Gå til innhold
AnonymBruker

Enkelte får panikk om å finne seg en partner

Anbefalte innlegg

Mina1
11 timer siden, Gondor skrev:

Jeg er i en litt spesiell situasjon (tror jeg). Jeg er i et dysfunkjonelt forhold med min eksmann. Vi flyttet fra hverandre for 13 år siden, men det var bare de tre første årene vi ikke var sammen. Da hadde jeg en kjæreste og det forholdet var stort sett ikke bra men jeg klarte ikke å gjøre det slutt. Heldigvis gjorde han det slutt etter to år. Etter det har det vært on-off med eksen, men vi har vel ikke hatt sex mer enn et par ganger disse årene. Vi har barn sammen og ønsket mitt om å ha en familie for barnas skyld er så sterk at jeg mer enn en gang har trampet på mine egne følelser.

Samtidig har jeg hatt kontakt med en mann i snart 20 år og det var full klaff fra første sekund. Både han og jeg var gifte da vi møttes. I våres separerte han seg men nå vil han ikke ha kontakt med meg lenger. Jeg vet ikke hvorfor.

I mellomtiden tvilholder jeg på min familie. Jeg har vært på datingsider og det har utløst at jeg har fått to fine skrivekamerater som er gifte begge to. Han ene har jeg hatt kontakt med i over to år og vi skrives nesten daglig. Døm meg gjerne som skriver med gifte menn! Men de har jo tatt et valg de og!

Har ellers null selvtillitt når det gjelder menn. Synes jeg er stygg og lite attraktiv.

Inne meg er det en kvinne som lengter etter et sunt og godt forhold. Sjansen for at det skal skje virker miniskule. Når alle barna har flyttet ut kommer den store testen. Hvordan vil jeg klare meg da?

 

 

 

Da har jeg det litt på samme måte som deg på sett og vis selv om historien er litt anderledes. 

Med tiden så har jeg faktisk vært flink å klart å fordøye fortiden min. Jeg har innsett at jeg var uheldig og opplevde ting som gjør at jeg i dag har dårlig tro på at noen menn som jeg vil ha , kan like meg for forhold. Er redd for å oppleve det samme som jeg har opplevd før på nytt. Det var veldig vondt når det ble avsluttet på en måte som var veldig sår for mitt vedkommende. Jeg vet at det fins menn som vil behandle meg bedre, men jeg har lett av å tro at det er noe med meg som gjør at jeg kan ramle i samme situasjon igjen om jeg ikke passer på meg selv. Derfor verner jeg veldig om meg selv. Jeg har avvist menn hvor jeg ser faresignalene. Vært flink til det i etterkant. 

Jeg har alikevel opplevd hva det er å ha et langt samboerskap. Jeg har opplevd å fått nye kjærester. Jeg må si at jeg er mye mer trygg på meg selv nå når tiden har gått litt og jeg er alene. Jeg er utrygg i forhold til menn, men jeg føler en indre psykisk ro når jeg er alene. Årsaken er at jeg slipper å føle meg stirret på osv... og vurdert og kommentert osv. 

Men savnet etter en kjæreste er der..... Men synes den er vanskelig å finne... 

Jeg trener en del på fritiden, og trener også på fitness -senter nå, i håp om å få strammet opp kroppen, og få en bedre følelse av velvære. Dette gjør jeg for helsen sin del, og psyken. Men jeg tenker at det kan være posiitvt i henhold til menn og ;) . Og utrolig nok så stirret mennene veldig på meg på fitness-senteret, og da tenkte jeg: er jeg veldig flink og sprek? Eller er jeg sexy? .. men egentlig så har jeg null tro på at noen liker meg helt og komplett. Er også redd for at jeg kan bli en desperat løsning for en mann, og det vil jeg heller ikke være . Alt man kan tenke, men det er erfaringene som gjør det sånn. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gargamel

Lykke til @Gondorog @Mina1. Håper det finner noen som passer for dere.

