Gå til innhold

Forhøyet risiko for selvmord blant høyfungerende autister og de med aspergers. Gjennomsnittlig levealder er kun 58 år.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen venner, det har jeg ikke hatt siden jeg var 15. Nå jeg engang ligger i kisten kommer det ikke til å være noen som møter opp i bisettelsen. Men det spiller vel ingen rolle da.

For et liv.

Anonymkode: 36130...191

Når du ligger i kisten kommer du garantert ikke til å bry deg om noen er i bisettelsen eller ikke. Men det er ikke sånn at man er dømt til et liv i ensomhet fordi man har asperger. Er det viktig nok å ha venner, så klarer man nok alltids å finne noen. Men det forutsetter jo at man går ut av døra hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Akkurat nå, Trine skrev:

Når du ligger i kisten kommer du garantert ikke til å bry deg om noen er i bisettelsen eller ikke. Men det er ikke sånn at man er dømt til et liv i ensomhet fordi man har asperger. Er det viktig nok å ha venner, så klarer man nok alltids å finne noen. Men det forutsetter jo at man går ut av døra hjemme.

Nei, jeg er sosialt retardert, fungerer ikke sosialt i det hele tatt. Så da nytter det ikke. 

Anonymkode: 36130...191

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er sosialt retardert, fungerer ikke sosialt i det hele tatt. Så da nytter det ikke. 

Anonymkode: 36130...191

Det er der den biten med å late som kommer inn. Hadde ikke fungert jeg heller, om jeg ikke hadde tatt meg skikkelig sammen og latet som. Og noen ganger er jeg veldig usikker på om det er verdt prisen, for jeg er ikke ensom når jeg er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
4 minutter siden, Trine skrev:

Det er der den biten med å late som kommer inn. Hadde ikke fungert jeg heller, om jeg ikke hadde tatt meg skikkelig sammen og latet som. Og noen ganger er jeg veldig usikker på om det er verdt prisen, for jeg er ikke ensom når jeg er alene.

Jeg er en elendig skuespiller, med dårlig repertoar. Men som en skrev ovenfor, isolasjon er ikke sunt. I fengsel regnes det som tortur.

Anonymkode: 36130...191

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest elina777
1 minutt siden, gråstein skrev:

Hvorfor tror du at du har aspergers?

Legen på akutt psyk maste om at jeg ikke ga blikkontakt 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en elendig skuespiller, med dårlig repertoar. Men som en skrev ovenfor, isolasjon er ikke sunt. I fengsel regnes det som tortur.

Anonymkode: 36130...191

Man kan øve seg og bli bedre. Men da bør du jo være villig til å motta hjelp. Men uansett, du er vel i butikken og handler mat? Da lever du ikke i full isolasjon og kan ikke sammenlignes med isoslasjon i fengsel. Pesonlig ville jeg forøvrig heller vært i isolasjon enn sammen med de andre fangene, i et fengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, elina777 skrev:

Jeg har sikkert Aspergers og dør når jeg er 58

Dette vet du sikkert, men uansett: At gjennomsnittsalderen for en avgrenset, ikke veldig stor gruppe er 58 (eller et annet tall), betyr ikke at det er typisk / vanlig å dø når man er akkurat så gammel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
10 timer siden, Trine skrev:

Det er der den biten med å late som kommer inn. Hadde ikke fungert jeg heller, om jeg ikke hadde tatt meg skikkelig sammen og latet som. Og noen ganger er jeg veldig usikker på om det er verdt prisen, for jeg er ikke ensom når jeg er alene.

Ikke sant? Det er ikke jeg heller, og jeg gidder faktisk ikke å ta meg sammen lenger. Jeg har det fint med nær familie, og jeg hadde også noen få venner der jeg bodde før. Det jeg savner er faktisk mer alenetid. Jeg har jo bodd med andre mesteparten av livet, og selv med min introverte familie kan det bli i meste laget innimellom. Men jeg får det til å fungere. De er jo ikke så sosiale de andre her i huset heller. Vi kan gjerne sitte i hvert vårt rom og drive med egenaktiviteter uten at noen blir sure. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, elina777 skrev:

Jeg kommer til å dø når jeg er i den alderen jeg og, advarer Gud, men jeg har ikke diagnose Asperger (enda)

Da burde du ikke få den diagnosen, så lever du sikker mange år forbi 58.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

yellow ledbetter
26 minutter siden, FGT skrev:

Da burde du ikke få den diagnosen, så lever du sikker mange år forbi 58.

