Gå til innhold

pm hvorfor går det ikke?


Madelenemie

Anbefalte innlegg

stjernestøv
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er riktig  det, men dumskap, der går det en grense!

Og vi er en hel familie, to foreldre og en gjeng søsken, og vi er helt uenige med han. Og far og søsken har prøvd å få han til fornuft, men han er sta og dum.

Vel han kan velge sin punk-trenger ikke stresse, må slappe av vetu-kjæreste,

men respekt får han ikke, han får ta ansvar for sitt eget slapp av liv. 

 

Anonymkode: 32357...289

Han trives vel bedre nå da, det er jo det som teller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

Han trives vel bedre nå da, det er jo det som teller. 

Nei det er ikke det som teller!

sløvhet er roten til et dårlig liv,

jeg er ikke på noen måte enig med han, og ikke hans far er enig med han og ikke hans søsken heller, (dette er vi samstemt og enig i)

Med det han sår, skal han høste, sløver du, likegyldig og respektløst gjennom livet, så er det fruktene du kan hente også.

Selvsagt er det en sorg, men jeg forstår ikke at et menneske, som er vokst opp med hardtarbeidende, prinsippfaste, resultatorienterte, foreldre, og har søsken, som er hardtarbeidende, på en måte gir opp, sin gode arv, prinsippfastheten, ,målene, resultatene  og hardtarbeidenheten, på en så respektløs måte og blir en samfunns oppvigler. (heldigvis er alle søsken sjokkerte og to har prøvd å snakke han til fornuft)

Det virker nå som om denne nye kjæresten hans har satt nye tanker og nytt vokabular,  i hodet på han., Vi har aldri hørt vår sønn si at, "slapp av`a, ta det med ro, ikke grunn til å stresse".  Dette er et vokubular, helt ukjent i vår familie, da vi tok det opp med han, ble han såret, da tok vi videre opp at i vår familie har vi regler, da ble han provosert.

Nå er ting greit, jeg savner han, men hva mer kan jeg gjøre, vil han velge å kaste bort sitt liv, på en sånn person som man husker følgende fra, " det er jo bare å slapp`a vel", ja hun er ganske pen, det ser vi, men for oss er pliktoppfyllenhet, hardtarbeidenhet, ærlighet, prinsippfullhet osv.. langt viktigere enn utseendet. jeg tror min sønn har latt seg forføre av blondt hår, smilehull, liten og slank, ja vi ser jo hun er søt, utseendemessig, men det er også alt. 

Jeg er veldig lei meg for dette.

 

Anonymkode: 32357...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke det som teller!

sløvhet er roten til et dårlig liv,

jeg er ikke på noen måte enig med han, og ikke hans far er enig med han og ikke hans søsken heller, (dette er vi samstemt og enig i)

Med det han sår, skal han høste, sløver du, likegyldig og respektløst gjennom livet, så er det fruktene du kan hente også.

Selvsagt er det en sorg, men jeg forstår ikke at et menneske, som er vokst opp med hardtarbeidende, prinsippfaste, resultatorienterte, foreldre, og har søsken, som er hardtarbeidende, på en måte gir opp, sin gode arv, prinsippfastheten, ,målene, resultatene  og hardtarbeidenheten, på en så respektløs måte og blir en samfunns oppvigler. (heldigvis er alle søsken sjokkerte og to har prøvd å snakke han til fornuft)

Det virker nå som om denne nye kjæresten hans har satt nye tanker og nytt vokabular,  i hodet på han., Vi har aldri hørt vår sønn si at, "slapp av`a, ta det med ro, ikke grunn til å stresse".  Dette er et vokubular, helt ukjent i vår familie, da vi tok det opp med han, ble han såret, da tok vi videre opp at i vår familie har vi regler, da ble han provosert.

Nå er ting greit, jeg savner han, men hva mer kan jeg gjøre, vil han velge å kaste bort sitt liv, på en sånn person som man husker følgende fra, " det er jo bare å slapp`a vel", ja hun er ganske pen, det ser vi, men for oss er pliktoppfyllenhet, hardtarbeidenhet, ærlighet, prinsippfullhet osv.. langt viktigere enn utseendet. jeg tror min sønn har latt seg forføre av blondt hår, smilehull, liten og slank, ja vi ser jo hun er søt, utseendemessig, men det er også alt. 

Jeg er veldig lei meg for dette.

