Er det virkelig verdt det?

[stjernestøv]

11 timer siden, XbellaX skrev:

Du er slettes ikke håpløs men jeg skulle ønske du sluttet å skylde på alt og innså at du også må gjøre noe. Medisiner fikser dessverre ikke alt.

 

Hvem er det du mener at synes det er så rasende festlig at du har det vondt? Sykepleieren eller behandleren din? At dere er uenig er en ting men slikt som dette synes jeg du skal holde deg for god til å si. Alle forstår at du ikke har det spesielt bra, til gjengjeld står du heller ikke på medisinene lenge nok til å kunne finjustere dem og evt legge på noe for å få dempet reaksjonene  som kan komme i etterkant av ulike situasjoner du er med på/i. Det holder en kort stund og så begynner du å herje med medisinene, så hva forventer du? 

 

Ja vet jeg må gjøre noe og prøver på det, men det går ikke særlig bra. 

Det virker som om de ikke bryr seg med det, at jeg har det som jeg har det. Hadde jo nett fått medisinvurdering! Jeg forventet at Gud skulle ta et valg for meg, men innser at det kan han/hun ikke. Vi har fri vilje, så jeg må søke innover i meg selv, høre på hva mitt hjerte forteller meg. Men at Gud elsker meg uansett hvordan jeg er, det er en trøst. 

[XbellaX]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja vet jeg må gjøre noe og prøver på det, men det går ikke særlig bra. 

Det virker som om de ikke bryr seg med det, at jeg har det som jeg har det. Hadde jo nett fått medisinvurdering! Jeg forventet at Gud skulle ta et valg for meg, men innser at det kan han/hun ikke. Vi har fri vilje, så jeg må søke innover i meg selv, høre på hva mitt hjerte forteller meg. Men at Gud elsker meg uansett hvordan jeg er, det er en trøst. 

Om du føler at de ikke bryr seg så skal du ta det opp med dem. Jeg kan ikke helt se at den skulle stemme men om du føler det er slik så må du si ifra. 

"Hadde jo nett fått medisinvurdering!" Ja, noe av problemet her er jo at det virker som om du tenker at medisiner skal løse absolutt alt, som sagt kommer det ikke til å skje. Det jeg synes er trist er at du burde hatt mer oppfølging og hjelp,  du blir så overlatt til deg selv og det da å skulle håndtere hverdagen kan kjennes både intetsigende og uoverkommelig ut og ender med at du søker innover. Det er slik som dette du blir når du trapper ned. Du stenger av for sunn fornuft og skal søke innover i deg selv, hva andre mennesker sier bryr du deg lite om, det blir for meg som å snakke med en vegg. Husker du når jeg sa at jeg opplevde du var enklere å ha en dialog med enn på lenge? Da er det slikt som dette jeg mener, du blir veldig fokusert på det indre og det blir vanskeligere og vanskeligere å nå gjennom til deg. 

 

[stjernestøv]

13 minutter siden, XbellaX skrev:

Om du føler at de ikke bryr seg så skal du ta det opp med dem. Jeg kan ikke helt se at den skulle stemme men om du føler det er slik så må du si ifra. 

"Hadde jo nett fått medisinvurdering!" Ja, noe av problemet her er jo at det virker som om du tenker at medisiner skal løse absolutt alt, som sagt kommer det ikke til å skje. Det jeg synes er trist er at du burde hatt mer oppfølging og hjelp,  du blir så overlatt til deg selv og det da å skulle håndtere hverdagen kan kjennes både intetsigende og uoverkommelig ut og ender med at du søker innover. Det er slik som dette du blir når du trapper ned. Du stenger av for sunn fornuft og skal søke innover i deg selv, hva andre mennesker sier bryr du deg lite om, det blir for meg som å snakke med en vegg. Husker du når jeg sa at jeg opplevde du var enklere å ha en dialog med enn på lenge? Da er det slikt som dette jeg mener, du blir veldig fokusert på det indre og det blir vanskeligere og vanskeligere å nå gjennom til deg. 

 

Ja jeg får ta det opp, syns de er likegyldige. 

