Jump to content
Sign in to follow this  
umakenverdt

En positiv alt mulig tråd.

Recommended Posts

umakenverdt

Denne uken har jeg stort sett ligget på sofaen hele ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg har trøkket i trynet og generelt prøvd å ikke la vanskelige følelser ta for mye overhånd.

I dag tok jeg beina fatt og gikk en lang og rolig tur ute i naturen. Det var en vakker vårdag, men på toppene var det fremdeles en del kram snø igjen. Jeg hadde med meg niste og stoppet flere ganger. Da jeg kom hjem visste fitbit-klokken meg at jeg hadde gått over 33 000 skritt, så har gått litt selv om jeg tok det rolig. Nå kjenner jeg meg bedre, roligere og ikke den sterke trangen til å forsvinne. Jeg tror det først var da jeg ble dårlig jeg oppdaget at jeg liker å gå lange turer i naturen uten noe mål, men bare gå så lenge jeg vil. 

På turen hadde jeg med meg en lydbok jeg hørte på. Som jeg har sagt før har jeg av og til opplevd å ha nytte av såkalt selvhjelpslitteratur skrevet av personer som har forsket på temaene selv. I dag var det særlig et utsagn jeg har hørt flere ganger før jeg gikk å funderte over, nemlig at det jeg ser på som svakhet i meg selv, ser jeg på som mot i deg. Jeg tror kanskje at det også for min del kan være noe i det. Jeg har flere ganger fått utsagn om at folk anser meg som tøff etter at jeg har gjort ting jeg selv anser som tegn på svakhet. Kanskje det er et uttrykk for nettopp dette? At folk faktisk mener det, da det hos andre ikke blir oppfattet som svakhet, men som mot. Det var interessant synes jeg. Jeg synes jo folk jeg kjenner er tøffe når de gjør ting de egentlig ikke kan eller er veldig redde for, men når jeg gjør det viser det bare hvor svak og utilstrekkelig jeg er som ikke kan dette eller er redd. Det samme gjelder egentlig mat og trening. Jeg anser det som modig dersom folk jeg kjenner prøver å gjøre noe med matproblematikk eller trener ute på tross av at de er større enn gjennomsnittet og ikke i form, men når jeg selv gjør det er jeg utilstrekkelig som ikke har klart å gjøre noe med det tidligere og svak som feiler. Dette synes jeg var interessant, er det noen her som gjør det samme? Som kjenner seg igjen?

Det var mine tanker for dagen :) Håper dere har en så god dag som mulig! 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg føler vel at hva som feiler meg først og fremmat er av fysisk art men at jeg ikke har klart å formidle det til lege når jeg har vært der

Min påstand er at alle pasienter ikke er like " lønnsomme" og at det er mye hva som ligger bak av årsaker for " psykisk gruppe"

Derfor tar jeg det mest med ro og tar en dag av gangen Man tror kanskje jeg er doven men min erfaring er at ingen i virkeligheten ofte er som man tror de er og ting blir så sjelden som man tror i livet.

Men det er mye å hente i nærhet til naturen Det skal ofte ikke så mye natur til for god effekt.

Anonymkode: 21c21...f93

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg kjenner meg igjen fra tidligere. Den gang jeg var hjelpesløs, passiv pga sykdom og ikke turte bevege meg utenfor min egen dør. Jeg kjenner meg igjen i hvordan jeg sammenlignet min hverdag med andres og med det forsterket det dårlige synet på meg selv og situasjonen jeg egentlig var uforskyldt plassert i. Men mest av alt misunnet jeg dem deres hverdag, selv det enkle som å ta vare på seg selv og sine, fritt bevege seg rundt og  gjøre det man ønsker. Eller kanskje misunnelse er feil ord, jeg savnet et eget liv og andres liv forsterket min sorg.