 

Anonymkode: 32357...289

Forstår at du er lei deg, men han må få gjøre sine erfaringer. Det er ikke sikkert dette varer evig. Min sønn har hatt flere, noen ustabile jenter. Det ble slutt heldigvis. Gutter og jenter går gjennom sine faser i livet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Forstår at du er lei deg, men han må få gjøre sine erfaringer. Det er ikke sikkert dette varer evig. Min sønn har hatt flere, noen ustabile jenter. Det ble slutt heldigvis. Gutter og jenter går gjennom sine faser i livet. 

jeg misliker sånn respektløshet og prinsippløshet!

Jeg har aldri drevet med flere  kjærester, For meg er det svært ustabile mennesker som inngår i rellasjoner og gjør det slutt.

jeg giftet meg med min mann, holdt løftet og bevarte i vertfall på den måten mine egne prinsipper i stor grad.

Jeg har kjent savn etter en mann som er mer som meg, men jeg har ikke latt lystene drive meg fra fornuften.

 

Anonymkode: 32357...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jeg misliker sånn respektløshet og prinsippløshet!

Jeg har aldri drevet med flere  kjærester, For meg er det svært ustabile mennesker som inngår i rellasjoner og gjør det slutt.

jeg giftet meg med min mann, holdt løftet og bevarte i vertfall på den måten mine egne prinsipper i stor grad.

Jeg har kjent savn etter en mann som er mer som meg, men jeg har ikke latt lystene drive meg fra fornuften.

 

Anonymkode: 32357...289

Du har da virkelig vaklet enormt mellom å ville skille deg den ene dagen for så den neste å elske ham høyere enn himmelen.

Det du mener sønnen din bør gjøre er likestilt med tvangsekteskap etter min mening. Det er han - og han alene! (sammen med partner) - som skal bestemme hvem han skal være kjæreste med, ikke foreldrene eller søsknene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
1 time siden, stjernestøv skrev:

Vi kan jo ikke velge for dem, det må de gjøre selv. 

Jeg er så lei meg:-(

Jeg savner hun som ble så nær oss, og som jeg trodde skulle bli vår svigerdatter, den snille, vennlige, ærlige, rolige, hun med den fine latteren og det varme smilet, ...:-( 

Jeg er så lei meg.

Jeg fant en kosesokk i min sønns klær, jeg visste denne rosa sokken var en del av julegaven til min sønn fra henne, jeg har flere ganger tenkt at jeg må kaste den, fordi den er alene, , men hver gang jeg rører den, så trykker jeg den myke rosa sokken inn til meg, og savner hun vi ble så glad i-.

I dag kjente jeg det, at jeg kaster ikke denne rosa sokken, fordi den minner meg om det som kunne blitt et godt og trygt liv for min sønn, istedet velger han, det kule, det hippe, det ustabile og fancy, en skravledame, som ikke vet hva stillhet er, det går i ett, munnen med meninger....

Jeg kommer aldri til å glemme hun som ble oss kjær, og hun som savner oss, men vi er skuffet over at vår sønn, velger useriøsitet fremfor fornuft.

 

Anonymkode: 32357...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei meg:-(

Jeg savner hun som ble så nær oss, og som jeg trodde skulle bli vår svigerdatter, den snille, vennlige, ærlige, rolige, hun med den fine latteren og det varme smilet, ...:-( 

Jeg er så lei meg.

Jeg fant en kosesokk i min sønns klær, jeg visste denne rosa sokken var en del av julegaven til min sønn fra henne, jeg har flere ganger tenkt at jeg må kaste den, fordi den er alene, , men hver gang jeg rører den, så trykker jeg den myke rosa sokken inn til meg, og savner hun vi ble så glad i-.

I dag kjente jeg det, at jeg kaster ikke denne rosa sokken, fordi den minner meg om det som kunne blitt et godt og trygt liv for min sønn, istedet velger han, det kule, det hippe, det ustabile og fancy, en skravledame, som ikke vet hva stillhet er, det går i ett, munnen med meninger....

Jeg kommer aldri til å glemme hun som ble oss kjær, og hun som savner oss, men vi er skuffet over at vår sønn, velger useriøsitet fremfor fornuft.

 

Anonymkode: 32357...289

Han ender sikkert opp med den rette til slutt. Ta det med ro og la han gjøre erfaringer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Han ender sikkert opp med den rette til slutt. Ta det med ro og la han gjøre erfaringer. 

