Gå til innhold
Guerrito

Kan man/bør man tillate kontakt med exkjæreste?

Anbefalte innlegg

Guerrito
4 minutter siden, morsan skrev:

 

Jeg tenker at det oftest er greit å ikke vite om alle mulige tidligere relasjoner som ens kjæreste har hatt, for da kan man lett begynne å se for seg eller tenke over ting - også der det overhodet ikke er noen grunn til å tenke på noe som helst, slik som det ser ut til å være tilfelle for den tidligere sexpartneren han av og til jobber med. Det er selvsagt en fare at man kan begynne å se for seg kjæresten sin sammen med eksen, men det tror jeg vil avta med tiden og iallfall dersom din kjæreste er tydelig på hvor hans lojalitet ligger.

Re kontakt med ekser så vil det typisk være noe annet når man har barn med denne eksen, men også der er det grenser for hva som ville være akseptabelt både mht hyppighet og form. Men jeg skjønner at i ditt tilfelle er det ingen barn med eksen, og da er det sjelden nødvendig å ha så mye kontakt. Man kan jo være "facebookvenner", sende hverandre julekort osv, men det er upassende synes jeg om det er et dypere vennskap/fortrolighet.

 

 

JA- jeg er enig i ditt siste avsnitt her ( får ikke til å bare sitere deler av innlegget...).

Feks har min x gitt utykk for at han vil ha meg tilbake- vi er , fra min side, bevisst ikke venn med han på facebook og jeg har bestemt meg for å ikke gratulerer han med dagen eller ta kontakt overhodet på sms eller andre chatteforaer fremover. På den ene siden er det av respekt for zen også- så ikke han får noen falske forhåpninger, på den andre siden av respekt for min kjæreste- jeg vet at han ikke ville brydd seg om det- men jeg føler det er det riktige å gjøe og min måte å vise at jeg har satt en grense for meg selv og for mitt tidligere liv. Før ville jeg mulig tenkt anderledes- men jeg har heller aldri vært så forelsket som jeg er nå- min nåværende kjæreste sier jo det samme at han aldri  har vært forelsket som nå... jeg har tenkt jeg mulig vil fortelle han en gang det passer- at jeg faktisk ikke tar NOE kontakt med xen og heller ingen andre og at for meg er det min måte å vise repsekt for alle parter her- det er MIN mening om saken og må ikke bety at jeg synes han handler respektløst oven for meg- men kan jo hende han også vil kunne se anderledes på sin sak eller i det minste vet han hvordan jeg tenker om slike ting.

Du har nok rett i at det kanskje er greit å ikke vite om alle mulige tidligere relasjoner- det er bare det at han bor på et veldig lite sted.... og til og begynne med var han ganske åpen om sine tidligere relasjoner ( han fortalte ikke om hvem de var men jeg kan jo slå flere ting sammen selv) og jeg har skjønt det på måten noen av dem har skrevet på sosiale medier til han ( det er ikke mye av det og det er lenge siden- men man slår flere ting sammen og skjønner tegninga). Jeg lurer jo litt på hvorfor han ikke forteller meg om henne han jobber med - en sjelden gang- da de var elskere i flere år ( de møttes ikke superofte fordi han da bodde utenbys) men jeg vet samtidig at han ikke hadde eller har noen romatiske følelser for henne så jeg har bestemt meg for å måtte la den gå...

Jeg er ikke vant til å være sjalu eller føle på lignende følelser- og han er også lite sjalu av seg- så dette er så uvant for meg! Og jeg føler og tenker om dette på en måte jeg aldri har tenkt før! men man lærer seg selv å kjenne så lenge man lever... OG jeg har i allfall bestemt meg for å være 100 % ærlig ovenfor meg selv om hva jeg faktisk føler i det minste.

