Ville du ønsket ærlige svar fra alle du kjente om hvordan de oppfatter deg?

[Janus30]

Hvite løgner får samfunnet til å gå rundt. Å vite når man bør si noe annet enn sin dundrende ærlige mening er en viktig del av den sosiale kompetansen.

[umakenverdt]

12 minutter siden, Janus30 skrev:

Hvite løgner får samfunnet til å gå rundt. Å vite når man bør si noe annet enn sin dundrende ærlige mening er en viktig del av den sosiale kompetansen.

Ja, det er jeg enig i, selv om det gjør det umulig å vite hva andre faktisk ærlig og oppriktig mener i en del tilfeller. Jeg tenker bare at når man går rundt med veldig mye usikkerhet og det er ødeleggende for en, hadde det kanskje hjulpet å faktisk vite hvordan andre ærlig oppfatter relasjonen til dem. Men jeg vet ikke.

[umakenverdt]

51 minutter siden, kupton skrev:

Et viktig punkt om en ønsker ærlige tilbakemeldinger, er hvordan en responderer på det. Om en responderer negativt, blir sur, furten, vanskelig, avviser eller endog straffer, vil andre slutte å gi ærlige tilbakemeldinger.

Jeg tror ikke at jeg responderer negativt ved å være sur, furten vanskelig eller lignende ved ærlige tilbakemeldinger. Men jeg vet jo ikke om det er slik andre oppfatter det, kanskje jeg oppleves som vanskelig å gi ærlige tilbakemeldinger til.

[kupton]

@umakenverdt: Svaret var ikke myntet på deg spesielt. Det var et generelt svar.

[Gjest]

18 minutter siden, kupton skrev:

@umakenverdt: Svaret var ikke myntet på deg spesielt. Det var et generelt svar.

Hva med å bli lei seg, er det galt/negativt/feil? Bør en la være å ønske ærlige tilbakemeldinger om en blir det? 

[kupton]

1 time siden, MxxM skrev:

Hva med å bli lei seg, er det galt/negativt/feil? Bør en la være å ønske ærlige tilbakemeldinger om en blir det? 

Å bli lei seg er en emosjon inne i seg selv. Om en tåler det, må hver enkelt avgjøre.

Om en lar emosjonene komme til uttrykk, som kroppsspråk, verbalt eller skriftlig, er det en reaksjon som reduserer sannsynligheten for at en senere får ærlige tilbakemeldinger.

[Gjest]

4 minutter siden, kupton skrev:

Å bli lei seg er en emosjon inne i seg selv. Om en tåler det, må hver enkelt avgjøre.

Om en lar emosjonene komme til uttrykk, som kroppsspråk, verbalt eller skriftlig, er det en reaksjon som reduserer sannsynligheten for at en senere får ærlige tilbakemeldinger.

Ok. Jeg holder alt inni meg så jeg lar det ikke komme til utrykk for andre enn kun en person som har hjulpet meg mye. Men jeg skal slutte å vise det til denne personen også. 

[Gjest Xtra]

Jeg svarte tidligere nei, fordi jeg først oppfattet spørsmålet som hvorvidt jeg ønsket svar på hvordan alle kjente oppfatter meg. Det føler jeg ikke behov for å vite.

Om jeg derimot mot formodning skulle stille spørsmål til kjente om hvordan de oppfatter meg, ville jeg selvfølgelig ikke ønske noe annet enn et ærlig svar.

[AnonymBruker]

Det viktigste er å ha en bra oppfatning av seg selv. Andres kommentarer er ofte veldig tilfeldige og lite underbygde.

Anonymkode: 0f335...17d

[laban]

På ‎11‎.‎04‎.‎2018 den 21.40, kupton skrev:

Om en lar emosjonene komme til uttrykk, som kroppsspråk, verbalt eller skriftlig, er det en reaksjon som reduserer sannsynligheten for at en senere får ærlige tilbakemeldinger.

 

På ‎11‎.‎04‎.‎2018 den 21.47, MxxM skrev:

Jeg holder alt inni meg så jeg lar det ikke komme til utrykk for andre enn kun en person som har hjulpet meg mye. Men jeg skal slutte å vise det til denne personen også. 

Jeg tror ikke poenget her var at man aldri skal vise noen hva man føler. Det handler mer om "alt til sin tid" - hvis man oppfordrer til en ærlig tilbakemelding, bør man ikke lage noe følelsesdrama der og da, hvis man ønsker et ærlig svar en annen gang også.  Det betyr verken at "tilbakemelderen" alltid har rett eller at man ikke kan åpne seg følelsesmessig for enkelte personer - selvfølgelig kan man det.