Nei medisiner løser nesten ingenting, det vet jeg. Jeg er overlatt til meg selv, men er det ikke meningen også? Og søker ikke alle innover, gjør ikke du det? Når man vil ha svar på noe? 

Nei må tenke på alt dette, hva som er det beste å gjøre. Kan ikke la andre avgjøre min skjebne, jeg har jo fri vilje. 

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja jeg får ta det opp, syns de er likegyldige. 

Nei medisiner løser nesten ingenting, det vet jeg. Jeg er overlatt til meg selv, men er det ikke meningen også? Og søker ikke alle innover, gjør ikke du det? Når man vil ha svar på noe? 

Nei må tenke på alt dette, hva som er det beste å gjøre. Kan ikke la andre avgjøre min skjebne, jeg har jo fri vilje. 

Det er ikke lenge siden du skrev at du ville slippe ansvaret. 

Det hadde vært det beste. 

Les journalen din igjen. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Det er ikke lenge siden du skrev at du ville slippe ansvaret. 

Det hadde vært det beste. 

Les journalen din igjen. 

Men vi mennesker skal ta ansvar for oss selv, det er det jeg innser nå. 

[XbellaX]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja jeg får ta det opp, syns de er likegyldige. 

Nei medisiner løser nesten ingenting, det vet jeg. Jeg er overlatt til meg selv, men er det ikke meningen også? Og søker ikke alle innover, gjør ikke du det? Når man vil ha svar på noe? 

Nei må tenke på alt dette, hva som er det beste å gjøre. Kan ikke la andre avgjøre min skjebne, jeg har jo fri vilje. 

"Jeg er overlatt til meg selv, men er det ikke meningen også?" - Jeg synes du strever for mye, spesielt i situasjoner som dette hvor du nå skal redusere alt av medisiner, men og generelt til å få hjelp til aktivitet. 

"Og søker ikke alle innover, gjør ikke du det? Når man vil ha svar på noe?" Nja, noen søker da også utover, jeg gjør begge deler avhengig av hva problemet/situasjonen er. Jeg søker utover når jeg trenger andre menneskers syn på min situasjon fordi blikket deres er bredere enn mitt, de er ikke så påvirket av situasjonen som det jeg er. Å søke innover er helt uproblematisk for de aller fleste, men de aller fleste har heller ikke din diagnose. Å kun gi næring til sine egne tanker når man er syk kan gjøre situasjonen ganske mye verre. Jeg håper du tenker minst mulig alene og heller gjør det sammen med din behandler og sykepleieren. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, XbellaX skrev:

"Jeg er overlatt til meg selv, men er det ikke meningen også?" - Jeg synes du strever for mye, spesielt i situasjoner som dette hvor du nå skal redusere alt av medisiner, men og generelt til å få hjelp til aktivitet. 

"Og søker ikke alle innover, gjør ikke du det? Når man vil ha svar på noe?" Nja, noen søker da også utover, jeg gjør begge deler avhengig av hva problemet/situasjonen er. Jeg søker utover når jeg trenger andre menneskers syn på min situasjon fordi blikket deres er bredere enn mitt, de er ikke så påvirket av situasjonen som det jeg er. Å søke innover er helt uproblematisk for de aller fleste, men de aller fleste har heller ikke din diagnose. Å kun gi næring til sine egne tanker når man er syk kan gjøre situasjonen ganske mye verre. Jeg håper du tenker minst mulig alene og heller gjør det sammen med din behandler og sykepleieren. 

Var jo meningen at sykepleieren fra dagsenteret skulle få meg ut, men det er ikke alltid jeg orker. 

Min behandler er sykepleieren, psykiateren bare ordner med medisiner. Sykepleieren kommer i morgen,får se om jeg klarer å ta opp ting da. Men noen ganger blir jeg så tom. 

[XbellaX]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Var jo meningen at sykepleieren fra dagsenteret skulle få meg ut, men det er ikke alltid jeg orker. 

Nei, det er i blant noen dørstokk hindre og da kan noe av løsningen være at hjelpen gis nærere/tettere deg.  Det hjelper ikek med ulike tilbud om du ikke klarer å komme deg ut av huset. 

