Gå til innhold
Guerrito

Kan man/bør man tillate kontakt med exkjæreste?

Anbefalte innlegg

Mina1
2 minutter siden, Guerrito skrev:

Det er kanskje ikke et dumt råd.

Da jeg sa til han at han gjerne må møte henne men at jeg da ikke er med- så sa han at han ikke ville møte henne alene.

Da ble jeg egentlig litt irritert for da blir jo liksom avgjørelsen opp til meg!!

For meg virker det anderledes med:  Vi kan ikke møtes fordi dama mi vil ikke at vi skal møtes"

eller

" Dama mi nekter oss ikke å møtes men hun er ikke interessert i å møte deg så da velger jeg å ikke møte deg."

Jeg ønsker å ansvarliggjøre  HAN  for valget ,  et ærlig valg ovenfor han selv og henne .

Jeg er nok redd for to ting om jeg nekter han: de vil jo ha noe å snakke om " ja uff hun vil ikke- ja det er dumt bla bla" OG at han senere vil bli bitter eller furt fordi det var jeg som tok valget for han.

Mulig det er en dårlig strategi osv- men det er viktig for meg at han tar dette valget for jeg vil ikke gå å lure " vil han egentlig ha kontakt, tenker han mye på det " osv.

Vet at følelsene kan spille deg det kraftig puss i slike situasjoner. Pass på at følelsene dine ikke tar kontroll eller tar kaken slik de gjorde hos meg. Sitt deg ned, og tenk fornuft. Samtidig så forsøker du å ikke være på "hugget" etter han. Forsøk å tenk på alt annet bra du har i livet. Vet at kjærligheten kan føles oppslukende. 

Tenk fornuft. Og se hva han gjør for deg:sover dere sammen om netter? sier han mye bra og fint til deg? behandler han deg bra? hvorfor må han ha kontakt med eksen?( de skal jo være følelsesmessig ferdig) ,... men jeg må innrømme at du har en litt annen situasjon enn meg siden han har skrevet i forhold med ditt navn på facebook så det virker som om han gjør mer for deg enn min eks gjorde for meg. Derfor er jeg mer positiv til din type enn til den situasjonen jeg var i. Men allikevel tenk over om du klarer det... og sett deg ned og tenk nøye over det. Ikke la følelsene kontrollere deg for mye. Er så lett for å dumme seg ut eller gjøre feil i slike situasjoner. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mina1
10 minutter siden, Guerrito skrev:

Det høres veldig vanskelig ut. Høres ikke ut for meg at du har NOEN grunn til å ha dårlig samvittighet- men den dårlige samvittigheten kan komme i tide og utide enten man vil eller ikke.

Jeg tenker også at han bude tatt "krangelen" bare med deg og ikke på et nettsted der noen kan gjenkjenne deg som bruker.  Det burde i så tilfelle HAN hatt dårlig samvittighet for!

Håper du finner en uten en slik forhistorie med x osv- du vet nå hva du OVERHODET ikke kan finne deg i og det er på en måte bra opp i det hele kanskje... vet ikke.

Takk som deler- jeg kan mulig lære av din historie

Ja, hvis jeg foreks logger meg på kvinneguiden ,så får jeg høre: kjenner igjen skrivemåten din, og hei ... du er jo den løgneren eksen din har fortalt om her inne. Alle vet jo at han har rett i at du var en løgner, og dessuten så anmeldte han deg. Ja han anmeldte meg (noe som ble henlagt,men allikevel er jeg heksen og anmeldt herregud ifølge kvinneguiden) fordi jeg klarte å sende mange meldinger fordi han ikke kommuniserte med meg annet enn i offentlig påsyn på nettet. Han sa at det eneste stedet vi kunne kommunisere var offentlig og ikke privat, dersom jeg ville kommunisere. Det ble henlagt, men der ser du hva jeg satt igjen med. Nå sier jeg ikke dette for å finne syndbukk. Jeg gjør mine feil. Men han gjorde vel sine feil han og. Og  jeg ønsker faktisk fremdeles selv om vi aldri kan bli et par igjen at vi kunne gitt hveandre en mer minnerlig avslutning enn å beskylde hveandre for ting. 

Du ser jo at forbindelsen hans med eksen var vanskelig for meg, og at takken for det ble bare problemer. 

Men uansett, så vil jeg ikke at du skal trekke beslutninger etter hvordan jeg opplevde mitt forhold. Jeg vil bare råde deg til å tenke over hva han gjør for deg. Kanskje det er samme type? hvem vet.. hehe. Min hadde eks i annet land og, men allikevel vil jeg det beste for din situasjon og håper på at denne mannen kan vise deg verdighet om du velger å stole på han/ akseptere situasjonen. For det er en vanskelig situasjon å befinne seg i. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
16 minutter siden, Guerrito skrev:

Det høres veldig vanskelig ut. Høres ikke ut for meg at du har NOEN grunn til å ha dårlig samvittighet- men den dårlige samvittigheten kan komme i tide og utide enten man vil eller ikke.

Jeg tenker også at han bude tatt "krangelen" bare med deg og ikke på et nettsted der noen kan gjenkjenne deg som bruker.  Det burde i så tilfelle HAN hatt dårlig samvittighet for!

