Gå til innhold
Mina1

Din tro på deg selv / selvbildet ditt/ personligheten din

Anbefalte innlegg

Mina1

Hvordan er den? Føler du at du har noe å jobbe med når det gjelder den? 

Jeg føler at jeg er ganske sensitiv, og det er det jeg må jobbe med. Bli tøffere, tryggere og sterkere. Nå skal jeg ut å trene, og det gir en god følelse for selvbildet mitt. Hva er det som løfter deg opp i livet? Hva er det som gjør deg trygg og sterk? 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

MxxM
Akkurat nå, Mina1 skrev:

Hvordan er den? Føler du at du har noe å jobbe med når det gjelder den? 

Jeg føler at jeg er ganske sensitiv, og det er det jeg må jobbe med. Bli tøffere, tryggere og sterkere. Nå skal jeg ut å trene, og det gir en god følelse for selvbildet mitt. Hva er det som løfter deg opp i livet? Hva er det som gjør deg trygg og sterk? 

 

Er som deg. Har mye å jobbe med, men jobber med det stadig vekk.

Det jeg opplever gir meg mye er sportsskyting, her kan man hente mye selvtillt. I tillegg bllr man kjent med mange nye mennesker her.

For meg var det også vesentlig å komme meg bort fra et miljø som påvirket meg negativt (har flyttet). 

Godt at trening hjelper deg :) har du noen hobbyer? 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 minutt siden, MxxM skrev:

Er som deg. Har mye å jobbe med, men jobber med det stadig vekk.

Det jeg opplever gir meg mye er sportsskyting, her kan man hente mye selvtillt. I tillegg bllr man kjent med mange nye mennesker her.

For meg var det også vesentlig å komme meg bort fra et miljø som påvirket meg negativt (har flyttet). 

Godt at trening hjelper deg :) har du noen hobbyer? 

Da er vi flere som har en del å jobbe med. Det er jo bra at vi innser oss selv. Jeg føler selv at jeg har begynt å se meg selv langt bedre enn tidligere. 

Er enig med deg. Det at du driver sportskyting, og mennesker hjelper veldig. Samtidig trekke unna negative miljøer osv. Veldig viktig. 

Treningen er min store selvtillit og terapi. ;) . Det er noe jeg føler jeg klarer! Og å føle man mestrer noe gir en et boost!!!!!. 

Jeg er glad i musikk, film, reise , kunst osv. .. har mye å ta meg til om jeg faktisk gidder ;). Går ikke rundt å kjeder meg. Men jeg har veldig godt av å gjøre ting som bidrar til at selvtilliten og tryggheten min får seg et boost føler jeg. Men jeg holder unna slike ting som å hoppe i køyen for en natt med mannfolk osv.. Det gir meg ingen boost lenger!.Noen sier jo at det gir dem en god selvfølelse også, men ikke for meg. Tryggheten henter jeg selv gjennom å finne meg selv, samtidig omgi meg med de rette mennesker som gjør meg positiv. 

Vi har nok alle vårt å jobbe med. Tror ikke den mest attraktive mann/ dame er alltid så tøff han / hun heller. 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
yellow ledbetter

Det er det beste det har vært, tror jeg. Fordi brikkene falt på plass da jeg fikk diagnosene mine, så jeg vet hvorfor jeg ikke fikser ting som andre tar på strak arm. Jeg har aldri grublet så mye over ting, sånn sett, men det har irritert meg at jeg ikke får til ting uten å forstå hvorfor. Innsikt er bra. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 minutt siden, yellow ledbetter skrev:

Det er det beste det har vært, tror jeg. Fordi brikkene falt på plass da jeg fikk diagnosene mine, så jeg vet hvorfor jeg ikke fikser ting som andre tar på strak arm. Jeg har aldri grublet så mye over ting, sånn sett, men det har irritert meg at jeg ikke får til ting uten å forstå hvorfor. Innsikt er bra. 

Innsikt former oss til en person. Innsikt er bra ja :) 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
yellow ledbetter
1 minutt siden, Mina1 skrev:

Innsikt former oss til en person. Innsikt er bra ja :) 

