet at aspergere nesten ikke kan lyve, men jeg synes hun bør veie seg sammen med dere så dere voksne kan gi en nøyaktig og kvalitetssikret vekt til de dere kontakter for å få hjelp.

Uansett så er det et stort problem når hun er så svak at hun ikke kan gå i trapper.

En gledelig ting til:

 

Min mann våknet i dag, lo og klemte meg?

 

Ja så var sinne over......?

 

Jeg syns i vertfall det er bra han klarer å sove av seg frustrasjonen, jeg ble bekymret for julen og alt vi har å gjøre idag, det er mye, men jeg startet jo tidlig, så det går greit. Jeg tenkte på hele tankerekken i natt, den om at han er et følelsesmenneske og at han skrek til meg fordi han var frustrert. Det er jo ikke akkurat hyggelig, men han pleier jo ikke være sånn, så det var vel slik at han var en bekymret far som trengte å få utløp for sitt sinne.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

En gledelig ting til:

 

Min mann våknet i dag, lo og klemte meg?

 

Ja så var sinne over......?

 

Jeg syns i vertfall det er bra han klarer å sove av seg frustrasjonen, jeg ble bekymret for julen og alt vi har å gjøre idag, det er mye, men jeg startet jo tidlig, så det går greit. Jeg tenkte på hele tankerekken i natt, den om at han er et følelsesmenneske og at han skrek til meg fordi han var frustrert. Det er jo ikke akkurat hyggelig, men han pleier jo ikke være sånn, så det var vel slik at han var en bekymret far som trengte å få utløp for sitt sinne.

Bra at dere har et godt forhold. Jeg synes ikke det er bra å rope til kona si, men jeg vet jo at man viser sinne mer tydelig i andre land, uten at det nødvendigvis er så seriøst. Det har vel også med personlighet å gjøre. Det virker som du har et reflektert forhold til det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

Ja det er det.

 

Nå har jeg lagd en plan med henne på morgenen, hun skal spise med oss alle måltider i julen, litt da, så skal vi jogge sammen hver dag. Jeg fortalte henne om forbrenning og om å bygge muskler, som igjen er bra for forbrenning, og hun virket lettet og glad.

Jogge vil vel si, jogge litt og gå mest, hun er jo ikke sterk for tiden. Men det er viktig at hun ikke får panikk og gråter etter måltider.

Så kan vi sakte få styrke i henne.

 

Legetime fikk jeg til fastlegen i romjulen, så får vi henvisning videre, og samtidig ringer jeg det andre stedet villa sult.

Men jeg fikk tips fra denne mammaen med barn med spiseforstyrrelse at de må veies jevnlig. Dette kan vi jo mest sannsynlig få gjort hos fastlegen, til vi kommer inn noe sted. Hun er glad i dag, hjelper meg i huset, og virker lettet, vi la en god spise og lett treningsplan på morgenen. Jeg kan en del for har jo studert ernæring også leste jeg en del i natt, ny forskning som er kommet, og fant en del tips.

 

Hun ser jo veldig flott ut nå, "passe" tynn, så hvis vi greier at hun ikke taper seg mer i vekt er det bra, og samtidig får opp forbrenning ved å bygge muskler. Jeg tror vi greier dette sammen, hun er veldig motivert, og vi har det så fint sammen.

Det kommer sikkert kamper og frustrasjon, men utgangspunktet vårt er så bra, så vi skal klare dette.

Bra at dere har en god dialog. Husk at "sunn" mat for henne er mat med mye kalorier. Altså stikk motsatt av hva som er sunn mat for de fleste nordmenn. Skal man bygge muskler må man ha et stort kalorioverskudd, ellers gir treningen bare vektnedgang.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Madelenemie

Bra at dere har en god dialog. Husk at "sunn" mat for henne er mat med mye kalorier. Altså stikk motsatt av hva som er sunn mat for de fleste nordmenn. Skal man bygge muskler må man ha et stort kalorioverskudd, ellers gir treningen bare vektnedgang.

hei!