Håper du finner en uten en slik forhistorie med x osv- du vet nå hva du OVERHODET ikke kan finne deg i og det er på en måte bra opp i det hele kanskje... vet ikke.

Takk som deler- jeg kan mulig lære av din historie

Min har nok ikke dårlig samvittighet ovenfor meg. Han satt på forumet og inviterte andre damer ut i noen partytråder midt oppi alt dette. Mens jeg var liksom heksen. Det som var så vanskelig var den følelsen av skyld, og selvklandring som ble liggende igjen. Og spesiellt når mange på kvinneguiden fortalte at de stolte på eksen min , og ikke på meg. Veldig kjipt brudd. Jeg håper egentlig på at bruddet skjedde fordi han bare brukte meg hele veien og at det ikke har med at han trodde at jeg var løgner å gjøre. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
2 timer siden, Mina1 skrev:

Ja, hvis jeg foreks logger meg på kvinneguiden ,så får jeg høre: kjenner igjen skrivemåten din, og hei ... du er jo den løgneren eksen din har fortalt om her inne. Alle vet jo at han har rett i at du var en løgner, og dessuten så anmeldte han deg. Ja han anmeldte meg (noe som ble henlagt,men allikevel er jeg heksen og anmeldt herregud ifølge kvinneguiden) fordi jeg klarte å sende mange meldinger fordi han ikke kommuniserte med meg annet enn i offentlig påsyn på nettet. Han sa at det eneste stedet vi kunne kommunisere var offentlig og ikke privat, dersom jeg ville kommunisere. Det ble henlagt, men der ser du hva jeg satt igjen med. Nå sier jeg ikke dette for å finne syndbukk. Jeg gjør mine feil. Men han gjorde vel sine feil han og. Og  jeg ønsker faktisk fremdeles selv om vi aldri kan bli et par igjen at vi kunne gitt hveandre en mer minnerlig avslutning enn å beskylde hveandre for ting. 

Du ser jo at forbindelsen hans med eksen var vanskelig for meg, og at takken for det ble bare problemer. 

Men uansett, så vil jeg ikke at du skal trekke beslutninger etter hvordan jeg opplevde mitt forhold. Jeg vil bare råde deg til å tenke over hva han gjør for deg. Kanskje det er samme type? hvem vet.. hehe. Min hadde eks i annet land og, men allikevel vil jeg det beste for din situasjon og håper på at denne mannen kan vise deg verdighet om du velger å stole på han/ akseptere situasjonen. For det er en vanskelig situasjon å befinne seg i. 

Jeg stoler 100% på han, han gjør alt for at jeg skal ha det bra, han sier med ord at han ønsker å gjøre meg glad og lykkelig, han sier jeg skal fortelle han om det er noe han gjør som jeg ikke liker, han vil vi skal bo fast sammen, han vil gjerne ha barn med meg og han har introdusert meg for hele slekta osv osv. Jeg trenger ikke alt dette for bekreftelse men det er sånn det er. Så problemet mitt er egentlig ikke at jeg ikke stoler på han- men jeg er usikker på om jeg er urimelig når jeg ikke tar hensyn til hans x eller hans ønske om at jeg og xen skal møtes/bli venner/ha en vennskaplig tone om jeg er urimelig som ikke ønsker å dele han med henne eller urimelig som egentlig ikke ønsker å dele hans familie med henne ( noe jeg uansett ikke kan mene noe om). Jeg lurer på om alt dette er urimelig å tenke og ønske-all den tid jeg er 100% trygg på han.

Men så kom du også med noen erfaringer råd/tips som ikke var dumme- som å tenke igjennom om jeg kan godta eller ikke en viss form for kontakt mellom disse to-at jeg mulig bør bestemme meg før jeg går mot mine egne følelser ( slik tolket jeg en av dine kommentarer) og det er jeg enig i. Jeg må bestemme meg og gå for èn ting. Dersom jeg  godtar at de har kontakt må jeg også stå inne for det hvis ikke må jeg si i fra til han. Jeg har sagt i fra til han- det gikk mer på at jeg ikke ville treffe henne osv og han svarte også at han ønsket å respektere meg og at hun ikke kommer på besøk. Men han satt grensen ved at han nok ville chatte med henne i ny og ne og ta telefonen dersom det var noe. Jeg kan leve med dette kompromisset, jeg vil ikke være 100% komfortabel med det- men slik jeg ser det nå så har han strukket seg langt. Så ser jeg til å si i fra så snart jeg eventuelt skulle merke at den kontakten blir for meget.

Men såmer spm også om jeg kanskje er noe urimelig her all den tid jeg faktisk stoler på han.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 time siden, Guerrito skrev:

Jeg stoler 100% på han, han gjør alt for at jeg skal ha det bra, han sier med ord at han ønsker å gjøre meg glad og lykkelig, han sier jeg skal fortelle han om det er noe han gjør som jeg ikke liker, han vil vi skal bo fast sammen, han vil gjerne ha barn med meg og han har introdusert meg for hele slekta osv osv. Jeg trenger ikke alt dette for bekreftelse men det er sånn det er. Så problemet mitt er egentlig ikke at jeg ikke stoler på han- men jeg er usikker på om jeg er urimelig når jeg ikke tar hensyn til hans x eller hans ønske om at jeg og xen skal møtes/bli venner/ha en vennskaplig tone om jeg er urimelig som ikke ønsker å dele han med henne eller urimelig som egentlig ikke ønsker å dele hans familie med henne ( noe jeg uansett ikke kan mene noe om). Jeg lurer på om alt dette er urimelig å tenke og ønske-all den tid jeg er 100% trygg på han.

