Gå til innhold
Guerrito

Gravid over 40?

Anbefalte innlegg

Guerrito

I går fikk jeg vite at jeg var gravid! Så etter bare syv måneder sammen er vi gravide! Det er selvfølgelig galskap- særlig fordi det ikke var viktig for noen av oss at det MÅTTE bli barn.... og det er ganske så tidlig, vi fortsatt første tri og aner ikke hvor langt jeg er på vei annet enn at jeg nok er rundt en mnd eller litt mer. Alt kan gå galt sånn sett... men oddsa for graviditet var små med tanke på min ( og hans)? alder så... hjelp!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

 cilie
15 minutter siden, Guerrito skrev:

I går fikk jeg vite at jeg var gravid! Så etter bare syv måneder sammen er vi gravide! Det er selvfølgelig galskap- særlig fordi det ikke var viktig for noen av oss at det MÅTTE bli barn.... og det er ganske så tidlig, vi fortsatt første tri og aner ikke hvor langt jeg er på vei annet enn at jeg nok er rundt en mnd eller litt mer. Alt kan gå galt sånn sett... men oddsa for graviditet var små med tanke på min ( og hans)? alder så... hjelp!

Gratulerer! Prøv å slappe av og nyt det. Jeg kjenner flere som har fått rundt 40-ish. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xtra
16 minutter siden, Guerrito skrev:

I går fikk jeg vite at jeg var gravid! Så etter bare syv måneder sammen er vi gravide! Det er selvfølgelig galskap- særlig fordi det ikke var viktig for noen av oss at det MÅTTE bli barn.... og det er ganske så tidlig, vi fortsatt første tri og aner ikke hvor langt jeg er på vei annet enn at jeg nok er rundt en mnd eller litt mer. Alt kan gå galt sånn sett... men oddsa for graviditet var små med tanke på min ( og hans)? alder så... hjelp!

Oi, gratulerer, så spennende! Og lykke til! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
18 minutter siden, Guerrito skrev:

I går fikk jeg vite at jeg var gravid! Så etter bare syv måneder sammen er vi gravide! Det er selvfølgelig galskap- særlig fordi det ikke var viktig for noen av oss at det MÅTTE bli barn.... og det er ganske så tidlig, vi fortsatt første tri og aner ikke hvor langt jeg er på vei annet enn at jeg nok er rundt en mnd eller litt mer. Alt kan gå galt sånn sett... men oddsa for graviditet var små med tanke på min ( og hans)? alder så... hjelp!

Gratulerer og lykke til!  Pass på at du ikke graver deg ned i all desinformasjonen på nett, det er naturen som råder de første ukene og lite du kan gjøre fra eller til (jeg regner med at du spiser folat og holder deg unna røyk og alkohol). Et svangerskap er langt, og du blir helt utslitt hvis du skal ha beredskapen konstant på høygir hele tiden.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
1 time siden, Guerrito skrev:

I går fikk jeg vite at jeg var gravid! Så etter bare syv måneder sammen er vi gravide! Det er selvfølgelig galskap- særlig fordi det ikke var viktig for noen av oss at det MÅTTE bli barn.... og det er ganske så tidlig, vi fortsatt første tri og aner ikke hvor langt jeg er på vei annet enn at jeg nok er rundt en mnd eller litt mer. Alt kan gå galt sånn sett... men oddsa for graviditet var små med tanke på min ( og hans)? alder så... hjelp!

Gratulerer så mye. Tror oddsene skal være dårlig i vår alder. Jeg synes at dere er heldige som har lykkes. :) !!!. Gratulerer!!!!

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito

Jeg er redd for fordommene rundt min alder- det er lett å være tøff å tenke at " det skal jeg ikke bry meg om" men som en venninne sa " bare vent til hormonen slipper til"- jeg ble sånn sett rådet til å ikke dra alene på undersøkelser osv for hun hadde opplevd fordommer i helsevesenet 😕

 

Uansett jeg er ikke engang 12 uker på vei så får vel først håpe på noe som får det gjøres etter det... men jeg merker jeg begynner å planlegge ting-fordi man må med hensyn til frister osv. Jeg har bestilt time hos min lege, hos jordmor og en time for NIPTtest i Sverige.... allerede... 

