Gå til innhold

Når en gruer seg til jobb


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Maggie55

Jeg tror vi er mange om lignende opplevelser. Når jeg hører på debatten om kvinner og deltid og heltid og vurderinger av folks innsats i arbeidslivet i sin alminnelighet slår det meg hvordan vi bruker den " samme lesten" når vi sammenlikner folk før og nå. Jeg tror veldig mye begrenses av helse for så veldig mange både kvinner og menn og dette kommer ikke frem i statistikken. Hvorfor gjør det ikke det? Dette er vanskelig å snakke om og er kanskje plager man ikke tør ta opp med nåtidens fastlege engang da man er høyst usikker på hvilke konsekvenser det ville få for videre behandlingsforløp og moralsk " fordømmelse" og mulig fremtidig krenkelsegrunnlagfor " alle og enhver" Alle har jo sett hvordan det er gått med tidligere diffuse pasientkaregorier og hørt om deres opplevelser og utgreiinger. Man ønsker at skal skal være OK  og svarer kanskje ikke helt åpent på spørsmål om helsa da man har erfart at der er lite hjelp pr nå. 

Tror mange fler har begrensende helseplager i forhold til arbeidsliv enn hva som kommer frem. Spørreskjema og telefonintervju er kanskje grunnlag for statistikken? Man er kanskje engstelig for sannheten. Om yngre personer ikke tør si noe om sine ting er det veldig leit tror jeg for det å fortrenge helseplager er ihvertfall ikke bra. Mye synes ikke utenpå for oss legfolk er også viktig å huske.

Vi mennesker er for snare med " pekefingeren" overfor hverandre tror jeg. Dette er sensitive ting og mange vil ikke være forskningsobjekt for tilfeldige forbipasserende.

Jeg tror mange av oss begrenses av egen eller nærståendes helse i mye større grad enn vi kanskje ønsker å vite og rom for tilrettelegging tror jeg bare ikke arbeidslivet har krefter til særlig mye. Hvordan menneskesyn vil vi egentlig ha.?

(Kanskje blir det bedre med robotene. Vil ikke være negativ men tenk på roboter bak rattet i vårt skiftende klima her nord.Det er våpenteknologi og penger som snart drifter alt i verden. Skremmende og uforståelig og inhuman utvikling som bekymrer meg mye. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det med deg? 

Jeg forstår «dilemmaet» ditt. Er sånn for meg også.

jeg har søkt på ny jobb hos samme arbeidsgiver som jeg kanskje har fortrinnsrett på (jeg er deltidsansat).

Anonymkode: d5512...535

Her er det stabilt ustabilt. Det er vel ikke det at jeg ønsker meg noe annet, men heller at jeg ikke ønsker noe akkurat nå. Har bare lyst til å overhodet ikke ha noe stress what so ever i livet. Slippe å prestere og ha kjipe netter uten søvn. Skulle ønske jeg kunne hatt ulønnet permisjon et halvt år.  -Men hvem drømmer ikke om det... Jeg er bare sikkelig sliten og lei, og det er en seig kamp å orke å stå opp. 

Håper du får jobben da : ) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, cilie skrev:

Her er det stabilt ustabilt. Det er vel ikke det at jeg ønsker meg noe annet, men heller at jeg ikke ønsker noe akkurat nå. Har bare lyst til å overhodet ikke ha noe stress what so ever i livet. Slippe å prestere og ha kjipe netter uten søvn. Skulle ønske jeg kunne hatt ulønnet permisjon et halvt år.  -Men hvem drømmer ikke om det... Jeg er bare sikkelig sliten og lei, og det er en seig kamp å orke å stå opp. 

Håper du får jobben da : ) 

Tør man spørre hva slags yrke du har?

Anonymkode: 0f0f5...084

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.1.2018 den 18.09, AnonymBruker skrev:

Tør man spørre hva slags yrke du har?

Anonymkode: 0f0f5...084

Synes det blir for gjenkjenneksesbart å skrive det rett ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg har bestemt meg. I morgen er jeg nødt til å ta den svært vanskelige samtalen med sjefen. Jeg er nødt til å si at jeg har søkt på jobben. 

Jeg har klarer ikke å se henne inn i øynene lenger. Jeg føler at jeg svikter henne og at hun er den siste som får vite det nå. 
 
Om jeg slutter, vil hun stå i beita for folk. Og da har hun kanskje bare en mnd (eller kortere tid) på seg til å finne en ny - noe som blir vanskelig. Hun har ingen vikarer å ta av.  
 
Hvordan skal jeg si alt?
 
Hvordan skal jeg ta denne samtalen? Hvordan starte og hvordan formulere meg? 
 
Jeg har tenkt på at jeg kan ha
alt for mye samvittighet osv - har jeg det? Har også forsøkt å snu ting. Har gått gjennom dette i hodet uttallige ganger. 
 
Jeg tenker også at det er dumt å si noe før jeg evt har fått jobben, men jeg har ikke noe valg. 
 

Anonymkode: d5512...535

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bestemt meg. I morgen er jeg nødt til å ta den svært vanskelige samtalen med sjefen. Jeg er nødt til å si at jeg har søkt på jobben. 
Jeg klarer ikke å se henne inn i øynene lenger. Jeg føler at jeg svikter henne og at hun er den siste som får vite det nå. 
Om jeg slutter, vil hun stå i beita for folk. Og da har hun kanskje bare en mnd (eller kortere tid) på seg til å finne en ny - noe som blir vanskelig. Hun har ingen vikarer å ta av.  