Jeg tror ikke det,

Den rette har vi blitt glad i,

i vertfall har ikke min sønn asperger syndrom, for jeg tror ikke mennesker med asperger syndrom er så ustabile.

 

Anonymkode: 32357...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det,

Den rette har vi blitt glad i,

i vertfall har ikke min sønn asperger syndrom, for jeg tror ikke mennesker med asperger syndrom er så ustabile.

 

Anonymkode: 32357...289

Hun var den rette for dere, men ikke for ham. Vær klar over at jo mer dere gir uttrykk for at dere misliker denne nye, jo mer vil han antagelig holde fast på henne for å vise at dere tar feil (selv om han etterhvert kanskje innser at de ikke passer sammen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det,

Den rette har vi blitt glad i,

i vertfall har ikke min sønn asperger syndrom, for jeg tror ikke mennesker med asperger syndrom er så ustabile.

 

Anonymkode: 32357...289

Ville du likt det om moren din skulle velge kjærestene dine for deg og prøve å styre hvem du var sammen med?

Jeg synes dere behandler sønnen urimelig, og å blande inn søsknene i dette er også feil. Klart man kan bli glad i barnas kjærester og sørge når det blir slutt, men det synes jeg man bør holde for seg selv. Å bli voksen handler om å ta egne valg, og i våre dager er det meget sjelden at man treffer blink med første kjæresteforhold.

Og hun kan ha vært så fin og perfekt som bare det, det hjelper lite hvis hun ikke føles rett for ham. Det hender at forelskelsen tar feil, og går over etter ganske kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nicklusheletida
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det syns ikke jeg!

Og les svaret til anonym så skjønner du litt hvor alvorlige konsekvenser for livet det får når man kaster vekk et flott, prinsippfult, ærlig, hardtarbeidende menneske,

som hele familien elsker! Som vi savner, som vi sørger over, som vi fortsatt har kontakt med og som er en sorg for oss å miste.

Min sønn sårer et menneske som er så flott at har man fått en sånn kjæreste, er det bare ufornuft og useriøsitet som får en på ville fantasier om å gjøre det slutt.

Min sønn kunne fått et godt liv, med en vakker, resultatorientert, hardarbeidende, prinsippfast, ærlig, stabil, fornuftig, trygg, empatisk, sympatisk, elskverdig kvinne, 

han kastet i sin dumhet henne vekk, såret henne på det mest brutale, umodne og barnslige, og jeg har sagt dette til han, da ble han såret, og ja det får han tåle. 

Han har ikke grunnleggende forståelse for ansvar og prinsipper, hadde han hatt det, ville han ikke gjort noe så brutalt, feil uansvarlig og uklokt. Da far prøvde snakke han til fornuft, var han fullstendig hjernevasket av anarkistiske tanker fra denne nye uansvarloige damen. Og hun har ikke en gang respekt for oss, som nå i forhold til henne er den eldre generasjon.

Til meg sier hun feks, " ta det med ro, er bare å slappe av vet du".

Javel, jeg er ganske provosert, og det er far også, samt søsken, søsken er så lei seg at de ikke orker være her når han kommer med denne unavsralige punk-kjæresten. Hun er vel kul. i hans hode, for oss er hun latterlig, "slappe av", det er holdningene hennes, slapp av a, så får vi se hvordan livet blir, slappe av:-( jeg syns det er så prinsippløst så umoralskt så uansvarlig, og min egen sønn, han får da bare leve så prinsippløst, 

men at han sårer et menneske vi som familie er svært glade i, som vi så som en del av oss, som savner oss, det er en stor sorg for oss. Min mann og jeg tror ikke vi kommer over savnet etter vår kjære datter (skulle vært vår svigerdatter) hun brøt ikke avtaler, snakket ikke sånn som dette, " er bare å slappe av vetu. ta det med ro, trenger ikke stresse vetu", jeg trenger vel ikke skrive mer, dette er en tragedie, og min sønn har valgt sitt liv.

Ja 

 

Anonymkode: 32357...289

Du, slapp av a !:) Det høres ut som den unge frøkna har et poeng.Slapp av ,ta det med ro !;)  La nå ungdommene få lov til  prøve seg litt frem. Han har mange år på seg til å kunne ta til fornuft enda og høyst sannsynlig vil han skifte kjærester flere ganger.

