Jump to content
Sign in to follow this  
Nils Håvard Dahl, psykiater

Nyttig fra Marsha Linehan

Recommended Posts

Nils Håvard Dahl, psykiater

Marsha Linehan er en berømt amerikansk psykolog som har utviklet "dialektisk adferdsterapi" - en veldokumentert behandling for kvinner med borderline pf (eupf).

Behandlingen er manualisert og gir behandleren en "oppskrift" på hvordan en skal gå frem i behandlingen. Fra denne behandlingen er det spesielt et tema jeg har brukt med stort hell på flere enn den egentlige målgruppen for behandlingen.

De fleste av oss har det slik at vi ønsker å nå mål, vi ønsker at andre skal like oss, og vi ønsker å bevare selvrespekten. Dessverre er det slik at mange ganger kan ikke alle disse tre ønskene oppnås samtidig. Linehan la merke til hvordan noen blir stående fast og ikke kommer videre fordi de ikke er i stand til å prioritere mellom disse målene. Jeg skriver dette her på DOL fordi jeg synes å gjenkjenne dette hos flere av brukerne.

Jeg kan konstruere et eksempel: En kvinne er i et godt forhold med partneren, men synes at hun ikke blir verdsatt på jobben. Sammenlignet med den innsats hun gjør og de andres lønn, er hun grovt underbetalt. Hun ønsker å gjøre noe med det. Målet er å få en rettferdig lønn. Hvordan skal hun oppnå det samtidig med å bli likt av sjefen og beholde selvrespekten? Kanskje når hun målet om høyere lønn hvis hun tar med seg tillitsvalgt og avtaler en skikkelig lønnssamtale med sjefen. Prisen kan være at hun ikke blir likt, men hun når målet og bevarer selvrespekten. På den annen side har hun merket at sjefen liker henne meget godt - kanskje for godt. Kan hun utnytte julebordet til en flørt med sjefen og dermed nå målet om høyere lønn? Da kan hun oppnå høyere lønn, fortsatt være likt, men det går på bekostning av selvrespekten.

Poenget er å bli klar over disse valgene og vite at en ikke alltid kan oppnå alle tre samtidig. Hvis en ikke velger å oppgi en eller to av dem, er det også et valg, og en blir oftest stående fast. Så må hver enkelt vurdere hva som er viktigst for seg selv.

Skal en heller ta livet av seg enn å ta nødvendig medisin som en ser på som et nederlag? Eller heller enn å fortelle psykologen om sine innerste tanker slik at psykoterapien har en sjanse til å lykkes?

Denne historien i dag inspirerte meg til å skrive akkurat dette nå. En dame som der og da måtte velge mellom en vakker hestehale eller det å vinne tenniskamper. "Ja, takk begge deler" var ikke mulig.

Hva er viktigst?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Trine

Hadde valgene enda vært så enkle som hestehale - ikke hestehale ;)

Men det jeg lurer på, er det sånn at noen ikke er klar over at de må velge og at de må lære det gjennom terapi? Eller er det det at de ikke vil velge? Eller kanskje at de nesten alltid velger "feil"?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nils Håvard Dahl, psykiater

Ja, mange er nok ikke bevisst at de må velge. Da kan dette bevisstgjøres av en behandler eller av andre.

Noen er bevisst at de må velge, men klarer det ikke. Da kan en hjelpe dem med denne prosessen i terapien.

Ja, det er dessverre også slik at mange har en tendens til å gjøre lite hensiktsmessige valg. Da kan dette spørsmålet være riktig å stille (seg): "Er det du velger i samsvar med de mål og ønsker du har for livet?".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trine

Om man er klar over valgene man har og konsekvensene ved hvert valg, men man har problemer med å velge noe som gjør at man kanskje ikke blir likt. Har denne behandlingsformen noe for seg da?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 minutter siden, Trine skrev:

Om man er klar over valgene man har og konsekvensene ved hvert valg, men man har problemer med å velge noe som gjør at man kanskje ikke blir likt. Har denne behandlingsformen noe for seg da?

Noen er bevisst at de må velge, men klarer det ikke. Da kan en hjelpe dem med denne prosessen i terapien.

Anonymkode: 29f83...a6a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg ville hatt problemer med å velge i en slik situasjon. Det virker som en tap, tap situasjon for meg. Hvis jeg skulle krevd høyere lønn slik som eksempelet forteller her og risikert å ikke blitt likt, hadde tanken på den risikoen stresset meg veldig mye. Hadde det skjedd, at jeg ikke hadde blitt likt, ville det etterhvert ha hatt ganske stor innvirkning på selvrespekten min fordi jeg ville vendt alt innover og grublet over det, selvfordømmelse. Ikke at jeg mener jeg må reagere sånn, har bare gjort det så mange ganger nå, at sannsynligheten for at noe annet skulle skje er forsvinnende liten. 

Ligget med noen for å oppnå noe annet (enn kos) er ikke og har aldri vært et alternativ. Er nok litt for sjenert til det. Er det et annet eksempel man kan bruke for å greie å oppnå målet, men går utover selvrespekten?

