Gå til innhold

Intuisjonen gir korte svar.


stjernestøv

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, Kayia skrev:

1. Ja. 

2. Kanskje ikke direkte farlig, men veldig dumt både for deg og de du bor sammen med. 

3. For hundrende gang, nei du bør ikke slutte. Du bør tvert om be om mer behandling og oppfølging. 

Følte meg så lost der jeg satt i dag på møtet, som om de var imot meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 minutter siden, Caprioli skrev:

Ja, det var litt morsomt, og da ikke i betydning "le av deg", men "le med deg". Vi har alle sånne skriveleifer en gang inni mellom, som gjør at budskapet blir helt feil :-)

Ja vi har vel det :) Gikk vel litt fort i svingene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Følte meg så lost der jeg satt i dag på møtet, som om de var imot meg. 

Det er mange som syns det er ubehagelig å bli fortalt at man tar feil, så jeg skjønner godt at opplevelsen ikke var god for deg. Selv om fagfolkene konkluderer annerledes enn deg betyr det ikke at de ikke liker deg eller er i mot deg som person. 

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Kayia skrev:

Det er mange som syns det er ubehagelig å bli fortalt at man tar feil, så jeg skjønner godt at opplevelsen ikke var god for deg. Selv om fagfolkene konkluderer annerledes enn deg betyr det ikke at de ikke liker deg eller er i mot deg som person. 

Ok. Var bare det jeg følte, følte meg trengt opp i et hjørne. Men heldigvis er jeg sjef i eget liv,hører jo hva de mener. Men er uenig med de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, stjernestøv skrev:

Spurte om seponeringsbivirkninger "Nei det får du ikke men du kan bli redd, veldig redd" sa han. Hva er det da?

Husker du at du har merket denne redselen når du har sluttet tidligere?

Hvis du lurte på hvorfor han sa nei, er det kanskje (nå gjetter jeg bare!) fordi han tenkte på typiske seponeringsbivirkninger som hodepine, kvalme etc.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stjernestøv... Dette emnet blir du tydeligvis aldri ferdig med... Psykiateren anbe-

faler deg å gå på medisin, men du ønsker ikke det. Du vil redusere og redusere. Hva skjer da? Har du begynt å føre dagbok slik d-u ble anbefalt for en tid tilbake?

Jeg synes du bør lære av de feilene du gjør gang etter gang. Hvor mange medisiner har du forsøkt? Hvorfor starter du opp på den ene etter den andre? Hadde du vært frisk, symptomfri, hadde du ikke behøvd å begynne på den ene etter den andre, men du behøver medisin. Jeg håper du lar deg overbevise, for ditt eget og andres beste.

Jeg synes du skal høre på fagfolkene som vet hvilke symptomer de skal se etter for å fange opp psykotiske symptomer. Ikke for å være ufin, men jeg mener at du ikke vet ditt eget beste når du går på lav dose eller ingen dose i det hele tatt. Disse ideene dine tar helt over styringen av tankene og livet ditt. Helt ærlig sagt, er det ikke normalt. Ikke slik jeg ser det. Hadde noen av mine venner begynt å snakke om/slik du gjør, hadde jeg anbefalt de om å gå en tur til legen. Jeg hadde blitt bekymret for de.

Ta til deg de rådene og tilbakemeldingene du får i denne tråden. Alle vil bare ditt beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, laban skrev:

Husker du at du har merket denne redselen når du har sluttet tidligere?

Hvis du lurte på hvorfor han sa nei, er det kanskje (nå gjetter jeg bare!) fordi han tenkte på typiske seponeringsbivirkninger som hodepine, kvalme etc.   

Husker jeg har vært redd ja, men jeg vil jo jobbe med det...lære meg å takle det. 

Ja han sa vi hadde trappet ned så han trodde ikke jeg ville få det, men hvem vet? Får se da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Stjernestøv... Dette emnet blir du tydeligvis aldri ferdig med... Psykiateren anbe-

faler deg å gå på medisin, men du ønsker ikke det. Du vil redusere og redusere. Hva skjer da? Har du begynt å føre dagbok slik d-u ble anbefalt for en tid tilbake?