I en ideell verden hadde han ingen kontakt med noen ekser eller elskere på den måten han har det. Jeg har bittelitt kontakt med én elsker- en jeg var ganske betatt av en periode og ønsket å forsøke et forhold med men det ble aldri noe av ( noe jeg er glad for i etterkant) han er i dag gift og bor utenlands- når han neste gang kommer til Norge kommer jeg ikke til å møte han alene selv om vi har gjort det hver gang selv etter at han giftet seg- ikke noe fysisk eller romantisk interesse fra min side- men én gang ville han gjerne være med meg og da gikk grensen min for møte to og to. Om han kommer igjen vil jeg møte han bare dersom det er flere venner til stede ( vi har veldig mange fellles kjente). Jeg har ikke fortalt kjæresten min om denne tidligere elskeren- grunnen er at min kjæreste aldri har spurt om jeg har kontakt med noen av mine tidligere elskere ( spør han så skal jeg være ærlig på hvor LITE kontakt vi faktisk har- veeeldig sjeldent på en chat og da bare " har du det bra ja har du ja" ) , men jeg vil også da være ærlig på at jeg ikke prioriterer å møte han selv om han er i landet og våre felles venner skal møte han. Det er sånn jeg har landet på at jeg synes det skal være.

Jeg vil gjøre det jeg kan for å slippe å treffe xen hans- han vet hva jeg føler rundt det - dersom hun plutselig dukker opp en dag vil han derfor ikke kunne bli sur, sint, skuffet eller sjokkert over at jeg eventuelt vil nekte å møte henne. Om hun skulle dukke opp hos HANS familie ( noe jeg innbiller meg godt kan skje ut i fra min oppfatning av henne ) så er det HANS valg om han velger å ikke møte henne- eller møte henne- men jeg har sagt at han ikke kan regne med at jeg vil møte henne basta bom. H

La fortid være fine minner og erfaring man også kan benytte men la fortid være fortid er nok min egen konklusjon her. Jeg trenger henne ikke i livet mitt- hva om jeg oppfører meg rar osv ( noe jeg inbiller meg at jeg vil gjøre) eller hun er hyggelig og sier at hun synes jeg er hyggelig men jeg ikke vil møte henne igjen osv- da er det jeg som blir den " sure, sjalu og dumme" dama. Det skal jeg ikke ha på meg. Jeg bare trenger virkelig ikke å treffe henne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

morsan

Jeg skjønner veldig godt at du misliker denne situasjonen med denne dama, og at du ønsker at han skal gjøre det som er decent i saken: Ikke fortsette å omgås henne på den måten han har gjort tidligere. Og jeg skjønner veldig godt at du vil at det skal være HANS valg - det er ikke moro om det fremstår som man er en unødvendig sur og sjalu og eiesyk kjæreste.

Jeg synes du har riktige og gode vurderinger mht hvordan du forholder deg til tidligere ekser av deg. Det vil jo typisk være nyanser i hvordan man bør gjøre ting, og ingen 'fasit'.

Jeg har (hadde) en ungdomskjæreste som fb-venn. Jeg så han sist i 1987 faktisk (haha... jeg er skikkelig gammal!!), og jeg hadde ingen kontakt med han på mange herrens år før vi i nyere tid via felles bekjente fant hverandre på facebook. Jeg var da nyskilt fra han jeg var gift med i 20 år, men selv om jeg da ikke var i en posisjon der jeg burde ta hensyn til en kjæreste/partner, ga jeg likevel eksen kun grov/overfladisk info om livet siden sist. Det var overhodet ikke slik at han ble min fortrolige, og vice versa. Bortsett fra noen slike "hei takk for sist"-meldinger i messenger helt i starten hadde vi ikke privat kontakt, men nøyde oss med å "like" innlegg/bilder litt nå og da, sendte åpen bursdagshilsen osv. Da jeg senere traff han jeg giftet meg med i fjor, fremsto det verken som viktig eller nødvendig å fortelle at en av mine fb-venner faktisk var en ungdomskjæreste fra riktig gamle dager - mye vann har rent i bekken siden den gangen. Ektemannen fikk først vite nå for noen uker siden at jeg hadde en slik fb-venn, og det var fordi jeg tilfeldigvis oppdaget at denne eksen hadde avgått ved døden for et halvårs tid siden! Det var såpass rart å oppdage det - selv for en jeg ikke har sett på 30 år - at jeg bare måtte dele det.