 

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Min behandler er sykepleieren, psykiateren bare ordner med medisiner. Sykepleieren kommer i morgen,får se om jeg klarer å ta opp ting da. Men noen ganger blir jeg så tom. 

 Din behandler er like viktig som sykepleieren men  om det er sykepleieren som kommer i morgen så henvender du deg til ham.

 

"Men vi mennesker skal ta ansvar for oss selv, det er det jeg innser nå. " Det er jeg enig med deg i, men det er jo det stikk motsatte du gjør nå. Du dropper medisiner og vi vet hvordan dette ender, dessverre. I sommer kommer du ikke til å være i stand til å hjelpe med barnebarnet og hverdagen din kommer til å bli enda mer vanskelig. I stedet for å forsøke jobbe sammen med sykepleier og behandler for å løse disse flokene så virker det som om en rullgardin går ned hos deg og så kjører du avsted på egenhånd, samtidig så lurer du på hvorfor ting ikke blir bedre.

[stjernestøv]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

Nei, det er i blant noen dørstokk hindre og da kan noe av løsningen være at hjelpen gis nærere/tettere deg.  Det hjelper ikek med ulike tilbud om du ikke klarer å komme deg ut av huset. 

 

 Din behandler er like viktig som sykepleieren men  om det er sykepleieren som kommer i morgen så henvender du deg til ham.

 

"Men vi mennesker skal ta ansvar for oss selv, det er det jeg innser nå. " Det er jeg enig med deg i, men det er jo det stikk motsatte du gjør nå. Du dropper medisiner og vi vet hvordan dette ender, dessverre. I sommer kommer du ikke til å være i stand til å hjelpe med barnebarnet og hverdagen din kommer til å bli enda mer vanskelig. I stedet for å forsøke jobbe sammen med sykepleier og behandler for å løse disse flokene så virker det som om en rullgardin går ned hos deg og så kjører du avsted på egenhånd, samtidig så lurer du på hvorfor ting ikke blir bedre.

Ja hun kunne jo kommet hit så kunne vi gått ute her i området, har gjort det noen ganger da. Nå ville hun jeg skulle på kontoret hennes, er visst stolt av det. 

Det er sykepleieren som behandler meg, med ulike teknikker som jeg ikke får med meg. 

Det er vanskelig å samarbeide når jeg ser han så sjeldent, da begynner jeg med mine egne ideer. Får se hvordan sommeren blir, er spent på det da. Håper på en god sommer. 

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men vi mennesker skal ta ansvar for oss selv, det er det jeg innser nå. 

Men det er nettopp det du ikke gjør. Å ta ansvar for seg selv betyr også å høre på fagpersoner og ikke minst de nærmeste som er glade i deg rundt deg.

Som du vet, så har jeg sett psykose og redsel på nært hold. Det er INGENTING som er verre enn å se sine nærmeste lide så mye. 

Etter oppstart av medisiner tok det ikke lang tid før jeg merket bedring. Jeg merket at det ble lettere og lettere å ha samtaler. Han fikk meg seg hva som ble sagt og klarte svare og følge med. Da han var som psykest, var det vanskelig å nå inn til han. Han var stressa og var på « flukt» Han rotet mye og greide ikke følge opp avtaler. Han trodde han ble forfulgt. 

Men det tok jo lang tid før han ble helt bra. Det var dager med tilbakefall og spesielt skjedde dette under stressa situasjoner med mye folk rundt han. Da opplevde jeg det du også sier. Han måtte hvile mye etterpå. Også dette ble bedre og bedre. Det gikk sakte og det tok tid, men det gikk rette veien. 

Det dps trodde var sosialangst, den sosialangsten ble mer og mer borte. Hallusinasjonene forsvant. 

Joda han la også på seg , men han var alt for tynn da han startet opp. Han kjøpte seg sjokolade hver dag. Jeg informerte om bivirkninger og etter hvert som han ble bedre psykisk, ble viljestyrken sterkere også, slik at nå har han gått ned i vekt igjen. 

