Psykologen sovnet

[Villanda]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har dere andre opplevd at psykologen kjeder seg og sovner? Hva kunne jeg sagt? Ville dere tatt opp dette i etterkant?

Anonymkode: e9178...c5a

Har ikke opplevd at sovna, men at satt med beina på pulten og leste i avisen. Har lurt på etterpå om det "bare" var sløvhet, eller et eksperment for å se hvordan jeg reagerte.  Jeg overså der.  Flytta etterhvert, og er glad jeg kom til en annen slags psykolog

[emilie321]

Alle kan bli ekstremt trøtte, men er/ blir en det under timen så mener jeg at behandleren skal informere pasienten om det. Iallefall hvis behandleren tydelig viser at han/hun er trøtt, eventuelt sovner. 

Selv har jeg opplevd at behandler er svært trøtt og han unnskyldte seg for dette. Satt da igjen med følelsen at dette var behandlerens "problem" og ikke mitt. Altså helt greit for meg.

Største feilen jeg synes psykologen gjør her er å lempe skylden på pasienten. Dette er ikke greit.

Hvordan er psykologen ellers?  Får du noe som helst utbytte av timene?

Kanskje tiden er moden for en annen behandler uansett. Av og til kan en ha nytte av å bytte behandler. Rett og slett for å få en annen vinkling på behandlingen.

Selv har jeg møtt mange forskjellige innenfor psykiatrien. De fleste meget dyktige, men noen som kanskje ikke burde ha jobbet med mennesker. Så jeg betviler ikke TS sin historie.

Uansett hva du gjør TS, så ønsker jeg deg lykke til

 

[cathlin]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Thanks cathlin,

God løsning...du må gjerne heie på meg :-)

Anonymkode: e9178...c5a

Det jeg kom på, men glemte å spørre deg om var om dette er en person som kjenner deg eller er det noen ny som du har dumpet bort i? Du trenger ikke å svare altså.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, cathlin skrev:

Det jeg kom på, men glemte å spørre deg om var om dette er en person som kjenner deg eller er det noen ny som du har dumpet bort i? Du trenger ikke å svare altså.

Takk for at du spør om dette cathlin, for det er jo et relevant spørsmål. Jeg har kjent vedkommende lenge.

Anonymkode: e9178...c5a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, emilie321 skrev:

Alle kan bli ekstremt trøtte, men er/ blir en det under timen så mener jeg at behandleren skal informere pasienten om det. Iallefall hvis behandleren tydelig viser at han/hun er trøtt, eventuelt sovner. 

Selv har jeg opplevd at behandler er svært trøtt og han unnskyldte seg for dette. Satt da igjen med følelsen at dette var behandlerens "problem" og ikke mitt. Altså helt greit for meg.

Største feilen jeg synes psykologen gjør her er å lempe skylden på pasienten. Dette er ikke greit.

Hvordan er psykologen ellers?  Får du noe som helst utbytte av timene?

Kanskje tiden er moden for en annen behandler uansett. Av og til kan en ha nytte av å bytte behandler. Rett og slett for å få en annen vinkling på behandlingen.

Selv har jeg møtt mange forskjellige innenfor psykiatrien. De fleste meget dyktige, men noen som kanskje ikke burde ha jobbet med mennesker. Så jeg betviler ikke TS sin historie.

Uansett hva du gjør TS, så ønsker jeg deg lykke til

 

Takk for det :-)

Jeg er generelt fornøyd med denne behandleren og får utbytte av samarbeidet.

Når det gjelder aktuelle hendelse så tenkte jeg hele tiden at søvnigheten var ubehagelig for behandleren og hadde en slags medfølelse da jeg jo selv, som alle andre, vet hvor kjipt det er å bli for trøtt. Jeg tok det derfor ikke personlig før psykologen eksplisitt sa at hun var visste veldig trøtt og at det nok hadde med tematikken å gjøre. Da kjente jeg hvordan det knøt seg inni meg og jeg rødmet. Jeg var faktisk rød i ansiktet helt til jeg kom hjem.

