Gå til innhold

Hvordan forklare til legen slik at han forstår alvor?


Gjest Mina1

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Jeg klarer noen ganger å gå på besøk eller få besøk, eller ha mitt barnebarn noen timer. Må være i form da, så noe klarer jeg jo, men stort sett er hverdagen å ligge på sofaen. Så møter jeg sykepleieren fra dagsenteret en gang i uken, kunne du sjekket om det er noe sånt tilbud der? Da kan du ta direkte kontakt med dem. 

Jeg kan sjekke om det er noen andre tilbud for meg. Jeg føler at jeg trenger litt råd og innspill i situasjonene mine. For jeg har jo det ganske vondt etter hvordan jeg opplever det som jeg har opplevd i fortiden min. Jeg takler det svært dårlig. Og det gjør at jeg ser sånne syner tror jeg da... Jeg blir veldig redd for at noe skal skje med de jeg er glad i, fordi jeg har blitt så såret i kjærligheten og tror derfor at jeg kan miste alle osv... Altså at jeg kan miste de jeg har og... 

Jeg skal se om det fins noen andre tilbud som jeg kan få... Mulig jeg burde spurt en nettpsykolog eller noe... for å høre hva han mener om plagene. Jeg vet ikke. 

Men takk for at du har støttet meg gjennom dette tullete greiene jeg plages av. Føler meg litt dum nå som gikk til legen med det, men godt dere forstår hvorfor :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er to ting som irriterer meg her. For det første måten legen møtte deg på. For det andre at noen mener at såkallte lette psykiske lidelser ikke skal ta plass i systemet. Lidelsestrykket kan ikke alltid måles ut fra diagnoser. Mennesker som er utbrennt. deprimerte og sliter med angst og tvang kan ha det veldig vanskelig selv om de ikke har alvorlige diagnoser. Det er som om legen skulle la være å hjelpe folk med mindre alvorlige fysiske plager og bare behandle kreft og hjerteinfarkt. At han skulle si at man bare  må tåle litt smerte eller ubehag og ikke oppta plass i systemet. 

Anonymkode: b198c...1e2

Jeg ble litt flau nå etter å ha gått til legen med dette.... Så det er jeg litt flau over... men men ... han har sikkert rett i at jeg kan klare dette selv, og at alt går bra, og at jeg må stole på meg selv at jeg har full kontroll, men at hjernen bare tuller med meg pga jeg stresser altfor mye. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg kan sjekke om det er noen andre tilbud for meg. Jeg føler at jeg trenger litt råd og innspill i situasjonene mine. For jeg har jo det ganske vondt etter hvordan jeg opplever det som jeg har opplevd i fortiden min. Jeg takler det svært dårlig. Og det gjør at jeg ser sånne syner tror jeg da... Jeg blir veldig redd for at noe skal skje med de jeg er glad i, fordi jeg har blitt så såret i kjærligheten og tror derfor at jeg kan miste alle osv... Altså at jeg kan miste de jeg har og... 

Jeg skal se om det fins noen andre tilbud som jeg kan få... Mulig jeg burde spurt en nettpsykolog eller noe... for å høre hva han mener om plagene. Jeg vet ikke. 

Men takk for at du har støttet meg gjennom dette tullete greiene jeg plages av. Føler meg litt dum nå som gikk til legen med det, men godt dere forstår hvorfor :) 

Forstår godt hvorfor du tok det opp med legen, og det var ikke dumt. Dagsenter har de sikkert der? Der har de psykiatriske sykepleiere du kan prate med. Jeg har jo en sykepleier som kommer hjem til meg også, så sykepleiere kan være flinke de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Mina1 skrev:

Du føler jo også at du ble veldig stresset og var mye syk pga stress... Og det er nok mye stress alt kommer fra uansett hva man har av plager.... Jeg tror at du gjerne har hatt det strevsomt oppgjennom og det gjør dine plager... Samme med meg. Men hvorfor får ikke jeg hjelp som ser ofte noen bli drept og tror det er sant noen sekunder, og klarer ikke å skille? høres jo meget alvorlig ut å se slike bilder... Men det er liksom ikke nok til å få hjelp... Jeg er litt sjokket over det, for jeg synes det var tøfft å si det til han. Jeg sa det som det var: at jeg var redd for å miste kontrollen, redd for at noen kunne bli skadet av andre eller at jeg mistet kontrollen osv... Jeg tenkte veldig på det hele tiden, og at det var kjempestrevsomt.. Han sa at det er fordi du er stresset, og ikke noe galt med deg annet enn at du er stresset, og da får du slike bilder opp uten at du vil det. Men alt funker rundt deg og ingenting galt ha skjedd. Si det til deg selv hver gang du tenker sånn. Selv om det egentlig er psykotisk på sett og vis, så er det bare en stresset hjerne som kan forandre seg om du setter grenser for den.. Jaja... men ikke lett,: dette blir tøfft å klare selv.... men jeg får prøve... 