Min lille erfaring er at jeg ikke klarer å sjekke opp noen hvis jeg prøver, men at det plutselig dukker opp noen ut av det blå. Kanskje mer sannsynlig å ha sånn flaks hvis man er ute og møter folk, da.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
20 minutter siden, Gargamel skrev:

Lykke til @Gondorog @Mina1. Håper det finner noen som passer for dere.

Min lille erfaring er at jeg ikke klarer å sjekke opp noen hvis jeg prøver, men at det plutselig dukker opp noen ut av det blå. Kanskje mer sannsynlig å ha sånn flaks hvis man er ute og møter folk, da.

Takker :). Tror det viktigste er å ha en indre ro med seg selv i situasjonen man er i. Og så dukker det opp en så er det bare å bli gledelig overrasket. :D

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gondor
8 timer siden, Mina1 skrev:

Takker :). Tror det viktigste er å ha en indre ro med seg selv i situasjonen man er i. Og så dukker det opp en så er det bare å bli gledelig overrasket. :D

Indre ro er veldig viktig. For min del også en tro på at jeg er verd noe og at jeg ikke ser så rar ut som det jeg tror. Føler meg stort sett stygg og akterutseilt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
33 minutter siden, Gondor skrev:

Indre ro er veldig viktig. For min del også en tro på at jeg er verd noe og at jeg ikke ser så rar ut som det jeg tror. Føler meg stort sett stygg og akterutseilt.

Indre ro er veldig viktig. Og husk: det er bedre å være alene enn å være i forhold med en man ikke trives med. 

Jeg synes selv at jeg er fin, men jeg tror at menn ikke liker utseende mitt eller kroppen min siden de har hatt så lett for å bare kaste meg ut av livet sitt. Personligheten min: får ofte høre at den er topp... men jeg vet ikke hva den er. Jeg forsøker å være en så snill og bra person som mulig selv om jeg iblant gjør feil. Er ikke en robot .

Så det verste med meg er at jeg føler meg ganske fin, men jeg tror ikke menn liker meg. Alt det skyldes erfaringene mine med menn desverre..... Kunne ønske at jeg ikke hadde den dårlige erfaringen og kunne gå med hevet hode og tro at jeg kunne få de menn jeg har lyst på... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
emilie321
Akkurat nå, Gondor skrev:

Indre ro er veldig viktig. For min del også en tro på at jeg er verd noe og at jeg ikke ser så rar ut som det jeg tror. Føler meg stort sett stygg og akterutseilt.

Jeg har innimellom begynt å få en indre ro, men jeg har ingen tro på at en mann kan like meg og også orke å være sammen med meg. Jeg føler meg også stygg og ekkel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Mina1
3 minutter siden, emilie321 skrev:

Jeg har innimellom begynt å få en indre ro, men jeg har ingen tro på at en mann kan like meg og også orke å være sammen med meg. Jeg føler meg også stygg og ekkel.

Da er vi flere med samme tanker om seg selv. Jeg føler meg ikke stygg, men jeg tror jeg må være stygg på grunnlag av mine erfaringer med menn. Men jeg forstår det ikke fordi jeg synes selv at jeg ser pen ut men tror som sagt at jeg ikke kan være det i menns øyne. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 21.12.2017 den 14.56, AnonymBruker skrev:

Nei men jeg blir påvirket når jeg hele tiden får høre av single menn at det er om å gjøre å finne seg en så fort. Og at man ikke kan være alene. Jeg har tatt pause ifra det. Men blir jo litt opptatt av emnet når jeg hele tiden allikevel får spørsmål om jeg ikke snart skal finne meg en ;)

Anonymkode: 0d425...26f

Jeg er jente og kjenner meg veldig igjen i denne. Stortrivdes som singel i hele 7 år til tross for at jeg hadde god sjans hos gutta. MEN det var presset fra familie og venner som plaget meg mest. Det var et evig mas om at jeg skulle finne meg noen. Jeg begynte å svare rett ut at jeg foretrakk å være singel. Og da kom plutselig mistanken om at jeg skulle være lesbisk😮 

Til slutt gidder du likevel ikke bry deg om maset. Ta det i ditt tempo! Så lenge DU trives som singel er det bare tull å henge seg opp i hva andre syns og blander seg inn i.