Men så kom du også med noen erfaringer råd/tips som ikke var dumme- som å tenke igjennom om jeg kan godta eller ikke en viss form for kontakt mellom disse to-at jeg mulig bør bestemme meg før jeg går mot mine egne følelser ( slik tolket jeg en av dine kommentarer) og det er jeg enig i. Jeg må bestemme meg og gå for èn ting. Dersom jeg  godtar at de har kontakt må jeg også stå inne for det hvis ikke må jeg si i fra til han. Jeg har sagt i fra til han- det gikk mer på at jeg ikke ville treffe henne osv og han svarte også at han ønsket å respektere meg og at hun ikke kommer på besøk. Men han satt grensen ved at han nok ville chatte med henne i ny og ne og ta telefonen dersom det var noe. Jeg kan leve med dette kompromisset, jeg vil ikke være 100% komfortabel med det- men slik jeg ser det nå så har han strukket seg langt. Så ser jeg til å si i fra så snart jeg eventuelt skulle merke at den kontakten blir for meget.

Men såmer spm også om jeg kanskje er noe urimelig her all den tid jeg faktisk stoler på han.

Utifra hva jeg leser, så virker din situasjon med en mann med en slik kontakt med en eks helt anderledes enn min var. Det virker jo faktisk seriøst ut mellom dere tross at eksen er en del av hans liv. 

Jeg er en person som ikke bli lett sjalu, men i situasjonen med eksen min så følte jeg at alt ble helt merkelig. Jeg stolte ikke på min eks. Kunne ikke hjelpe for det, men jeg klarte ikke å stole på han selv om jeg ønsket å stole på han. Jeg følte meg utenfor allerede fra starten. Hun var viktigere enn meg, og ingen dame kunne erstatte henne pga deres opplevelser sammen, men jeg vet lite hvorfor alt var sånn. Det kan ha sine forklaringer. Jeg forsto ingenting av situasjonen, og var bare helt usikker, og følte at jeg aksepterte mye mer enn jeg burde. Trodde at han bare brukte meg. Vi var jo ikke kjærester ifølge facebook engang... 

Men var det han som tok intiativ til å være i forhold på facebook? Det virker som om han elsker deg. Jeg fikk ikke den følelsen med  min. Så i ditt tilfelle så ville jeg kanskje blitt med tanke på at han virker til å kunne kommunisere om løsninger om problemet, noe ikke min eks gjorde. 

Jeg anbefaler deg til å ikke dumpe han, og heller forsøke å ta samtaler med han om hva som skal til for at dette kan bli bra for dere begge. 

Situasjonen minnes sånn om den situasjonen jeg var i, for fyren hadde vært sammen med eksen sin i 7 år, og så ble de sammen igjen. Men så gikk det ikke allikevel osv. Jeg vet fortsatt ikke svaret på den situasjonen. Men jeg er over han på den måten at jeg tenker ikke på å ville hatt han tilbake, men jeg kunne ønske at vi hadde en verdigere avslutning, og det er avslutningen jeg aldri fikk ro med. Men forstår at du forstår litt av hvorfor jeg følte selvbereidelser men samtidig en urettmessighet med å bli klandret for alt mulig av han med  hensyn til at situasjonen var veldig vanskelig med en eks i bildet osv. 

Kommunikasjon er også nøkkelen til alt. Og dere to kan jo kommunisere. Håper det løser seg for dere :) Jeg ville ikke gitt din fyken i denne i situasjonen med tanke på alt han viser deg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1

Ville krevd følgende : 

1. At de ikke skal møtes alene

2. At du settes først

3. At han viser seriøs at han satser på deg

Og det virker som om han faktisk kan innrette seg etter de kravene, og dermed så mener jeg at det er bra. Men jeg ville vært obs på om eksen hans er ute etter å vinne han tilbake. Derfor ville jeg ikke gått med på at de møtes alene. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Mina1

Det som jeg kommer til å tenke på i denne tråden er igjen spørsmålet til meg selv om det er bare min skyld at forholdet røk. Veldig lett å tenke sånn. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel
16 timer siden, Guerrito skrev:

Jeg er sammen med verdens herligste mann, jeg stoler på han 100 %, jeg er ikke en sjalu person ( ikke mer en vanlig i allefall for å si det slik) men han har ganske spesiell kontakt med sin x. De var sammen i 7 år, hun var utro mot han , mest sannsynlig flere ganger,, såret han osv, da det til slutt ble slutt så ble hun fra seg over at han ikke skulle ha noe mer kontakt med henne- slik at han tillot det- de bor ikke i samme land... men de møttes minst hvert år og de hadde sexuell relasjon de gangene, hun begynte å komme å besøke han hver sommer- inntill han fikk kjæreste etter noen år. men da det tok slutt med kjæresten kom hun igjen og da han på det tidspunktet gikk gjennom en familielærlivskrise så  ble de fristet til å forsøke å bli sammen igjen- han sier det var da han virkelig fikk bekreftelse på at han ikke hadde flere romantiske følelser for henne. Men de fortsatt kontakten og hun kommer hver sommer fordi hun også er så knyttet til hans familie da hun har problemer med sin egen... jeg har også fått vite via en god felles venninne av oss at xen spiller en del på hans følelser. når hun har dårlig råd har det hendt han har sendt penger osv. Når hun sliter med sin familie har han ringt eller trøstet henne osv osv.

