Eksen vil ha meg tilbake

[Gjest Mina1]

På 26.10.2017 den 23.33, Gargamel skrev:

Du er ikke alene om det. Et poeng i foredraget hennes er at hjernen av en eller annen grunn kan blande frykt og utrygghet med spenning og og forelskelse. Dessuten: Når man blir sulteforet på respekt og kjærlighet kan man bli ekstra desperat etter det, sånn som du ble desperat etter en verdig avslutning. Kvinner forelsker seg noen ganger i menn de egentlig ikke kan fordra, i følge Gran. Det er ikke sikkert mennene manipulerer med vilje engang. Noen er bare naturlig ustabile. 

Det kan være veldig skadelige forhold, som for Nora i boken.

Det du skriver her er virkelig noe jeg bør tenke over. Jeg hadde blitt bra såret før jeg traff han, og var ganske sulteforet i det jeg traff han. Men i starten var jeg heller tilbakeholden og forsiktig, men plutselig så hadde han "grepet" på meg uansett hva han sa, og uansett hvordan han behandlet meg. 

[Nicklusheletida]

Hadde du vært 13 år, så skulle du ha fått min sympati , trøst , støtte, gode råd osv, men du er over 40 og man skulle tro noen var drept, at det var tredje verdenskrig eller noe.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Hadde du vært 13 år, så skulle du ha fått min sympati , trøst , støtte, gode råd osv, men du er over 40 og man skulle tro noen var drept, at det var tredje verdenskrig eller noe.

Du trenger faktisk ikke å lese alt som blir skrevet.  Dette er for usympatisk til at jeg får tro på deg som det tenkende mennesket.

Anonymkode: 8f072...b91

[Caprioli]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger faktisk ikke å lese alt som blir skrevet.  Dette er for usympatisk til at jeg får tro på deg som det tenkende mennesket.

Anonymkode: 8f072...b91

Nu vel, det er mange her inne som sliter med betydelig større problemer enn Mina, som ikke får så mye som en brøkdel av oppmerksomheten og omtanken.

Jeg sier ikke dette fordi Mina ikke fortjener oppmerksomhet og omtanke, men vi er alle voksne her inne, og livskriser går vi alle gjennom. Jeg synes det er å undervurdere Mina dersom vi forventes å behandle henne annerledes enn andre folk på 40. Hun er ikke laget av porselen, og som oss andre er det viktig å få en korrigering av og til på hva som forventes av oss. Å håndtere livskriser er en slik sak. Som forventes av oss altså.

Som @Gargamel nevnte i en eller annen tråd tror jeg @Mina1 hadde hatt glede av å snakke med noen om dette, for å få noen bedre verktøy til å håndtere det, heller enn å grave seg ned i grublerier som går i de samme sirklene om og om igjen.

PS @Gargamel Du spiller ikke tilfeldigvis Dirty Bomb?

Endret 27. oktober 2017 av Caprioli

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Caprioli skrev:

Nu vel, det er mange her inne som sliter med betydelig større problemer enn Mina, som ikke får så mye som en brøkdel av oppmerksomheten og omtanken.

Jeg sier ikke dette fordi Mina ikke fortjener oppmerksomhet og omtanke, men vi er alle voksne her inne, og livskriser går vi alle gjennom. Jeg synes det er å undervurdere Mina dersom vi forventes å behandle henne annerledes enn andre folk på 40. Hun er ikke laget av porselen, og som oss andre er det viktig å få en korrigering av og til på hva som forventes av oss. Å håndtere livskriser er en slik sak. Som forventes av oss altså.

Som @Gargamel nevnte i en eller annen tråd tror jeg @Mina1 hadde hatt glede av å snakke med noen om dette, for å få noen bedre verktøy til å håndtere det, heller enn å grave seg ned i grublerier som går i de samme sirklene om og om igjen.

PS @Gargamel Du spiller ikke tilfeldigvis Dirty Bomb?

Du trenger ikke å lese alle de grubleriene.  det er lov å la være.

Anonymkode: 8f072...b91

[Caprioli]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke å lese alle de grubleriene.  det er lov å la være.

Anonymkode: 8f072...b91

ABC for forum:

1. Les

2. Svar

Du hoppet over 1.

[Lillemus]

9 timer siden, Mina1 skrev:

 Men det er også min egen feil, og jeg må jo ha vært svak som lot meg behandle så dårlig som jeg har blitt. Men jeg skal forsøke å jobbe meg ut av de vanskelige følelsene. Jeg synes de er vanskelige. Jeg er veldig negativ troende til meg selv. 

