Gå til innhold

Bryr de seg i psykiatrien?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De har så mange pasienter. Det er grenser for hvor mye du kan forvente at de skal bry seg. Tenk hvis du skulle få en sorgreaksjon hver gang det ble meldt på nyhetene at noen hadde dødd.

Anonymkode: cd6b8...a16

Det blir vel litt annerledes enn med folk man har jobbet med i flere år? Det bør stikke litt i hjertet da mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis jeg er hos legen (eller da jeg gikk i behandling) gir/ga jeg egentlig F i om vedkommende brydde seg. Det som betyr noe er å bli frisk. 

Leger har både en ed å forholde seg til, samt yrkesstolthet. Men selvfølgelig går de på jobb for å tjene penger som alle andre. Uansett plager det meg ikke. Så lenge legen gjør jobben sin, driter jeg egentlig i om han tjener 1 eller 3 millioner i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det blir vel litt annerledes enn med folk man har jobbet med i flere år? Det bør stikke litt i hjertet da mener jeg.

Du kan ikke forvente at de skal ha et nært forhold til hundrevis av tidligere pasienter.

Anonymkode: cd6b8...a16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke forvente at de skal ha et nært forhold til hundrevis av tidligere pasienter.

Anonymkode: cd6b8...a16

Han var der flere ganger i året, og var endel på dagsenteret. Et nært forhold? Nei det forventer jeg ikke. Men jeg hadde et nært forhold til en som var min kontakt, det kaller jeg å bry seg. Hun gren til og med med meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Hvis jeg er hos legen (eller da jeg gikk i behandling) gir/ga jeg egentlig F i om vedkommende brydde seg. Det som betyr noe er å bli frisk. 

Leger har både en ed å forholde seg til, samt yrkesstolthet. Men selvfølgelig går de på jobb for å tjene penger som alle andre. Uansett plager det meg ikke. Så lenge legen gjør jobben sin, driter jeg egentlig i om han tjener 1 eller 3 millioner i året.

Det plager meg at de ikke bryr seg om mennesker. Det plager meg at min brors psykiater skrev ut masse piller til han som han drepte seg med, selv om ordre fra psykehuset var at hjemmesykepleien skulle levere det til han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Han var der flere ganger i året, og var endel på dagsenteret. Et nært forhold? Nei det forventer jeg ikke. Men jeg hadde et nært forhold til en som var min kontakt, det kaller jeg å bry seg. Hun gren til og med med meg. 

En proff behandler gråter ikke med pasientene.

Anonymkode: cd6b8...a16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

En proff behandler gråter ikke med pasientene.

Anonymkode: cd6b8...a16

Hun var hjertegod og varm, hadde ikke klart meg der uten henne. Hun forstod meg når ingen andre gjorde det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det plager meg at de ikke bryr seg om mennesker. Det plager meg at min brors psykiater skrev ut masse piller til han som han drepte seg med, selv om ordre fra psykehuset var at hjemmesykepleien skulle levere det til han. 

Selv om dette er trist, tror jeg ikke du skal skylde på legen for at broren din tok livet sitt.

Det finnes sikkert en million måter å ta livet av seg på. Hvis noen er fast bestemt på å ikke ville leve, så er det ikke vanskelig å finne måter å gjøre det på i dagens samfunn. Rent statistisk sett (nå er dessverre broren din et unntak her da) er det bedre at folk prøver å ta overdose enn at de gjør mer drastiske ting, siden så mange som gjør det førstnevnte heldigvis greier seg og får hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likegyldighet kan være skadelig for en som opplever allerede ikke å bli tatt på alvor. Det finnes en mellomting mellom å bryte ut i krampegråt sammen med pasienten og sitte med stenansikt uten mine til å reagere, og å gi blaffen i pasienten på vei hjem fra jobb og å bli nær venn med vedkommende...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Selv om dette er trist, tror jeg ikke du skal skylde på legen for at broren din tok livet sitt.

Det finnes sikkert en million måter å ta livet av seg på. Hvis noen er fast bestemt på å ikke ville leve, så er det ikke vanskelig å finne måter å gjøre det på i dagens samfunn. Rent statistisk sett (nå er dessverre broren din et unntak her da) er det bedre at folk prøver å ta overdose enn at de gjør mer drastiske ting, siden så mange som gjør det førstnevnte heldigvis greier seg og får hjelp.

Det med piller var et mønster i livet hans, så jo jeg skylder på psykiateren som hadde masse klager på seg. Like etter bror min døde forsvant han med halen mellom bena. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Havutsikt skrev:

Likegyldighet kan være skadelig for en som opplever allerede ikke å bli tatt på alvor. Det finnes en mellomting mellom å bryte ut i krampegråt sammen med pasienten og sitte med stenansikt uten mine til å reagere, og å gi blaffen i pasienten på vei hjem fra jobb og å bli nær venn med vedkommende...

 

Akkurat. Hun brøt ikke ut i krampegråt, men felte noen tårer og trøstet meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Akkurat. Hun brøt ikke ut i krampegråt, men felte noen tårer og trøstet meg. 