Han sier de bare er venner og det tror jeg på, han sier de er som bror og søster hvorpå jeg sa " men det er dere ikke" hvorpå han sa seg enig i det. Han har bilder og videoer av hennes besøk og dersom det hadde vært en kompis på besøk hadde han jo selvfølgelig ikke gjort det på den måten. Heller ikke med sin søster som han har veldig god kontakt med- men det hadde sett veldig rart ut om han filmet søsteren sin på samme måte- så NEI de er ikke som bror og søster de er som xer som er venner og det ER anderledes ( jeg har jo selv xer jeg har vært venner med i etterkant og vet jo dette selv).

Jeg har tidligere gitt utrykk for at jeg ikke er interessert i å møte henne men at han gjerne må det- jeg eier han ikke ( og jeg stoler på han hvis ikke hadde jeg ikke giddet å være sammen med han). Han sier da at han ikke vil møte henne uten meg - så svarte jeg bare at det er da hans valg ikke mitt for jeg nekter han det ikke. Jeg skal IKKE ha på meg at det er pga meg at han ikke kan se henne. Han må finne ut av dette selv. I en ideell verden skulle han for min del, ikke ønske å ha mer kontakt med henne på den måten han har. Jeg har selv kontakt med en x men bare sånn " håper det går bra, ja takk hva med deg" og gratulasjoner på bursdagen og kanskje en kaffe  en time annethvert år ute et sted for å oppdatere på livene og snakke om gamle kjente.Vi snakker aldri om vårt tidliger forhold men vi snakker om våre nåværende men alltid positivt ( vi utleverer aldri partnerne våre negativt).

Jeg vet at han er glad i xen sin, føler et bånd med henne særlig på grunn av det som skjedde den gangen ( familiekrisen- et nært familiemeldem som hun også stod nær), han har medfølelse med henne fordi hun ikke alltid har det så lett osv, men en dag sa han " du må kanskje belage deg på å møte henne altså for  kan hende hun blir invitert i bryllupet til søster. DA skjedde det noe med meg som jeg synes er uforklarlig! For jeg har virkeig forsøkt å tenkte tanken at jeg skulle godta henne, godta at hun trenger han og hans familie- men der gikk alikevel tydeligvis min grense da det ble satt på spissen! Jeg kan jo ikke bestemme hvem noen skal be i et bryllup.- men jeg fant ut at da er det best jeg ikke kommer. 

Jeg har tenkt det kanskje dreier seg om at jeg ikke stoler på henne- det gjør jeg heller ikke- fordi jeg ikke kjenner henne OG jeg vet hun spiller på hans følelser osv men jeg stoler på han.

Så har jeg tenkt- er det fordi jeg tenker hun " tar litt av den plassen jeg skal ha"? med hans omtanke også hans familie? Jeg kan jo uansett ikke bestemme om hans familie skal ha kontakt med henne eller ike- noe jeg heller ikke vil bestemme.

Han har sagt noen ganger at det er viktig for han hva jeg føler, men har ikke visst hva jeg skulle si for jeg er ikke vant til å være sjalu OG jeg vil ikke bestemme over hans liv. Dersom det er viktig for han å ha kontakt med henne OG møte henne i ny og ne så skal ikke jeg være den " dama som nekter " også ender det over tid med at han blir furt over det... Men jeg bestemte meg for å være ærlig å si at jeg ikke vet hvorfor jeg blir sjalu på dette men at jeg tydeligvis ikke takler det, at han gjerne må ha kontakt med henne, møte henne det er hans valg, men at  verken han eller noen andre kan velge om JEG vil møte henne. Det er mitt valg.

Jeg sa jeg ikke kan love at jeg noen gang blir 100% konfortabel med det- men at det er viktg for meg det som er viktig for han. Han sa da at vel da kommer i allefall ikke zxen å besøker han i sommer- hvorpå jeg sier at det er hans valg for jeg nekter han ikke det MEN at jeg ikke vil være der når hun eventuelt er her. Kanskje det er urimelig av meg- men om han hadde sagt at xen da kom for å besøke han så hadde jeg bare holdt meg unna og ikke brukt det mot han. Mulig han er redd for akkurat det- men jeg kan ikke gjøre annet enn å si hva jeg tenker og føler rundt det. Han sa at han ikke vl gjøre noe som går utover oss.

Helt ærlig ser jeg ikke på " forholdet " deres som sunt. På meg virker det som det går én vei- hun har behov for kontakt med han og familien fordi hun sliter med sin familie, hun har til tider dårlig råd og han sender litt penger , hun ringer han når hun har det vanskelig fordi han er hennes nærmest sånn sett-- så klart ofte er det sånn at nesten ikke kjenner deg bedre enn en kjæreste/xkjæreste- men jeg ser ikke på ette forholdet som sunt. Hans behov er at hun hadde en relasjon til en som stod han veldig nær og som døde, de kan mimre om det osv. Jeg vil selvfølgelig ikke ta fra han det.