Jeg synes du bør lære av de feilene du gjør gang etter gang. Hvor mange medisiner har du forsøkt? Hvorfor starter du opp på den ene etter den andre? Hadde du vært frisk, symptomfri, hadde du ikke behøvd å begynne på den ene etter den andre, men du behøver medisin. Jeg håper du lar deg overbevise, for ditt eget og andres beste.

Jeg synes du skal høre på fagfolkene som vet hvilke symptomer de skal se etter for å fange opp psykotiske symptomer. Ikke for å være ufin, men jeg mener at du ikke vet ditt eget beste når du går på lav dose eller ingen dose i det hele tatt. Disse ideene dine tar helt over styringen av tankene og livet ditt. Helt ærlig sagt, er det ikke normalt. Ikke slik jeg ser det. Hadde noen av mine venner begynt å snakke om/slik du gjør, hadde jeg anbefalt de om å gå en tur til legen. Jeg hadde blitt bekymret for de.

Ta til deg de rådene og tilbakemeldingene du får i denne tråden. Alle vil bare ditt beste :)

Men de er jo opplært i å gi folk medisiner? Psykiaterene, det er jo det de gjør. Har skrevet to ganger på pcen, kan skrive i kveld også. 

Jeg vil bare ha mitt liv uten medisiner, lære meg å takle frykten på andre måter. Det har ikke blitt prøvd før tror jeg. Hvordan er det til andres beste at jeg tar medisiner? 

Må bestemme meg innen mandag, men jeg hadde jo alt bestemt meg. 

Jo takk for at dere svarer meg og sier hva dere mener :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, stjernestøv skrev:

Følte meg så lost der jeg satt i dag på møtet, som om de var imot meg. 

Dét er du, som det allerede har vært skrevet, ikke alene om. Jeg har også følt det sånn, men forstått i etterkant at de vil mitt beste, ser saken mer objektivt enn meg, samt at de har utdanning og mer erfaring enn meg.

Det jeg kan gjøre som mottaker av hjelp, er å gi en best mulig beskrivelse av hvordan jeg har det inni meg. Der er jeg eksperten. De er ekspertene på hvordan håndtere det jeg opplever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Caprioli skrev:

Dét er du, som det allerede har vært skrevet, ikke alene om. Jeg har også følt det sånn, men forstått i etterkant at de vil mitt beste, ser saken mer objektivt enn meg, samt at de har utdanning og mer erfaring enn meg.

Det jeg kan gjøre som mottaker av hjelp, er å gi en best mulig beskrivelse av hvordan jeg har det inni meg. Der er jeg eksperten. De er ekspertene på hvordan håndtere det jeg opplever.

Godt jeg ikke er alene om det da, jeg forstår ikke at det er til mitt eget beste. Men de tror vel der, det må jeg respektere...de er jo opplært til det. Var bare en ekkel følelse. 

Sa hvordan jeg hadde det inni meg og han sa "Vi har trappet for fort ned, du trenger medisiner". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener med overskriften er at intuisjonen gir korte svar, frykten gir lange svar. Hva, men, hvis, om, at osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, stjernestøv skrev:

Godt jeg ikke er alene om det da, jeg forstår ikke at det er til mitt eget beste. Men de tror vel der, det må jeg respektere...de er jo opplært til det. Var bare en ekkel følelse. 

Sa hvordan jeg hadde det inni meg og han sa "Vi har trappet for fort ned, du trenger medisiner". 

Kjære deg,

jeg kjenner ikke din sykdomshistorikk, men basert på det lille jeg har lest har jeg en liten idé om hvor skoen trykker, og jeg er ikke ukjent med problematikken.

Du har sikkert hørt dette tusen ganger før, men det skader ikke å gjenta. Dine kvaler i forhold til behandlerapparat og medikamentbruk er svært ofte en del av problematikken. Det blir sikkert ikke noe enklere av den grunn, men det kan være godt å vite at dette ikke er noe kun du sliter med.

