Hva er det positive i livet ditt? Hva er det negative?

[Gjest Mina1]

22 timer siden, Trine skrev:

Ja, det er veldig koselig. Ihvertfall de gangene de ikke finner på å dra på fuglejakt på tur og blir borte i 10 min Da blir jeg litt stressa og bekymra. Det beste er nok at de får meg ut. Og siden jeg trener med dem så tvinger de meg på en måte å omgås andre folk også. Det er slitsomt, men siden det er folk med samme interesse som meg, så går det bra og er også litt hyggelig. Jeg er jo ikke sånn som klarer å sitte på kafé og skravle. Jeg prater jo bare om hunder, sier mamma. Men det er endel jobb med dem også da, de må jo ha turer hver dag, og trening, og noen ganger maser de skikkelig. Men noen raser er jo litt roligere enn andre da, jeg ville jo ha hunder jeg kunne trene med og da må de nesten ha litt mye energi. Du som løper så mye kunne jo hatt en løpehund

Nå fristet du meg enda mere  Jeg kan jo skaffe meg en løpehund  . 

[Trine]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Nå fristet du meg enda mere  Jeg kan jo skaffe meg en løpehund  . 

Ja, det er koselig å ha noen å løpe med. Ikke at jeg løper da, men er koslig å gå med dem så sikkert koselig å løpe med dem også. Så kan du jo lære den å trekke deg. Sett noen som løper med hunden trekkende forran. Jeg sykler av og til med minsten her. Han holder seg heldigvis på stiene, men når han får ferten av noe spennende i skogen så går det i hundre. Ganske moro og litt skummelt  

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, Trine skrev:

Ja, det er koselig å ha noen å løpe med. Ikke at jeg løper da, men er koslig å gå med dem så sikkert koselig å løpe med dem også. Så kan du jo lære den å trekke deg. Sett noen som løper med hunden trekkende forran. Jeg sykler av og til med minsten her. Han holder seg heldigvis på stiene, men når han får ferten av noe spennende i skogen så går det i hundre. Ganske moro og litt skummelt  

Haha høres koselig ut  . Jeg burde ha en løpehund... Jeg så først for meg en liten sånn kosehund... sånn bitteliten, men når du sier det så hadde en løperhund vært super for meg. Og å lære den å trekke meg hadde jo vært morro. Du verden nå fikk jeg ideer i hodet. Løpehund!!! . 

Hunder er godt selskap å ha i hus tenker jeg. Herlige dyr!. 

[Trine]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Haha høres koselig ut  . Jeg burde ha en løpehund... Jeg så først for meg en liten sånn kosehund... sånn bitteliten, men når du sier det så hadde en løperhund vært super for meg. Og å lære den å trekke meg hadde jo vært morro. Du verden nå fikk jeg ideer i hodet. Løpehund!!! . 

Hunder er godt selskap å ha i hus tenker jeg. Herlige dyr!. 

Ja, når du løper så mye og langt som det du gjør, tror jeg du vil ha mer glede av en hund som kan bli med på løpeturene, enn en ren kosehund. De fleste hunder liker jo kos  

Ja, veldig godt selskap. Litt mas når de er valper, men man kan jo kjøpe en voksen hund også, om man ikke vil ha valpetiden. Selv tvinger jeg meg gjennom valpeperioden, for man legger så mye grunnlag da. Siste valpen her begynte jo å gå spor da han var 8 uker Han var forøvrig flinkere da enn han er nå som 1åring Men man må ha mye tid når man har valp og den kan jo ikke være med på løpetur før den blir litt større.

[Gjest Mina1]

17 minutter siden, Trine skrev:

Ja, når du løper så mye og langt som det du gjør, tror jeg du vil ha mer glede av en hund som kan bli med på løpeturene, enn en ren kosehund. De fleste hunder liker jo kos  

Ja, veldig godt selskap. Litt mas når de er valper, men man kan jo kjøpe en voksen hund også, om man ikke vil ha valpetiden. Selv tvinger jeg meg gjennom valpeperioden, for man legger så mye grunnlag da. Siste valpen her begynte jo å gå spor da han var 8 uker Han var forøvrig flinkere da enn han er nå som 1åring Men man må ha mye tid når man har valp og den kan jo ikke være med på løpetur før den blir litt større.