Han mener hun ville likt meg osv- og det får meg til å føle meg egoistisk men det er ikke hans feil.

Jeg sliter litt med å ha dårlig samvittighet for å ønske endring i hans liv-OG hennes liv- men kom fram til at det ikke er min oppgave å ta hensyn til hennes følelser.

Jeg leser råd fra samlivseksperter på nett der noen sier at man må kunne godta at kjæresten er venner med en x dersom alt er avklart romantisk, fordi man har bånd med noen man har vært sammen med lenge osv- men også de samlivsekspertene som sier at kjæresten må ta hensyn til den nye kjæresten osv... det altså ingen fasisvar å finne....

  Jeg er ikke redd for å miste han til henne, jeg er ikke sjalu på at de har hatt sex-for å si det sånn. For meg merker jeg det kan bli et problem- men er jeg rett og slett urmimelig her?

Hilsen

Forvirret

Jeg foreslår at du snur om, og blir med hver gang han treffer henne. Han har jo invitert deg til det. Hvis de er helt vanlige venner er det naturlig at du er med. Du kan bare vise tydelig at dere er kjærester når alle tre er sammen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg foreslår at du snur om, og blir med hver gang han treffer henne. Han har jo invitert deg til det. Hvis de er helt vanlige venner er det naturlig at du er med. Du kan bare vise tydelig at dere er kjærester når alle tre er sammen.

Den er jeg enig i. Det beste er jo at hun treffer eksen hans. Og at de markerer at de er kjærester når alle tre er sammen. 

Veldig vanskelig situasjon når ekser har kontakt og nytt forhold er i bilde. Men her har jo han vist trådstarter at han setter trådstarter høyest, med å sette sivilistatus forhold med henne på facebook, han kommuniserer med henne og virker til å ha ønske om å få trådstarter til å føle seg vel først og fremst. 

Ikke for å nevne det for 10000000 gang ;) , men når jeg leste denne tråden så minnet den så mye om mitt forrige forhold. Han hadde også hatt en eks i et annet land som han var sammen med i 7 år, og så var de av og ble sammen igjen og av igjen. Men jeg følte ikke tryggehet i situasjonen fordi jeg forsto den ikke. Det rareste er at er mer lei meg  for avslutningen var kranglete, enn selve bruddet i seg selv. Jeg kan jo ikke logge meg på kvinneguiden uten at brukere tar kontakt og sier at de har lest eksen sin versjon av hendelsen der inne, og at de heier på han.  Så det er ikke kjekt når alt ender sånn. Men jeg håper virkelig at trådstarter får en fin realsjon til kjæresten, og det virker det som om de har. Kommuikasjon er viktig. Og det at han tåler å ta opp en diskusjon om det er bra, for han viser jo at han ikke vil miste trådstarter. 

I denne kontakten som trådstarter beskriver så ser det ut til at eksen har problemer , og at han vet det, og derfor så holder han kontakten med eksen. Så det virker ikke som om trådstarter har noe som helst å frykte her. Jeg foreslår at alle tre møtes.

 

 

 

 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
31 minutter siden, Mina1 skrev:

Ikke for å nevne det for 10000000 gang ;) , men når jeg leste denne tråden så minnet den så mye om mitt forrige forhold. Han hadde også hatt en eks i et annet land som han var sammen med i 7 år, og så var de av og ble sammen igjen og av igjen. Men jeg følte ikke trygghet i situasjonen fordi jeg forsto den ikke. Det rareste er at er mer lei meg  for avslutningen var kranglete, enn selve bruddet i seg selv. Jeg kan jo ikke logge meg på kvinneguiden uten at brukere tar kontakt og sier at de har lest eksen sin versjon av hendelsen der inne, og at de heier på han.  

Dette var faktisk gang nr. 10000000 :P Så nå trenger du ikke legge den ut flere ganger, bare link til oppsummeringen jeg siterte hvis det av en mystisk årsak blir helt nødvendig ;) Ønsker deg en fin fridag!

Endret av laban

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
12 minutter siden, laban skrev:

Dette var faktisk gang nr. 10000000 :P Så nå trenger du ikke legge den ut flere ganger, bare link til oppsummeringen jeg siterte hvis det av en mystisk årsak blir helt nødvendig ;) Ønsker deg en fin fridag!

Jeg vet :) . Jeg går ennå rundt å surrer på alt dette. Må forsøke å la hjernen få hvile. Jeg står helt hjelpesløs til å fikse opp i å få en verdigere avslutning desverre, for en forespørsel fra meg til fyren om det vil bli sett på som en trakassering. Så jeg må bare nyte fridagen, og heller linke til ditt innlegg i tråden om jeg får trang til å si noe mer om den saken :D . 

Du har helt rett. Laban , du sier alltid så mye klokt du! . 

Ha en fin dag du også :D .

