Kunne du vært sammen med en som er uføretrygdet?

[AnonymBruker]

Om du selv er i full jobb?

Anonymkode: f8b59...ce1

[Lillemus]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om du selv er i full jobb?

Anonymkode: f8b59...ce1

Det kommer helt an på. Jeg hadde selvfølgelig ikke sparket gubben ut om han hadde blitt ufør. Men om han hadde satt seg ned, sutret over alt han ikke klarer og brukt dagen på nettet og cola så er det ikke sikkert forholdet hadde vart så lenge.

Jeg vet heller ikke om jeg kunne blitt sammen med en som var ufør dersom han oppførte seg på den måten en del her inne gjør. Det er noe med hvordan man tar det og hvordan man oppfører seg.

[påskelilje]

Er enig med Lillemus. Dersom mannen min hadde blitt syk og uføretrygdet, hadde jeg ikke gjort det slutt pga det. Men dersom dette medførte klaging og sutring og liten evne til å gjøre det beste ut av situasjonen, kan det være at forholdet ville bli ødelagt. Motsatt - dersom jeg skulle bli syk og uføretrygdet, håper jeg ikke at det i seg selv ville gjøre at han heiv meg ut eller flyttet.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, påskelilje skrev:

Er enig med Lillemus. Dersom mannen min hadde blitt syk og uføretrygdet, hadde jeg ikke gjort det slutt pga det. Men dersom dette medførte klaging og sutring og liten evne til å gjøre det beste ut av situasjonen, kan det være at forholdet ville bli ødelagt. Motsatt - dersom jeg skulle bli syk og uføretrygdet, håper jeg ikke at det i seg selv ville gjøre at han heiv meg ut eller flyttet.

Hva om du var singel nå, da ville du ikke slått deg sammen med en uføretrygdet mann? Og vær ærlig nå, ikke gå rundt PK-grøten.

Anonymkode: 3686f...43b

[påskelilje]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva om du var singel nå, da ville du ikke slått deg sammen med en uføretrygdet mann? Og vær ærlig nå, ikke gå rundt PK-grøten.

Anonymkode: 3686f...43b

Dersom jeg var singel nå, så ville nok det at en mann var ufør, vært en minus i margen, ja. Må være ærlig og innrømme det. Men det er klart - hadde jeg falt for ham uten at jeg visste at han var ufør, og jeg merket at jeg hadde lyst på en fremtid sammen med ham fordi vi hadde mye felles og var tiltrukket av hverandre, så kan det godt være at det kunne klaffe likevel.

Jeg tror innstilling til livet og hverdagen er veldig viktig. Det at en har en meningsfull tilværelse, helst inkludert jobb, men i alle fall inkludert interesser og omsorg og humør - det er viktig for meg.

[Nicklusheletida]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om du selv er i full jobb?

Anonymkode: f8b59...ce1

Jeg skal være så ærlig og si at da jeg var på sjekker' n, så var jeg ute etter en frisk mann. En mann som er i god psykisk og fysisk form.

Men jeg hadde ikke kuttet ut en mann jeg var glad i og vært sammen med lenge fordi om han ble uføretrygdet. Det må i så fall være om han tedde slik slik at det tok livet av forholdet slik som Lillemus beskriver.

 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, påskelilje skrev:

Dersom jeg var singel nå, så ville nok det at en mann var ufør, vært en minus i margen, ja. Må være ærlig og innrømme det. Men det er klart - hadde jeg falt for ham uten at jeg visste at han var ufør, og jeg merket at jeg hadde lyst på en fremtid sammen med ham fordi vi hadde mye felles og var tiltrukket av hverandre, så kan det godt være at det kunne klaffe likevel.

Jeg tror innstilling til livet og hverdagen er veldig viktig. Det at en har en meningsfull tilværelse, helst inkludert jobb, men i alle fall inkludert interesser og omsorg og humør - det er viktig for meg.