Jeg vet ikke når jeg våknet. Men det skjedde trolig gradvis i min gjenerobrelses fase. Med å kunne gjøre igjen, sluttet jeg å se på andres liv og gledet meg heller stort over min fremgang fra ingenting til noe. Jeg klarte igjen å finne noe mening i mitt og med det ble andres litt revnende likegyldig. Jeg kunne glede meg stort over å kunne stå i dusjen selv, la varmt vann renne over kropp, såpe meg inn, la det skumme uten tilskuere som passet på meg. Jeg storkoste meg når oppvasken var tatt av meg og de første gangene jeg igjen klarte gå til og i butikk var det som om jeg gjenerobret nytt territorie og det var seiersrus i både kropp og hode. For de fleste andre sikkert helt uforståelig, for meg euforisk.

I denne perioden sammenlignet jeg meg kun med meg selv og det har jeg fortsatt med. Jeg ble en racer til å juble, gjerne ved å strekke armene over været feks ute i naturen som ga meg en følelse av typ jeg jeg gikk, jeg erobret og jeg seiret over situasjonen.  Jeg klappet meg fysisk på skuldra og kalte meg selv flinka hehe. Jeg berømmet meg selv og følte meg som en gjenerobrer i min egen hverdag.

Min hverdag blir ikke igjen som alle friskes. Min hverdag består ikke av selvfølgeligheter. Min hverdag skapes av meg med de begrensninger som ligger i den. Men min hverdag har imidlertid noe jeg tror ikke mange i sin hverdag kjenner på, en haug med seiere, jubel og enorm takknemlighet over å klare selv den minste, hverdagslige ting på de mindre bra dagene. Jeg jubler nemlig innvendig over tatt oppvask, at jeg er nydusjet, at huset er vasket selv om det tar si tid,  at jeg bærer bæreposer med ting jeg selv har valgt ut i butikken på min tur hjem til mitt, mine turer i naturen, når jeg sitter på brygga og dingler med beina og jeg føler at jeg har et liv, noe mer enn eksistens.

Nå er det blåveis og hvitveis i skogene rundt her. Sola skinner og sommeren er rundt hjørnet. Jeg er i det fordi jeg har fått igjen noe av min frihet til å gjøre. Jeg har en dose krefter jeg kan bruke på det som gir meg glede. Jeg besøker svaberg som igjen er tørre og med det gir meg lov til å hoppe og sprette på dem mens jeg ser havet blinke foran meg. Jeg hører fuglene synge våren. Trærne har knopper og snart slår alt ut i full blomst. Det er så fint, så fint og ingen selvfølge at man er der i det. Jeg føler takknemlighet.

Vær din egen beste venn. Snakk til og tenk om deg selv som du gjør med andre. Ros deg selv og gi deg selv klapp på skuldra når du opplever dine seiere. Skal du absolutt sammenligne deg med noen, la det være deg selv. Nyt vårdagene!

 

 

Anonymkode: a4223...8de

Share this post


Link to post
Share on other sites
emilie321
3 timer siden, umakenverdt skrev:

Denne uken har jeg stort sett ligget på sofaen hele ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg har trøkket i trynet og generelt prøvd å ikke la vanskelige følelser ta for mye overhånd.

I dag tok jeg beina fatt og gikk en lang og rolig tur ute i naturen. Det var en vakker vårdag, men på toppene var det fremdeles en del kram snø igjen. Jeg hadde med meg niste og stoppet flere ganger. Da jeg kom hjem visste fitbit-klokken meg at jeg hadde gått over 33 000 skritt, så har gått litt selv om jeg tok det rolig. Nå kjenner jeg meg bedre, roligere og ikke den sterke trangen til å forsvinne. Jeg tror det først var da jeg ble dårlig jeg oppdaget at jeg liker å gå lange turer i naturen uten noe mål, men bare gå så lenge jeg vil. 