Endret av Nicklusheletida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at du er lei deg for at dere har mistet denne jenta i familien, og at du er sint på din sønn som har "frarøvet" dere noe positivt i familien. Likevel må du prøve å ta til deg det de andre her sier - det er kun sønnen din som bestemmer hvem han skal være kjæreste med og hvem han ETTERHVERT skal dele livet sitt med. Han er fremdeles ung, og det er ikke gitt at det er noen fordel å gifte seg med den første kjæresten sin. La ham få utfolde seg litt, bli kjent med seg selv og andre mennesker før han forhåpentligvis finner en han vil dele livet sitt med.

Det hører med til det å være foreldre, at det vil komme og gå personer som en knytter seg til. Det kan være kjærester og det kan være venner. Sønnen min hadde en bestekamerat som jeg var veldig glad i. De var som erteris fra de var ett år til de begynte på ungdomsskolen. Han var nesten som en sønn for meg, fordi han var så mye hos oss, og det samme tror jeg den andre famlilien kjente på. Da de begynte på ungdomsskolen, kom de i forskjellige klasser, og i løpet av et halvår forsvant vennskapet. De hadde ingen krangler, men fant ut at de var ulike og ikke var interessert i de samme tingene og menneskene lenger. Jeg kan fremdeles - etter snart fire år - kjenne på en stor klump i magen og brystet av savn etter denne gutten, som jeg nå ikke kjenner lenger, og som aldri vil komme til å være en del av familien vår igjen. Men slik er livet. Det kommer andre venner, og det kommer andre kjærester!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg forstår ikke at et menneske, som er vokst opp med hardtarbeidende, prinsippfaste, resultatorienterte, foreldre, og har søsken, som er hardtarbeidende, på en måte gir opp, sin gode arv, prinsippfastheten, målene, resultatene og hardtarbeidenheten, på en så respektløs måte og blir en samfunns oppvigler. (heldigvis er alle søsken sjokkerte og to har prøvd å snakke han til fornuft)

Anonymkode: 32357...289

Husker du at jeg maaange ganger har forsøkt å forklare deg at det er normalt at tenåringer går sine egne veier og at deres utskeielser ikke er noe bevis for at foreldrene er alkoholiserte, slurvete eller late?  Velkommen til virkeligheten, den er ikke alltid regelstyrt og konsekvent.  Det er en del av det å bli voksen at man setter spørsmålstegn ved mye av de føringene foreldrene har lagt.

For det første må dere ikke tro at enhver ungdomskjæreste er et valg for livet.  La barna få prøve og feile litt.  Det er normalt at motsetninger tiltrekker hverandre, og man gir ikke opp hele verdivalget sitt selv om man forelsker seg i en som har andre egenskaper.  Det er ganske drøyt å beskylde en sønn for å leve prinsippløst, umoralsk og uansvarlig "bare" basert på en kjæreste som utfordrer reglene deres.

For det andre må dere ikke blande dere inn i detaljene, ikke søsknene heller.  Småsøskens meninger om kjærester er totalt irrelevante.  Søsknene kan selvsagt snakke om saken med broren sin, men ikke på moralistisk oppdrag fra foreldrene.  Dere voksne kan reagere på at han evt. gjorde det slutt på en ekkel / uhøflig måte hvis det var tilfelle, men ikke på beslutningen.  Hvis dere går hardt ut mot den nye kjæresten, vil det i verste fall framprovosere en trassreaksjon, slik at han blir enda mer oppsatt på å følge hennes synspunkter og valg og kutte ut det dere står for.

Med en ganske stor barneflokk som er oppvokst i et hjem med tellekanter, lister og ekstrem struktur, kommer det til å bli slitsomt for dere hvis dere skal gå mentalt i kjelleren hver gang ett av tenåringsbarna (for de kommer jo i den alderen alle sammen) gjør litt opprør.  Tenk på det som et innblikk i andre kulturer eller noe sånt.  Svært mange av de opprørske tenåringene vil bli ansvarlige voksne når de får litt tid på seg.