Jeg har mange fb-venner jeg ikke har noe nært forhold til, alt fra tidligere klassevenner av søstrene mine, gamle kolleger, naboer, venners venner etc. Jeg synes det da er uproblematisk at jeg også er fb-venn med et par tidligere elskere av nyere dato, og hvor det ikke er slik at noen ønsker noe 'mer', og hvor det er ingen kontakt utover en og annen "like". Hvis mannen min har noen slike vil jeg helst ikke vite om det. :D Bare det at man føler at det er en viktig ting som partneren må "betro" seg om eller "avsløre" kan lett føre til grublerier om at det har større betydning enn det egentlig har. Vi er alle summen av våre tidligere erfaringer. Men det er lettere å tenke slik nå som jeg er på andre runde enn da jeg var i tjueårene og fersk sammen med min første mann - jeg var mer usikker og også nysgjerrig på hans tidligere relasjoner enn det jeg er nå. Nå har vi begge levd et langt liv før vi traff hverandre, vi har lange ekteskap bak oss og barn med våre tidligere ektefeller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
På 1.5.2018 den 23.29, Gargamel skrev:

Absolutt ikke. Du er kanskje mer i retning dumsnill enn urimelig. Jeg mener at du bør være der og passe på kjæresten din, rett og slett.

Jeg er ikke enig med deg. Jeg ville tatt det på akkurat samme måte selv. 

Hun bør ikke kreve noe av han annet enn at han må tar ansvar for egne valg. 

Det er den mest fornuftige måten å gjøre det på. 

Det hun da sier er : Du gjør som du vil, men det gjør også jeg. 

Ergo, hans feile prioriteringer kan føre til at han mister henne. 

FORDI , hun har sagt tydelig i fra om at dette blir litt mye for henne og hun har også sagt tydelig i fra om at hun ikke har behov for å treffe henne SAMT sagt i fra om at hun ikke vil være syndebukken oppi dette. 

En helt riktig måte å gjøre det på. 

- Du tar ansvar for deg og dine følelser.

- Jeg tar ansvar for meg og mine følelser. 

Hvis han da velger å ta i mot gamlekjæresten på besøk hjemme hos seg i en måned, mens nykjæresten holder seg unna, ja da har hun rett og slett fått et svar på hva som er den viktigste prioriteringen for han og hun kan ta et valg ut i fra det og gå ut av forholdet med hevet hodet uten å ende opp som  syndebukk. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Eneste grunnen til at noen har kontakt med eksen er fordi minst én av dem vil bli sammen igjen hvis sjansen byr seg. Hadde aldri akseptert det. 

Anonymkode: 2dd69...2d7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
På 1.5.2018 den 8.09, Gargamel skrev:

Jeg foreslår at du snur om, og blir med hver gang han treffer henne. Han har jo invitert deg til det. Hvis de er helt vanlige venner er det naturlig at du er med. Du kan bare vise tydelig at dere er kjærester når alle tre er sammen.

Hvorfor i all verden skal hun det ? 

Hun har rett til selv å velge hvem hun skal være venner med. Det vil dessuten virke kontrolerende at hun er med på dette. 

X - en til min kjæreste har gjort det til vane å reise på ferie til samme sted i syden som oss. Kanskje ikke så rart iom at det var en tradisjon de hadde. 

Første gangen gjorde jeg det klart. Jeg sa: - Jeg har ikke noe i mot å dra på samme sted, men jeg gjør et valg for meg selv  Jeg ønsker å dra på sydentur med kjæresten min. Jeg ønsker ikke å dra på ferie med både kjæreste og x. 

- Jeg ønsker heller ikke å bli dradd inn i noe drama på noe vis. Skal det oppstå noe underveis , så er det helt opp til deg hvordan du vil forholde deg til det. For meg er dette min første kjærlighetsferie med deg . Den vil jeg nyte og jeg vil skånes for problemer som kan oppstå underveis. 