Dette er ikke psykose. Ser at du bruker den betegnelsen stadig vekk, men du har ikke beskrevet symptomer på psykose. 

Anonymkode: ba01a...57b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Forstår godt hvorfor du tok det opp med legen, og det var ikke dumt. Dagsenter har de sikkert der? Der har de psykiatriske sykepleiere du kan prate med. Jeg har jo en sykepleier som kommer hjem til meg også, så sykepleiere kan være flinke de. 

Det er godt at du får hjelp :) . Jeg får håpe at jeg klarer det selv. Ja man bør jo ta opp med legen dersom man føler selv at man havner på en måte i slike situasjoner hvor en ikke klarer å skille virkelighet og tanker, men okey : jeg skal forsøke som legen sa med å koble mer av... med å fokusere litt anderledes og se om hjernen finner giv. Det er vel det at jeg ble forlatt av eksen som gjorde alt mye verre for meg, og jeg ble mer negativ fordi jeg følte meg så forferdelig i situasjonen... Jeg følte meg som ingenting av betydning og følte en skam med det. Men jeg skal ikke skamme meg... Jeg må tenke positivt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke psykose. Ser at du bruker den betegnelsen stadig vekk, men du har ikke beskrevet symptomer på psykose. 

Anonymkode: ba01a...57b

er det ikke psykose å se folk bli drept, eller se seg selv drepe noen... uten at man gjør det, men man tror at man kan ha gjort det i et sløva øyeblikk..? Jeg er livredd for å miste kontroll over meg selv og gjøre noe gale... og den angsten er med meg når jeg stresser og da ser jeg for meg slike ting, men forstår raskt at det ikke er sant... for ingen ligger der.... Ingen er skadet.. og bare jeg som gikk rundt å var i svimeland og tror jeg har sett ting som jeg gjerne ikke har sett.... Hjernen kobler på en måte helt bort på en måte som legen sa, pga stress. Men da er det nok bare stress da, og ikke så rart allikevel.. selv om jeg føler det er helt sykt og psyko!. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er godt at du får hjelp :) . Jeg får håpe at jeg klarer det selv. Ja man bør jo ta opp med legen dersom man føler selv at man havner på en måte i slike situasjoner hvor en ikke klarer å skille virkelighet og tanker, men okey : jeg skal forsøke som legen sa med å koble mer av... med å fokusere litt anderledes og se om hjernen finner giv. Det er vel det at jeg ble forlatt av eksen som gjorde alt mye verre for meg, og jeg ble mer negativ fordi jeg følte meg så forferdelig i situasjonen... Jeg følte meg som ingenting av betydning og følte en skam med det. Men jeg skal ikke skamme meg... Jeg må tenke positivt. 

Men du må nå la deg føle det du føler. Det er en del av livet det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men du må nå la deg føle det du føler. Det er en del av livet det også. 

Ja sant: Selv om tiden er gått.. så er jeg fortsatt stresset over dette med at eksen min bare ga helt faen i meg og gikk på den måten. Det er lett å si til seg selv: skjerp deg ... men det gjør ikke saken bedre. Jeg føler jo en skuffelse og sårelse over det... og jeg må jo få lov å føle det ja. Du har så rett i det du sier. Nekter jeg meg selv å føle det så stresser jeg enda mer, så saken er vel at jeg må få føle det. Da blir det lettere da :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja sant: Selv om tiden er gått.. så er jeg fortsatt stresset over dette med at eksen min bare ga helt faen i meg og gikk på den måten. Det er lett å si til seg selv: skjerp deg ... men det gjør ikke saken bedre. Jeg føler jo en skuffelse og sårelse over det... og jeg må jo få lov å føle det ja. Du har så rett i det du sier. Nekter jeg meg selv å føle det så stresser jeg enda mer, så saken er vel at jeg må få føle det. Da blir det lettere da :) 

Ja en må få føle skuffelse og tristhet over ting som har skjedd innimellom,det er ikke bra å undertrykke alt heller. Du må ta vare på deg selv :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde aldri sammenligne deg med andre og i sær ikke Stjernestøv for det er kjempe forskjeller mellom dere. Husk at du har et ganske bra funksjonsnivå(aktivitetsnivå) det har ikke Stjernestøv.

Hvis jeg husker rett så dro du til legen for å få noen medisiner og roe ned på og er nå skuffet for at det ikke gikk din vei. Prøv nå å følge rådene til legen over en periode og se hvordan det går. 