Jeg ser ikke en gutt som har blitt latere av antipsykotika. Her ser det stikk motsatte faktisk. Jeg ser en gutt som har begynt å leve livet igjen, som tar kontakt med kamerater, som jobber og som er i opplagt når han kommer hjem fra jobb. Noen dager er han fortsatt sliten etter jobb, men fortsatt ser jeg fremgang. 

Han hadde nok et bedre utgangspunkt enn deg, da det er veldig viktig at psykosen blir stoppet så tidlig som mulig. 

Derfor blir jeg så trist på dine vegne, at du velger  tulle med helsa di. Mest irritert blir jeg på hjelpeapparatet rundt deg. Jeg synes ikke de gjør en god jobb. De driter ikke i deg, men de surrer for mye.

Du må la medisinene få virke over lang tid. 

 

 

[XbellaX]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja hun kunne jo kommet hit så kunne vi gått ute her i området, har gjort det noen ganger da. Nå ville hun jeg skulle på kontoret hennes, er visst stolt av det. 

Akkurat, så enkelt kan det gjøres. Kontoret kan vente til dager hvor du har det bedre.

 

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er vanskelig å samarbeide når jeg ser han så sjeldent, da begynner jeg med mine egne ideer. Får se hvordan sommeren blir, er spent på det da. Håper på en god sommer. 

Ja det vil jeg tro det er, jo mer alene du er desto mer oppslukt blir du av ditt indre liv som igjen fører til en større avstand til den virkelige verden som vi andre mennesker lever i.

Jeg vil veldig gjerne at du skal få en ok sommer, jeg krysser fingrene.

[stjernestøv]

14 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Men det er nettopp det du ikke gjør. Å ta ansvar for seg selv betyr også å høre på fagpersoner og ikke minst de nærmeste som er glade i deg rundt deg.

Som du vet, så har jeg sett psykose og redsel på nært hold. Det er INGENTING som er verre enn å se sine nærmeste lide så mye. 

Etter oppstart av medisiner tok det ikke lang tid før jeg merket bedring. Jeg merket at det ble lettere og lettere å ha samtaler. Han fikk meg seg hva som ble sagt og klarte svare og følge med. Da han var som psykest, var det vanskelig å nå inn til han. Han var stressa og var på « flukt» Han rotet mye og greide ikke følge opp avtaler. Han trodde han ble forfulgt. 

Men det tok jo lang tid før han ble helt bra. Det var dager med tilbakefall og spesielt skjedde dette under stressa situasjoner med mye folk rundt han. Da opplevde jeg det du også sier. Han måtte hvile mye etterpå. Også dette ble bedre og bedre. Det gikk sakte og det tok tid, men det gikk rette veien. 

Det dps trodde var sosialangst, den sosialangsten ble mer og mer borte. Hallusinasjonene forsvant. 

Joda han la også på seg , men han var alt for tynn da han startet opp. Han kjøpte seg sjokolade hver dag. Jeg informerte om bivirkninger og etter hvert som han ble bedre psykisk, ble viljestyrken sterkere også, slik at nå har han gått ned i vekt igjen. 

Jeg ser ikke en gutt som har blitt latere av antipsykotika. Her ser det stikk motsatte faktisk. Jeg ser en gutt som har begynt å leve livet igjen, som tar kontakt med kamerater, som jobber og som er i opplagt når han kommer hjem fra jobb. Noen dager er han fortsatt sliten etter jobb, men fortsatt ser jeg fremgang. 

Han hadde nok et bedre utgangspunkt enn deg, da det er veldig viktig at psykosen blir stoppet så tidlig som mulig. 

Derfor blir jeg så trist på dine vegne, at du velger  tulle med helsa di. Mest irritert blir jeg på hjelpeapparatet rundt deg. Jeg synes ikke de gjør en god jobb. De driter ikke i deg, men de surrer for mye.

Du må la medisinene få virke over lang tid. 

 

 

Det er godt å lese at det går så bra med sønnen din ihvertfall  

Jeg er jo usikker på om det er sykdom jeg har, opplevde ikke å bli forfulgt. Har nå bedt om hjelp fra pleiadene til å øke mine frekvenser  Gjør det hver kveld, og de jobber med meg for det kjenner jeg. 