For meg ble ferien uproblematisk iom at kjæresten taklet det på en for meg fin måte når problemene kom uten at jeg behøvde å blande meg. 

Det var avgjørende for at jeg også velger å gjøre det samme i år. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eneste grunnen til at noen har kontakt med eksen er fordi minst én av dem vil bli sammen igjen hvis sjansen byr seg. Hadde aldri akseptert det. 

Anonymkode: 2dd69...2d7

Det kan hende, men det finner hun raskere ut om hun lar kjæresten gjøre som han vil. 

Jo raskere jo bedre. 

Hvis hun skal være med å « passe på han » som noen sier, vil hun ikke finne ut av det. 

Jeg ville i hvert fall tenkt at hvis to gamlekjærester egentlig innerst inne ønsker å finne tilbake til hverandre, ville ikke jeg kjempet for å holde fast på han. 

Jeg vil at det skal velges av fri vilje. Ikke pga tvang. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gargamel
1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Jeg ville tatt det på akkurat samme måte selv. 

Hun bør ikke kreve noe av han annet enn at han må tar ansvar for egne valg. 

Det er den mest fornuftige måten å gjøre det på. 

Det hun da sier er : Du gjør som du vil, men det gjør også jeg. 

Ergo, hans feile prioriteringer kan føre til at han mister henne. 

FORDI , hun har sagt tydelig i fra om at dette blir litt mye for henne og hun har også sagt tydelig i fra om at hun ikke har behov for å treffe henne SAMT sagt i fra om at hun ikke vil være syndebukken oppi dette. 

En helt riktig måte å gjøre det på. 

- Du tar ansvar for deg og dine følelser.

- Jeg tar ansvar for meg og mine følelser. 

Hvis han da velger å ta i mot gamlekjæresten på besøk hjemme hos seg i en måned, mens nykjæresten holder seg unna, ja da har hun rett og slett fått et svar på hva som er den viktigste prioriteringen for han og hun kan ta et valg ut i fra det og gå ut av forholdet med hevet hodet uten å ende opp som  syndebukk. 

 

 

Jeg synes det høres en smule passiv-aggressivt ut. Hvis hun vil forlate ham pga dette, så er deg greit, men hvorfor ikke si det rett ut? Hvorfor bare si noe kryptisk om "ansvar for egne følelser"? 

TS ønsker å beholde kjæresten, og hun vil ha slutt på at han møter exen. Jeg tror ikke hun vil oppnå dette med ditt forslag. Jeg tror det vil ende med bitterhet og/eller brudd. 

Derfor skjønner jeg ikke på hvilken måte ditt forslag er bedre enn mitt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
11 timer siden, Gargamel skrev:

 

Jeg synes det høres en smule passiv-aggressivt ut. Hvis hun vil forlate ham pga dette, så er deg greit, men hvorfor ikke si det rett ut? Hvorfor bare si noe kryptisk om "ansvar for egne følelser"? 

TS ønsker å beholde kjæresten, og hun vil ha slutt på at han møter exen. Jeg tror ikke hun vil oppnå dette med ditt forslag. Jeg tror det vil ende med bitterhet og/eller brudd. 

Derfor skjønner jeg ikke på hvilken måte ditt forslag er bedre enn mitt.

Dette med eksen hans kan være helt uskyldig, men jeg kjenner meg helt igjen i de vanskelige følelsene. 

Det er fint at to ekser er venner, men det er vanskelig at de skal møtes alene. De har tross alt hatt et sexuellt og romantisk forhold før. Ingen kan si at det ikke er noe som helst spesielle følelser igjen hos noen av dem. Har man hatt noe sammen så kan følelsene blomstre igjen. Men tross dette så synes jeg psykolog Wilhelmsen har mye bra å si. Jeg så en film der han sier: at man må velge å stolte på partneren helt til det motsatte er bevist. Men kan man det i alle tilfeller? Jeg begynte å tenke tilbake på tiden med eksen. Ødela jeg alt med å ikke å våge å vise følelser eller tro på eksen? Men grubling blir feil. Jeg kommer ingen vei med det. Og alle gjør feil, men en ting er sikkert : det er vanskelig å forholde seg til et godt vennskap mellom to ekser som møtes alene. 