*

Men et lite spørsmål på siden. Hvorfor er du imot å ha en uforpliktende elskerinne? Jeg for min del syntes det å kunne ha uforpliktende sex, var en av de store fordelene ved å være singel. Og foretakk da helst EN venn...om gangen. Fremfor ONS o.l.

Men klart det lett kan skape misforståelser, sjalusi og drama. Er det du du er redd for?

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 4feda...029

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jente og kjenner meg veldig igjen i denne. Stortrivdes som singel i hele 7 år til tross for at jeg hadde god sjans hos gutta. MEN det var presset fra familie og venner som plaget meg mest. Det var et evig mas om at jeg skulle finne meg noen. Jeg begynte å svare rett ut at jeg foretrakk å være singel. Og da kom plutselig mistanken om at jeg skulle være lesbisk😮 

Til slutt gidder du likevel ikke bry deg om maset. Ta det i ditt tempo! Så lenge DU trives som singel er det bare tull å henge seg opp i hva andre syns og blander seg inn i.

*

Men et lite spørsmål på siden. Hvorfor er du imot å ha en uforpliktende elskerinne? Jeg for min del syntes det å kunne ha uforpliktende sex, var en av de store fordelene ved å være singel. Og foretakk da helst EN venn...om gangen. Fremfor ONS o.l.

Men klart det lett kan skape misforståelser, sjalusi og drama. Er det du du er redd for?

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 4feda...029

Uforpliktende sex er ikke min greie siden jeg må ha følelser for den jeg har sex med. Og da blir det vanskelig. Jeg har ikke bare glede av å ha en fast venn for noe uforpliktende. Jeg vil ikke kalle det fast venn. For da har du bare personen i livet ditt midlertidig. Personen kan forsvinne på sekundet. Men det kan vedkommende gjøre i et forhold også. Men allikevel foretrekker jeg noe seriøst fremfor kun en sexvenn. Har hørt om mange som opererer på den måten du beskriver. 

Jeg har det fint alene. Synes det er deilig å ha kuttet ut å date en periode. 

Du er heldig som har god tro på at menn liker deg. Jeg synes som sagt at jeg er fin. Men har for mye erfaringer med at menn kun vil ha meg for en periode og så kvitte seg med meg. Derfor har jeg lagt en tro på at jeg må være stygg. Eller at noe med meg ikke er bra. Og det gjør at jeg ikke får lyst å date og vil unngå menn istedet. .Heller lykkelig alene enn såret. Men fint at du også kunne fortelle din historie om hvordan du liker å ha det. Er interessant å høre hvordan andre har det. 

 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1

Vet om mange menn som kun vil ha sex men det skal mye til å bli tiltrukket av de og. Og menn som kun er ute etter sex er ikke mine typer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jente og kjenner meg veldig igjen i denne. Stortrivdes som singel i hele 7 år til tross for at jeg hadde god sjans hos gutta. MEN det var presset fra familie og venner som plaget meg mest. Det var et evig mas om at jeg skulle finne meg noen. Jeg begynte å svare rett ut at jeg foretrakk å være singel. Og da kom plutselig mistanken om at jeg skulle være lesbisk😮 

Til slutt gidder du likevel ikke bry deg om maset. Ta det i ditt tempo! Så lenge DU trives som singel er det bare tull å henge seg opp i hva andre syns og blander seg inn i.

*

Men et lite spørsmål på siden. Hvorfor er du imot å ha en uforpliktende elskerinne? Jeg for min del syntes det å kunne ha uforpliktende sex, var en av de store fordelene ved å være singel. Og foretakk da helst EN venn...om gangen. Fremfor ONS o.l.