Ja det hadde vært kjekt med en stor flott løpshund. Det er jo godt selskap og god trening i å ha en hund tror jeg

[Trine]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Ja det hadde vært kjekt med en stor flott løpshund. Det er jo godt selskap og god trening i å ha en hund tror jeg

Ja, det er det helt klart Jeg har forbrent noen kalorier med disse hundene, og nå har han ene sovnet med hodet på fanget mitt <3

[Gjest Mina1]

19 minutter siden, Trine skrev:

Ja, det er det helt klart Jeg har forbrent noen kalorier med disse hundene, og nå har han ene sovnet med hodet på fanget mitt <3

Er det en type hund du kan anbefale meg?  

[Trine]

22 minutter siden, Mina1 skrev:

Er det en type hund du kan anbefale meg?  

Nei, jeg ble sittende og fundere endel på det. Husky er jo trekkhund og de elsker å løpe, men de krever også ganske mye. Men de er veldig pene Så tenkte jeg at mynder er jo løpehunder, men de kjenner jeg egentlig ikke til. En wippet kanskje. Kan tenke mer på det i morgen, nå er jeg for trøtt

[påskelilje]

10 timer siden, Mina1 skrev:

Haha høres koselig ut  . Jeg burde ha en løpehund... Jeg så først for meg en liten sånn kosehund... sånn bitteliten, men når du sier det så hadde en løperhund vært super for meg. Og å lære den å trekke meg hadde jo vært morro. Du verden nå fikk jeg ideer i hodet. Løpehund!!! . 

Hunder er godt selskap å ha i hus tenker jeg. Herlige dyr!. 

Sjekk ut denne hunderasen: https://no.wikipedia.org/wiki/Borzoi

Var på besøk hos noen som hadde en slik. Ble helt betatt! Krever en del trening, ypperlig for løpeturer, er veldig rolig når den ikke er ute og løper og brukes i terapi (fortalte eieren meg - vet ikke helt hva det innebærer), er allergivennlig, og kunne sikkert vært en trygghet for deg

Jeg skal jo ikke ha hund da - men HVIS jeg skulle hatt hund, så skulle jeg hatt en slik!

[Gjest Mina1]

13 timer siden, Trine skrev:

Nei, jeg ble sittende og fundere endel på det. Husky er jo trekkhund og de elsker å løpe, men de krever også ganske mye. Men de er veldig pene Så tenkte jeg at mynder er jo løpehunder, men de kjenner jeg egentlig ikke til. En wippet kanskje. Kan tenke mer på det i morgen, nå er jeg for trøtt

Jeg må ha en snill hund . Ikke en sånn som sjefer over meg  . En av mine ekskjærester hadde en hund og den virket til å tro at det var den var rene kongesjefen hver gang jeg var rundt den alene. Den jaget og skremte meg hele tiden innimellom haha. Jeg er litt redd hunder når de er voldsom å hoppe og bjeffe... Men liker de som er veldig rolige... Det er derfor jeg liker de små hundene fordi de er så små at jeg ikke blir redd de. Men det fins jo roligere store hunder og. 

[Gjest Mina1]

4 timer siden, påskelilje skrev:

Sjekk ut denne hunderasen: https://no.wikipedia.org/wiki/Borzoi

Var på besøk hos noen som hadde en slik. Ble helt betatt! Krever en del trening, ypperlig for løpeturer, er veldig rolig når den ikke er ute og løper og brukes i terapi (fortalte eieren meg - vet ikke helt hva det innebærer), er allergivennlig, og kunne sikkert vært en trygghet for deg

Jeg skal jo ikke ha hund da - men HVIS jeg skulle hatt hund, så skulle jeg hatt en slik!

Takk for tips  . Ja jeg er litt redd når jeg går alene i fjellet og i skogen, så det hadde vært fint å hatt en hund med meg som passet på eieren sin  

[Trine]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg må ha en snill hund . Ikke en sånn som sjefer over meg  . En av mine ekskjærester hadde en hund og den virket til å tro at det var den var rene kongesjefen hver gang jeg var rundt den alene. Den jaget og skremte meg hele tiden innimellom haha. Jeg er litt redd hunder når de er voldsom å hoppe og bjeffe... Men liker de som er veldig rolige... Det er derfor jeg liker de små hundene fordi de er så små at jeg ikke blir redd de. Men det fins jo roligere store hunder og. 