Trådstarter må ta et valg. Tror hun er veldig glad i han. Hun bør ha en skikkelig samtale med han og egentlig så bør han kunne si til henne at han og eksen kan kutte kontakt. For de har jo valgt et liv hver for seg. Og da bør det ikke være et problem. Men at hun er venner med hans familie, skal ikke være et problem etter min mening. Det er jo bare fint. Men det er ikke så bra om de treffes alene. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
11 timer siden, Gargamel skrev:

 

Jeg synes det høres en smule passiv-aggressivt ut. Hvis hun vil forlate ham pga dette, så er deg greit, men hvorfor ikke si det rett ut? Hvorfor bare si noe kryptisk om "ansvar for egne følelser"? 

TS ønsker å beholde kjæresten, og hun vil ha slutt på at han møter exen. Jeg tror ikke hun vil oppnå dette med ditt forslag. Jeg tror det vil ende med bitterhet og/eller brudd. 

Derfor skjønner jeg ikke på hvilken måte ditt forslag er bedre enn mitt.

Det nytter ikke å løse det med en smule aggressivitet. Enig der . 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eneste grunnen til at noen har kontakt med eksen er fordi minst én av dem vil bli sammen igjen hvis sjansen byr seg. Hadde aldri akseptert det. 

Anonymkode: 2dd69...2d7

Man kan lett tenke sånn. Det var slik jeg tenkte i min situasjon. Og det kan ødelegge alt. Jeg tror at to ekser alltid vil ha noe mellom seg som aldri vil gå helt over. Derfor er det en fare i en slik situasjon og slik kontakt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nicklusheletida
18 timer siden, Gargamel skrev:

 

Jeg synes det høres en smule passiv-aggressivt ut. Hvis hun vil forlate ham pga dette, så er deg greit, men hvorfor ikke si det rett ut? Hvorfor bare si noe kryptisk om "ansvar for egne følelser"? 

TS ønsker å beholde kjæresten, og hun vil ha slutt på at han møter exen. Jeg tror ikke hun vil oppnå dette med ditt forslag. Jeg tror det vil ende med bitterhet og/eller brudd. 

Derfor skjønner jeg ikke på hvilken måte ditt forslag er bedre enn mitt.

Fordi ditt forslag fratar folk muligheten til å kunne bevise at de er stand til å tenke selv. 

Hvis et forhold starter med at man føler man er nødt til å bli med for å passe på kjæresten, er forholdet uansett dømt til å misslykkes. 

Ville du ha gått inn i et forhold der du følte du måtte være med for å passe på kjæresten ?

Det ville ikke jeg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel
35 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Fordi ditt forslag fratar folk muligheten til å kunne bevise at de er stand til å tenke selv. 

Hvis et forhold starter med at man føler man er nødt til å bli med for å passe på kjæresten, er forholdet uansett dømt til å misslykkes. 

Ville du ha gått inn i et forhold der du følte du måtte være med for å passe på kjæresten ?

Det ville ikke jeg. 

Du har et poeng. Det burde holde å si fra så tydelig som hun har gjort. Jeg oppfatter situasjonen som at han har fått en en god sjanse til å skjønne det selv, men han feiler og TS er ulykkelig. 

Hva gjør man da? Enten må hun gjøre det slutt, eller så må hun "overstyre" ham på en litt smart måte. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mina1
2 minutter siden, Gargamel skrev:

Du har et poeng. Det burde holde å si fra så tydelig som hun har gjort. Jeg oppfatter situasjonen som at han har fått en en god sjanse til å skjønne det selv, men han feiler og TS er ulykkelig. 

Hva gjør man da? Enten må hun gjøre det slutt, eller så må hun "overstyre" ham på en litt smart måte. 

