Ekspertsvar Noen som har vært på Psykia AS?

[gråstein]

Fordelene med Psykia er nok i hovedsak at du blir utredet og behandlet av en av landets fremste spesialister i psykiatri, og da spesielt med kompetanse innenfor BP og ADHD. Ventetiden er nok kortere enn i det offentlige, men ikke veldig kort (tror det er 1-2 måneder). Prisen er det store problemet. Regn med 15-20.000 kr for utredning og behandling.

Hva hvis man ikke blir bedre? Er det mulig å reklamere, eller er pengene tapt? Regner med det siste, og da er det hele et sjansespill.

[Gjest]

Er det noen her som har erfaring med utredning og/eller behandling ved Psykia AS? Selv om det er dyrt er det fristende å prøve ut noe hvor ventelisten er kort og man slipper å gå via fastlegen. 

Nevnte stedet for en behandler på et DPS for et års tid siden som sa noe som "alle som går inn på Psykia går ut med en bipolar lidelse". Det gjorde meg skeptisk, men fagfolk krangler jo innen alle disipliner.

Jeg har også vært der. Kom ikke ut med bipolardiagnose men noe innenfor "spekteret". 

[Janus30]

Jeg har også vært der. Kom ikke ut med bipolardiagnose men noe innenfor "spekteret". 

"Bp-spekter" er vel strengt tatt ikke en offisiell diagnose? Jeg har lest at det er svært delte meninger om dette med bipolar-spektrum. Noen mener det kan snakkes om "soft bipolar", mens andre mener det blir helt galt i og med at antallet innenfor BP vil øke dramatisk. 

[Gjest]

Det stemmer, er ikke noen diagnose (min diagnose er tilbakevendende depresjon). Det er imidlertid en del forskere og klinikere som opererer med begrepet, man har alt fra "type 3" og "type 4" til noe mer uspesifikk som man likevel må oppfylle visse kriterier for å ha (debut ung alder, fler enn 3 episoder, ++). Om du har lest på hjemmesidene til psykia, som jeg antar du har gjort, så ser du at den psykiateren antakelig hører under denne tradisjonen. Men er helt enig med deg i at man må være forsiktige så det ikke går inflasjon i bipolar-begrepet. Skal man utvide det veldig så blir det jo omtrent ingen unipolare igjen. Temaet er imidlertid interessant synes jeg. Forresten, før 1980 så skilte man faktisk ikke mellom bipolar lidelse og unipolar tilbakevendende depresjon. Da kalte man begge deler manisk depressiv lidelse (det som var felles var at det var gjentakende). Men så kom diagnosemanualen dsm 3 (USA) og der kom også skillet og begrepet bipolar. Kunne skrevet mye mer.. :-) 

PS. kan jeg spørre hva problemstillingen din er (bare nysgjerrig)?

[Janus30]

Det stemmer, er ikke noen diagnose (min diagnose er tilbakevendende depresjon). Det er imidlertid en del forskere og klinikere som opererer med begrepet, man har alt fra "type 3" og "type 4" til noe mer uspesifikk som man likevel må oppfylle visse kriterier for å ha (debut ung alder, fler enn 3 episoder, ++). Om du har lest på hjemmesidene til psykia, som jeg antar du har gjort, så ser du at den psykiateren antakelig hører under denne tradisjonen. Men er helt enig med deg i at man må være forsiktige så det ikke går inflasjon i bipolar-begrepet. Skal man utvide det veldig så blir det jo omtrent ingen unipolare igjen. Temaet er imidlertid interessant synes jeg. Forresten, før 1980 så skilte man faktisk ikke mellom bipolar lidelse og unipolar tilbakevendende depresjon. Da kalte man begge deler manisk depressiv lidelse (det som var felles var at det var gjentakende). Men så kom diagnosemanualen dsm 3 (USA) og der kom også skillet og begrepet bipolar. Kunne skrevet mye mer.. :-) 

PS. kan jeg spørre hva problemstillingen din er (bare nysgjerrig)?

Jeg er helt enig. "Problemstillingen" er at jeg vil få best mulig hjelp for min BP, og jeg er villig til å betale for det. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Poenget er at kunnskapsfronten rykker fremover selv om diagnosesystemene bare oppdateres ca hver 25. år.

Bipolar spektrum gir mening, og om pasientene får en bedre behandling og oppnår en høyere livskvalitet, må vel det være det viktigste.

[Gjest]

Jeg er helt enig. "Problemstillingen" er at jeg vil få best mulig hjelp for min BP, og jeg er villig til å betale for det. 

Skjønner jeg godt. Håper du får hjelp uansett hvilken klinikk du velger. Om det er noe du lurer på angående psykia så bare spør meg.