Slike tråder som dette mater bare tankekjøret og grublingen, det gjør ingenting bedre. Prøv heller å strekk deg etter det positive i stede for å grave deg ned i det negative.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja en må få føle skuffelse og tristhet over ting som har skjedd innimellom,det er ikke bra å undertrykke alt heller. Du må ta vare på deg selv :) 

Jeg forsøker å stoppe å tenke på det jeg er lei meg for, men du har rett: jeg må akseptere at selv om det har gått to år siden meg og eksen holdt på, så er det sånn: jeg føler det sånn, og å bare få lov å føle det. Er bedre for meg enn å bare hate meg selv for at jeg føler det. Du har rett. Kanskje det hjelper å snu det den veien :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Fionys skrev:

Du burde aldri sammenligne deg med andre og i sær ikke Stjernestøv for det er kjempe forskjeller mellom dere. Husk at du har et ganske bra funksjonsnivå(aktivitetsnivå) det har ikke Stjernestøv.

Hvis jeg husker rett så dro du til legen for å få noen medisiner og roe ned på og er nå skuffet for at det ikke gikk din vei. Prøv nå å følge rådene til legen over en periode og se hvordan det går. 

Slike tråder som dette mater bare tankekjøret og grublingen, det gjør ingenting bedre. Prøv heller å strekk deg etter det positive i stede for å grave deg ned i det negative.

Det gikk min vei på en måte. Han sa at jeg er rammet av stress, og at jeg må stresse ned, og jeg må forsøke å stresse ned. Men stjernestøv har rett i at jeg må erkjenne mine følelser mer, og ikke undergrave de, og så leve med det. Det er lettere enn å hate mine egne følelser slik som jeg gjør: for å hate følelsene sine gir stress og grublinger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg ble litt flau nå etter å ha gått til legen med dette.... Så det er jeg litt flau over... men men ... han har sikkert rett i at jeg kan klare dette selv, og at alt går bra, og at jeg må stole på meg selv at jeg har full kontroll, men at hjernen bare tuller med meg pga jeg stresser altfor mye. 

Du har ingenting å være flau over. Tror kanskje skam er en av de problemene du strever med .En følese av uverdighet. Og du blir til og med ikke tatt på alvor når det gjelder dine psykiske plager. Problemet er at det legen gjorde i dag bare får deg til å gruble enda mer og få deg til å prøve å rettferdiggjøre dette at du gikk til legen. Det var mange her på DOL som heiet på deg da du gikk til legen og du har fortalt mye her. Tror absolutt at du kunne hatt glede av å snakke med noen. Men jeg tror også at du har blitt så vant med disse plagene at du har funnet en måte å leve med de på. Du lever for de gode dagene og holder ut de dårlige dagene. Man blir veldig sliten av det i lengden. Jeg tenker at hvis du klarer å stresse ned og ting roer seg så er det fint. Men lov meg at du ikke lar denne erfaringen med legen i dag hindre deg fra å prøve igjen å få hjelp hvis ting ikke blir bedre. 

Anonymkode: b198c...1e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Om jeg var deg, så ville jeg ha forsøkt å bygge meg opp et nettverk som gjør andre ting enn å snakke om sykdom.  Virker som du er mye alene. 

Jeg tror ikke det blir bedre av å sitte på Dol og forsøke å overgå hverandre i elendighet . 

Noen ganger får jeg et inntrykk av at det er en slags konkuranse om å ha det verst her inne. 

Kan ikke skjønne at dette kan være sunt. 

Veldig enig med deg i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, påskelilje skrev:

Jeg synes du skal holde deg her. Ingen vits i å skrive om dette på flere fora.

Og kanskje ikke «dyrke det,» hvis det bare opprettholder alt, kontra å virke konstruktivt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mina1

Jeg tror legen har rett. Jeg tror at alle plagene mine skyldes stress. Jeg merker det.

Får det bedre om jeg roer ned og ikke er så opptatt av alt jeg må få til i livet osv. Da forsvinner plagene. Men når jeg tenker på slike ting som : jeg må våge å date igjen , jeg må få gjort en haug med ting og tang, jeg må gjøre alt bra, jeg må lykkes, jeg må være kjapp, osv osv så blir jeg rett og slett stresset. . Jeg er bedre på dager der jeg ikke har for mye plikter på meg. 

Jeg er også mer aktiv enn dere tror. Jeg var ute i besøk i hele går selv om jeg skrev her iblant. Det gikk fint men jeg gjorde som legen sa. Jeg forsøkte å fokusere roligere på ting. Ikke stresse med alt som må gjøres i tankene slik som jeg pleier. 

Når jeg er på jobb så hopper jeg veldig stresset fra oppgave til oppgave. Legen ba meg puste litt ut og ikke hoppe stresset rundt slik jeg gjør. Jeg er så redd for å ikke gjøre ting bra nok. Og derfor er jeg faktisk enig med legen at det må jeg bare ikke dvele ved og legge bort og konsentrere meg om : det som skjer akkurat i nuet  , ikke være så opptatt av hurtigheten. Jeg er for kjapp. Er enig med det nå. 