Men klart det lett kan skape misforståelser, sjalusi og drama. Er det du du er redd for?

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 4feda...029

Men en av årsakene til mine erfaringer er at jeg tror at jeg har blitt forlatt fordi en del av mennene kun var ute etter sex. Og at de drev løgn. Det er hva jeg tror. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel

Jeg tror ikke folk bør overananlysere det med å bli forlatt. Alle kan bli forlatt. De fleste har mange forhold bak seg før de slår seg til ro. Det betyr at de har blitt forlatt mange ganger og/eller forlatt mange andre. 

Jeg har få forhold bak meg, men valgte å gå fra noen etter 3 år en gang i tiden. Jeg kan ikke si det er noe feil med verken utseendet eller personligheten hennes. Hun er helt fin. Jeg var litt for rastløs og hadde ikke nok følelser på slutten. Faktisk har jeg ingen spesiell forklaring, og det er egentlig poenget mitt. Hun fant seg raskt en annen og de fremstår som to skikkelige turtelduer fortsatt:).

Endret av Gargamel
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
24 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg tror ikke folk bør overananlysere det med å bli forlatt. Alle kan bli forlatt. De fleste har mange forhold bak seg før de slår seg til ro. Det betyr at de har blitt forlatt mange ganger og/eller forlatt mange andre. 

Jeg har få forhold bak meg, men valgte å gå fra noen etter 3 år en gang i tiden. Jeg kan ikke si det er noe feil med verken utseendet eller personligheten hennes. Hun er helt fin. Jeg var litt for rastløs og hadde ikke nok følelser på slutten. Faktisk har jeg ingen spesiell forklaring, og det er egentlig poenget mitt. Hun fant seg raskt en annen og de fremstår som to skikkelige turtelduer fortsatt:).

Det er risikoen med å være i et forhold. Ingen er sikker. Alle kan bli forlatt. Så derfor kan man ha det fint som singel også. Da bærer man ikke den risikoen. 

Man ønsker seg jo et forhold som varer. Men ingen er sikre på det. Og vet at mange går raskt videre. Det sies at man er sin egen lykkesmed og den tror jeg på :). Derfor : singel eller forhold : viktig å være happy uansett. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gondor
På 23.12.2017 den 9.53, Mina1 skrev:

Det er risikoen med å være i et forhold. Ingen er sikker. Alle kan bli forlatt. Så derfor kan man ha det fint som singel også. Da bærer man ikke den risikoen. 

Man ønsker seg jo et forhold som varer. Men ingen er sikre på det. Og vet at mange går raskt videre. Det sies at man er sin egen lykkesmed og den tror jeg på :). Derfor : singel eller forhold : viktig å være happy uansett. 

 

Viktig å være happy uansett, ja. Det har du helt rett i. Kanskje jeg finner noen etterhvert, kanskje ikke, men uansett sitter jeg ikke å sturer. Men jeg lurer altså på hvordan det er å være i et godt og sunt forhold. Har lyst til å ta opp patchwork, men det er vel dårlig med menn på sykurs! :-)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
26 minutter siden, Gondor skrev:

Viktig å være happy uansett, ja. Det har du helt rett i. Kanskje jeg finner noen etterhvert, kanskje ikke, men uansett sitter jeg ikke å sturer. Men jeg lurer altså på hvordan det er å være i et godt og sunt forhold. Har lyst til å ta opp patchwork, men det er vel dårlig med menn på sykurs! :-)

 

Det er viktig å være happy. Man har ikke annet valg. Man kan enten velge å gå rundt å være lei seg og desperat og fortvilt eller så kan man ha roen i situasjonen og være lykkelig. 