Anonymkode: e9178...c5a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det :-)

Jeg er generelt fornøyd med denne behandleren og får utbytte av samarbeidet.

Når det gjelder aktuelle hendelse så tenkte jeg hele tiden at søvnigheten var ubehagelig for behandleren og hadde en slags medfølelse da jeg jo selv, som alle andre, vet hvor kjipt det er å bli for trøtt. Jeg tok det derfor ikke personlig før psykologen eksplisitt sa at hun var visste veldig trøtt og at det nok hadde med tematikken å gjøre. Da kjente jeg hvordan det knøt seg inni meg og jeg rødmet. Jeg var faktisk rød i ansiktet helt til jeg kom hjem.

Anonymkode: e9178...c5a

Jeg skjønner godt at du reagerer slik du gjør, men tro meg når du får alle oss inne her på lag med deg på at det er hun som er helt på jordet her. Det er en svært viktig tematikk du tar opp, ikke noe å skulle sovne av eller bli trøtt av eller lei av å høre om som terapeut. Det er tvert i mot svært essensielt i svært mange pasienters liv blant de som trenger psykolog, og jeg og mange her inne har slitt med akkurat den samme problematikken. Det er psykologen som har grunn til å være rød i ansiktet av skam. Som jeg skrev tidligere er ikke det verste at hun sovnet, men reaksjonen hennes etterpå. 

 

Anonymkode: 29e72...426

[Nicklusheletida]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag fortalte jeg psykologen om hvor lei meg jeg blir når jeg føler meg usynlig og ikke viktig i mine nære relasjoner. Psykologen sovnet og da hun våknet sa hun at det måtte være tema jeg snakket om som gjorde henne så trøtt. Jeg vet ikke om det hjalp på selvfølelsen :o(
Jeg kjente at jeg ble flau og følte meg dum. Fikk til sist ikke frem et ord. Jeg er i utgangspunktet redd for å ikke ta opp tema som er spennende og interessante nok for psykologen. Jeg forsøker å ikke tenke på dette men være mer genuin og her-og-nå i valg av samtaleemner.

Har dere andre opplevd at psykologen kjeder seg og sovner? Hva kunne jeg sagt? Ville dere tatt opp dette i etterkant?

Anonymkode: e9178...c5a

Denne historien høres nesten for utrolig ut til å være sann. 

Men får gå ut i fra at den er det.

Jeg undres også over dette : At du vil ta opp interessante og spennende tema og være genuin i samtalemner. 

Da lurer jeg på : Hvorfor går du til psykolog ?

Er det for å underholde psykologen ? I så fall har du kanskje valgt feil publikum og at det var det psykologen ville demonstrere ?

 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at du reagerer slik du gjør, men tro meg når du får alle oss inne her på lag med deg på at det er hun som er helt på jordet her. Det er en svært viktig tematikk du tar opp, ikke noe å skulle sovne av eller bli trøtt av eller lei av å høre om som terapeut. Det er tvert i mot svært essensielt i svært mange pasienters liv blant de som trenger psykolog, og jeg og mange her inne har slitt med akkurat den samme problematikken. Det er psykologen som har grunn til å være rød i ansiktet av skam. Som jeg skrev tidligere er ikke det verste at hun sovnet, men reaksjonen hennes etterpå. 

 

Anonymkode: 29e72...426

Takk skal du ha.

Anonymkode: e9178...c5a

[FjellOgDalar]

Hvis NHD hadde sett denne, tror jeg han ville steilet! Hvis risikoen for å sovne på jobb i en slik profesjon er til stede, er det grunn nok til å holde seg hjemme etter min mening. Og da på toppen tillegge pasienten skylden???!!! At det GÅR AN! Jeg synes det er helt uhørt! Sånt må klages inn til de adekvate instansene, så det får konsekvenser for de som driver med hva jeg vil kalle antiterapi og malpraksis.