[PNG]

Hva hvis man ikke blir bedre? Er det mulig å reklamere, eller er pengene tapt? Regner med det siste, og da er det hele et sjansespill.

Det er ikke en relevant problemstilling, siden man da har skylden selv.

[gråstein]

Det er ikke en relevant problemstilling, siden man da har skylden selv.

Ja, sånn er det nok.

Må være en enkel måte å tjene penge på da.

 

 

Endret 27. januar 2016 av gråstein

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Sammen med en kollega hadde jeg noen år på nittitallet en privat praksis en kveld i uka. Vi hadde ikke driftsavtale, så pasientene betalte alt selv. Mener å huske at vi tok 700 kroner timen den gang.

Bortsett fra noen rikinger fra osloområdet som tok fly opp og ned til timene, var pasientene fra alle samfunnslag. Felles for dem var at de prioriterte helse. Husker godt en kvinne som arbeidet med renhold. Hun sa: "Jeg bruker Sydenpengene for i år på dette. Det er bedre med ferie i Trøndelag uten angst enn ferie i syden med angst".

I tillegg har de forstått at kompetansen også blant de som kaller seg fagfolk er gaussfordelt.

Var det så få psykiatere på den tiden at de måtte dra til deg og kollegaen din fra hele landet for å få hjelp? 

Anonymkode: b4fce...497

[PNG]

Ja, sånn er det nok.

Må være en enkel måte å tjene penge på da.

Ja, det kan du jo si, selv om folk betaler frivillig så sånn er det jo greit. Men tenkte mer på de synspunktene som kommer frem her, tydeligvis mange. At det er så enkelt som å gå til en "kompetent" (hva nå det egentlig betyr, sannsynligvis er det vel ganske individuelt hva en behandler får til med den og den pasienten), og så får man diagnosen, så blir denne diagnosen "sannheten" for en, så mottar man behandling for dette, og så blir ting mye bedre. Men de erfaringene jeg har fra psykiatrien er at de fleste er usikre/tviler både på diagnosen og behandlingen (hvis de i det hele tatt mener de selv er syke, og ikke har havnet på konsentrasjonsleir). Er det da så enkelt som at enten så er det "behandleren" som da har skylden, eller så har man seg selv å takke?

[gråstein]

Ja, det kan du jo si, selv om folk betaler frivillig så sånn er det jo greit. Men tenkte mer på de synspunktene som kommer frem her, tydeligvis mange. At det er så enkelt som å gå til en "kompetent" (hva nå det egentlig betyr, sannsynligvis er det vel ganske individuelt hva en behandler får til med den og den pasienten), og så får man diagnosen, så blir denne diagnosen "sannheten" for en, så mottar man behandling for dette, og så blir ting mye bedre. Men de erfaringene jeg har fra psykiatrien er at de fleste er usikre/tviler både på diagnosen og behandlingen (hvis de i det hele tatt mener de selv er syke, og ikke har havnet på konsentrasjonsleir). Er det da så enkelt som at enten så er det "behandleren" som da har skylden, eller så har man seg selv å takke?

Har man trua blir man frisk, jf. de som går til Snåsamannen. Eller kanskje man ikke har så alvorlige problemer i utgangspunktet  (så et par piller om dagen løser alle problemer)?

Hvem vet.

[PNG]

Har man trua blir man frisk, jf. de som går til Snåsamannen. Eller kanskje man ikke har så alvorlige problemer i utgangspunktet  (så et par piller om dagen løser alle problemer)?

Hvem vet.

Jeg tror det kan være veldig alvorlige problemer selv om et par piller om dagen løser dem, men min erfaring er at slike pasienter er det veldig få av. Mange kommer ingen vei. Med den tankegangen som kommer frem her, og med et privat helsevesen, så blir denne pasientgruppen nedprioritert. For selvsagt er det korrelasjon med sosiale problemer som rusmiddelmisbruk, dårlig økonomi, ensomhet etc. etc. Problemet blir gjort til noe som har med vilje og motivasjon å gjøre, for å legitimere forskjellsbehandlingen. Det blir som i USA, hvor det er vanlig å tenke at alle "tapere" har seg selv å takke. Jeg tror ikke jeg liker leger eller andre helsearbeidere som hjelper de effektive og vellykkede menneskene i større grad, i stedet for å hjelpe etter mer tradisjonelle kriterier som hvor alvorlig "skaden" er etc, ja du vet slik ting alle lærer om i førstehjelp.

[Janus30]

12 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Poenget er at kunnskapsfronten rykker fremover selv om diagnosesystemene bare oppdateres ca hver 25. år.

Bipolar spektrum gir mening, og om pasientene får en bedre behandling og oppnår en høyere livskvalitet, må vel det være det viktigste.