Nettopp. Hvis en vet hvorfor ting er som de er, så er det lettere å godta uten at selvbildet blir ødelagt. Og når det er sånne diffuse greier som jeg har, så er det liksom ikke så lett å slå seg til ro med at jeg blir stressa av det som er småting for andre eller gruer meg sjuk til sånt som andre synes er moro. Jeg har følt meg som en alien mesteparten av livet, og forsåvidt aldri brydd meg så mye om at jeg ikke passer inn så lenge jeg kan melde meg ut. Men jeg har jo følt et sosialt press om å stille opp på ting jeg strengt tatt ikke liker, og som sagt irritert meg over det som stort sett er upraktisk for meg selv og andre at jeg ikke fikser. At jeg har dårlig syn har derimot ikke vært noe stort problem fordi jeg vet hva det er. Om du forstår sammenligningen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Mina1
4 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Nettopp. Hvis en vet hvorfor ting er som de er, så er det lettere å godta uten at selvbildet blir ødelagt. Og når det er sånne diffuse greier som jeg har, så er det liksom ikke så lett å slå seg til ro med at jeg blir stressa av det som er småting for andre eller gruer meg sjuk til sånt som andre synes er moro. Jeg har følt meg som en alien mesteparten av livet, og forsåvidt aldri brydd meg så mye om at jeg ikke passer inn så lenge jeg kan melde meg ut. Men jeg har jo følt et sosialt press om å stille opp på ting jeg strengt tatt ikke liker, og som sagt irritert meg over det som stort sett er upraktisk for meg selv og andre at jeg ikke fikser. At jeg har dårlig syn har derimot ikke vært noe stort problem fordi jeg vet hva det er. Om du forstår sammenligningen. 

Forstår. Det å føle sosialt press er ikke lett heller. Jeg tror man faktisk har det ganske bra med seg selv om man våger å stå på egne bein og ikke bry seg om man ikke passer inn. Noe jeg hadde som tankegang for desember, og det funket! 

Jeg må innrømme at jeg har ennå litt å jobbe med. Jeg kjente i desember at jeg hadde en ganske bra måned i henhold til hva jeg pleier å ha. Var mye sterkere enn før. Men jeg kjenner fortsatt at spørsmål om hvorfor jeg sitter her : over 40 år og singel og forlatt av mannfolk ruger i hodet mitt iblant ennå. Hvorfor blir jeg forlatt? hva er galt med meg osv? har andre damer en sånn mesterlig måte å være på som gjør at de kaprer/ overtar mennene mine, mens jeg er bare noe å kaste? :D Huff , alt jeg kan tenke... iblant innimellom enda.. men jeg forsøker å finne fornuftige tanker når de tankene kommer: tenke at det er ikke alt man kan gjøre noe med. Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden per i dag, annet enn å ta lærdom av erfaringene, og verne bedre over mine egne følelser. Samtidig så må man jo våge å vise følelser, men det er lurt å verne om de litt også. Og følelser er vanskelig iblant. Jeg er ikke feilfri der. Når jeg blir usikker i situasjoner så har jeg valgt å bli istedet for å forlate situasjonen, og det var der jeg gjorde feil, for alt ble bare vanskeligere for meg følelsesmessig når jeg ble i umulige situasjoner. Da fyker man i "veggen" tilslutt, og får ingenting igjen for det, annet enn problemer som man må jobbe seg ut av. 

Å sitte alene i sofaen singel og over 40 år er ikke alltid like lett. Det å finne troen igjen. Troen på at jeg er Bra nok, og fortjener å bli elsket er viktig å finne :). Smil til livet, og livet smiler litt tilbake heter det. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel
13 minutter siden, Mina1 skrev:

Men jeg kjenner fortsatt at spørsmål om hvorfor jeg sitter her : over 40 år og singel og forlatt av mannfolk ruger i hodet mitt iblant ennå. Hvorfor blir jeg forlatt? hva er galt med meg osv? har andre damer en sånn mesterlig måte å være på som gjør at de kaprer/ overtar mennene mine, mens jeg er bare noe å kaste? 

Jeg tror kanskje bare ikke du har funnet rett person.

@påskelilje var inne på noe viktig da hun foreslo at du har som prosjekt å få deg en veninne. Intuitivt virker det som en god ende å starte i.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
10 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg tror kanskje bare ikke du har funnet rett person.

@påskelilje var inne på noe viktig da hun foreslo at du har som prosjekt å få deg en veninne. Intuitivt virker det som en god ende å starte i.

Jeg tenker det samme som deg. Det er godt mulig at dette har med personligheter å gjøre. Jeg husker at jeg var skeptisk da jeg møtte de via nettdating, og noen forsto jeg meg aldri på. Jeg stolte ikke på de, fordi jeg følte at de behandlet meg på en måte som gjorde at de ikke ga meg sjansen til å få tiltro til at de var seriøse og ærlige. Jeg var utrygg. Mulig utryggheten kan ha ødelagt alt, men jeg hadde nok rett til å være utrygg. Man skal jo matche slik at man gjør hveandre trygg på hvor man har hveandre osv. Samtidig irriterte jeg meg over den barnslige skrivingen og ordene de kunne si iblant.. Jeg skammet meg over adferden deres foreks i hva de kunne finne på å skrive på facebook eller si osv :D . Så like godt. haha. . Ja, jeg har nok bare ikke funnet rett person. Det er nok der det ligger. ;) . 