Jeg greier ikke å dra dette eksempelet videre, tenker bare at jeg ville blitt sittende fast i situasjonen, men altfor lav lønn, ikke handlet, blitt redd av mulige scenarioer og fått svekket selvrespekt.

Anonymkode: 382af...334

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Marigrete

Hos meg trumfer "bli godt likt" alltid! Må noen av oss bare erkjenne at slik er det? De gangene jeg setter meg i en slik situasjon ender det opp i dager/uker/mnd/år med intens grubling og "selvransakelse". Og med samme resultatet hver gang. "Denne situasjonen skal jeg ALDRI sette meg i flere ganger". 

Men aldri tenkt over det på denne måten du beskriver, så noe å fundere på:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gargamel

Jeg synes det er en bra og edruelig vinkling. I grunnen ganske banalt, men det er like greit å vite at det ikke finnes noen perfekt måte å leve livet på.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Så fint med sånne innspill. Jeg har eupf, og har ofte mistet selvrespekten. Skal lese dette flere ganger og prøve å ta det i bruk :) 

Anonymkode: 3aa5b...2d9

Share this post


Link to post
Share on other sites
umakenverdt

Dette var interessant lesning... Jeg tror jeg ganske raskt faller ned på at jeg vil at folk skal like meg, eller i alle fall ikke mislike meg. Tror jeg velger en del ut fra dette uten at jeg ser på hva annet som er viktig...

Jeg forstår det riktig når jeg leser ut fra dette at en del av jobbingen i terapien også kan være å finne ut hva som er viktigst for en, og at dette da er en del av det som jobbes med i prosessen med å velge? 

Jeg vil jobbe for at mine tanker og handlinger rundt å ikke bli mislikt skal bli altoppslukende og bli prioritert over alle andre målsetninger.

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
31 minutter siden, umakenverdt skrev:

Dette var interessant lesning... Jeg tror jeg ganske raskt faller ned på at jeg vil at folk skal like meg, eller i alle fall ikke mislike meg. Tror jeg velger en del ut fra dette uten at jeg ser på hva annet som er viktig...

Jeg forstår det riktig når jeg leser ut fra dette at en del av jobbingen i terapien også kan være å finne ut hva som er viktigst for en, og at dette da er en del av det som jobbes med i prosessen med å velge? 

Jeg vil jobbe for at mine tanker og handlinger rundt å ikke bli mislikt skal bli altoppslukende og bli prioritert over alle andre målsetninger.

 

 

Ja, der sa du noe. Ikke bli mislikt. Det er bare det at man kan bli rimelig kreativ når man tenker folk som misliker en kan gjøre mot en. Det baller liksom bare på seg. Konsekvensen for ens handling får helt latterlige dimensjoner noen ganger. Jeg tenkte på det å instinktivt spille død når man møter en bjørn i skogen (barneoppdragelsen sin det), eller hva gjør man om man hvis en grevling biter en i beinet og ikke har en kvist å brekke?

Anonymkode: 382af...334

Share this post


Link to post
Share on other sites
umakenverdt
43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, der sa du noe. Ikke bli mislikt. Det er bare det at man kan bli rimelig kreativ når man tenker folk som misliker en kan gjøre mot en. Det baller liksom bare på seg. Konsekvensen for ens handling får helt latterlige dimensjoner noen ganger. Jeg tenkte på det å instinktivt spille død når man møter en bjørn i skogen (barneoppdragelsen sin det), eller hva gjør man om man hvis en grevling biter en i beinet og ikke har en kvist å brekke?

Anonymkode: 382af...334

Jeg opplever også at handlinger og følger av handlinger (eks tankespinn) jeg gjør for å prøve å forhindre at andre skal mislike meg kan få ganske latterlige dimensjoner. Det er litt derfor denne typen tanker er noe å jobbe med kanskje?

For å ta eksempelet NHD nevner er ikke høyere lønn så viktig for meg at jeg vil risikere ikke å bli likt eller mislikt av sjefen. Men jeg vil gjerne tørre å gjøre det valget bevisst, det finnes jo noen verdier som er så viktige at jeg tenker de burde gå foran målet om ikke å bli mislikt. Og så prøve å ta det uten sterk selvbebreidelse, nettopp fordi det er et bevisst valg jeg tar. Men ikke lett dette her altså, dette er jeg dårlig på (eventuelt har jeg stort forbedringspotensiale på dette ;) ) 

Det med å spille død, er egentlig et litt for godt bilde på hvordan jeg ofte reagerer på situasjoner... 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg opplever også at handlinger og følger av handlinger (eks tankespinn) jeg gjør for å prøve å forhindre at andre skal mislike meg kan få ganske latterlige dimensjoner. Det er litt derfor denne typen tanker er noe å jobbe med kanskje?