Haha. Det var blikket psykiateren min "tok meg på" også. Jeg hadde oppsøkt ham for å bli utredet for ADHD, men han skjønte tegninga ganske kjapt. Det er visst noe med måten jeg snakker på også. Ikke selve stemmeleiet eller betoningen, men måten jeg uttrykker meg på. Den hyperverbale bablinga og at jeg avbryter folk og fullfører setningene deres er nok like mye ADHDen. Jeg har blitt flinkere til det med medisin, i det minste. Men det er veldig av eller på fortsatt. Enten sier jeg ikke et kvekk eller så snakker jeg for mye. Det var seriøst min største skam før jeg fikk diagnose, for jeg visste jo at jeg var dønn irriterende til tider. Måtehold fins liksom ikke. Det er bare full gass eller full stillstand. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Enten sier jeg ikke et kvekk eller så snakker jeg for mye. Det var seriøst min største skam før jeg fikk diagnose, for jeg visste jo at jeg var dønn irriterende til tider. Måtehold fins liksom ikke. Det er bare full gass eller full stillstand. 

Haha, det der kjenner jeg igjen. Det er alt eller ingenting. Er det noe som interesserer meg, tar det helt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
2 minutter siden, Trine skrev:

Haha, det der kjenner jeg igjen. Det er alt eller ingenting. Er det noe som interesserer meg, tar det helt av.

Jepp. Da er det greit å omgås folk med samme interesse, og gjerne de en kjenner godt. I familien min snakker alle i munnen på hverandre hele tida. Det var en "utenfra" som ble så fascinert av å høre på meg, min søster og en kusine en gang. Den dynamikken der alle pratet samtidig og samtidig fikk med seg det de andre sa. Hun var mektig imponert, faktisk. Så det fungerer jo på sitt vis med de rette menneskene. På den tiden hadde ingen av oss hørt om asperger, og i den grad vi hadde hørt om ADHD (eller MBD som det het da) så var det liksom rabiate guttunger som sloss og bråkte hele tida, og sånn var jo ikke vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Jepp. Da er det greit å omgås folk med samme interesse, og gjerne de en kjenner godt. I familien min snakker alle i munnen på hverandre hele tida. Det var en "utenfra" som ble så fascinert av å høre på meg, min søster og en kusine en gang. Den dynamikken der alle pratet samtidig og samtidig fikk med seg det de andre sa. Hun var mektig imponert, faktisk. Så det fungerer jo på sitt vis med de rette menneskene. På den tiden hadde ingen av oss hørt om asperger, og i den grad vi hadde hørt om ADHD (eller MBD som det het da) så var det liksom rabiate guttunger som sloss og bråkte hele tida, og sånn var jo ikke vi.

Prate i munnen på hverandre har jeg aldri fått til da. Men søsteren min og mamma er veldig gode på det. Men mamma har våsa noe om at jeg ikke klarer å prate om andre ting enn hunder, fjellturer og fotografering. Small talk har jeg aldri fått til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
7 minutter siden, Trine skrev:

Prate i munnen på hverandre har jeg aldri fått til da. Men søsteren min og mamma er veldig gode på det. Men mamma har våsa noe om at jeg ikke klarer å prate om andre ting enn hunder, fjellturer og fotografering. Small talk har jeg aldri fått til.

Jeg har aldri fått til å snakke med andre om noe som helst.

Anonymkode: 36130...191

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
5 minutter siden, Trine skrev:

Prate i munnen på hverandre har jeg aldri fått til da. Men søsteren min og mamma er veldig gode på det. Men mamma har våsa noe om at jeg ikke klarer å prate om andre ting enn hunder, fjellturer og fotografering. Small talk har jeg aldri fått til.

Jeg får det til, men jeg gjør det ikke frivillig. Jeg har lært meg det på grunn av jobber jeg har hatt. Trikset er i grunnen å få de andre til å snakke, og det gjør de fleste med glede, og da er det bare å spe på med "å ja", "nei sier du det?", "så hyggelig/trist/spennende (stryk det som ikke passer). Og eventuelt spørsmål som "hva syns du om det?", "hva sa du/han/hun da?". Blabla. Godt å kunne når jeg en sjelden gang blir overrumplet av naboene, men som regel går det greit å bare si hei og gå videre og se veldig travel ut før de rekker å si noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...