Sympotmene jeg fikk av det virket helt psyko syke ut men stress kan gi skikkelig rare utslag. Så det at det bare var stress er nok ikke noe å skamme seg over. :). .

Stress er noe vanlig som alle kjenner litt av mer eller mindre men jeg hadde det altfor mye og da er det ikke rart at det gikk litt rundt for meg iblant. Jeg trodde at jeg led av noe alvorlig siden min eks ba meg søke legehjelp. Dere her inne gjorde det. Men ingen andre har bedt meg om det for de ser at jeg fungerer i hverdagen. Det var det legen sa. At de fleste reagerer ikke fordi de ser en som går på jobb , er blid og positiv og funker... er sprek og trener hardere enn de fleste osv. Jeg tar det legen sa til meg. Det er stress etter påkjenningene jeg har hatt , og alt jeg deretter ønsker å få til. Jeg må roe litt ned som han sa.

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg trodde at jeg led av noe alvorlig siden min eks ba meg søke legehjelp. Dere her inne gjorde det. Men ingen andre har bedt meg om det for de ser at jeg fungerer i hverdagen.

Du må huske på at vi gir råd ut fra den siden av deg som du har vist her.  De første månedene handlet den stort sett om endeløs kverning rundt en nesten to år gammel hendelse, pluss bl.a. en historie om at du ikke kunne sette beina under deg uten å være redd for å skade noen.  Vi vet at du passer jobben din og trener, vi har bare svart på dine (svært mange) spørsmål om hvorvidt det er vanlig å ha det sånn eller om du burde prøve få hjelp til å komme ut av det.  Dette er ikke det samme som at eksen din påsto at du var sprø.   

Nå har du fått råd om hvordan du kan prøve å komme ut av det, så da bør du prøve ut dem i stedet for å spekulere i alle mulige årsaker til at ting har blitt som de er. Se framover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mina1
38 minutter siden, laban skrev:

Du må huske på at vi gir råd ut fra den siden av deg som du har vist her.  De første månedene handlet den stort sett om endeløs kverning rundt en nesten to år gammel hendelse, pluss bl.a. en historie om at du ikke kunne sette beina under deg uten å være redd for å skade noen.  Vi vet at du passer jobben din og trener, vi har bare svart på dine (svært mange) spørsmål om hvorvidt det er vanlig å ha det sånn eller om du burde prøve få hjelp til å komme ut av det.  Dette er ikke det samme som at eksen din påsto at du var sprø.   

Nå har du fått råd om hvordan du kan prøve å komme ut av det, så da bør du prøve ut dem i stedet for å spekulere i alle mulige årsaker til at ting har blitt som de er. Se framover. 

Ja, den hendelsen var veldig vond for meg. Og den er fortsatt sår og øm og vond, selv om det er 2 år siden min kontakt med han nå. Jeg kjenner fortsatt smerten av den. Legen vet om det. Men han sa at jeg bega meg ut i en stressende situasjon for meg. Og jeg ble stresset av måten den situasjonen ble avsluttet på. Derfor kvernet jeg, og derfor stresset jeg ganske mye. Legen sa at han ser på meg som en meget pliktoppfyllende person som skal få til alt på en gang. Men at jeg må roe ned litt. For dette er typisk pliktoppfyllende personer å få: altså stress-symptomer og da kan alt gå rundt for en nesten. Man føler seg nesten psykotisk, og man tror at man har angst. Men egentlig så er det ikke angst... det er stresset som forvirrer og gir en følelse av angst. 

Eksen min påstå at jeg var helt sinnsyk i hodet, og derfor måtte han be meg dra til helvete og avslutte på den måten som han gjorde uten en prat ja. Legen derimot mener at jeg er normal i hodet, og at det er ingenting galt i meg, men at jeg ble stresset av situasjonen som sagt. Sa alt det. Dere her inne har ikke sagt at jeg er sinnsyk i hodet. Tvertimot. Dere har brydd dere med å skrive og råde meg. Noe helt annet.  Dere gjorde det motsatte av hva han gjorde. Dere har engasjert dere. Eksen min får bare tro at jeg er sprø, sinnssyk og gal i hodet mitt (jeg tror uansett det samme om han) men alle andre rundt meg vet jo hvem jeg er. De vet at jeg er snill og grei. Det sier de. Så jeg får leve på det :) . 

Jeg forsøker å roe litt ned og se hvordan det hjelper meg. Hvis det ikke funker så går jeg på nytt til legen. Men skal se om det funker og ta livet litt roligere... ikke presse seg selv for mye. Men ta litt roligere tempo på livet. Det er nok smart :) 

Takk for råd og innspill. 

Endret av Mina1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...