Bipolar spektrum er et omdiskutert begrep. Det virker å være langt i fra noen konsensus på dette området per i dag. Men jeg er helt enig med deg; om noen oppnår bedre livskvalitet av tradisjonell BP-behandling er det bra, selv om vedkommende kanskje ikke er et klassisk BP-kasus (type 1 og 2).

Her er en psykiater som argumenterer for at det er problematisk å snakke om et spektrum:

https://www.psychologytoday.com/blog/demystifying-psychiatry/201105/bipolar-spectrum-disorder-problematic-concept

Vel verdt å lese.

[gråstein]

14 timer siden, PNG skrev:

Jeg tror det kan være veldig alvorlige problemer selv om et par piller om dagen løser dem, men min erfaring er at slike pasienter er det veldig få av. Mange kommer ingen vei. Med den tankegangen som kommer frem her, og med et privat helsevesen, så blir denne pasientgruppen nedprioritert. For selvsagt er det korrelasjon med sosiale problemer som rusmiddelmisbruk, dårlig økonomi, ensomhet etc. etc. Problemet blir gjort til noe som har med vilje og motivasjon å gjøre, for å legitimere forskjellsbehandlingen. Det blir som i USA, hvor det er vanlig å tenke at alle "tapere" har seg selv å takke. Jeg tror ikke jeg liker leger eller andre helsearbeidere som hjelper de effektive og vellykkede menneskene i større grad, i stedet for å hjelpe etter mer tradisjonelle kriterier som hvor alvorlig "skaden" er etc, ja du vet slik ting alle lærer om i førstehjelp.

Nettopp, og de med dårlig råd og/eller kompliserte problemstillinger må nøye seg med det offentlige, hvor tilbudet blir stadig dårligere. Private behandlere vil helst ha enkle pasienter hvor man kjapt kan finne en virksom behandling, før det er inn med nestemann (mens takstameteret går). Det har vært nok av innlegg opp igjennom årene her på dol hvor folk med mer omfattende og kompliserte problemer klager på at det er neste helt umulig å få tak i en privat behandler. 

Rå markedsliberalisme egner seg ikke i helsevesenet!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var det så få psykiatere på den tiden at de måtte dra til deg og kollegaen din fra hele landet for å få hjelp? 

Anonymkode: b4fce...497

Er det fordi det er så få psykiatere i Oslo at folk drar til Psykia?

[AnonymBruker]

Den 27. januar 2016 at 15.06, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, det har jeg. Sammen med en kollega hadde jeg noen år på nittitallet en privat praksis en kveld i uka. Vi hadde ikke driftsavtale, så pasientene betalte alt selv. Mener å huske at vi tok 700 kroner timen den gang.

Bortsett fra noen rikinger fra osloområdet som tok fly opp og ned til timene, var pasientene fra alle samfunnslag. Felles for dem var at de prioriterte helse. Husker godt en kvinne som arbeidet med renhold. Hun sa: "Jeg bruker Sydenpengene for i år på dette. Det er bedre med ferie i Trøndelag uten angst enn ferie i syden med angst".

I tillegg har de forstått at kompetansen også blant de som kaller seg fagfolk er gaussfordelt.

Klarte dere å hjelpe alle som prioriterte å bruke så mye penger på å få hjelp?

Anonymkode: 1f895...74f

[stjernestøv]

17 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Er det fordi det er så få psykiatere i Oslo at folk drar til Psykia?

NHD da. 

[PNG]

52 minutes ago, gråstein said:

Nettopp, og de med dårlig råd og/eller kompliserte problemstillinger må nøye seg med det offentlige, hvor tilbudet blir stadig dårligere. Private behandlere vil helst ha enkle pasienter hvor man kjapt kan finne en virksom behandling, før det er inn med nestemann (mens takstameteret går). Det har vært nok av innlegg opp igjennom årene her på dol hvor folk med mer omfattende og kompliserte problemer klager på at det er neste helt umulig å få tak i en privat behandler. 

Rå markedsliberalisme egner seg ikke i helsevesenet!

Noen mener nok det er bra for samfunnet, siden det får mennesket til å kjempe seg mot friskhet, i stedet for å sette seg på rævva i sus og dus i regi av velferdsstaten.

[gråstein]

1 minutt siden, PNG skrev:

Noen mener nok det er bra for samfunnet, siden det får mennesket til å kjempe seg mot friskhet, i stedet for å sette seg på rævva i sus og dus i regi av velferdsstaten.

Ja, det er sikkert de som syntes systemet i USA er så mye bedre. Og det er det sikkert også. For de rike og (relativt) friske og velfungerende som slipper å fø på snyltere. Dem om det.