[AnonymBruker]

På 4/8/2018 den 16.50, umakenverdt skrev:

Jeg har tenkt litt på dette i det siste. Jeg har tenkt at det hadde vært lettere om jeg hadde fått et ærlig svar fra de jeg forholder meg til om hva de mener er bra og dårlig med meg ut fra relasjonen med dem. Da hadde usikkerheten kanskje blitt mindre og jeg kunne kanskje lettere ha forholdt meg til dem. Alle har gode og dårlige sider, men det er vanskelig å se dette i seg selv. Men så leser jeg at flere mener at mennesker lever uten innsyn i dette av en grunn. Livsløgnen om oss selv og dens viktighet for at vi klarer å holde oss oppe. Det lille håpet om at man kanskje ikke er så ille, hadde jo forsvunnet dersom man hadde fått det svart på hvitt?

Hva tenker du? Ville du ha visst hva alle du har en relasjon med tenker om deg?

Ja det ville jeg.

Jeg er imidlertid ikke sikker på at det ville vært bra for deg, da jeg opplever det skal lite til før du tar på deg skyld og mener du er et dårlig menneske osv...

Anonymkode: 710ed...396

[Gjest]

22 timer siden, laban skrev:

 

Jeg tror ikke poenget her var at man aldri skal vise noen hva man føler. Det handler mer om "alt til sin tid" - hvis man oppfordrer til en ærlig tilbakemelding, bør man ikke lage noe følelsesdrama der og da, hvis man ønsker et ærlig svar en annen gang også.  Det betyr verken at "tilbakemelderen" alltid har rett eller at man ikke kan åpne seg følelsesmessig for enkelte personer - selvfølgelig kan man det.

Jeg sliter veldig med dette. Jeg er så hemmet når det kommer til det å vise følelser og reaksjoner. I går tok jeg en feil beslutning i jobben min også fordi jeg er så hemmet (det var ingen krise altså). Jeg bare klarer det ikke. 

[laban]

4 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg sliter veldig med dette. Jeg er så hemmet når det kommer til det å vise følelser og reaksjoner. I går tok jeg en feil beslutning i jobben min også fordi jeg er så hemmet (det var ingen krise altså). Jeg bare klarer det ikke. 

Husk at følelser er helt ufarlige og "lovlige". Det er reaksjonene på dem som må tilpasses til situasjonen og "publikummet" når man er voksen. Det betyr ikke at man aldri skal reagere på noe.

Har du et forbilde når det gjelder slike ting, dvs. en du synes pleier å reagere "riktig" og som får gjennomslag og respekt for meningene sine, uten at omgivelsene synes h*n er en som lager drama i utide? I så fall - kan du prøve å tenke "hva ville X ha sagt / gjort nå, i situasjoner du reagerer på og er redd for å uttrykke det på feil måte?

[emilie321]

På 10.4.2018 den 3.56, umakenverdt skrev:

Takk for innspill alle sammen  Interessant at en har forskjellige oppfatninger om dette. Lurer på om det er flest av typen mennesker som grubler veldig mye over sin relasjon til andre, som ønsker ærlig svar fra den andre på hvordan relasjonen oppfattes (både det positive og det negative).

Jeg skjønner at det man eventuelt fikk vite av andre, ikke var den objektive sannheten, men "sannheten" om hvordan de oppfattet meg i relasjon til dem. Vi har vel ingen tilgang på den objektive sannhet.

Når det gjelder det å være plagsom, knytter jeg vel det til alt det rare jeg gjør, og at jeg gnåler masse på andre og fremdeles ber om masse bekreftelser og lignende.

Grunnen til at jeg tenker folk ikke er ærlige, er at jeg ser at det er mange som tenker ting er irriterende/plagsomt/slemt/utenksomt eller lignende, men ikke tar det opp med den det gjelder, bare snakker med andre om det. Når det skjer med andre, må jeg jo regne med at situasjonen er den samme når det gjelder andres oppfatning om meg. Derfor tenker jeg folk ikke er ærlige med meg heller. 

 

På mange punkter var jeg veldig lik deg før. Måtte ha  bekreftelser, følte jeg gjorde og sa mye rart, følte at jeg plaget andre ved å være der og følte meg generelt lite verdt.

Synes det fortsatt er godt med bekreftelser, men det er ikke noe jeg må ha i den grad jeg måtte før. Føler meg heller ikke så mye til bry lenger. Sitter heller ikke å analyserer hver samtale jeg har hatt lenger. Nå tørr jeg også være uenig med andre.

Det har tatt meg lang tid å komme dit jeg er nå, men med aktiv jobbing mot å bli bedre så går det framover. Det tror jeg du også kommer til å klare.

Nå er det vel ikke sikkert at de rundt deg oppfatter deg slik du gjør. Kan det hende at de synes du er en ålreit person som de liker å ha rundt seg?  Det tror jeg.

 

[Gjest]

45 minutter siden, laban skrev:

Husk at følelser er helt ufarlige og "lovlige". Det er reaksjonene på dem som må tilpasses til situasjonen og "publikummet" når man er voksen. Det betyr ikke at man aldri skal reagere på noe.