Endret 8. juni 2017 av stjernestøv

[stjernestøv]

10 minutter siden, XbellaX skrev:

Akkurat, så enkelt kan det gjøres. Kontoret kan vente til dager hvor du har det bedre.

 

Ja det vil jeg tro det er, jo mer alene du er desto mer oppslukt blir du av ditt indre liv som igjen fører til en større avstand til den virkelige verden som vi andre mennesker lever i.

Jeg vil veldig gjerne at du skal få en ok sommer, jeg krysser fingrene.

Ja kan jo si det, at jeg syns det er best hun kommer hit og vi går her ute. Hun var så kjapp i telefonen i går, ikke noe ny avtale. 

Takk for det  

De skal vel ha ferie fagfolka og nå, så det blir lenge til neste gang. 

[stjernestøv]

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er godt å lese at det går så bra med sønnen din ihvertfall  

Jeg er jo usikker på om det er sykdom jeg har, opplevde ikke å bli forfulgt. Har nå bedt om hjelp fra pleiadene til å øke mine frekvenser  Gjør det hver kveld, og de jobber med meg for det kjenner jeg. 

Du ser det ikke selv, men du er mye psykere enn det han var på det psykeste.

Han tror ikke på slike ting som du tror på. Det dreide seg bare om paranoiditet og til slutt stemmer i hodet, som var ille nok. 

Du er bedre enn du var for en tid tilbake, men du gir det ikke tid. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Du ser det ikke selv, men du er mye psykere enn det han var på det psykeste.

Han tror ikke på slike ting som du tror på. Det dreide seg bare om paranoiditet og til slutt stemmer i hodet, som var ille nok. 

Du er bedre enn du var for en tid tilbake, men du gir det ikke tid. 

Å? 

Nei jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre i min situasjon, men det er jo noe jeg må finne ut av heretter. 

[stjernestøv]

Og når det gjelder Gud! Hører jo"Hvis det finnes en Gud hvorfor lar han så mange vonde ting skje"?

Vel, han gjør ikke det, det er menneskene som får vonde ting til å skje. Vi har fri vilje, og sjelen vår har valgt det livet vi lever. Han elsker oss uansett fordi han elsker seg selv, vi har alle et lys inni oss som er endel av Gud. Gud er oss, vi er alle ett. Det finnes ingen adskillelse, det er en illusjon. Så i sannhet, det jeg gjør mot deg gjør jeg mot meg selv. Og det du gjør mot meg gjør du mot deg selv. 

[Nicklusheletida]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Ja jeg får ta det opp, syns de er likegyldige. 

Nei medisiner løser nesten ingenting, det vet jeg. Jeg er overlatt til meg selv, men er det ikke meningen også? Og søker ikke alle innover, gjør ikke du det? Når man vil ha svar på noe? 

Nei må tenke på alt dette, hva som er det beste å gjøre. Kan ikke la andre avgjøre min skjebne, jeg har jo fri vilje. 

Å søke for mye innover, ser jeg på som et psykdomstegn. Det begynte han med også. Analyserte seg selv og andre. Mye sort/ hvitt tekning. Når han frisknet til forsvant dette. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Å søke for mye innover, ser jeg på som et psykdomstegn. Det begynte han med også. Analyserte seg selv og andre. Mye sort/ hvitt tekning. Når han frisknet til forsvant dette. 

Å søke innover er et sunnhetstegn og veldig fargerikt, det er ikke sort/hvitt....å tenke sort/hvitt er det mannen i gata gjør. Ser ikke at det finnes flere virkeligheter, andre dimensjoner og andre universer. Ja det finnes parallelle virkeligheter og noen kan se inn i dem, og noen av beboerene der kan se oss. 

[Marigrete]

På 7.6.2017 den 17.29, stjernestøv skrev:

Klarte bare ikke, og var oppe i natt. Tror alle mine medisiner gjør at jeg tisser på meg. 

Bruker du Tena?