[AnonymBruker]

Var hos en psykiater som sovnet, han lot som ingenting, ble siste time jeg var hos han.

Anonymkode: 9d547...f99

[cathlin]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du spør om dette cathlin, for det er jo et relevant spørsmål. Jeg har kjent vedkommende lenge.

Anonymkode: e9178...c5a

Da ville jeg helt klart gitt henne en sjanse, altså ta det opp ved anledning for å finne nærmere ut av hva hun mente, ,evt om det var en ubetenksom kommentar. Psykologer er jo bare mennesker de også.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Da lurer jeg på : Hvorfor går du til psykolog ?

Jeg går til psykolog grunnet en psykoselidelse og overgrepsproblematikk. Jeg klarer meg rimelig bra i hverdagen men kjenner behov for å kunne ta opp ting som kan være vanskelig å takle; som for eksempel å føle seg som en "ikke-person".

Anonymkode: e9178...c5a

[frosken]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag fortalte jeg psykologen om hvor lei meg jeg blir når jeg føler meg usynlig og ikke viktig i mine nære relasjoner. Psykologen sovnet og da hun våknet sa hun at det måtte være tema jeg snakket om som gjorde henne så trøtt. Jeg vet ikke om det hjalp på selvfølelsen :o(
Jeg kjente at jeg ble flau og følte meg dum. Fikk til sist ikke frem et ord. Jeg er i utgangspunktet redd for å ikke ta opp tema som er spennende og interessante nok for psykologen. Jeg forsøker å ikke tenke på dette men være mer genuin og her-og-nå i valg av samtaleemner.

Har dere andre opplevd at psykologen kjeder seg og sovner? Hva kunne jeg sagt? Ville dere tatt opp dette i etterkant?

Anonymkode: e9178...c5a

Slik du gjenforteller det som skjedde, så fremstår episoden som svært kritikkverdig. Jeg synes allikevel at det er grunn til å ikke handle altfor kjapt i denne situasjonen dersom dette er en behandler du har en langvarig terapirelasjon til. Dersom du har snakket med henne noen hundre timer før uten at noe tilsvarende har skjedd, så hadde jeg valgt å se dagens episode i lys av det.

Jeg lurer også på hva hun sa i tillegg til det du gjenga her?

[frosken]

44 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

Hvis NHD hadde sett denne, tror jeg han ville steilet! Hvis risikoen for å sovne på jobb i en slik profesjon er til stede, er det grunn nok til å holde seg hjemme etter min mening. Og da på toppen tillegge pasienten skylden???!!! At det GÅR AN! Jeg synes det er helt uhørt! Sånt må klages inn til de adekvate instansene, så det får konsekvenser for de som driver med hva jeg vil kalle antiterapi og malpraksis.

Jeg synes det er feil å tillegge pasienten en slags skyld for det som skjedde, men jeg synes du blir veldig dramatiserende i det du skriver her. En slik episode trenger da ikke på noen måte å påføre pasienten noen varig skade, tvert i mot kan dette sannsynligvis ryddes opp i neste terapitime.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes det er feil å tillegge pasienten en slags skyld for det som skjedde, men jeg synes du blir veldig dramatiserende i det du skriver her. En slik episode trenger da ikke på noen måte å påføre pasienten noen varig skade, tvert i mot kan dette sannsynligvis ryddes opp i neste terapitime.

Jeg er veldig enig i at jeg må forsøke å rydde opp i dette ved neste terapitime. Det kan jo by på en viktig utfordring i seg selv som jeg nok kan lære noe av.

Hilsen TS.

 

Anonymkode: e9178...c5a

[Elionoe]

Jeg ville nok også se saken an om du har hatt godt utbytte av å gå til henne lenge uten at lignende ting har skjedd. Det å ta det opp i neste time forstår jeg at du kan grue deg for... Jeg vet ikke selv hvordan jeg hadde gjort det...