Det er historie - denne gangen, hva skjedde da? Jo, du var tilsynelatende svak et lite øyeblikk, men så fikk du kjeft (og den tok du med rak rygg, det skal sies, for vi var virkelig nådeløse mot deg! Like nådeløse som vi ville vært om en av våre venner sto i stua vår og fortalte det til oss!) av oss her inne. Hva gjorde du da? Jo, du tok fornuften frem, begynte å tenke og kom frem til at fyren faktisk er en dust. At han ikke er verdt å kaste bort en eneste kalori på. At han ikke på noen måte er verdt DEG i livet sitt! Du er for god for ham! 

Synes du har kommet langt de siste dagene jeg, du har ingen grunn til å være negativ til deg selv nå - du har gjort noe kjempestort og knallbra for hele resten av ditt (og ungenes) liv ved å takle ham slik du har gjort denne gangen og ikke være svak overfor ham. Han sliter som et helvete nå ser du, nettopp fordi du ikke danser etter hans pipe denne gangen, han fatter bare ikke hvorfor!? Hvor har det blitt av den svake og underdanige Mina som har tror han kjenner og kan gjøre hva han vil med? 

Hun finnes ikke lenger! Ut av asken har den tøffere, mer selvstendige og egentlige Mina gjenoppstått og hun lar seg ikke pelle på nesa nei! Og med tid og stunder vil hun også finne en ordentlig mann, en som behandler henne skikkelig og med respekt, men akkurat det har hun det ikke travelt med for først skal hun finne seg selv og nyte sitt nye liv som uavhengig og selvstendig med bein i nesa. Ikke sant?

Men søk hjelp om du trenger det altså - dette var bare ment som en liten pep-talk en lørdagsmogen.  

[Trine]

21 timer siden, Mina1 skrev:

Problemet mitt er ikke tapet av han som kjæreste. Problemet mitt er bare den nedtrykkende og de vonde følelsene jeg sitter igjen med etter dette her. . Det er det som har vært problemet hele tiden. Måten jeg føler meg ydmyket på, behandlet på, føler meg faktisk misshandlet av han... Jeg har null tro på meg selv.... Tror ingen kan like meg... Tenker at alle vil bare behandle meg som han... osv.... Jeg er så negativ... og det gir ekstra med angst... Har kronisk angst .. og tvangstanker, og jeg tror det kommer av at jeg er stresset. Og at alt dette fikk meg til å føle meg usikker og utrygg. Og at det ikke kommer av direkte følelser for han. For jeg er ikke glad i han pga behandlingen han har gitt meg. Jeg er bare skuffet på han. Og forstår ikke hvorfor han måtte behandle meg som så dårlig. Begynner å tro at alle er som han. Og at de er sånn fordi jeg ikke ser bra nok ut osv. .. Begynner lett å tenke i en negativ boble. 

Jeg vet veldig lite om hva han holder på med ellers, men jeg vil aldri søke han opp igjen, for jeg føler at jeg blir sint bare jeg ser et bilde av han, og det orker jeg ikke mer. 

Dersom du har kronisk angst og tvangstanker vil jeg anbefalle deg å oppsøke profesjonell hjelp, så fort som mulig.

[Gjest Mina1]

12 minutter siden, Trine skrev:

Dersom du har kronisk angst og tvangstanker vil jeg anbefalle deg å oppsøke profesjonell hjelp, så fort som mulig.

Det er det som plager meg mer enn tapet av min eks : altså tankene om hvordan jeg ble behandlet pluss så utløser det igjen kronisk angst og tvangstanker. Jeg føler ingen kjærlighet til han. Og derfor så tror jeg at det må være mer ettervirkningene av opplevelsene som plager meg og spiller meg et puss. @Gargamel har vært inne på dette tidligere : altså at han tror det er mer den ikke-verdige slutten som har plaget meg og ikke noe kjærlighetssorg. Og det begynner jeg også å tro... 

[Gjest Mina1]

16 minutter siden, Trine skrev:

Dersom du har kronisk angst og tvangstanker vil jeg anbefalle deg å oppsøke profesjonell hjelp, så fort som mulig.

Egentlig føler jeg ikke noe kjærlighet til min eks. Mulig er det meg som sliter av annet i etterkant av relasjonen og ikke av direkte kjærlighetssorg.