Jeg har det slik at jeg egentlig har mistet all tro på å finne meg en partner. Har alt for mye negativt bak meg for å tro at noen kan verdsette meg. Men jeg forsøker å fokusere på å gjøre mitt beste med å pleie interessene mine. Jeg tror ikke det bare dukker opp en ut av det blå men jeg tenker på å forsøke nettdating igjen om jeg får lyst å utsette meg for det samme igjen..... :/. Men jeg skal da være sterkere og ikke begå samme feil som før. Jeg har latt menn som ikke fortjente meg få en del av min tid og jeg må ikke være naiv på den måten igjen. Jeg burde sett det men jeg forsøkte å tro det beste. Viktig å være forsiktig med hvem man slipper inn i livet sitt. Jeg sitter igjen med problemet med tiltro til menn på grunnlag av erfaringene. 

Husk at alle fortjener å bli verdsatt. Ingen er mer verdt enn andre. Husk de ordene på din vei :)

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1

Huff for et kjærlighetsliv jeg har. Våget meg inn på tinder. Stikker av i panikk når de spør om å treffes... Det ble så vanskelig for psyken min at jeg måtte være av tinder for en uke. Kommer innpå igjen. Og da får jeg høre en skrive : pga av din manglende tilstedeværelse så har jeg ingen interesse lenger. Det som er vanskelig med tinder er at man må være der hele tiden. Man får ikke skrive med ulike for å bli litt kjent via nettet og finne ut. Alt skal skje så fort. Og er man borte noen dager fra tinder så er interessen til noen borte. Er nok vanskeligere å luke ut hvem man vil ha en god kjemi med vis nettet. Det er vanskelig. Jeg får så mange matcher og meldinger at jeg blir helt forvirret på nettet. Vet jo ikke hvem av de som er interessant engang. Er skeptisk til alle. 

Dessuten er jeg nok ikke klar psykisk. Selv om jeg ønsker å være klar. Litt skuffet og trist over at det er sånn. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel
4 timer siden, Mina1 skrev:

Huff for et kjærlighetsliv jeg har. Våget meg inn på tinder. Stikker av i panikk når de spør om å treffes... Det ble så vanskelig for psyken min at jeg måtte være av tinder for en uke. Kommer innpå igjen. Og da får jeg høre en skrive : pga av din manglende tilstedeværelse så har jeg ingen interesse lenger. Det som er vanskelig med tinder er at man må være der hele tiden. Man får ikke skrive med ulike for å bli litt kjent via nettet og finne ut. Alt skal skje så fort. Og er man borte noen dager fra tinder så er interessen til noen borte. Er nok vanskeligere å luke ut hvem man vil ha en god kjemi med vis nettet. Det er vanskelig. Jeg får så mange matcher og meldinger at jeg blir helt forvirret på nettet. Vet jo ikke hvem av de som er interessant engang. Er skeptisk til alle. 

Dessuten er jeg nok ikke klar psykisk. Selv om jeg ønsker å være klar. Litt skuffet og trist over at det er sånn. 

Det er lettere for alle når man er ung og tenker maks to uker fremover.

Kanskje lettere også for de voksne som bare vil ha det gøy og ikke er så redde for å trå feil. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 time siden, Gargamel skrev:

Det er lettere for alle når man er ung og tenker maks to uker fremover.

Kanskje lettere også for de voksne som bare vil ha det gøy og ikke er så redde for å trå feil. 

Jeg liker at menn på datingsider er tålmodige. Jeg fikk ekstremt mange som ville ha kontakt men jeg ble helt stresset av hele greien. Og er jeg borte fra tinder i en dag eller to så begynner en del å syte over at jeg er altfor fraværende der inne. 

Føler meg for gammel til dating via nett. Liker ikke konseptet. Liker bedre å treffe folk som venner og ta det i rolig tempo istedet for at alt skal være så seriøst og alvorlig ned en gang. ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 time siden, Gargamel skrev:

Det er lettere for alle når man er ung og tenker maks to uker fremover.

Kanskje lettere også for de voksne som bare vil ha det gøy og ikke er så redde for å trå feil. 

Men du har rett : jeg er veldig redd for å trå feil. Eller jeg har ikke lyst til å somle bort tiden med å gå ut døren på date med feile igjen. Er så kjipt ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her