Jeg skal heller forsøke som dere sier å ha meg et prosjekt om å skaffe meg venner, og forsøke å sosialisere meg bedre enn jeg har gjort :) . Jeg har gjort et fremsteg og det er at jeg hadde faktisk angst for å sette en fot innenfor et treningssenter.. trodde jeg aldri skulle klare og mote meg opp til å våge å gå inn på et senter med masse mennesker. Men null problem. Jeg klarte det. Så jeg får vel klappe meg selv på skulderen, og tenke: ja jeg kan klare å være mer sosial, og jeg tror jeg har godt av det. Trene meg litt opp på det sosiale plan. Jeg har alltid hatt en tendens til å trekke meg unna alt sosialt. Og det er jo ikke så sunt heller. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
FjellOgDalar

Lytte til musikk etter humør.

Spille gitar

Tegne og male. Jeg elsker å lage vitsetegninger ala de man finner på absurdgalleriet.

Om anledningen byr seg, ta seg en tur ut og pilke. Bare ikke indre oslofjord ;).

Være sammen med familien min eller de få vennene jeg har, finne på hyggelige ting sammen med dem.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
påskelilje
På 1.1.2018 den 11.35, Mina1 skrev:

Hvordan er den? Føler du at du har noe å jobbe med når det gjelder den? 

Jeg føler at jeg er ganske sensitiv, og det er det jeg må jobbe med. Bli tøffere, tryggere og sterkere. Nå skal jeg ut å trene, og det gir en god følelse for selvbildet mitt. Hva er det som løfter deg opp i livet? Hva er det som gjør deg trygg og sterk? 

 

Jeg vet jo om at jeg har sider ved meg selv som jeg skulle ønske var annerledes. Men det er svært sjelden jeg sitter og grunner og filosoferer over det. Er vel ganske trygg på meg selv og aksepterer at jeg ikke er dem mest spennende og vakreste personen som finnes - men det bryr jeg meg lite om. Jeg er en god venn, jeg trives i eget selskap, jeg er en god mor (gjør selvsagt dumme ting, som f.eks blir sint og kan sprekke), mannen min er storfornøyd med meg, så da synes jeg at jeg holder en grei standard :)

Har lært mye om meg selv gjennom samtaler med spesielt ei venninne (hun som har kuttet meg ut nå), og også et par andre. Det er noe helt spesielt å sitte pg snakke fortrolig med en god venn!

Jeg lærer også mye om relasjoner av å henge her og lese på KG. Prøver jo stadig ut nye ting når det gjelder kommunikasjon både til mannen og barna!

Min mor er mitt store forbilde når det gjelder omsorg og "pleie" av vennskap og familie. Håper jeg blir mer og mer lik henne! Tror ikke det er noen som misliker henne. Hun utstråler virkelig godhet, trygghet, varme og omsorg.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tror vi er oss selv hele livet. Allikevel har jeg hørt at barnet har andre molekyler i seg enn den jeg er nå. På samme måte er den jeg er nå andre molekyler enn morgendagens " kroppsmolekyler" Dette har jeg lest i science og det er også min oppleving. Et liv til ettertanke med andre ord. Strever mye med å føle mer opptattheten av å gre håret og dusje ofte nok osv.La være å skake opp omgivelsene med en fjert på grunn av vanskelige tarmer med mye luft.

Det er denn Deperesjonen 

Allikevel i tankene er jeg av og til " rock aroun the clock"

Anonymkode: ebb32...8f7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
elina777

jeg har et godt selvbilde, helt til noen gutter på nyttårsaften begynte gjøre narr av den feite magen min. da raser alt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg blir sterk av at noen er glad i meg og viser det. Alene er jeg alltid helt lost. 

Anonymkode: f1ed1...0f8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
14 timer siden, påskelilje skrev:

Jeg vet jo om at jeg har sider ved meg selv som jeg skulle ønske var annerledes. Men det er svært sjelden jeg sitter og grunner og filosoferer over det. Er vel ganske trygg på meg selv og aksepterer at jeg ikke er dem mest spennende og vakreste personen som finnes - men det bryr jeg meg lite om. Jeg er en god venn, jeg trives i eget selskap, jeg er en god mor (gjør selvsagt dumme ting, som f.eks blir sint og kan sprekke), mannen min er storfornøyd med meg, så da synes jeg at jeg holder en grei standard :)

Har lært mye om meg selv gjennom samtaler med spesielt ei venninne (hun som har kuttet meg ut nå), og også et par andre. Det er noe helt spesielt å sitte pg snakke fortrolig med en god venn!

