Skal vi betale lønna til en sykehusdirektør som vil skru på veteranbiler?

[AnonymBruker]

http://nordnorskdebatt.no/article/skal-vi-betale-lonna-en-direktor

Når direktør Tor Ingebrigtsen brått slutter som Universitetssykehuset Nord-Norge-direktør vekker det begrunnet oppmerksomhet. Mindre oppmerksomhet har det fått at 54-åringen fortsatt skal koste oss mellom 1,5 og 2 millioner kroner i året fram til han blir pensjonist. Lønna er betaling for at Ingebrigtsen skal holde seg unna direktørstolen ved Universitetssykehuset.

Hvert eneste år fram til Tor Ingebrigtsen pensjoneres, skal han beholde lønna han hadde den gang han var direktør ved Universitetssykehuset. Og vi snakker fortsatt om en mann som ikke lenger skal gjøre jobben han ble ansatt i. Det offentlige har i sannhet god råd.

For la oss se litt på hvorfor Tor Ingebrigtsen slutter som direktør. Det finnes nemlig to helt ulike forklaringer. Den ene gir han selv i et intervju med Nordlys, hvor avisen stiller ham nettopp dette spørsmålet. Han har allerede sittet i 11 år. Han ønsker å bruke tida si annerledes. Livet er kort, sier han, og forteller at han har andre interesser han vil prioritere. Han skal gå på ski, drive med orientering og veteranbiler.

Alt sammen plausible forklaringer på hvorfor en leder på eget initiativ velger å gå av.

Den andre forklaringen kommer fra Helse-Nord-sjef Lars Vorland. Vorland sier i et intervju at Ingebrigtsen måtte gå fordi han framsatte trusler mot styreleder Marianne Telle. Poenget er uansett hvilken versjon som er riktig, så er det komplett uforståelig at noen av disse årsakene skulle kunne utløse en slik gigantfallskjerm.

Hvorfor skal et hardt presset helsevesen fortsette å betale ei utgangspunktet skyhøy lønn til en direktør som slutter frivillig for å skru på veteranbiler?

Og om har Lars Vorland rett: Skal det fortsatt like hardt pressede helsevesenet fortsette å betale lønna til en direktør som har fått sparken fordi han retter trusler mot styrelederen?

*

Det er gaggu forskjell på folk.

Anonymkode: 9244a...ed7

[AnonymBruker]

Det er mye irrasjonelt i vår tid. Men det er jo veldig viktig å ha tilgang på de beste hodene når samfunnet trenger og dette er type umenneskelig utsatte jobber som sikkert man kommer inn i på like ulikmåte og med like ulikbakgrunnsomalle andre jobber. Sikkert ikke lett å finne noe nytt etter sånne utfall av arbeidsprosesser som jo flere enn en har ansvarsforhold for sikkert. Et godt sikkerhetsnett er veldig viktig med tanke på korrupsjonsmuligheter og muligheter for presse for forbrytere.

Det har ikke direkte med dette å gjøre men en person iminnærhet var dødssyk og jeg prøvde fortvilet å få hjelp i situasjonen. I en manisk periode handlet jeg hauger av apotekervarer. Alt mulig. Har i ettertid tenkt at det underbevisst var et håp om å finne noe vidundermiddel som ville hjelpe. Husker når jeg var i utlandet i engelsktalende land i ungdommen. Hviss man feilte noe gikk man på apoteket. Beskrev plager eller tilstanden for apoteker og  ble anbefalt et middel hvorpå man kjøpte. Alt hyllevare. Underbevisstheten førte meg til apoteket et halvt århundre etter. Denne gang forgjeves. Rart hvordan alt endres. Men vi har jo alltid hatt det slik. 

Anonymkode: 536d2...649

[AnonymBruker]

Det virker som så mange føler at de betaler så altfor mye for helsetjenester i dag, men det er vel egentlig institusjonsoppholdet over veldig lang tid som egentlig koster " forbruker" mest, er det ikke?? Da betaler personen nesten hele pensjonen men er vel sjelden så frisk dessverre at bussturer eller andre ting er reelle muligheter. En annen ting er at det er vanskelig å orientere seg i helsesystemet selv når man er frisk. Kanskje man kunne gjøre noe der. Man ser avdelingene men vet lite om hva de gjør. Hvor mange lungetransplantasjoner pr år osv.

Anonymkode: 536d2...649

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som så mange føler at de betaler så altfor mye for helsetjenester i dag, men det er vel egentlig institusjonsoppholdet over veldig lang tid som egentlig koster "forbruker" mest, er det ikke?? Da betaler personen nesten hele pensjonen men er vel sjelden så frisk dessverre at bussturer eller andre ting er reelle muligheter.

Det er bare ved innvilget langtidsopphold (f.eks. en sykehjemsplass man har til man dør) at institusjonen tar størstedelen av pensjonen.  Men da har man jo nesten ingen utgifter heller - og brukeren skal fortsatt beholde en viss inntekt til klær, gaver etc.  Hvis man f.eks. har en bolig der ektefellen fortsatt bor, er det egne regler. 
https://seniornorge.org/2017/betaling-for-en-plass-pa-sykehjem/

[Gjest Maggie55]

Jo det er vel på samme måte som at vi alle  sikkert håper at Stortinget er blitt fint og som det skal være for ettertida.