For å ta eksempelet NHD nevner er ikke høyere lønn så viktig for meg at jeg vil risikere ikke å bli likt eller mislikt av sjefen. Men jeg vil gjerne tørre å gjøre det valget bevisst, det finnes jo noen verdier som er så viktige at jeg tenker de burde gå foran målet om ikke å bli mislikt. Og så prøve å ta det uten sterk selvbebreidelse, nettopp fordi det er et bevisst valg jeg tar. Men ikke lett dette her altså, dette er jeg dårlig på (eventuelt har jeg stort forbedringspotensiale på dette ;) ) 

Det med å spille død, er egentlig et litt for godt bilde på hvordan jeg ofte reagerer på situasjoner... 

Du beskriver godt noe jeg kjenner på selv. Jeg tenker selv at verdien høyere lønn i seg selv ikke er så viktig, men at det om tid og stunder faller ned på prinsippet om rett til høyere lønn. Det er noe med det å hele tiden eller ofte trekke seg unna for å unngå mulige konflikter, da blir jo alt konflikter i ens eget hode. Synes det er så fint det du skriver om at å prøve å ta valget uten sterk selvbebreidelse, nettopp fordi det er et bevisst valg du tar. - Dette er en sitering, visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det, men det er en helt konge setning fra deg :)

Anonymkode: 382af...334

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Gargamel

En helt annen sak er at man ikke nødvendigvis blir veldig godt likt av å *bare* fokusere på å bli godt likt.

Man får heller ikke nødvendigvis veldig høy lønn av å *bare* fokusere på lønna.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nils Håvard Dahl, psykiater
35 minutter siden, Gargamel skrev:

En helt annen sak er at man ikke nødvendigvis blir veldig godt likt av å *bare* fokusere på å bli godt likt.

Man får heller ikke nødvendigvis veldig høy lønn av å *bare* fokusere på lønna.

Det er vel her ikke tenkt at en skal ha et og samme fokus konstant over tid. Heller at en i spesielle situasjoner eller kortere perioder må prioritere hva en skal vektlegge. 

Når det gjelder det å bli likt, kan en lett bli utnyttet om det å bli likt er det prioriterte hele tiden. Hvis en både er trivelig, rettferdig og passe selvhevdende, blir en respektert. Det er et godt alternativ til å bli likt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
2 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er vel her ikke tenkt at en skal ha et og samme fokus konstant over tid. Heller at en i spesielle situasjoner eller kortere perioder må prioritere hva en skal vektlegge. 

Når det gjelder det å bli likt, kan en lett bli utnyttet om det å bli likt er det prioriterte hele tiden. Hvis en både er trivelig, rettferdig og passe selvhevdende, blir en respektert. Det er et godt alternativ til å bli likt. 

Jeg har vært både trivelig og rettferdig men svært lite selvhevdende. Jeg vet ikke om det har vært så positivt for meg (på sikt) når det gjelder relasjoner. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
umakenverdt
21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du beskriver godt noe jeg kjenner på selv. Jeg tenker selv at verdien høyere lønn i seg selv ikke er så viktig, men at det om tid og stunder faller ned på prinsippet om rett til høyere lønn. Det er noe med det å hele tiden eller ofte trekke seg unna for å unngå mulige konflikter, da blir jo alt konflikter i ens eget hode. Synes det er så fint det du skriver om at å prøve å ta valget uten sterk selvbebreidelse, nettopp fordi det er et bevisst valg du tar. - Dette er en sitering, visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det, men det er en helt konge setning fra deg :)

Anonymkode: 382af...334

Takk :) Men så er det noe med å klare å leve som man sier da ;) 

Jeg er enig i at det hadde vært kjekt med høyere lønn (i noen tilfeller også riktig), jeg ville ikke sagt nei takk, men det er ikke viktigere for meg enn ikke å bli mislikt. 

Det er en ting å undre på hvor mange av de konfliktene jeg har i mitt eget hode tilknyttet andre, hvor andre faktisk er enig at det er uenighet eller andre merker noe til konflikten.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
umakenverdt

Selv om jeg på ingen måte blir utnyttet når jeg gjør en del valg for å bli likt/ikke bli mislikt og heller ikke er redd for å bli det, ser jeg at å bli respektert er et godt (kanskje også bedre) alternativ til å bli likt. Men nok enda vanskeligere å oppnå kanskje? Og jeg tenker at hvis man går fra å være ikke særlig selvhevdende til å prøve å være litt selvhevdende kan det oppfattes respektløst eller frekt, sett i forhold til slik man tidligere har vært. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
18 minutter siden, umakenverdt skrev:

Og jeg tenker at hvis man går fra å være ikke særlig selvhevdende til å prøve å være litt selvhevdende kan det oppfattes respektløst eller frekt, sett i forhold til slik man tidligere har vært. 

Tenker akkurat det samme som deg. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nils Håvard Dahl, psykiater
1 time siden, umakenverdt skrev:

 Og jeg tenker at hvis man går fra å være ikke særlig selvhevdende til å prøve å være litt selvhevdende kan det oppfattes respektløst eller frekt, sett i forhold til slik man tidligere har vært. 

Dessverre er det nok slik. "De andre" får et lite sjokk første gang en sier nei til noe. Heldigvis "venner" de seg til det etter en tid. Belønningen er mer respekt og mindre utnyttelse :-)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...