vi har nå søkt regionalt fagsenter for spiseforstyrrelser, jeg er temmelig sikker på at vi får avslag, dårlig henvisning fra fastlegen, han er ikke god på sånt, og jeg fikk ikke tid i julen å skrive det han skulle skrive.

men jeg tenker klage på avslaget, jeg nevnte det for min psykiater...hun husket det hadde vært snakk om dette før en gang, og riktig for to år siden søkte vi, men fikk avslag, men da gikk det plutselig bedre også klagde jeg ikke,

min psykiater ble så rystet over at helsevesenet ikke tar tak i slikt FØR barn blir skikkelig avmagret og syke, vi snakket mye om det, og hun sa flere ganger at det er sjokkerende. Helsevesenet i Tyskland er bedre og griper tidligere inn i slik og annen problematikk, man jobber også forebyggende.

vel vel, nå er vi igang. Men min psykiater syns det er hårreisende at man venter til barn blir så syke, og at vi må ha ansvar for å sitte timesvis med henne for å se at hun spiser en bitteliten fiskebit, mens hun gråter, vi gir ikke mye mat, og ikke nok til at det er forsvarlig, men vi kan jo ikke tvinge i mer:-(

og i tillegg trigger det noe uheldig i meg. huff

sikkert tar det lang tid å få svar også.

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

hei!

vi har nå søkt regionalt fagsenter for spiseforstyrrelser, jeg er temmelig sikker på at vi får avslag, dårlig henvisning fra fastlegen, han er ikke god på sånt, og jeg fikk ikke tid i julen å skrive det han skulle skrive.

men jeg tenker klage på avslaget, jeg nevnte det for min psykiater...hun husket det hadde vært snakk om dette før en gang, og riktig for to år siden søkte vi, men fikk avslag, men da gikk det plutselig bedre også klagde jeg ikke,

min psykiater ble så rystet over at helsevesenet ikke tar tak i slikt FØR barn blir skikkelig avmagret og syke, vi snakket mye om det, og hun sa flere ganger at det er sjokkerende. Helsevesenet i Tyskland er bedre og griper tidligere inn i slik og annen problematikk, man jobber også forebyggende.

vel vel, nå er vi igang. Men min psykiater syns det er hårreisende at man venter til barn blir så syke, og at vi må ha ansvar for å sitte timesvis med henne for å se at hun spiser en bitteliten fiskebit, mens hun gråter, vi gir ikke mye mat, og ikke nok til at det er forsvarlig, men vi kan jo ikke tvinge i mer:-(

og i tillegg trigger det noe uheldig i meg. huff

sikkert tar det lang tid å få svar også.

Mens dere venter kunne dere kanskje hatt nytte av det Villa Sult kaller "Rask respons". http://spiseforstyrrelser.no/treatments/rask-respons/  Et slikt opplegg vil kunne forhindre ytterligere forverring mens dere venter på hjelp fra det offentlige.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Madelenemie

Mens dere venter kunne dere kanskje hatt nytte av det Villa Sult kaller "Rask respons". http://spiseforstyrrelser.no/treatments/rask-respons/  Et slikt opplegg vil kunne forhindre ytterligere forverring mens dere venter på hjelp fra det offentlige.

Ok takk.

 

Jeg ringte barnehabiliteringen nå, de ser alvorlig på saken, fordi ved autisme er det enda mer alvorlig med spisevegring og i tillegg tvangen:-(

 

Hun har time på fredag, og deres lege har kontakter på Ullevål, så jeg er glad de forstår hvor alvorlig saken nå er, fastlegen forstod ikke, snakket bare som en julenisse, tykk som han er at hun hadde normal BMI. Og da jeg sa " ok, men jeg er bekymret for vektnedgangen 17 kg siden august:-( ". Det er et problem, hun sulter seg, har nå BMI på 19, noe som er helt ok for meg, normalt er vel mellom 18 og 26, men vektreduksjonshastigheten og nå vegring mot all mat, DET er problemet.

Og endelig, DET forstod damen på barnehabiliteringen, de ser meget alvorlig på at en jente med autisme og OCD nå får spisevegring. Hun nevnte at kanksje må vi for henne bytte fastlege, og jeg sa ok, så mener de det og kommer med en bedre, så får vi gjøre det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...