Viktig : en eks tilhører ikke det nærmeste privatliv og trådstarter er nummer 1. Det er frustrerende komplisert dette med ekser. Er så glad for å slippe det dilemmaet selv :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Nicklusheletida
2 timer siden, Gargamel skrev:

Du har et poeng. Det burde holde å si fra så tydelig som hun har gjort. Jeg oppfatter situasjonen som at han har fått en en god sjanse til å skjønne det selv, men han feiler og TS er ulykkelig. 

Hva gjør man da? Enten må hun gjøre det slutt, eller så må hun "overstyre" ham på en litt smart måte. 

Å, det høres fryktelig slitsomt ut fortsettelsen av dette forholdet, når man må starte med å overstyre. 

Gidder ikke sånt jeg :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
18 timer siden, Mina1 skrev:

Man kan lett tenke sånn. Det var slik jeg tenkte i min situasjon. Og det kan ødelegge alt. Jeg tror at to ekser alltid vil ha noe mellom seg som aldri vil gå helt over. Derfor er det en fare i en slik situasjon og slik kontakt.

Da tror du fullstendig feil. Jeg er venn med eksen, regner ham og nykona (som er en super bonusmor for ungene) som to av mine nærmeste, men bare tanken på å skulle bli sammen med ham igjen er helt feil! Totalt utenkelig. Fullstendig uaktuelt. Og det er ikke bare fordi jeg har en ny mann som jeg elsker høyere enn himmelen, om valget var eksen eller alene resten av livet så hadde jeg ikke blitt sammen med eksen igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gargamel
12 timer siden, Nicklusheletida skrev:

 

Ville du ha gått inn i et forhold der du følte du måtte være med for å passe på kjæresten ?

Det ville ikke jeg. 

Ja, jeg tror jeg ville det, men ikke fordi jeg ikke stoler på henne. Jeg ville helst vært til stede hvis hun skulle tilbringe tid med en fyr som var interessert i henne. Da ville jeg virkelig gnidd inn hvem som var kjæresten hennes og kanskje knust noen drømmer. Jeg tror det hadde vært bra for alle. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
19 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg tror at to ekser alltid vil ha noe mellom seg som aldri vil gå helt over. Derfor er det en fare i en slik situasjon og slik kontakt.

 

1 time siden, Lillemus skrev:

Da tror du fullstendig feil.

Jeg tror det er vanskelig å sammenlikne slike tilfeller med og uten felles barn.  Det er to helt ulike situasjoner, og hva som er naturlig og "nødvendig" kontakt blir veldig forskjellig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
På ‎09‎.‎05‎.‎2018 den 23.51, Nicklusheletida skrev:

Det kan hende, men det finner hun raskere ut om hun lar kjæresten gjøre som han vil. 

Jo raskere jo bedre. 

Hvis hun skal være med å « passe på han » som noen sier, vil hun ikke finne ut av det. 

Jeg ville i hvert fall tenkt at hvis to gamlekjærester egentlig innerst inne ønsker å finne tilbake til hverandre, ville ikke jeg kjempet for å holde fast på han. 

Jeg vil at det skal velges av fri vilje. Ikke pga tvang. 

Ja dette er slik jeg ser på det- egentlig- jeg VIL jo vite hva han egentlig mener, føler, tenker- jeg vil ha den ærlige han.

Jeg tror ikke han er interessert i forhold med henne lenger men får inntrykk av at HUN ønsker å ha han der og "eie" han. HVer gang hun mistenker det er noe med han og en dame så er hun "på"- på den måten at hun er MEGET aktiv på hans facebook osv ( barnsling  kanskje med tanke på alderen men sant- jeg er nesten med vilje IKKE på facebooken hans. Men det er flerefl grunnen til at jeg hun ønsker å "eie" han- det har med måten hun oppfører seg ovenfor han på og at hun ikke er vant til at han faktisk har en kjæreste ( Han var singel i mange år før han traff meg). Så med én gang noen kommer inn i livet hans så er hun på ( hun var det sist han hadde et forhold med noen også). Men så er det jo sånn- at når hun har vært her på besøk - og selv om de ikke skal ha hatt sex da- så SER jeg jo på bildene og videoene at de ikke bare er venner eller " som bror og søster"  en x er en x- man kjenner dem så godt at de blir mer en venner selv om de ikke er romantiske følelser igjen. Dette vet jeg av egen erfaring også.