Har du et forbilde når det gjelder slike ting, dvs. en du synes pleier å reagere "riktig" og som får gjennomslag og respekt for meningene sine, uten at omgivelsene synes h*n er en som lager drama i utide? I så fall - kan du prøve å tenke "hva ville X ha sagt / gjort nå, i situasjoner du reagerer på og er redd for å uttrykke det på feil måte?

Jeg har forsøkt det. Jeg jobber mye med å observere hvordan andre gjør det. Jeg har heller aldri laget noe drama rundt meg. Jeg holder følelser og reaksjoner for meg selv - jeg pleier å være konstruktiv og saklig og skyver følelsene vekk. 

Jeg bare får det ikke til. Men det går bare utover meg selv. Noen ganger dummer jeg meg ut fordi jeg burde reagert annerledes, og det er som følge av alt det der. Jeg har aldri klart å få det til. Jeg har prøvd men det skjærer seg og det ender bare med at jeg får det veldig vondt. 

Jeg begynner å innse at det bare må være sånn. 

[laban]

5 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg begynner å innse at det bare må være sånn. 

Kanskje du heller skulle innse at det ikke er så farlig - at du dømmer deg selv i hardeste laget.  Du ser sikkert at andre reagerer på høyst forskjellige måter også, og at verden går videre allikevel.

Jeg mente ikke å antyde at du lager noe drama.

[Gjest]

8 timer siden, laban skrev:

Kanskje du heller skulle innse at det ikke er så farlig - at du dømmer deg selv i hardeste laget.  Du ser sikkert at andre reagerer på høyst forskjellige måter også, og at verden går videre allikevel.

Jeg mente ikke å antyde at du lager noe drama.

Forsto at du ikke mente å antyde det.

Jeg har forsøkt. Det er ikke bra for meg (og andre) at jeg viser følelser og reaksjoner. Jeg har vært sånn hele livet og får det ikke til. 

Jeg er redd for at folk tar avstand fra meg, for å si (eller gjøre) noe galt eller feil, for å såre noen, for å dumme meg ut, for at folk blir sint på meg, for at folk blir lei av meg, for at folk kommer for tett innpå meg, for å komme i andre ubehagelige situasjoner, for at jeg blir til bry for noen osv. 

Jeg mener ikke å være vanskelig. 

Takk for svar  

[XbellaX]

4 minutter siden, MxxM skrev:

Forsto at du ikke mente å antyde det.

Jeg har forsøkt. Det er ikke bra for meg (og andre) at jeg viser følelser og reaksjoner. Jeg har vært sånn hele livet og får det ikke til. 

Jeg er redd for at folk tar avstand fra meg, for å si (eller gjøre) noe galt eller feil, for å såre noen, for å dumme meg ut, for at folk blir sint på meg, for at folk blir lei av meg, for at folk kommer for tett innpå meg, for å komme i andre ubehagelige situasjoner, for at jeg blir til bry for noen osv. 

Jeg mener ikke å være vanskelig. 

Takk for svar  

Dette høres fryktelig slitsomt ut...

[umakenverdt]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det ville jeg.

Jeg er imidlertid ikke sikker på at det ville vært bra for deg, da jeg opplever det skal lite til før du tar på deg skyld og mener du er et dårlig menneske osv...

Anonymkode: 710ed...396

Ja, jeg lurer på det jeg også. Men hvis man visste hvordan relasjonen var kunne jeg kanskje tatt på meg skyld for reelle problemer i relasjonen med andre, ikke bare alle problemene jeg tror er der.... Men jeg vet ikke.

[umakenverdt]

9 timer siden, emilie321 skrev:

På mange punkter var jeg veldig lik deg før. Måtte ha  bekreftelser, følte jeg gjorde og sa mye rart, følte at jeg plaget andre ved å være der og følte meg generelt lite verdt.

Synes det fortsatt er godt med bekreftelser, men det er ikke noe jeg må ha i den grad jeg måtte før. Føler meg heller ikke så mye til bry lenger. Sitter heller ikke å analyserer hver samtale jeg har hatt lenger. Nå tørr jeg også være uenig med andre.

Det har tatt meg lang tid å komme dit jeg er nå, men med aktiv jobbing mot å bli bedre så går det framover. Det tror jeg du også kommer til å klare.

Nå er det vel ikke sikkert at de rundt deg oppfatter deg slik du gjør. Kan det hende at de synes du er en ålreit person som de liker å ha rundt seg?  Det tror jeg.

 Bra at det er eksempler på at fremgang på dette området er mulig. Tror faktisk jeg føler ørlite bedring på dette området selv også. Grubler noe mindre enn jeg gjorde før, klarer i perioder å tenke at jeg må gi meg litt slingringsmonn og fokusere på nysgjerrigheten. Faller gang på gang tilbake, men prøver i alle fall