Jeg har stått på sidelinjen og sett endeløse runder med start på medisin - føle seg bra - slutte på medisin - bli dårlig. Gjenta.

Håper på det beste for deg :-)

Endret av Caprioli
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg vil bare ha mitt liv uten medisiner, lære meg å takle frykten på andre måter. Det har ikke blitt prøvd før tror jeg.

 

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Sa hvordan jeg hadde det inni meg og han sa "Vi har trappet for fort ned, du trenger medisiner". 

 

20 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har skrevet to ganger på pcen, kan skrive i kveld også. 

Kan du skrive følgende hver kveld: medisininntak (inkludert vival og liknende - hva, hvor mye og når på dagen), og noen få stikkord for hvordan du har hatt det om dagen og hvordan natten gikk (søvnkvalitet, redsel, kniver i senga, antall ganger du våknet)?

Du kan ha glede av det selv, og det kan være nyttig for behandlerne dine. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, Caprioli skrev:

Kjære deg,

jeg kjenner ikke din sykdomshistorikk, men basert på det lille jeg har lest har jeg en liten idé om hvor skoen trykker, og jeg er ikke ukjent med problematikken.

Du har sikkert hørt dette tusen ganger før, men det skader ikke å gjenta. Dine kvaler i forhold til behandlerapparat og medikamentbruk er svært ofte en del av problematikken. Det blir sikkert ikke noe enklere av den grunn, men det kan være godt å vite at dette ikke er noe kun du sliter med.

Jeg har stått på sidelinjen og sett endeløse runder med start på medisin - føle seg bra - slutte på medisin. Gjenta.

Håper på det beste for deg :-)

Takk for det :) Godt å vite at jeg ikke er alene, føler meg alene med alt dette. Mannen min vil ikke ta stilling til dette, så det er opp til meg. Men han håpte det gikk bra uten medisiner. Får bare se. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men de er jo opplært i å gi folk medisiner? Psykiaterene, det er jo det de gjør. Har skrevet to ganger på pcen, kan skrive i kveld også. 

Jeg vil bare ha mitt liv uten medisiner, lære meg å takle frykten på andre måter. Det har ikke blitt prøvd før tror jeg. Hvordan er det til andres beste at jeg tar medisiner? 

Må bestemme meg innen mandag, men jeg hadde jo alt bestemt meg. 

Jo takk for at dere svarer meg og sier hva dere mener :) 

 

Psykiatere er leger med etterutdannelse innen psykiatri og de er de eneste som kan skrive ut medisiner, men de skriver ikke ut medisiner om det ikke er grunnlag for det. Når en psykiater anbefaler deg å gå på antipsykotisk medisin, gjør han det ikke for moroskyld, men fordi han ser du trenger det. Grunnen til at man tror psykiatere kun skriver/kaster medisiner etter pasienter er at det er deres jobb å forskrive medisiner. Det skal sies, det skrives ut mye medisiner i Norge, men mye av det skrives ut av fastleger som er i tidsklemme og ikke har annet å tilby.

Jeg forstår godt du vil ha et liv uten medisiner, men noen ganger må vi bare innse at det ikke er mulig. Jeg skulle også ønske det, men jeg vet at jeg da vil få epilepsianfall. Du vil få det dårlig og vanskelig. Jeg kaller det for "frivillig tvangsmedisinering". Det er noe jeg vet jeg trenger for mitt eget beste. Jeg håper at du også kan komme til den samme erkjennelsen.

Du har sagt at familien din mener du skal klare deg uten medisiner. Jeg kjenner jo ikke de, men jeg føler meg sikker på at de ikke ønsker å ha et psykotisk familiemedlem. Hva sier de om disse åndelighetene dine? Er de enige og mener du har rett i alt? Jeg beklager, men jeg har ikke fulgt med i hva tankene dine består i, men har forstått det ikke er jordiske saker... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, laban skrev:

 

 

Kan du skrive følgende hver kveld: medisininntak (inkludert vival og liknende - hva, hvor mye og når på dagen), og noen få stikkord for hvordan du har hatt det om dagen og hvordan natten gikk (søvnkvalitet, redsel, kniver i senga, antall ganger du våknet)?