Det jeg VET er at selv om han ikke vil ha et forhold med henne nå- eller hun ikke egentlig skulle ønske det- så er veien raskere for at no kan skje dersom livet skulle bikke imot eller noe om dere skjønner hva jeg mener.

Uansett, jeg vil ikke være i et forhold der jeg må føle jeg må passe på kjæresten min. Samtidig forstår jeg GARGAMEL- fordi man kan stole på kjæresten sin men man kan ikke vite om man kan stole på den andre personen og man VET ikke hva som KAN skje dersom de to havner sammen i en bestemt situasjon. For eksempel prøvde to av mine xer ser å meg i sin tid¨og de var de begge gifte (!) og det var nok ikke fordi de egentlig ønsket et forhold igjen- men fordi de var i en sårbar situasjon og de visste jo at jeg kjente dem så godt osv- og de hadde problemer på hjemmfronten- jeg ville vært et fint avbrekk og det er forøvrig lett og bli " nostalgisk" kanskje og bare huske de gode studene man hadde med x'en osv...det er også grunnen til at jeg nå har MINIMAL kontakt med dem ( dem som eventuelt sender meg en melding og jeg svarer kort).

Jeg ønsker de skal ha minimalt med kontakt- egentlig at de ikke har en vane for kontakt- abre er at hun er så nær familien hans- det får ikke jeg gjort noe med. Men jeg tror det er best for MEG å ikke ha noe med henne å gjøre- heller ikke treffe henne.

Han vet hvor jeg nå står og jeg er opplever det riktig for meg også det du skriver om at han må velge av egen fri vilje og kke pga. tvang.

 

 

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
På ‎10‎.‎05‎.‎2018 den 0.55, Gargamel skrev:

 

Jeg synes det høres en smule passiv-aggressivt ut. Hvis hun vil forlate ham pga dette, så er deg greit, men hvorfor ikke si det rett ut? Hvorfor bare si noe kryptisk om "ansvar for egne følelser"? 

TS ønsker å beholde kjæresten, og hun vil ha slutt på at han møter exen. Jeg tror ikke hun vil oppnå dette med ditt forslag. Jeg tror det vil ende med bitterhet og/eller brudd. 

Derfor skjønner jeg ikke på hvilken måte ditt forslag er bedre enn mitt.

Det kan hende- hadde x'en bodd i nærheten hadde jeg mulig reagert anderledes. Da kunne de jo tilfeldigvis ha møttes på butikken, på fest , via venner osv som ingen av oss kunne kontrollere- da ville jeg uansett også ønsket at de ikke drev å besøkte hverandre i tide og utide ( eller noen gang) for å si det sånn- og hadde nok sagt klart i fra at DET er jeg ikke interessert i. Han møter ikke x'en han hadde for noen år siden feks og som bor rett i nærheten. Hun er jeg ikke bekymret for overhode.

Denne x'en bor i et annet land og er veldig fjern fysisk- møtene mellom dem har vært planagte med flybillett osv for å si det sånn. Det burde være et veldig enkelt valg for han å ta: enten godtar han at hun kjøper en billett for å besøke han eller så tenker han igjennom at det kanskje er litt voldsomt å ønske når man har fått seg en ny kjæreste. Om han hadde valgt å "takke ja" til et besøk fra henne nå så ville det vært veldig tydelig hvor viktig hun var for han for å si det sånn. Han har selv nå valgt å ikke "takke ja" til det- jeg sa da at det er DITT valg ikke mitt, jeg har bare sagt jeg ikke vil møte henne. Så han svarte med at det var for å respektere meg- hvorpå jeg bare svarte igjen at- det satt jeg selvfølgelig pris på- men at det fortsatt var hans valg ( og dette er fordi han ikke skal kunne si at det er  jeg som hindrer henne i å komme- jeg er opptatt av at han tenker igjennom saker og ting og viser henne hva HAN vil ikke hva JEG vil.