Hilsen Spinning-lady ;) ( som heller bør spinne på treningsapparater istedet) 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
12 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg foreslår at du snur om, og blir med hver gang han treffer henne. Han har jo invitert deg til det. Hvis de er helt vanlige venner er det naturlig at du er med. Du kan bare vise tydelig at dere er kjærester når alle tre er sammen.

Hm... men jeg er ikke interessert i å treffe henne overhodet, jeg har linsom ingen behov for det, her er det slik at om de treffes så er det hun som kommer hit til landet. Altså, hun kjøper flybilletter, blir en mnd, bor hos han og drar igjen... så det er ikke bare snakk om en kafètur eller en øl ute på byen.

Mem kan jeg tolke svaret ditt som om du tenker jeg er urimelig når jeg ikke ønsker denne kontakten med henne? For det er egentlig det jeg lurer på :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
18 minutter siden, Guerrito skrev:

Hm... men jeg er ikke interessert i å treffe henne overhodet, jeg har linsom ingen behov for det, her er det slik at om de treffes så er det hun som kommer hit til landet. Altså, hun kjøper flybilletter, blir en mnd, bor hos han og drar igjen... så det er ikke bare snakk om en kafètur eller en øl ute på byen.

Mem kan jeg tolke svaret ditt som om du tenker jeg er urimelig når jeg ikke ønsker denne kontakten med henne? For det er egentlig det jeg lurer på :)

Litt rart at hun skal bli hos han en hel måned. Men det er greit at du er tilstede ? Merkelige forbindelser med disse eksene... forstår ikke relasjonene helt. Så det var vel derfor jeg slet med det selv... Og en hel måned liksom ... Min eks fikk Og Så besøk av sin eks. Merkelige relasjoner. Jeg forstår de ikke. Tror lett at en av dem har følelser eller begge men mulig jeg er helt på blindspor. 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gargamel
2 timer siden, Guerrito skrev:

(...) 

Mem kan jeg tolke svaret ditt som om du tenker jeg er urimelig når jeg ikke ønsker denne kontakten med henne? For det er egentlig det jeg lurer på :)

Absolutt ikke. Du er kanskje mer i retning dumsnill enn urimelig. Jeg mener at du bør være der og passe på kjæresten din, rett og slett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
1 time siden, Gargamel skrev:

Absolutt ikke. Du er kanskje mer i retning dumsnill enn urimelig. Jeg mener at du bør være der og passe på kjæresten din, rett og slett.

Enig  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
morsan
På ‎01‎.‎05‎.‎2018 den 21.06, Guerrito skrev:

Hm... men jeg er ikke interessert i å treffe henne overhodet, jeg har linsom ingen behov for det, her er det slik at om de treffes så er det hun som kommer hit til landet. Altså, hun kjøper flybilletter, blir en mnd, bor hos han og drar igjen... så det er ikke bare snakk om en kafètur eller en øl ute på byen.

Mem kan jeg tolke svaret ditt som om du tenker jeg er urimelig når jeg ikke ønsker denne kontakten med henne? For det er egentlig det jeg lurer på :)

Jeg synes  det er HELT uakseptabelt å ha en eks som kommer og bor hos han på den måten! Som du sier: Dette er ikke akkurat bare å treffes og ta en øl eller møtes over en kaffe!  Jeg tviler at disse 'ekspertene' som synes det er fint å ha masse kontakt med eksen har slike scenarier i tankene.

Det er ikke et spørsmål om å stole/ikke stole på kjæresten din, som du også sier selv. Det ser rett og slett ut til at denne dama tar for stor plass i hans liv. Nå er det deg og han som gjelder, og ekser (eller kompiser eller søstre) får finne en mer naturlig plass/rolle enn dette.

Jeg synes du selv oppsummerer veldig bra hvordan slike forhold bør være:

"Jeg skal IKKE ha på meg at det er pga meg at han ikke kan se henne. Han må finne ut av dette selv. I en ideell verden skulle han for min del, ikke ønske å ha mer kontakt med henne på den måten han har. Jeg har selv kontakt med en x men bare sånn " håper det går bra, ja takk hva med deg" og gratulasjoner på bursdagen og kanskje en kaffe en time annethvert år ute et sted for å oppdatere på livene og snakke om gamle kjente.Vi snakker aldri om vårt tidliger forhold men vi snakker om våre nåværende men alltid positivt ( vi utleverer aldri partnerne våre negativt)."

Jeg vet ikke om jeg har noe råd å gi deg, da jeg ikke har erfart kjærester som har hatt uakseptabel kontakt med en eks selv, så jeg kan dessverre ikke tilby deg mer enn min sympati og forståelse!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
morsan

Og til siste kommentar fra deg til Gargamel: Nei, det er ikke urimelig at du ikke ønsker kontakt! Men Gargamels forslag kan kanskje gjøre det mindre attraktivt for henne å egle seg innpå kjæresten din på denne måten?

Din kjæreste bør iallfall ikke la henne bo hos seg. Hun kan ta inn på hotell el lignende, og dersom du blir med på treff: Ikke la kjæresten møte henne først, men ankom sammen med han. Det er veldig viktig at HAN viser tydelig at dere er et par, og at han henvender seg til deg og tar hensyn til deg under treffet. Det bør være unødvendig at det er du som må "markere" at dere er kjærester.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
1 minutt siden, morsan skrev:

Jeg synes  det er HELT uakseptabelt å ha en eks som kommer og bor hos han på den måten! Som du sier: Dette er ikke akkurat bare å treffes og ta en øl eller møtes over en kaffe!  Jeg tviler at disse 'ekspertene' som synes det er fint å ha masse kontakt med eksen har slike scenarier i tankene.