Jeg lærer også mye om relasjoner av å henge her og lese på KG. Prøver jo stadig ut nye ting når det gjelder kommunikasjon både til mannen og barna!

Min mor er mitt store forbilde når det gjelder omsorg og "pleie" av vennskap og familie. Håper jeg blir mer og mer lik henne! Tror ikke det er noen som misliker henne. Hun utstråler virkelig godhet, trygghet, varme og omsorg.

Jeg har det som deg med det at jeg har sider med meg selv som jeg skulle ønske var anderledes. Jeg kunne ønske at jeg hadde taklet kjærlighetslivet mitt bedre. Jeg lå i natt, og fikk mareritt om det igjen. Jeg har blitt flinkere å koble ut om dagen, men i natt så kom det i drømmene mine, og jeg bråvåknet.. og ble veldig tung i tankene når jeg våknet. Men det kom seg fort etter at jeg nok en gang sa til meg selv: Mina... du kan ikke endre på noe som helst per dags dato... eneste du kan gjøre er å gjøre det beste ut av livet slik det er blitt. 

Og sant nok... jeg er nok følsom, og har mye å lære av måten jeg skal håndtere livet mitt på. Det viktigste er å bygge opp en indre trygghet. Kjenner at den har kommet mer og mer i det siste. En indre trygghet gjør en tryggere. Kjenne seg selv osv. Veldig viktig. 

Mitt store forbilde er folk som kan gi andre et smil.. være litt milde, og samtidig klare å sette seg inn i at vi alle har ulike situasjoner. Noen er flinkere til sånnt. Andre ikke . Men kjenner en del som er veldig flinke til å forstå andre mennesker. Jeg liker ikke mennesker som er hatefulle, og dømmende. 

Jeg har tenkt å kapre meg selv litt selvtillit med å få mer orden på livet mitt. Holder på med opprydning i hele leiligheten.. og vaskearbeid. Det tar litt tid å få alt slik jeg vil ha det. Men jeg tror det vil gi meg selvtillit med å få det litt fint rundt meg. Jeg skal ut å trene i dag også. Det gir meg styrke og tøffhet i både kropp og sjel. Det gir meg selvtillit!. 

 

 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir sterk av at noen er glad i meg og viser det. Alene er jeg alltid helt lost. 

Anonymkode: f1ed1...0f8

Det er derfor jeg ikke har vært så sterk.... Jeg følte meg ofte lost.... men jeg har alltid barna og familien min. Men ellers så har jeg ofte følt meg lost. Men jeg har kommet frem til at jeg må tenke på hva jeg har, fremfor hva som jeg mistet. :) Jeg har mye bra!. Men jeg forstår hva du mener. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
påskelilje
5 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg har det som deg med det at jeg har sider med meg selv som jeg skulle ønske var anderledes. Jeg kunne ønske at jeg hadde taklet kjærlighetslivet mitt bedre. Jeg lå i natt, og fikk mareritt om det igjen. Jeg har blitt flinkere å koble ut om dagen, men i natt så kom det i drømmene mine, og jeg bråvåknet.. og ble veldig tung i tankene når jeg våknet. Men det kom seg fort etter at jeg nok en gang sa til meg selv: Mina... du kan ikke endre på noe som helst per dags dato... eneste du kan gjøre er å gjøre det beste ut av livet slik det er blitt. 

Og sant nok... jeg er nok følsom, og har mye å lære av måten jeg skal håndtere livet mitt på. Det viktigste er å bygge opp en indre trygghet. Kjenner at den har kommet mer og mer i det siste. En indre trygghet gjør en tryggere. Kjenne seg selv osv. Veldig viktig. 

Mitt store forbilde er folk som kan gi andre et smil.. være litt milde, og samtidig klare å sette seg inn i at vi alle har ulike situasjoner. Noen er flinkere til sånnt. Andre ikke . Men kjenner en del som er veldig flinke til å forstå andre mennesker. Jeg liker ikke mennesker som er hatefulle, og dømmende. 

Jeg har tenkt å kapre meg selv litt selvtillit med å få mer orden på livet mitt. Holder på med opprydning i hele leiligheten.. og vaskearbeid. Det tar litt tid å få alt slik jeg vil ha det. Men jeg tror det vil gi meg selvtillit med å få det litt fint rundt meg. Jeg skal ut å trene i dag også. Det gir meg styrke og tøffhet i både kropp og sjel. Det gir meg selvtillit!. 

