Jump to content
stjernestøv

Vil tåle mer.

Recommended Posts

stjernestøv

I dag gikk jeg på tur med sønner og svigerdatter, så var de med hjem og fikk seg is. Så var jeg hos foreldrene mine på kaffe, og nå er jeg helt ødelagt. Burde lære at jeg bare kan gjøre en ting om dagen, det holder. Men vil dette komme seg når latuda virker mer? Vil jo tåle litt mer. Har ikke psykotiske symptomer men føler meg så sliten, tar en dag av gangen. Er det noe jeg selv kan gjøre for å tåle mer?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

stjernestøv

Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
tilstede
41 minutter siden, stjernestøv skrev:

Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. 

Det beste du kan gjøre for å tåle mer er nok å ta medisinene dine slik de er foreskrevet. Så kanskje dette bedrer seg. Du er jo ennå i opptrappingsfasen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
3 minutter siden, tilstede skrev:

Det beste du kan gjøre for å tåle mer er nok å ta medisinene dine slik de er foreskrevet. Så kanskje dette bedrer seg. Du er jo ennå i opptrappingsfasen.

Ok, det gjør jeg nå, og skal gjøre det fremover og. Må jo være oppegående. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
tilstede
Et øyeblikk siden, stjernestøv skrev:

Ok, det gjør jeg nå, og skal gjøre det fremover og. Må jo være oppegående. 

Veldig bra! Jeg krysser fingre for at latuda vil hjelpe deg ytterligere. Og tror det er godt håp om det.:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
1 minutt siden, tilstede skrev:

Veldig bra! Jeg krysser fingre for at latuda vil hjelpe deg ytterligere. Og tror det er godt håp om det.:)

Takk for det :) Håper det...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Solemnity
1 time siden, stjernestøv skrev:

I dag gikk jeg på tur med sønner og svigerdatter, så var de med hjem og fikk seg is. Så var jeg hos foreldrene mine på kaffe, og nå er jeg helt ødelagt. Burde lære at jeg bare kan gjøre en ting om dagen, det holder. Men vil dette komme seg når latuda virker mer? Vil jo tåle litt mer. Har ikke psykotiske symptomer men føler meg så sliten, tar en dag av gangen. Er det noe jeg selv kan gjøre for å tåle mer?

Tre tanker jeg har om dette:
1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder.

2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig.

3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
1 time siden, Solemnity skrev:

Tre tanker jeg har om dette:
1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder.

2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig.

3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Var kloke ord det, skal ta dem med meg. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Liten40
3 timer siden, stjernestøv skrev:

Blir vel for mange inntrykk. Herregud så frustrerende! Jeg vil men psyken henger ikke med, hvordan skal det gå når jeg blir Bestemor? Blir vel for mye for meg det og, jeg er jo ikke så gammel...men føler meg gammel. Tung i sinnet. 

Jeg tror du kan bli en fin bestemor. Som må hvile mellom slagene. Det er jo det fine med å være bestemor, man koser seg sammen og så er det hviletid når barnet drar hjem. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv
29 minutter siden, Liten40 skrev:

Jeg tror du kan bli en fin bestemor. Som må hvile mellom slagene. Det er jo det fine med å være bestemor, man koser seg sammen og så er det hviletid når barnet drar hjem. 

Takk ☺. Ja det er jo sant. Skal jo ikke ha barnet hele tiden. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kayia
16 timer siden, Solemnity skrev:

Tre tanker jeg har om dette:
1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder.

2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig.

3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Dette er det beste innlegget jeg noensinne har lest til Stjernestøv!

Share this post


Link to post
Share on other sites
påskelilje
Den ‎20‎.‎07‎.‎2016 at 19.58, Solemnity skrev:

Tre tanker jeg har om dette:
1. Opptrapping av aktivitet tar tid. Om man har mange og lange perioder med svært lite aktivitet, enten det er fysisk eller sosialt, så vil man returnere til null mellom hver gang. Hvis du nå opprettholder en sosial aktivitet (utenfor kjernefamilien) per dag og går en halvtimes tur per dag, så vil du etterhvert kunne øke. Om du ikke fortsetter med dette, så vil du føle deg like sliten når du forsøker igjen om tre måneder.

2. Medisiner i riktig dose burde gi en viss skjerming for inntrykk. I tillegg må du finne ut hva som lader dine batterier. Jeg betviler at det er å skrive her fem timer om dagen. Selv trenger jeg, med en annen diagnose enn deg, en times hvile i senga per ettermiddag, avslapning med en bok eller lignende. I tillegg må jeg ha et rent og ryddig hus for å fungere optimalt, men dette er ikke alltid mulig.

3. Du vil alltid ha visse begrensninger. Vi er mange som har det. Aksept for dette er svært viktig for å komme videre. Om man er bitter, grublende eller frustrert over dette, så vil det i seg selv ta mye energi. Med dette sier jeg ikke at du allerede har nådd det nivået du kan opprettholde over tid, men ikke se til "alt hva andre klarer" hele tiden. Fokuser på deg selv og ditt liv.

Å, så konkret og varmt du skrev til Stjernestøv :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...