Det er ikke et spørsmål om å stole/ikke stole på kjæresten din, som du også sier selv. Det ser rett og slett ut til at denne dama tar for stor plass i hans liv. Nå er det deg og han som gjelder, og ekser (eller kompiser eller søstre) får finne en mer naturlig plass/rolle enn dette.

Jeg synes du selv oppsummerer veldig bra hvordan slike forhold bør være:

"Jeg skal IKKE ha på meg at det er pga meg at han ikke kan se henne. Han må finne ut av dette selv. I en ideell verden skulle han for min del, ikke ønske å ha mer kontakt med henne på den måten han har. Jeg har selv kontakt med en x men bare sånn " håper det går bra, ja takk hva med deg" og gratulasjoner på bursdagen og kanskje en kaffe en time annethvert år ute et sted for å oppdatere på livene og snakke om gamle kjente.Vi snakker aldri om vårt tidliger forhold men vi snakker om våre nåværende men alltid positivt ( vi utleverer aldri partnerne våre negativt)."

Jeg vet ikke om jeg har noe råd å gi deg, da jeg ikke har erfart kjærester som har hatt uakseptabel kontakt med en eks selv, så jeg kan dessverre ikke tilby deg mer enn min sympati og forståelse!

Takk for dine synspunkter! Og da er det ikke bare meg i allefall som tenker sånn, jeg stoler jo som sagt hundre prosent på han. Han jobber litt med en tidligere elskerinne han aldri hadde noe særlige romantiske følelser for - jeg er ikke superhappy for det- han vet forøvrig ikke at jeg vet det!! Men jeg vet de ikke har annet en sporadisk kontakt og mest når de skal jobbe sammen som er veldig sjeldent. Når  man blir sammen litt "senere i livet" så må man kanskje innse at eventuelle tidligere sexuelle relasjoner kan dukke opp....

Vi skal også i et bryllup der en av hans tidligere xer kommer til å være men de har ikke kontakt ellers og det var ikke de type følelser der som med denne eksen som innlegget min refererer til. Faktisk greide de å bli nesten uvenner etter bruddet... det er mulig det er dumt at et brudd ender slik- men det egoistiske meg synes jo det er mye enklere å forholde seg til...

Jeg personlig har revurdert kontakt jeg har med tidlligere x'er og elskere og har bevisst minimert til til så og si ingenting. Om de skulle ta kontakt å høre hvordan et går vil jeg svare høflig men jeg vil ikke initiere til noe møte. For meg er en x og en tidligere elsker nettopp det- de trenger ikke plass i livet mitt. Jeg har venner og venninner, familie og kjæreste og de er en del av livet mitt nå.

Jeg leser litt rundt at noen "eksperter" mener at man må kunne godta vennskapsrelasjoner mellom tidligere x'er fordi det er en del av livshistorien- men samtidig ser jeg det på noe usunt og merkelig at man skal ha slik kontakt. Når det gjelder min kjæreste vet jeg at hun relaterer henne til tidligere hendelser i livet som har vært vanskelige og der hun sikkert har stilt opp osv- det virker på meg viktig for han å ha noe kontakt med henne- men også at han tenker på at hun ikke skal avskjæres helt fra han og hans familie som hun visstnok ser på som sin egen familie.... jeg er kommet fram til at jeg ikke tenker at dette sunt- livet går videre- hun er voksen dame- hun har venner i livet og hun må kunne greie å takle det. Skal jeg være noe slem så tenker jeg at han også må kunne greie å bryte båndet og takle det- men jeg kan ikke si det sånn til han for da blir det feil- eller kan bare skape motstand hos han ( vi har ikke vært så lenge sammen). Mitt marerittscenario er at vi feks får barn sammen ( noe vi ikke er fremmed for) og så skal han absolutt involvere henne i det- slik som relasjonen deres er så virker det naturlig. men hva skulle jeg sagt til et felles barn dersom dette ble en norm? At jo "x'en til pappa det ser du"- jeg vet ikke- det blir feil for meg bare.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
13 minutter siden, morsan skrev:

Og til siste kommentar fra deg til Gargamel: Nei, det er ikke urimelig at du ikke ønsker kontakt! Men Gargamels forslag kan kanskje gjøre det mindre attraktivt for henne å egle seg innpå kjæresten din på denne måten?

Din kjæreste bør iallfall ikke la henne bo hos seg. Hun kan ta inn på hotell el lignende, og dersom du blir med på treff: Ikke la kjæresten møte henne først, men ankom sammen med han. Det er veldig viktig at HAN viser tydelig at dere er et par, og at han henvender seg til deg og tar hensyn til deg under treffet. Det bør være unødvendig at det er du som må "markere" at dere er kjærester.

Det er kanskje en sannhet i dette ja- men jeg har liksom ikke lyst til å se henne overhodet for da har jeg jo plutselig å person å sette navn og historie til... jeg kan se for meg at jeg begynnr å forestille meg at de har vært sammen osv- høres kanskje sykt ut- men lurer på om det ikke er så lurt for meg rett og slett.