 

Min terapeut har sett situasjonen an, sett at h*n ikke er i stand til å gjøre en god nok jobb fordi h*n var i dyp sorg etter dødsfall, og derfor sykemeldt seg selv. Dette var h*n helt ærlig om og sa ifra i rimelig tid på forhånd. Slik skulle din også ha gjort om hun var trøtt eller hadde noe å bekymre seg over. Hun skulle i hvert fall IKKE lagt skylden på deg. Å sovne kan mulig tilgis, men å legge skylden på pasienten kan ikke tilgis når det åpenbart er hennes skyld.

 

Terapeuter skal jobbe med mennesker som har det vondt og vanskelig og da må de være til stede og mottakelig/konsentrert på pasienten.

[Gjest Xtra]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

I dag fortalte jeg psykologen om hvor lei meg jeg blir når jeg føler meg usynlig og ikke viktig i mine nære relasjoner. Psykologen sovnet og da hun våknet sa hun at det måtte være tema jeg snakket om som gjorde henne så trøtt. Jeg vet ikke om det hjalp på selvfølelsen :o(
Jeg kjente at jeg ble flau og følte meg dum. Fikk til sist ikke frem et ord. Jeg er i utgangspunktet redd for å ikke ta opp tema som er spennende og interessante nok for psykologen. Jeg forsøker å ikke tenke på dette men være mer genuin og her-og-nå i valg av samtaleemner.

Har dere andre opplevd at psykologen kjeder seg og sovner? Hva kunne jeg sagt? Ville dere tatt opp dette i etterkant?

Anonymkode: e9178...c5a

Jeg tenker at det er menneskelig å helt unntaksvis å sovne i timen, men kommentaren etterpå var høyst kritikkverdig. Det er ikke din jobb å underholde psykologen.

 

 

 

[Gjest]

13 timer siden, Villanda skrev:

Har ikke opplevd at sovna, men at satt med beina på pulten og leste i avisen. Har lurt på etterpå om det "bare" var sløvhet, eller et eksperment for å se hvordan jeg reagerte.  Jeg overså der.  Flytta etterhvert, og er glad jeg kom til en annen slags psykolog

Det jeg sier her nå er ikke akkurat tema i denne spesifikke tråden (at psykologen sovna), men diden du tok opp at en psykolog leser avisa med beina på bordet, minnet det meg på noe en psykolog jeg hadde en gang gjorde: Han satt hver gang og stirret på føttene mine og virket ukonsentrert. Til slutt innbilte jeg meg at han hadde fot-fetish og ble så uvel av den tanken at jeg sluttet tvert. Mye rart der ute, selv hos psykologer! 

[AnonymBruker]

Opplevde ofte at psykologen virket trøtt ,  sliten og ukonsentrert .. Spesiellt hvis jeg hadde time litt ut på dagen. Det ble lite flyt i samtalen og hun gjespet stadig. Jeg ble usikker og følte meg lite viktig. Var veldig følsom for dette og klarte ikke å åpne meg. Jeg prøvde å forstå hennes ståsted og unnskyldte henne: "Hun sitter jo der å snakker med folk dag ut og dag inn stakkars. Og så kommer jeg der med mine uinteressante ting...". 

Jeg prøvde på en fin måte å fortelle hvordan jeg opplevde det. Da ble hun bare skikkelig fornærmet og la skylden over på meg. At dette bare var min " psyke" oppfatning av situasjonen. 

Anonymkode: db60a...8df

[FjellOgDalar]

Kanskje var jeg drøy. Jeg bare reagerte så sterkt på det med å tillegge en pasient skylden for at noe slikt skjedde. Så jeg ble litt vel revet med. Det er mer enn man aner som kan ryddes opp i, jeg tenkte ut i fra hvordan jeg ville opplevd det om behandleren min sovnet. Eller fastlegen min for den saks skyld. Om hun en fredag sovnet fordi jeg var hennes bihulebetennelse nr. xy den uka, ville det være dårlig standard.