På turen hadde jeg med meg en lydbok jeg hørte på. Som jeg har sagt før har jeg av og til opplevd å ha nytte av såkalt selvhjelpslitteratur skrevet av personer som har forsket på temaene selv. I dag var det særlig et utsagn jeg har hørt flere ganger før jeg gikk å funderte over, nemlig at det jeg ser på som svakhet i meg selv, ser jeg på som mot i deg. Jeg tror kanskje at det også for min del kan være noe i det. Jeg har flere ganger fått utsagn om at folk anser meg som tøff etter at jeg har gjort ting jeg selv anser som tegn på svakhet. Kanskje det er et uttrykk for nettopp dette? At folk faktisk mener det, da det hos andre ikke blir oppfattet som svakhet, men som mot. Det var interessant synes jeg. Jeg synes jo folk jeg kjenner er tøffe når de gjør ting de egentlig ikke kan eller er veldig redde for, men når jeg gjør det viser det bare hvor svak og utilstrekkelig jeg er som ikke kan dette eller er redd. Det samme gjelder egentlig mat og trening. Jeg anser det som modig dersom folk jeg kjenner prøver å gjøre noe med matproblematikk eller trener ute på tross av at de er større enn gjennomsnittet og ikke i form, men når jeg selv gjør det er jeg utilstrekkelig som ikke har klart å gjøre noe med det tidligere og svak som feiler. Dette synes jeg var interessant, er det noen her som gjør det samme? Som kjenner seg igjen?

Det var mine tanker for dagen :) Håper dere har en så god dag som mulig! 

Takk for fine ord:)

Kjenner meg igjen.  

Etter mange dager hvor de negative tankene har styrt og jeg har følt meg både mislykket og udugelig så har to småtasser og deres far fått meg til å smile igjen. To småtasser som tydlig var glad for å se meg igjen pluss at jeg er heldig å får lov til å være barnevakt i kveld. Er visst brukanes til noe allikevel :)

Ønsker dere alle en fin kveld :)

Godt å kunne skrive noe positivt :)

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
stjernestøv

Jeg har sittet ute litt og litt i dag i sola og røykt, hørte iallefall fuglene kvitre. Er fremdeles sliten etter gårsdagen, så har tatt det med ro i dag. Gleder meg til å sove igjen. Ha en fin kveld :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg har begynt et nytt og bedre liv, og er inne i andre uke med livsstilsendring. Begynte dagen med sunn frokost, så gikk jeg ca fem min. på ellipsemaskinen. Etterpå gjorde jeg styrkeøvelser og så gikk jeg løs på reingjøring av kåken. Det siste er det mye god trim i! Så sunn lunsj/middag, og etterpå gikk jeg i raskt tempo litt over en km. 

Vet det er lite, men jeg har jo bare såvidt begynt, da! Målet er å øke utholdenheten, styrken og kondisjonen. Spise sunnere og gå ned i vekt. Så etterhvert blir jeg forhåpentligvis sprekere og slankere! 

Anonymkode: eeb66...ca1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

umakenverdt
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen fra tidligere. Den gang jeg var hjelpesløs, passiv pga sykdom og ikke turte bevege meg utenfor min egen dør. Jeg kjenner meg igjen i hvordan jeg sammenlignet min hverdag med andres og med det forsterket det dårlige synet på meg selv og situasjonen jeg egentlig var uforskyldt plassert i. Men mest av alt misunnet jeg dem deres hverdag, selv det enkle som å ta vare på seg selv og sine, fritt bevege seg rundt og  gjøre det man ønsker. Eller kanskje misunnelse er feil ord, jeg savnet et eget liv og andres liv forsterket min sorg.

Jeg vet ikke når jeg våknet. Men det skjedde trolig gradvis i min gjenerobrelses fase. Med å kunne gjøre igjen, sluttet jeg å se på andres liv og gledet meg heller stort over min fremgang fra ingenting til noe. Jeg klarte igjen å finne noe mening i mitt og med det ble andres litt revnende likegyldig. Jeg kunne glede meg stort over å kunne stå i dusjen selv, la varmt vann renne over kropp, såpe meg inn, la det skumme uten tilskuere som passet på meg. Jeg storkoste meg når oppvasken var tatt av meg og de første gangene jeg igjen klarte gå til og i butikk var det som om jeg gjenerobret nytt territorie og det var seiersrus i både kropp og hode. For de fleste andre sikkert helt uforståelig, for meg euforisk.