Her får vi bekreftet fordommene folk har mot uføre. Vi er endel som lenge har hevdet at disse er absolutt reelle, men dette har blitt bortforklart på alle mulige måter av resten av DOL-folket (ikke minst "fruene"). Men nå kommer det altså frem at, selv om det er lett å benekte dette på generelt grunnlag når det gjelder "andre", er disse fordommene absolutt reelle når det gjelder ens eget personlige liv.

Takk!

Anonymkode: 3686f...43b

[laban]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her får vi bekreftet fordommene folk har mot uføre. Vi er endel som lenge har hevdet at disse er absolutt reelle, men dette har blitt bortforklart på alle mulige måter av resten av DOL-folket (ikke minst "fruene"). Men nå kommer det altså frem at, selv om det er lett å benekte dette på generelt grunnlag når det gjelder "andre", er disse fordommene absolutt reelle når det gjelder ens eget personlige liv.

Anonymkode: 3686f...43b

Nå er det vel et stykke mellom å det avvise at folk flest går omkring med et glødende hat til uføre og tenker på dem som verdiløse snyltere, og det å ta forbehold om at uførhet kan være et minus når man skal finne seg en kjæreste?

Jeg har en mistanke om at det også finnes menn som har personlige preferanser for hvordan en kjæreste bør være - kanskje skal hun ikke ha barn fra før eller ikke være lubben eller ikke være for karrierebevisst.  Det betyr ikke nødvendigvis at de mener at alle alenemødre / overvektige / ambisiøse kvinner burde skamme seg og være mest mulig usynlige.   Håper jeg

 

Endret 11. oktober 2016 av laban

[Nicklusheletida]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her får vi bekreftet fordommene folk har mot uføre. Vi er endel som lenge har hevdet at disse er absolutt reelle, men dette har blitt bortforklart på alle mulige måter av resten av DOL-folket (ikke minst "fruene"). Men nå kommer det altså frem at, selv om det er lett å benekte dette på generelt grunnlag når det gjelder "andre", er disse fordommene absolutt reelle når det gjelder ens eget personlige liv.

Takk!

Anonymkode: 3686f...43b

Det har ingenting med fordommer å gjøre og ha håp, drømmer og ønsker for fremtiden sin. 

Diskusjonene her inne har stort sett dreid seg om hva vi tenker når vi møter uføre på butikken. 

[Psykojenta]

Vet du...jeg synes ikke det er fordommer mot uføre som en generell gruppe, men heller litt frustrasjon over at noen rett og slett kaster bort livet i stede for å ta tak, til å våge tro og drømme, ha et bittelite håp om bittelitt endring, gjøre noe for å komme dit at en kan håpe, tro og drømme...

Man er ofte ikke invalid, selv om man kan ha en invalidiserende sykdom/skade. 

Er selv ufør, håper jeg blir i stand til å ha en livsledsager en gang. Men da må jeg faktisk gjøre litt selv..kan ikke sitte hjemme, planta i sofaen/godstolen, på Internet og tru at mirakler skjer på egenhånd. Joda, er noen som lykkes på forskjellige nivåer da og, men det gjelder ikke storparten av oss.

Jeg trur faktisk, selv om jeg selv er ufør, at jeg ikke ville hatt en av de scenarier av folk noen lenger opp her har skissert...

Det er faktisk de som jobber og lever et sånt liv så fort de er ferdig med arbeidsdagen..de er heller ikke noe jeg trakter veldig etter...

 

Endret 11. oktober 2016 av Psykojenta

[Gjest Gargamel]

Ja, jeg kunne vært sammen med noen som var trygdet. 

Jeg kunne ikke vært sammen med noen som var trygdet f.eks pga tung alkoholmisbruk, men da er det drikkingen som er problemet og ikke trygden.

[umakenverdt]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du selv er i full jobb?

Anonymkode: f8b59...ce1

Jeg tror det, hvis vedkommende hadde holdt ut med meg...