Endret av Guerrito

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest Mina1
2 timer siden, Guerrito skrev:

Jeg er redd for fordommene rundt min alder- det er lett å være tøff å tenke at " det skal jeg ikke bry meg om" men som en venninne sa " bare vent til hormonen slipper til"- jeg ble sånn sett rådet til å ikke dra alene på undersøkelser osv for hun hadde opplevd fordommer i helsevesenet 😕

 

Uansett jeg er ikke engang 12 uker på vei så får vel først håpe på noe som får det gjøres etter det... men jeg merker jeg begynner å planlegge ting-fordi man må med hensyn til frister osv. Jeg har bestilt time hos min lege, hos jordmor og en time for NIPTtest i Sverige.... allerede... 

Ble du gravid på første forsøks-måned? 

Jeg har full forståelse på at en del ønsker barn i vår alder. Man skal leve sitt liv slik som man selv ønsker, uavhengig av andres meninger. Jeg har selv et ønske om å bli gravid, men tviler på at jeg kan bli det. Men jeg håper at det er mulig.

 Nyt graviditeten. Og nyt livet. Du får en spennende tid i møte. :) 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
7 timer siden, Guerrito skrev:

I går fikk jeg vite at jeg var gravid! Så etter bare syv måneder sammen er vi gravide! Det er selvfølgelig galskap- særlig fordi det ikke var viktig for noen av oss at det MÅTTE bli barn.... og det er ganske så tidlig, vi fortsatt første tri og aner ikke hvor langt jeg er på vei annet enn at jeg nok er rundt en mnd eller litt mer. Alt kan gå galt sånn sett... men oddsa for graviditet var små med tanke på min ( og hans)? alder så... hjelp!

Gratulerer! :D 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
18 timer siden, Mina1 skrev:

Ble du gravid på første forsøks-måned? 

Jeg har full forståelse på at en del ønsker barn i vår alder. Man skal leve sitt liv slik som man selv ønsker, uavhengig av andres meninger. Jeg har selv et ønske om å bli gravid, men tviler på at jeg kan bli det. Men jeg håper at det er mulig.

 Nyt graviditeten. Og nyt livet. Du får en spennende tid i møte. :) 

Vi har sånn sett aldri brukt prevansjon-vel vitende om hva det kunne innebære... nå fremstår vi mulig som superegoistier og litt fjortiser for vi har jo ikke engang bodd sammen! Vi kan ikke bare flytte inn til en av oss heller fordi det blir lang pendlervei for en av oss! Jeg må selge boligen min og vi må finne noe ... alt dette burde jeg seff ha tenkt på leeeenge før. OG vi har nesten ikke familie så barnet blir jo veldig alene og vi ingen nettverk. Haha jeg var MYE mer fornuftig da jeg var 25-30 enn nå!!!

Men vi snakker sammen om det- jeg angrer litt innimellom fordi vi vet livet vil endre seg helt- vi får lite tid sammen bare vi to-vi har nesten ikke fått opplevd ting sammen! Men samtidig kunne jeg ikke tenke meg NOEN annen å være med- han har egentlig alltid hatt lyst på barn- er veldig glad og flink med sine nieser og nevøer, han jobber med barn hver dag. Vi er veldig hjemmekjære begge to selv om vi også liner å reise!Sør-Amerika turen til våren kan vi bare glemme feks haha.

Men det skal vel ordne seg.... vi er voksne mennesker,har faste jobber, og vi har opplevd en del i livet allerede. Bare veldig skummelt- vi vil jo være oldisforeldre:/ Kanskje barnet vil føle mye på det ? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
5 timer siden, Guerrito skrev:

Vi har sånn sett aldri brukt prevansjon-vel vitende om hva det kunne innebære... nå fremstår vi mulig som superegoistier og litt fjortiser for vi har jo ikke engang bodd sammen! Vi kan ikke bare flytte inn til en av oss heller fordi det blir lang pendlervei for en av oss! Jeg må selge boligen min og vi må finne noe ... alt dette burde jeg seff ha tenkt på leeeenge før. OG vi har nesten ikke familie så barnet blir jo veldig alene og vi ingen nettverk. Haha jeg var MYE mer fornuftig da jeg var 25-30 enn nå!!!