Det viser at dette er et menneske som bryr seg. Et medmenneske. :)

Endret av Havutsikt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Havutsikt skrev:

Det viser at det er et menneske som bryr seg. Et medmenneske. :-)

Ja hun var et ekte medmenneske :) Skulle bare ønske alle fikk treffe på slike. Denne tråden var ikke akkurat om meg, mer generelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

16 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja hun var et ekte medmenneske :) Skulle bare ønske alle fikk treffe på slike. Denne tråden var ikke akkurat om meg, mer generelt. 

Ja, jeg tror den beste hjelpen kan oppnås med en engasjert og interessert behandler eller miljøterapeut/pleier som samtidig klarer å tenke rasjonelt og legge enkelte følelser til side. Men omsorgen og omtanken bør de absolutt beholde i jobben. For uten dette eller engasjement, så kan pasienten fort merke det, og da kan det virke formålsløst å skulle motta hjelpen. Tillit er viktig. Og den følger ikke automatisk en jobb. Tillit er noe en bør gjøre seg fortjent til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Havutsikt skrev:

Ja, jeg tror den beste hjelpen kan oppnås med en engasjert og interessert behandler eller miljøterapeut/pleier som samtidig klarer å tenke rasjonelt og legge enkelte følelser til side. Men omsorgen og omtanken bør de absolutt beholde i jobben. For uten dette eller engasjement, så kan pasienten fort merke det, og da kan det virke formålsløst å skulle motta hjelpen. Tillit er viktig. Og den følger ikke automatisk en jobb. Tillit er noe en bør gjøre seg fortjent til.

Ja det er sant,og pasientene la merke til en sykepleier for han var sint og irritert hele tiden. Passet ikke inn der. Man merker fort om de bryr seg,skulle bare ønske alle fikk treffe noen som bryr seg. Har tenkt mye på det i dag, har vel hatt en dårlig dag. Tenkt på pasienter jeg har møtt, ikke alle ble møtt med omsorg og forståelse. Blir oppgitt av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En merker da fort om en annen bryr seg eller ikke. Ikke for det, når en er psyk så er det lett å misforstå mye og det er ikke alltid lett å skjønne at enkelte ting faktisk er omsorg.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Maggie55

Jeg tror de mer enn bryr seg og at svært mange sliter seg både fysisk og eller mentalt ut i forsøk på å hjelpe folk videre i systemet,men at der ikke er plasser videre" Folk er så  mye sykere når de når frem til ennå eksisterende behandlingsplasser eller rådgivning at mulighetene til å " nyttiggjøre" seg hjelpen tildelt plass innebærer eller koster i egenbetaling er veldig  mye dårligere og oddsen mye mindre for gode resultater er tilstede enn slik helsesystemet fungerte for sammenliknbare lidelser for bare ti år siden. Situasjonen er tror jeg at vi nå er så enormt mange uavhengig av alder og bakgrunn som har små muligheter til kanskje igjen å komme ut i arbeidslivet igjen eller bli gitt mulighet for ny vurdering og bedre medisintyper.. Vi flommer over av mennesker med få muligheter også i velstandssamfunn. Slik tror jeg det henger sammen. Så dessverre.😊

En annen sak at mange av oss mangler nok pensjonsretten frem til 67 år😊 Vi " mistet" kanskje AFP.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, stjernestøv skrev:

Det plager meg at de ikke bryr seg om mennesker. Det plager meg at min brors psykiater skrev ut masse piller til han som han drepte seg med, selv om ordre fra psykehuset var at hjemmesykepleien skulle levere det til han. 

De er tydeligvis slepphendte med pilleresepter der du bor. Jeg syns det er uansvarlig av legen din å gi deg så lett tilgang på vival som du har. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Kayia skrev:

De er tydeligvis slepphendte med pilleresepter der du bor. Jeg syns det er uansvarlig av legen din å gi deg så lett tilgang på vival som du har. 

Kanskje de gjør det fordi de ser at det ikke er noen ting som hjelper, at de har gitt opp? 

Anonymkode: de290...90a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, stjernestøv skrev:

Det blir vel litt annerledes enn med folk man har jobbet med i flere år? Det bør stikke litt i hjertet da mener jeg.

Det er naturlig at man kommer tettere på de man følger gjennom flere år, men det er uproft av en behandler å bringe dette inn i terapirommet. 

Alle pasienter har rett på å bli møtt på samme gode, nøytrale måte basert på pasientens behov, og en behandler skal selvfølgelig ikke forskjellsbehandle de h*n liker, føler sterkest for, eller syns mest synd på. Dette burde ikke være vanskelig å forstå :) 

Tillegg: 

Jeg kjennner mange psykologer og av dem behandlet tidligere mange overgripere. Etter at vedkommende selv fikk barn greide ikke vedkommende å møte de tyngste tilfellene uten å føle selv, og drøftet dette i veiledningen med teamet. Vedkommende ba tilslutt om å slippe disse sakene, nettopp fordi de var vanskelig å møte pasienten nøytralt. Dette er ikke uvanlig. 

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...