Det er samme prinsipp som når barna går gjennom trassalder og kommer ut som snusfornuftige 4-6-åringer (men du mener jo at småbarnstrassen også er foreldrenes feil, så den sammenlikningen er vel bortkastet ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
18 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg forstår at du er lei deg for at dere har mistet denne jenta i familien, og at du er sint på din sønn som har "frarøvet" dere noe positivt i familien. Likevel må du prøve å ta til deg det de andre her sier - det er kun sønnen din som bestemmer hvem han skal være kjæreste med og hvem han ETTERHVERT skal dele livet sitt med. Han er fremdeles ung, og det er ikke gitt at det er noen fordel å gifte seg med den første kjæresten sin. La ham få utfolde seg litt, bli kjent med seg selv og andre mennesker før han forhåpentligvis finner en han vil dele livet sitt med.

Det hører med til det å være foreldre, at det vil komme og gå personer som en knytter seg til. Det kan være kjærester og det kan være venner. Sønnen min hadde en bestekamerat som jeg var veldig glad i. De var som erteris fra de var ett år til de begynte på ungdomsskolen. Han var nesten som en sønn for meg, fordi han var så mye hos oss, og det samme tror jeg den andre famlilien kjente på. Da de begynte på ungdomsskolen, kom de i forskjellige klasser, og i løpet av et halvår forsvant vennskapet. De hadde ingen krangler, men fant ut at de var ulike og ikke var interessert i de samme tingene og menneskene lenger. Jeg kan fremdeles - etter snart fire år - kjenne på en stor klump i magen og brystet av savn etter denne gutten, som jeg nå ikke kjenner lenger, og som aldri vil komme til å være en del av familien vår igjen. Men slik er livet. Det kommer andre venner, og det kommer andre kjærester!

Kjenner meg så mye igjen i det med venner! Har akkurat samme erfaring, og det gjør som med deg vondt å tenke på at dem ikke er en del av livet vårt mer - men sånn er livet, vi kan ikke bestemme over barna våre, de må få velge venner og kjærester uten vår innblanding. 

Anonymkode: 01009...80b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ‎14‎.‎04‎.‎2016 at 21.38, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det,

Den rette har vi blitt glad i,

i vertfall har ikke min sønn asperger syndrom, for jeg tror ikke mennesker med asperger syndrom er så ustabile.

 

Anonymkode: 32357...289

At han har gjort det slutt med kjæresten, er da ikke uttrykk for at han er ustabil?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ‎14‎.‎04‎.‎2016 at 21.22, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei meg:-(

Jeg savner hun som ble så nær oss, og som jeg trodde skulle bli vår svigerdatter, den snille, vennlige, ærlige, rolige, hun med den fine latteren og det varme smilet, ...:-( 

Jeg er så lei meg.

Jeg fant en kosesokk i min sønns klær, jeg visste denne rosa sokken var en del av julegaven til min sønn fra henne, jeg har flere ganger tenkt at jeg må kaste den, fordi den er alene, , men hver gang jeg rører den, så trykker jeg den myke rosa sokken inn til meg, og savner hun vi ble så glad i-.

I dag kjente jeg det, at jeg kaster ikke denne rosa sokken, fordi den minner meg om det som kunne blitt et godt og trygt liv for min sønn, istedet velger han, det kule, det hippe, det ustabile og fancy, en skravledame, som ikke vet hva stillhet er, det går i ett, munnen med meninger....

Jeg kommer aldri til å glemme hun som ble oss kjær, og hun som savner oss, men vi er skuffet over at vår sønn, velger useriøsitet fremfor fornuft.

 

Anonymkode: 32357...289

At valg av ektefelle kun skal baseres på fornuft, vil nok de fleste ikke være enig med deg i. De færreste vil heller ikke synes at foreldres og søskens meninger om dette er noe som bør tillegges vekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
13 timer siden, laban skrev:

Husker du at jeg maaange ganger har forsøkt å forklare deg at det er normalt at tenåringer går sine egne veier og at deres utskeielser ikke er noe bevis for at foreldrene er alkoholiserte, slurvete eller late?  Velkommen til virkeligheten, den er ikke alltid regelstyrt og konsekvent.  Det er en del av det å bli voksen at man setter spørsmålstegn ved mye av de føringene foreldrene har lagt.

For det første må dere ikke tro at enhver ungdomskjæreste er et valg for livet.  La barna få prøve og feile litt.  Det er normalt at motsetninger tiltrekker hverandre, og man gir ikke opp hele verdivalget sitt selv om man forelsker seg i en som har andre egenskaper.  Det er ganske drøyt å beskylde en sønn for å leve prinsippløst, umoralsk og uansvarlig "bare" basert på en kjæreste som utfordrer reglene deres.

