Hva gjør andre for å føle seg «bra nok»?

[AnonymBruker]

1 time siden, Mina1 skrev:

Viktig  å ikke sammenligne seg . Og tenke: jeg er jeg, og la andre være andre.  

Jeg har gjort det siden barneskolen.  Ting i fortiden har satt dype spor i meg. Det er svært vanskellg å endre på dette, men jeg prøver. Jeg får positive signaler fra andre i RL om at de liker meg og at jeg blir sett på sol normal og er «bra nok». Så får jeg signaler om det motsatte

Anonymkode: 9f53e...a9b

[AnonymBruker]

Det er er noen som har sagt ett eller annet om at en ikke får andres innerste tanker. For meg betyr det at andre kan si en ting men mene noe annet. 

Jeg klarer ikke å stole på at andre mener det når de sier jeg er god nok, er like bra som andre osv. Hvordan skal jeg klare det når jeg faktisk ikke VET? Hvordan skal jeg få følelsene med på det? 

Jeg kan feks se at andre blir behandlet annerledes enn meg. Hvorfor blir jeg behandlet annerledes om jeg er «like bra» som andre? 

Anonymkode: 9f53e...a9b

[umakenverdt]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er er noen som har sagt ett eller annet om at en ikke får andres innerste tanker. For meg betyr det at andre kan si en ting men mene noe annet. 

Jeg klarer ikke å stole på at andre mener det når de sier jeg er god nok, er like bra som andre osv. Hvordan skal jeg klare det når jeg faktisk ikke VET? Hvordan skal jeg få følelsene med på det? 

Jeg kan feks se at andre blir behandlet annerledes enn meg. Hvorfor blir jeg behandlet annerledes om jeg er «like bra» som andre? 

Anonymkode: 9f53e...a9b

Kanskje utgangspunktet for tanken din er uheldig. Jeg har tenkt disse tankene som du beskriver i lang tid og gjør det fortsatt ganske ofte. Andre kan si noe annet enn det de faktisk mener og det får man mange eksempler på i sosiale settinger. Vi kan aldri vite hva andre mener innerst inne. Og når vi aldri kan vite det, er det ikke hensiktsmessig å prøve å oppnå innsikt som er umulig for oss å få.

Jeg prøver å tenke at dette med at jeg ikke er "like bra" som andre er et tankesett som på ingen måter fører meg nærmere et bedre liv, bedre måloppnåelse eller lignende. Vi får ingenting ut av å tenke slik. Det gir oss ingenting, det er ikke hensiktsmessig. For meg hjelper disse tankene litt i perioder når jeg faller tilbake på dette sporet som jeg har gått i tusenvis av ganger før.

Jeg er den jeg er på dette tidspunktet. Slik er det bare, det kan jeg ikke endre her og nå, det er fakta. Hvorvidt andre synes det er bra nok eller ikke, gir meg ingenting. Jeg må altså forholde meg til at jeg er slik jeg er på nåværende tidspunkt. Hvorvidt jeg eller andre mener at det er for feit, for dum, for feig, for dårlig, så endrer det ikke det faktum at jeg er slik jeg er på det nåværende tidspunkt. 

Det som er hensiktsmessig for meg å tenke på er hvordan jeg skal kunne gradvis endre meg dersom det er målet. Jeg har gang på gang erfart at det å fokusere på at jeg selv eller andre ikke synes jeg er bra nok eller akseptabel, ikke er god drivkraft for endring. Dette gjør meg lei meg, fortvilet, full av angst og slike følelser gir meg ikke styrken jeg trenger til å tørre å jobbe for endring. Jeg må godta at jeg må jobbe ut fra det utgangspunktet jeg har, ikke det utgangspunktet jeg føler jeg burde ha. 

Jeg har lest endel om self-compassion og må innrømme at en del av tankene derfra gir mening og kan kanskje være nyttig når man sliter med den typen tanker du beskriver i dette innlegget. 

Vi er ikke aliens og noe helt annet enn andre mennesker. Vi har våre feil og mangler, men vi er likevel mennesker som alle andre. Vi har kanskje mye vi ønsker å endre på, men da må vi tenke hvordan det er hensiktsmessig at vi forholder oss til en mulig endringsprosess, ikke kjefte på oss selv for hvordan situasjonen er nå. Det hjelper ingen.

Dette var bare mange rotete tanker fra ei som sliter med en del av de samme tankene  God søndag!