Du har søkt en stilling innenfor samme firma?  Det er fullstendig normalt, naturlig og lovlig og ingenting å ha dårlig samvittighet for.  Du har sikkert gjort det fordi det er gunstig for deg (i form av bedre lønn eller arbeidsforhold), ikke pga. en konflikt med sjefen din?  Du må ikke tenke på dette ansettelsesforholdet som noe personlig mellom deg og henne. 

Så vidt jeg vet, er det mange som er ute etter jobb, så det er virkelig ikke ditt problem at hun må skaffe en ny. Hvis det er et firma med litt størrelse, kan hun f.eks. be om å få vurdere de søkerne som får avslag på den jobben du kanskje får.  Alt dette er ledernes problem, det er sånt de får betalt for.  Du må fokusere på at du trenger den andre jobben av hensyn til deg og dem du forsørger, din økonomi og din trivsel. 

Si det akkurat som det er - at du har søkt på en intern stilling (hun trenger ikke vite grunnen, men du kan godt legge til at det er pga. høyere lønn, ønske om variasjon eller høyere stillingsprosent eller whatever, for å understreke at det først og fremst er noe du går til, ikke fra), og at du vil si fra nå, slik at hun kan tenke på hva hun bør gjøre hvis du slutter. 

Lat som om du er en ung mann som vil fram i verden, tror du han ville tenkt på hva sjefen må gjøre hvis en av de ansatte gjør noe så vanlig som å søke en annen jobb, til og med internt?

Hvis du får jobben: Pass på at du følger alle formelle regler for slike interne overganger, hør med personalavd. om de tar seg av alt eller om det er noen papirmølle du skal delta i.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, laban skrev:

Du har søkt en stilling innenfor samme firma?  Det er fullstendig normalt, naturlig og lovlig og ingenting å ha dårlig samvittighet for.  Du har sikkert gjort det fordi det er gunstig for deg (i form av bedre lønn eller arbeidsforhold), ikke pga. en konflikt med sjefen din?  Du må ikke tenke på dette ansettelsesforholdet som noe personlig mellom deg og henne. 

Så vidt jeg vet, er det mange som er ute etter jobb, så det er virkelig ikke ditt problem at hun må skaffe en ny. Hvis det er et firma med litt størrelse, kan hun f.eks. be om å få vurdere de søkerne som får avslag på den jobben du kanskje får.  Alt dette er ledernes problem, det er sånt de får betalt for.  Du må fokusere på at du trenger den andre jobben av hensyn til deg og dem du forsørger, din økonomi og din trivsel. 

Si det akkurat som det er - at du har søkt på en intern stilling (hun trenger ikke vite grunnen, men du kan godt legge til at det er pga. høyere lønn, ønske om variasjon eller høyere stillingsprosent eller whatever, for å understreke at det først og fremst er noe du går til, ikke fra), og at du vil si fra nå, slik at hun kan tenke på hva hun bør gjøre hvis du slutter. 

Lat som om du er en ung mann som vil fram i verden, tror du han ville tenkt på hva sjefen må gjøre hvis en av de ansatte gjør noe så vanlig som å søke en annen jobb, til og med internt?

Hvis du får jobben: Pass på at du følger alle formelle regler for slike interne overganger, hør med personalavd. om de tar seg av alt eller om det er noen papirmølle du skal delta i.

Lykke til! :)

Bare en kommentar: Ett hovedproblem er at jeg var så ivrig på å få jobben hos henne. Det er en deltidsstilling, og vi ble enige om at det kunne bli mer etter hvert men ikke akkurat nå. Da er det veldig vanskelig å si at det er pga lønnsmessige forhold.. 

Anonymkode: d5512...535

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en deltidsstilling, og vi ble enige om at det kunne bli mer etter hvert men ikke akkurat nå. Da er det veldig vanskelig å si at det er pga lønnsmessige forhold.. 

Tja - hvis det da byr seg en mulighet for å få mer akkurat nå, synes jeg det er helt naturlig. 

Det er ikke hennes personlige feil at det foreløpig ikke har vært mulig å utvide stillingen din, og det er ikke din personlige feil at du er nødt til å forsøke andre muligheter.  Håp for framtiden betaler ingen regninger.

Det er et arbeidsforhold, vær profesjonell - det må hun også være.  Hvis hun forsøker å appellere til følelser eller samvittighet, er hun ikke profesjonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, laban skrev:

Tja - hvis det da byr seg en mulighet for å få mer akkurat nå, synes jeg det er helt naturlig. 

Det er ikke hennes personlige feil at det foreløpig ikke har vært mulig å utvide stillingen din, og det er ikke din personlige feil at du er nødt til å forsøke andre muligheter.  Håp for framtiden betaler ingen regninger.

Det er et arbeidsforhold, vær profesjonell - det må hun også være.  Hvis hun forsøker å appellere til følelser eller samvittighet, er hun ikke profesjonell.

Ok. Tusen takk laban, for at du satt deg inn i det. Svarene og rådene dine er til virkelig stor hjelp for meg. 

Anonymkode: d5512...535

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, laban skrev:

Tja - hvis det da byr seg en mulighet for å få mer akkurat nå, synes jeg det er helt naturlig. 

Det er ikke hennes personlige feil at det foreløpig ikke har vært mulig å utvide stillingen din, og det er ikke din personlige feil at du er nødt til å forsøke andre muligheter.  Håp for framtiden betaler ingen regninger.

Det er et arbeidsforhold, vær profesjonell - det må hun også være.  Hvis hun forsøker å appellere til følelser eller samvittighet, er hun ikke profesjonell.

Vil bare fortelle deg at jeg snakket med sjefen idag, og hun tok det veldig fint.

Hun er profesjonell :) 

Du var til kjempehjelp for meg! En svær byrde er lettet av mine skuldre nå.. 

Anonymkode: d5512...535

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...