For det andre må dere ikke blande dere inn i detaljene, ikke søsknene heller.  Småsøskens meninger om kjærester er totalt irrelevante.  Søsknene kan selvsagt snakke om saken med broren sin, men ikke på moralistisk oppdrag fra foreldrene.  Dere voksne kan reagere på at han evt. gjorde det slutt på en ekkel / uhøflig måte hvis det var tilfelle, men ikke på beslutningen.  Hvis dere går hardt ut mot den nye kjæresten, vil det i verste fall framprovosere en trassreaksjon, slik at han blir enda mer oppsatt på å følge hennes synspunkter og valg og kutte ut det dere står for.

Med en ganske stor barneflokk som er oppvokst i et hjem med tellekanter, lister og ekstrem struktur, kommer det til å bli slitsomt for dere hvis dere skal gå mentalt i kjelleren hver gang ett av tenåringsbarna (for de kommer jo i den alderen alle sammen) gjør litt opprør.  Tenk på det som et innblikk i andre kulturer eller noe sånt.  Svært mange av de opprørske tenåringene vil bli ansvarlige voksne når de får litt tid på seg.

Det er samme prinsipp som når barna går gjennom trassalder og kommer ut som snusfornuftige 4-6-åringer (men du mener jo at småbarnstrassen også er foreldrenes feil, så den sammenlikningen er vel bortkastet ;) )

ok,

jeg har lest det du har skrevet

det var fornuftig selv om jeg ikke godtar alt, men jeg smilte, når jeg smiler betyr det ofte at noen berører noe jeg kan forstå.

Så er vi kommet så langt: jeg forstår hva du vil formidle,

Jeg er fortsatt mest glad i den vakre unge kvinnen som savner oss, og som vi som familie savner, og det vil ta tid for meg og oss å komme over denne dype sorgen. Vi er så samstemt glad i henne,l og hun savner oss, og vi savner henne og ..:-( 

Det er også realiteten:huh:

Takk for påminnelse og perspektivhjelp

Anonymkode: 32357...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
31 minutter siden, frosken skrev:

At valg av ektefelle kun skal baseres på fornuft, vil nok de fleste ikke være enig med deg i. De færreste vil heller ikke synes at foreldres og søskens meninger om dette er noe som bør tillegges vekt.

ok,

men så er vi uenige.

Vi mener at introduseres en kjæreste, som blir en families kjæreste, så medfører dette at vi som storfamilie har i vertfall noe å si, noe ens barn må ta med i betraktningen. Vår sønn hadde grudd seg lenge til å si dette, sa han, at han ikke så noen fremtid med den vakreste person vi som familie kan tenke oss, 

Når så både mor og far og alle søsken, slår seg bokstavelig til brystet av sorg, så er det vel med grunn?

men jeg har sett at for nordmenn er dette vanskelig å forstå, 

Anonymkode: 32357...289

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ok,

men så er vi uenige.

Vi mener at introduseres en kjæreste, som blir en families kjæreste, så medfører dette at vi som storfamilie har i vertfall noe å si, noe ens barn må ta med i betraktningen. Vår sønn hadde grudd seg lenge til å si dette, sa han, at han ikke så noen fremtid med den vakreste person vi som familie kan tenke oss, 

Når så både mor og far og alle søsken, slår seg bokstavelig til brystet av sorg, så er det vel med grunn?

men jeg har sett at for nordmenn er dette vanskelig å forstå, 

Anonymkode: 32357...289

Men du vil vel ikke at han skal være i et ulykkelig forhold med en jente han ikke elsker bare fordi dere liker henne så godt? Da er det jo dere som gjør ham ulykkelig og trist og det tror jeg ikke dere vil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Den 14.4.2016 at 21.17, Lillemus skrev:

Du har da virkelig vaklet enormt mellom å ville skille deg den ene dagen for så den neste å elske ham høyere enn himmelen.

Det du mener sønnen din bør gjøre er likestilt med tvangsekteskap etter min mening. Det er han - og han alene! (sammen med partner) - som skal bestemme hvem han skal være kjæreste med, ikke foreldrene eller søsknene. 

Ja stakars gutt.. blir ordentelig lei meg på han vegne :(

Jeg gråter, det er virkelig trist å lese om at han blir indirekte tvinget til å bli kjæreste med noen han ikke liker. Det skjærer i hjertet :(

Anonymkode: 18637...a5e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...