Du kan ha glede av det selv, og det kan være nyttig for behandlerne dine. 

 

Ja kan skrive ned det, kan jo skrive når jeg er oppe om natta og. Min sønn sliter og med å sove, så vi har vært oppe sammen. Har da sett på Dexter, og nå Grimm...fikk det i posten i går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja kan skrive ned det, kan jo skrive når jeg er oppe om natta og. Min sønn sliter og med å sove, så vi har vært oppe sammen. Har da sett på Dexter, og nå Grimm...fikk det i posten i går. 

Gjør det hver dag, gjerne til en fast tid, og skriv sannheten.  Du trenger ikke vise det til noen hvis du ikke vil, men det kan være nyttig for deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Eva Sofie skrev:

 

Psykiatere er leger med etterutdannelse innen psykiatri og de er de eneste som kan skrive ut medisiner, men de skriver ikke ut medisiner om det ikke er grunnlag for det. Når en psykiater anbefaler deg å gå på antipsykotisk medisin, gjør han det ikke for moroskyld, men fordi han ser du trenger det. Grunnen til at man tror psykiatere kun skriver/kaster medisiner etter pasienter er at det er deres jobb å forskrive medisiner. Det skal sies, det skrives ut mye medisiner i Norge, men mye av det skrives ut av fastleger som er i tidsklemme og ikke har annet å tilby.

Jeg forstår godt du vil ha et liv uten medisiner, men noen ganger må vi bare innse at det ikke er mulig. Jeg skulle også ønske det, men jeg vet at jeg da vil få epilepsianfall. Du vil få det dårlig og vanskelig. Jeg kaller det for "frivillig tvangsmedisinering". Det er noe jeg vet jeg trenger for mitt eget beste. Jeg håper at du også kan komme til den samme erkjennelsen.

Du har sagt at familien din mener du skal klare deg uten medisiner. Jeg kjenner jo ikke de, men jeg føler meg sikker på at de ikke ønsker å ha et psykotisk familiemedlem. Hva sier de om disse åndelighetene dine? Er de enige og mener du har rett i alt? Jeg beklager, men jeg har ikke fulgt med i hva tankene dine består i, men har forstått det ikke er jordiske saker... :)

Ok, men kan vi virkelig stole på leger og psykiatere? Det vet jeg ikke, sa jeg stolte på dem i dag...men tror jeg løy. 

Får se hva jeg bestemmer meg for. 

Snakker mye om åndelige ting for de jeg bor med, de tror på meg de tror jeg. Men noen ganger ler de, eller mannen sier "Nå er du paranoid". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, laban skrev:

Gjør det hver dag, gjerne til en fast tid, og skriv sannheten.  Du trenger ikke vise det til noen hvis du ikke vil, men det kan være nyttig for deg selv.

Ja skal skrive hver kveld. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Det ble for mye medisinsnakk hos psykiater og sykepleier i dag, de ble lenger og lenger borte og jeg satt i en tåke til slutt. Er det virkelig så åpenbart at jeg trenger ap? Han sa jeg var urolig og unngikk blikk kontakt,merket jo ikke det selv. Det er vel sånn jeg er for tiden,vil jo ikke ta mer av det. Hvis jeg ikke gjorde det gikk jeg mot anbefalingen, er det så farlig da? Jeg er ikke en sau som følger flokken, vil jo bare være meg og det er jo frivillig her i landet om en vil ta medisin. Spurte om seponeringsbivirkninger "Nei det får du ikke men du kan bli redd, veldig redd" sa han. Hva er det da? Jeg er den jeg er,og de har sine bakmenn uten å vite om det. Syns det går greit jeg, men sliter med uro om nettene...det er da det er verst i grunn. Jeg må høre på intuisjonen min, den sier nei til medisiner. Og jeg er så lei av de sprøytene og de klumpene, men jeg hører jo ikke på dem. Er det da verdt med behandling? Burde jeg slutte? 

 Støtter deg uansett hvilke valg du tar :) . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...