Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Overgangen til 50/50, hvordan

Recommended Posts

AnonymBruker

Hvordan gikk dere frem? Her kom det en SMS fra far "guttene vil ha 50/50", jeg fikk sjokk da jeg ikke hadde hørt ett ord om dette fra guttene i forkant. Jeg svarte at jeg ville snakke med barna før jeg avgjorde noe. To dager etterpå ringte far og da hadde han fyrt seg opp på forhånd. Jeg var dårlig mor, dreit i ungene osv. Han brukte høy stemme så jeg satte telefonen på høyttaler slik t min mann kunne høre det. Min mann brøt inn og sa ifra at å snakke slik ikke er akseptabelt her, bestill time på mekling. Han ble spakere da, gråt og syntes synd på ungene som måtte bytte skole (de stortrivdes der).

Nå,1,6 år etter hat jeg fortsatt ikke fått noen forklaring på hvorfor 50-50 og det faller meg tungt å leve med det. Ene gutten har sluttet å spise, pirker i mat han før spiste godt av. Han bruker to t-shirt og genser smtidig og er tynn. Noe er galt men han er taus som en Østers. 

Anonymkode: 1a22f...bcb

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Far ønsket 50/50 her også. Etter mekling hvor han lovet å flytte nærmere der vår sønn gikk på skole slik at vår sønn hadde begge foreldre i gåavstand til skole og kunne være med venner uavhengig av min eller fars "uke" gikk jeg med på å prøve. Hvis vår sønn skulle komme til å uttrykke eller endre adferd slik at vi forstod at han ikke trivdes med ordningen ble vi enige om at vi skulle ta "delingen" opp til ny vurdering.

Det var ekstremt tungt og vanskelig for meg å gå med på denne ordningen da vår sønn var vant til å ha meg mest hos seg da far frem til samlivsbrudd hadde reist mye i jobb og jeg var hjemmeværende. Men jeg måtte gå i meg selv og tenke at vi fikk barn sammen, vår sønn ville være best tjent med å ha oss begge med seg med samme engasjement for og tid med etter et samlivsbrudd. Og slik ble det. Jeg kan ikke si at jeg har hatt en eneste uke uten vår sønn som ikke har vært tung og vanskelig på et eller annet vis. Men jeg vet at hans far har hatt det likedan og ingen av oss har mer rett på vårt felles barn. Våre følelser, vårt savn her vært opp til oss å håndtere da vår sønn er en uskyldig part i dette. Det har vært vårt ansvar å sørge for hans rett til oss begge likeverdig i et samlivsbrudd. I dag er vår sønn voksen og jeg har spurt ham om hvordan han har opplevd denne ordningen. Han sier han har hatt det helt fint med det 😀 Og da vet man jo at man gjorde rett.

Det kommer ikke frem hvor gammelt ditt barn er som ser ut til å mistrives er? Men om mulig forsøk å få noe ut av ham. Det er ikke sikkert 50/50-ordningen er problemet. Det er mye i et barns liv som kan føre til mistrivsel. Snakk også med hans far om dette og se om han kan få lirket noe ut. Om ingen av dere lykkes må dere forsøke å finne ut av dette på annet vis, feks vis skolen (om han går på skole).

Jeg forstår at 50/50 er vanskelig for deg. Det var det for meg også. Og det vil nok, for deg som for meg, alltid være det. Jeg føler jo at jeg gikk glipp av mye av vår sønns oppvekst med denne ordningen. Men igjen, dere må på et eller annet vis finne ut hva som plager barnet deres når han så tydelig viser tegn på at noe ikke er OK.

Anonymkode: 8c153...52c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...