 

 

Bra. Du er på et riktig spor nå!

Men - du har em tendens til å spinne videre på masse tanker. Poenget mitt over her var egentlig at jeg tror ikke det er så klokt å gruble så himla mye over seg selv. Du bruker masse (unødvendig) energi på tankespinn og grublinger. Selvsagt bør en stoppe opp litt av og til å få litt selvinnsikt, men ikke hele tiden (= hver uke/hver dag/flere ganger per dag).

Så altså:

Jobb det du kan

Søk nye jobber 

Tren, rydd og vask 

Bruk tid med barna

Bli kjent med nye mennesker

Så - en gang i måneden kan du gruble over hvordan måneden har vært.

Litt rigid og strikt dette her, men det er godt ment :)

  • Like 5

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Babette

Kloke ord fra påskelilje, som jeg sier meg 100% enig i, og som du bør lytte til. Prøv å engasjere deg i ting som gjør at du glemmer å tenke så mye på deg selv.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 time siden, påskelilje skrev:

Bra. Du er på et riktig spor nå!

Men - du har em tendens til å spinne videre på masse tanker. Poenget mitt over her var egentlig at jeg tror ikke det er så klokt å gruble så himla mye over seg selv. Du bruker masse (unødvendig) energi på tankespinn og grublinger. Selvsagt bør en stoppe opp litt av og til å få litt selvinnsikt, men ikke hele tiden (= hver uke/hver dag/flere ganger per dag).

Så altså:

Jobb det du kan

Søk nye jobber 

Tren, rydd og vask 

Bruk tid med barna

Bli kjent med nye mennesker

Så - en gang i måneden kan du gruble over hvordan måneden har vært.

Litt rigid og strikt dette her, men det er godt ment :)

Veldig kloke ord fra deg :) . 

Jeg ser at jeg har kommet meg litt fremover ihenhold til hvor jeg var. Jeg er fortsatt trist over at kjærlighetslivet mitt har blitt sånn, men jeg ser at jeg må for min egen del stoppe å gruble, og være aktiv å fungere videre med livet mitt. Iblant kommer de tunge tankene, og de kommer støtt og stadig fortsatt. Men de er ikke der på samme måte som før. Jeg klarer lettere å stoppe å hate meg selv. Jeg er ikke feilfri , og jeg vet at jeg har gjort og taklet ting feil i livet mitt, men jeg må jo leve videre tross det. Jeg kan ikke sitte å hate meg selv helt til jeg dør. Og faktisk så er det ikke bare meg som gjør feil i livet. Det gjør alle. 

Jeg hadde faktisk ikke lyst å gå ut å trene i dag, fordi jeg ville nesten sitte hjemme å gruble istedet, men jeg gikk. Jeg sa til meg selv at livet mitt vil ikke gå fremover om du ikke gjør noe. Jeg var veldig fornøyd med treningen min, og så fikk jeg gjort litt... gått innom posten, butikk, og da jeg kom hjem begynte jeg å tenke deprimerende tanker om meg selv, men da sa jeg til meg selv at nå er det jammen nok. Jeg begynte å rydde videre og vaske hele huset, og nå har jeg faktisk fått vasket og ryddet alle rommene i huset unntatt boden og stuen. Så nå skal jeg begynne på det :) . Ja, jeg forsøker å være flink. Og jeg må også etterhvert begynne å gå inn for å bli kjent med nye mennesker. 

Enig med det du sier. Jeg kan virke håpløs ut.. men jeg tror dere ser at jeg har en fremgang. :) . Takker deg, og dere andre som har gitt meg gode råd på veien, for jeg har ikke hatt det lett, men det begynner å bli ganske mye bedre og det er spesiellt deres råd som jeg føler har bidratt at jeg har fått et ganske mye lettere tankesett. Takk alle sammen! Jeg skal fortsette å forsøke dine råd, og se om fremgangen blir enda bedre. 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 time siden, Babette skrev:

Kloke ord fra påskelilje, som jeg sier meg 100% enig i, og som du bør lytte til. Prøv å engasjere deg i ting som gjør at du glemmer å tenke så mye på deg selv.

Enig med dere. Og det var kloke ord fra påskelilje. Jeg må slutte å tenke så veldig mye på hva jeg har gjort feil i livet, stoppe selv-hatet, og tenke positivt og fine tanker, og ikke fokusere på om andre liker meg eller ikke, men fokusere på å være den jeg er , og gjøre mitt beste. Jeg vet at jeg er en bra person, men at følelsene mine kan bli vanskelig å takle og håndtere for meg iblant. Men det gjelder å stå på!. Alt går fremover! . 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her