Haha, ja da skal du ikke ha en husky ihvertfall De er snille da, men ganske store og livlige. De færreste hunder sjefer over eieren sin. Men noen hunder syns det er veldig moro å "plage" de som er redde Jeg har tittet litt nå og ut ifra det du skriver så tror jeg Whippet hadde passet deg. Rasen påskelilje nevner har jeg ingen kjennskap til, så den skal jeg ikke uttale meg om.

[påskelilje]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Takk for tips  . Ja jeg er litt redd når jeg går alene i fjellet og i skogen, så det hadde vært fint å hatt en hund med meg som passet på eieren sin  

Tenkte mer på å beskytte deg mot alle disse gale mannfolkene du treffer 

[tilstede]

Det som gjør meg glad i livet er sønnen min først og fremst. Det ble bare han jeg fikk, så han er min store glede og stolthet i livet. Så har jeg et nært og veldig godt forhold til mine foreldre. Mamma ble akkurat friskmeldt fra kreft, så helsen deres ser bra ut. Jeg har et godt forhold til søsknene mine. Jeg har en frivillig jobb jeg går til noen dager i uken, og der har jeg gode kolleger som jeg trives godt sammen med. Og der holder jeg på med det som er min store interesse i livet også. Det er godt å få bruke seg selv til noe selv om en er ufør. Jeg er også glad og takknemlig for å bo i mitt eget rekkehus. Det er heller ingen selvfølge når en er uføretrygdet. Jeg synes jeg har fått det fint og koselig både inne og ute. 

Det som ikke er så bra i livet mitt er at jeg skulle gjerne hatt flere venninner. Det er ikke så veldig lenge siden jeg flyttet til dette stedet og det er ikke så lett å finne seg nye venner når en er i 40 årsalderen. Folk er så godt etablerte. Savner noen å kunne gå på kafe og kino med. Har familie jeg kan gjøre slikt med, men hadde vært kjekt med noen utenom også. Så var det den evinnelige angsten og depresjonen. Det er jo det jeg er uføretrygdet av blant annet. Den er jo kronisk hos meg. Og migrenen plager meg en del. 

Men summa summarum er livet verdt å leve nå. Det var en tid jeg ikke syntes det.

[Trine]

24 minutter siden, påskelilje skrev:

Tenkte mer på å beskytte deg mot alle disse gale mannfolkene du treffer 

Haha, da jeg leste om denne fyren som ringte på døra hennes, tenkte jeg hun burde hatt en Dobberman, men det er nok ikke så lurt når hun egentlig er litt redd hunder

[morsan]

21 timer siden, Gargamel skrev:

Det er mange grunner, men det er i utgangspunktet et behagelig liv å være to. Man dele på oppgavene, har bedre økonomi, selskap, felles barn å følge opp, sex, nærhet vennskap. Noen man kan ha i armkroken i helgene. Det er i alle fall sånn man håper det skal være. Det kan virke absurd å gå fra noe sånt og ut i det ukjente. Det sitter nok langt inne for de fleste.

På den annen side: Hvis det først surner er det en konflikt man aldri får pause fra. Et energisluk de luxe. 

Det er naturlig og også fint synes jeg at par som har felles barn prøver å se an om konflikter eller surning eller hva man skal kalle det bare er bølgedaler. Og det kommer fra ei som gikk kraftig på overtid før jeg brøt ut. Jeg kjenner veldig igjen at det er et energisluk de luxe, og gudene skal vite at jeg mange ganger misunte dem som "bare" kunne klage over at de hadde trauste ekteskap.

Min skilsmisse var ekstremt viktig og riktig, jeg har ikke angret og jeg har aldri ønsket meg tilbake. Jeg har ikke hatt kjærlighetssorg. Men selv i et slikt tilfelle er det fryktelig mye mer enn selve forholdet som tar slutt: Det er kjipt å påføre sitt barn dette, man 'mister' tidligere familie og tildels også omgangsvenner (mye slik er jo naturlig og ikke fordi man 'at side'), man må typisk flytte fra hjemmet sitt, kanskje må man oppgi hytte/båt/bil, veldig mange gamle vaner blir brutt - hvor man ferierer, hvor og hvordan man feirer jul etc, økonomien endres, den dårige slutten "besudler" også minnene om gode tider til en viss grad, osv osv osv. Selv i de svært riktige og viktige skilsmissene er det en sorg over mange slike ting og frustrasjon og usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Man forstår ikke helt hvor ille skilsmisse er før man opplever det selv.