Selve det at vedkommende var trygdet ville ikke vært av betydning tror jeg. Men det kommer vel kanskje an på sykdommen vedkommende hadde blitt ufør på grunn av. Jeg vet ikke hvor støttende og til hjelp jeg kunne vært hvis vedkommende var veldig syk og trengte hjelp. Og så vet jeg ikke om jeg selv er i stand til å være sammen med noen overhodet, jeg må jo ha noe å bidra med jeg også.. Men selve uføretrygden i seg selv ville ikke vært av betydning tror jeg.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du selv er i full jobb?

Anonymkode: f8b59...ce1

 

Det er en klisje men det er fordi det er sant, det handler ikke om hvordan man har det men hvordan man tar det. Det kan være langt større problem å date en dame som er sykelig sjalu eller har en besatt tendens til å skulle ville gifte seg med deg før du knapt har rukket å bli kjent med henne, eller hun som aldri klarer å løsrive seg fra exen hun gikk fra for 1 år siden. Hvor du får penger til livets opphold fra driter jeg regelrett i, jeg driter derimot ikke i hvordan du oppfører deg som person. 

Anonymkode: 7a0f5...b7a

[ISW]

Det kommer veldig an på årsaken til at vedkommende var ufør. Generelt er absolutt ikke ufør alene noe "dealbreaker" - selv om jeg ville foretrukket at man kunne hatt en prat om hvordan dagen på jobb var begge to.

Når det gjelder årsaker til ufør generelt, og psykisk lidelse spesielt, så kunne jeg ikke vært sammen med noen som hadde en psykoselidelse, rusmisbruk eller personlighetsforstyrrelser cluster A (paranoid, schizotyp eller schizoid) eller B (narsissistisk, histrionisk, antisosial eller emosjonelt ustabil). Ikke fordi jeg stigmatiserer disse lidelsene, men fordi det rent praktisk ville vært for vanskelig. At man kan ha et felles verdisyn er viktig for meg.

Men om vedkommende var ufør, ville jeg forutsette at hun sysselsatte seg med noe. Å bare sitte på nett og drikke cola er lite konstruktivt.

[AnonymBruker]

15 timer siden, Gargamel skrev:

Ja, jeg kunne vært sammen med noen som var trygdet. 

Interessant at du sier det så klart og tydelig, for det virker som for karrieredamene på DOL ville det vært særdeles pinlig å ha en ufør mann som "bare" gikk hjemme. Tenk hvor flaut det ville vært på en vennemiddag når man begyne å snakke jobb!

Anonymkode: f8b59...ce1

[AnonymBruker]

22 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skal være så ærlig og si at da jeg var på sjekker' n, så var jeg ute etter en frisk mann. En mann som er i god psykisk og fysisk form.

Bra du er ærlig og ikke later som du ser etter tapere.

Anonymkode: f8b59...ce1

[AnonymBruker]

22 timer siden, påskelilje skrev:

Jeg tror innstilling til livet og hverdagen er veldig viktig. Det at en har en meningsfull tilværelse, helst inkludert jobb

Bra du er ærlig og innrømmer hvor viktig status basert på jobb er.

Anonymkode: f8b59...ce1

[Gjest Xtra]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant at du sier det så klart og tydelig, for det virker som for karrieredamene på DOL ville det vært særdeles pinlig å ha en ufør mann som "bare" gikk hjemme. Tenk hvor flaut det ville vært på en vennemiddag når man begyne å snakke jobb!

Anonymkode: f8b59...ce1

Dette har du nok først og fremst fra ditt eget hode.

[Gjest Xtra]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra du er ærlig og innrømmer hvor viktig status basert på jobb er.

Anonymkode: f8b59...ce1

Innstilling til livet og meningsfull tilværelse har lite med status å gjøre. Du tolker basert på dine egne fordommer.

[laban]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk hvor flaut det ville vært på en vennemiddag når man begynner å snakke jobb!

Anonymkode: f8b59...ce1

På en vennemiddag vil jeg tro alle deltakerne vet om det dersom noen er uføre?  Hvordan kan det bli flaut for partneren?