Men jeg tenker ikke at ditt forslag ikke er bra- det er bare en annen måte å gjøre det på- man må selvfølgelig finne ut hva som er best for en selv- og forhold er forskjellige og  x'er er forskjellige. Hadde han hengt med x'en som bor i nærhete i ett sett hadde jeg kanskje følt det anderledes og valgt en annen tilnærming til saken. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
20 timer siden, Mina1 skrev:

Dette med eksen hans kan være helt uskyldig, men jeg kjenner meg helt igjen i de vanskelige følelsene. 

Det er fint at to ekser er venner, men det er vanskelig at de skal møtes alene. De har tross alt hatt et sexuellt og romantisk forhold før. Ingen kan si at det ikke er noe som helst spesielle følelser igjen hos noen av dem. Har man hatt noe sammen så kan følelsene blomstre igjen. Men tross dette så synes jeg psykolog Wilhelmsen har mye bra å si. Jeg så en film der han sier: at man må velge å stolte på partneren helt til det motsatte er bevist. Men kan man det i alle tilfeller? Jeg begynte å tenke tilbake på tiden med eksen. Ødela jeg alt med å ikke å våge å vise følelser eller tro på eksen? Men grubling blir feil. Jeg kommer ingen vei med det. Og alle gjør feil, men en ting er sikkert : det er vanskelig å forholde seg til et godt vennskap mellom to ekser som møtes alene. 

Trådstarter må ta et valg. Tror hun er veldig glad i han. Hun bør ha en skikkelig samtale med han og egentlig så bør han kunne si til henne at han og eksen kan kutte kontakt. For de har jo valgt et liv hver for seg. Og da bør det ikke være et problem. Men at hun er venner med hans familie, skal ikke være et problem etter min mening. Det er jo bare fint. Men det er ikke så bra om de treffes alene. 

"Det er fint at to ekser er venner, men det er vanskelig at de skal møtes alene. De har tross alt hatt et sexuellt og romantisk forhold før. Ingen kan si at det ikke er noe som helst spesielle følelser igjen hos noen av dem. Har man hatt noe sammen så kan følelsene blomstre igjen"

JA- det kan skje- selv den beste tror nå jeg! Hypotetisk kan det skje når de blir eldre og kan tenke at " det som var et problem da vi var yngre er ikke det nå" osv.

 Tidligere brydde jeg meg aldri om x'er- jeg innser nå at jeg aldri var forelsket i mine tidligere kjærester slik jeg er nå- og jeg har aldri vært så sikker i mitt liv på at jeg vil være med en mann. Så kommer dette , etter mitt syn" merkelige" forholdet til x'en som jeg på en måte kjenner meg igjen i fordi jeg selc har hatt nær kontakt med noen av mine x'er tidligere- der to av dem forsøkte seg på meg igjen mens de var gift- i et svakt øyeblikk der de hadde problemer med sine ektefeller. Veien til meg var kortere enn å stå alene tydeligvis ( eller finne en anne dame som ikke kjente dem så godt som meg osv).

Jeg må ta et valg og jeg skal vurdere om jeg etterhvert må be han kutte all kontakt- jeg må se litt hvordan ting utvikler seg fremover- for han har sagt han ikke vil møte henne uten meg- og jeg vil jo ikke møte henne- så betyr jo det egentlig at de aldri mer kan møtes- og det spørs hvordan det blir den dagen ting blir satt på spissen og de virkelig går opp for han og henne at det er konklusjonen. Men igjen- velger han å møte henne så vet han at jeg ikke er komfortabel med det, han vet at jeg mulig kommer til å oppføre meg anderledes. Jeg spør aldri om x'en hans, han har fortalt meg ting osv, og det dukker jo opp innimellom som en naturlig del av en samtale om fortiden- det tåler jeg helt fint- men jeg spør aldri. Han vet hvor jeg står sånn sett.

Jeg synes det er et problem at hun er så knyttet til hans familie- jeg mener jo at man må la x-familie også være det- men det er kanskje sjalusien i meg som taler.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her