[morsan]

På ‎08‎.‎10‎.‎2017 den 19.48, Mina1 skrev:

Vi har alle våre positive ting i livet sikkert, og negative... hva er det som gjør at du føler glede i livet ditt? Har du noe som er negativt i livet for deg? 

Og så til trådstart! :-)

Jeg har masse i livet mitt som gir meg glede. Jeg er jo nygift og har det veldig bra med mannen min. Jeg har et veldig godt og nært forhold til sønnen min, og han har det også veldig bra i livet sitt nå, med studier, kjæreste og ekstrajobb. Jeg bor bra og jeg har en god og trygg  jobb. Jeg har gode venner, godt forhold til egen familie og svigerfamilien og både hverdag og fest går bra  Livet leker!

Det er ikke mye negativt i livet mitt, men den mørkeste skyen på himmelen akkurat nå er at ett av min manns (voksne) barn gjennomgår en veldig vanskelig tid nå, og det påvirker både mannen min og meg. Jeg er selvsagt bekymret for dette barnets ve og vel selv – jeg bryr meg og er glad i h*n. Det går også inn på meg at mannen min er bekymret og til tider lei seg. Og så er jeg naturlig nok også litt engstelig for hvilken betydning alt som skjer vil ha for min hverdag.

[Gjest Gargamel]

4 timer siden, morsan skrev:

Det er naturlig og også fint synes jeg at par som har felles barn prøver å se an om konflikter eller surning eller hva man skal kalle det bare er bølgedaler. Og det kommer fra ei som gikk kraftig på overtid før jeg brøt ut. Jeg kjenner veldig igjen at det er et energisluk de luxe, og gudene skal vite at jeg mange ganger misunte dem som "bare" kunne klage over at de hadde trauste ekteskap.

Det må være en balansegang. Jeg er fortsatt redd for å gi opp for tidlig, men også redd for å bruke resten av livet på å kjempe i motbakke,  eller resignere og bli bitter.

[cilie]

23 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det har du vært i veldig mange år nå, kjære deg. 

På tide å rydde opp i livet. Søke jobber og ikke si opp før du har en ny jobb.

Kjæresten din bør du nå innse at du aldri blir lykkelig sammen med 

Skrev det litt in the heat of the moment... Har jo egentlig veldig mye bra i livet og... Til og med en endring i jobb jeg har ønsket lenge- selv om seff det er gærent nå og. Stresser meg ihjel og sover elendig til tross for at jeg har krøpet til korset og bruker daglig tbl for søvn. Og frykter at jeg egentlig lider av dystymi eller bare aldri blir fornøyd. Det er alltid noe å stresse med. 

 

Endret 10. oktober 2017 av cilie

[ISW]

13 minutter siden, cilie skrev:

Skrev det litt in the heat of the moment... Har jo egentlig veldig mye bra i livet og... Til og med en endring i jobb jeg har ønsket lenge- selv om seff det er gærent nå og. Stresser meg ihjel og sover elendig til tross for at jeg har krøpet til korset og bruker daglig tbl for søvn. Og frykter at jeg egentlig lider av dystymi eller bare aldri blir fornøyd. Det er alltid noe å stresse med. 

 

At det alltid er noe å stresse med, gjelder alle mennesker. Det som gjør din situasjon komplisert, er at du ikke ser ting i fugleperspektiv, og løser problemene ett etter ett. I stedet baller det på seg og du ender opp med å grave deg ned i fortvilelsen.

Du har dog vært kjempeflink når det gjelder jobb. Men du må også etterhvert tenke konstruktivt når det gjelder de andre problemene i livet ditt. Det er ikke lov å stikke hodet i sanden lengre, det blir som å tro at regningene blir borte av å ikke åpne posten. Rasjonelt sett forstår du jo det, men du lar angsten din overta styringen.