I denne perioden sammenlignet jeg meg kun med meg selv og det har jeg fortsatt med. Jeg ble en racer til å juble, gjerne ved å strekke armene over været feks ute i naturen som ga meg en følelse av typ jeg jeg gikk, jeg erobret og jeg seiret over situasjonen.  Jeg klappet meg fysisk på skuldra og kalte meg selv flinka hehe. Jeg berømmet meg selv og følte meg som en gjenerobrer i min egen hverdag.

Min hverdag blir ikke igjen som alle friskes. Min hverdag består ikke av selvfølgeligheter. Min hverdag skapes av meg med de begrensninger som ligger i den. Men min hverdag har imidlertid noe jeg tror ikke mange i sin hverdag kjenner på, en haug med seiere, jubel og enorm takknemlighet over å klare selv den minste, hverdagslige ting på de mindre bra dagene. Jeg jubler nemlig innvendig over tatt oppvask, at jeg er nydusjet, at huset er vasket selv om det tar si tid,  at jeg bærer bæreposer med ting jeg selv har valgt ut i butikken på min tur hjem til mitt, mine turer i naturen, når jeg sitter på brygga og dingler med beina og jeg føler at jeg har et liv, noe mer enn eksistens.

Nå er det blåveis og hvitveis i skogene rundt her. Sola skinner og sommeren er rundt hjørnet. Jeg er i det fordi jeg har fått igjen noe av min frihet til å gjøre. Jeg har en dose krefter jeg kan bruke på det som gir meg glede. Jeg besøker svaberg som igjen er tørre og med det gir meg lov til å hoppe og sprette på dem mens jeg ser havet blinke foran meg. Jeg hører fuglene synge våren. Trærne har knopper og snart slår alt ut i full blomst. Det er så fint, så fint og ingen selvfølge at man er der i det. Jeg føler takknemlighet.

Vær din egen beste venn. Snakk til og tenk om deg selv som du gjør med andre. Ros deg selv og gi deg selv klapp på skuldra når du opplever dine seiere. Skal du absolutt sammenligne deg med noen, la det være deg selv. Nyt vårdagene!

Anonymkode: a4223...8de

For et herlig positivt, godt og inderlig innlegg :) Jeg tror absolutt jeg har masse å lære av deg, så tusen takk! Jeg vil også ha en hverdag med en haug med seire, jubel og enorm takknemlighet over å klare selv den minste, hverdagslige ting på de mindre bra dagene. 

Takk for at du delte, jeg setter stor pris på å få lov til å lese om din utvikling!

Share this post


Link to post
Share on other sites
umakenverdt
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har begynt et nytt og bedre liv, og er inne i andre uke med livsstilsendring. Begynte dagen med sunn frokost, så gikk jeg ca fem min. på ellipsemaskinen. Etterpå gjorde jeg styrkeøvelser og så gikk jeg løs på reingjøring av kåken. Det siste er det mye god trim i! Så sunn lunsj/middag, og etterpå gikk jeg i raskt tempo litt over en km. 

Vet det er lite, men jeg har jo bare såvidt begynt, da! Målet er å øke utholdenheten, styrken og kondisjonen. Spise sunnere og gå ned i vekt. Så etterhvert blir jeg forhåpentligvis sprekere og slankere! 

Anonymkode: eeb66...ca1

Det er tøft og modig av deg å gå igang med en livsstilsendring, det er stort i seg selv å tørre! Jeg krysser fingrene for deg og håper du også etterhvert blir gladere og mer fornøyd med deg selv :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...