Nå har han uansett påstått at han ikke VIL møte henne uten meg- og jeg vil jo ikke- og er det sant så betyr det jo at de aldri kan møtes igjen- men.... dette er nå i begynnelsen og plutselig- dersom hun dukker opp her til lands og er i nærheten så spørs det hvordan det blir... slik som det er NÅ , eller dersom det hadde skjedd i dag så hadde jeg rett og slett nektet å være med å møte henne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
morsan
10 minutter siden, Guerrito skrev:

Takk for dine synspunkter! Og da er det ikke bare meg i allefall som tenker sånn, jeg stoler jo som sagt hundre prosent på han. Han jobber litt med en tidligere elskerinne han aldri hadde noe særlige romantiske følelser for - jeg er ikke superhappy for det- han vet forøvrig ikke at jeg vet det!! Men jeg vet de ikke har annet en sporadisk kontakt og mest når de skal jobbe sammen som er veldig sjeldent. Når  man blir sammen litt "senere i livet" så må man kanskje innse at eventuelle tidligere sexuelle relasjoner kan dukke opp....

Vi skal også i et bryllup der en av hans tidligere xer kommer til å være men de har ikke kontakt ellers og det var ikke de type følelser der som med denne eksen som innlegget min refererer til. Faktisk greide de å bli nesten uvenner etter bruddet... det er mulig det er dumt at et brudd ender slik- men det egoistiske meg synes jo det er mye enklere å forholde seg til...

Jeg personlig har revurdert kontakt jeg har med tidlligere x'er og elskere og har bevisst minimert til til så og si ingenting. Om de skulle ta kontakt å høre hvordan et går vil jeg svare høflig men jeg vil ikke initiere til noe møte. For meg er en x og en tidligere elsker nettopp det- de trenger ikke plass i livet mitt. Jeg har venner og venninner, familie og kjæreste og de er en del av livet mitt nå.

Jeg leser litt rundt at noen "eksperter" mener at man må kunne godta vennskapsrelasjoner mellom tidligere x'er fordi det er en del av livshistorien- men samtidig ser jeg det på noe usunt og merkelig at man skal ha slik kontakt. Når det gjelder min kjæreste vet jeg at hun relaterer henne til tidligere hendelser i livet som har vært vanskelige og der hun sikkert har stilt opp osv- det virker på meg viktig for han å ha noe kontakt med henne- men også at han tenker på at hun ikke skal avskjæres helt fra han og hans familie som hun visstnok ser på som sin egen familie.... jeg er kommet fram til at jeg ikke tenker at dette sunt- livet går videre- hun er voksen dame- hun har venner i livet og hun må kunne greie å takle det. Skal jeg være noe slem så tenker jeg at han også må kunne greie å bryte båndet og takle det- men jeg kan ikke si det sånn til han for da blir det feil- eller kan bare skape motstand hos han ( vi har ikke vært så lenge sammen). Mitt marerittscenario er at vi feks får barn sammen ( noe vi ikke er fremmed for) og så skal han absolutt involvere henne i det- slik som relasjonen deres er så virker det naturlig. men hva skulle jeg sagt til et felles barn dersom dette ble en norm? At jo "x'en til pappa det ser du"- jeg vet ikke- det blir feil for meg bare.

 

 

6 minutter siden, Guerrito skrev:

Det er kanskje en sannhet i dette ja- men jeg har liksom ikke lyst til å se henne overhodet for da har jeg jo plutselig å person å sette navn og historie til... jeg kan se for meg at jeg begynnr å forestille meg at de har vært sammen osv- høres kanskje sykt ut- men lurer på om det ikke er så lurt for meg rett og slett.

Nå har han uansett påstått at han ikke VIL møte henne uten meg- og jeg vil jo ikke- og er det sant så betyr det jo at de aldri kan møtes igjen- men.... dette er nå i begynnelsen og plutselig- dersom hun dukker opp her til lands og er i nærheten så spørs det hvordan det blir... slik som det er NÅ , eller dersom det hadde skjedd i dag så hadde jeg rett og slett nektet å være med å møte henne.

Jeg tenker at det oftest er greit å ikke vite om alle mulige tidligere relasjoner som ens kjæreste har hatt, for da kan man lett begynne å se for seg eller tenke over ting - også der det overhodet ikke er noen grunn til å tenke på noe som helst, slik som det ser ut til å være tilfelle for den tidligere sexpartneren han av og til jobber med. Det er selvsagt en fare at man kan begynne å se for seg kjæresten sin sammen med eksen, men det tror jeg vil avta med tiden og iallfall dersom din kjæreste er tydelig på hvor hans lojalitet ligger.

Re kontakt med ekser så vil det typisk være noe annet når man har barn med denne eksen, men også der er det grenser for hva som ville være akseptabelt både mht hyppighet og form. Men jeg skjønner at i ditt tilfelle er det ingen barn med eksen, og da er det sjelden nødvendig å ha så mye kontakt. Man kan jo være "facebookvenner", sende hverandre julekort osv, men det er upassende synes jeg om det er et dypere vennskap/fortrolighet.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her