Men vi snakker sammen om det- jeg angrer litt innimellom fordi vi vet livet vil endre seg helt- vi får lite tid sammen bare vi to-vi har nesten ikke fått opplevd ting sammen! Men samtidig kunne jeg ikke tenke meg NOEN annen å være med- han har egentlig alltid hatt lyst på barn- er veldig glad og flink med sine nieser og nevøer, han jobber med barn hver dag. Vi er veldig hjemmekjære begge to selv om vi også liner å reise!Sør-Amerika turen til våren kan vi bare glemme feks haha.

Men det skal vel ordne seg.... vi er voksne mennesker,har faste jobber, og vi har opplevd en del i livet allerede. Bare veldig skummelt- vi vil jo være oldisforeldre:/ Kanskje barnet vil føle mye på det ? 

Jeg synes at dere er heldige, men jeg forstår alle tankene som kan komme. 

Jeg vil sikkert få mye kritikk av folk her inne med å skrive dette, men jeg har selv aldri brukt prevensjon i hele mitt liv. Men allikevel så har jeg ikke en stor barneflokk. Jeg og kjjæresten ønsker barn sammen, men til min store skuffelse så har vi ikke lykkes etter å ha mulig klart å treffe eggløsning to måneder på rad nå. Men de sier at det er vanskelig når man er 40 år ( noe jeg opplevde som ganske umulig i 20 og 30 årene også. Fikk barn lett da jeg var tenåring, men ikke siden. Det virker som om det er ganske vanskelig å bli gravid.... 

Så bare sier: nyt det!. Gled dere over at dere har lykkes. Og jeg mener faktisk at et barn knytter dere mer sammen som familie. Har noen av dere barn fra før? 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
5 timer siden, Guerrito skrev:

Vi har sånn sett aldri brukt prevansjon-vel vitende om hva det kunne innebære... nå fremstår vi mulig som superegoistier og litt fjortiser for vi har jo ikke engang bodd sammen! Vi kan ikke bare flytte inn til en av oss heller fordi det blir lang pendlervei for en av oss! Jeg må selge boligen min og vi må finne noe ... alt dette burde jeg seff ha tenkt på leeeenge før. OG vi har nesten ikke familie så barnet blir jo veldig alene og vi ingen nettverk. Haha jeg var MYE mer fornuftig da jeg var 25-30 enn nå!!!

Men vi snakker sammen om det- jeg angrer litt innimellom fordi vi vet livet vil endre seg helt- vi får lite tid sammen bare vi to-vi har nesten ikke fått opplevd ting sammen! Men samtidig kunne jeg ikke tenke meg NOEN annen å være med- han har egentlig alltid hatt lyst på barn- er veldig glad og flink med sine nieser og nevøer, han jobber med barn hver dag. Vi er veldig hjemmekjære begge to selv om vi også liner å reise!Sør-Amerika turen til våren kan vi bare glemme feks haha.

Men det skal vel ordne seg.... vi er voksne mennesker,har faste jobber, og vi har opplevd en del i livet allerede. Bare veldig skummelt- vi vil jo være oldisforeldre:/ Kanskje barnet vil føle mye på det ? 

Forresten: gikk dere lenge uten prevensjon før dere lykkes? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
På ‎11‎.‎08‎.‎2018 den 17.00, Mina1 skrev:

Jeg synes at dere er heldige, men jeg forstår alle tankene som kan komme. 

Jeg vil sikkert få mye kritikk av folk her inne med å skrive dette, men jeg har selv aldri brukt prevensjon i hele mitt liv. Men allikevel så har jeg ikke en stor barneflokk. Jeg og kjjæresten ønsker barn sammen, men til min store skuffelse så har vi ikke lykkes etter å ha mulig klart å treffe eggløsning to måneder på rad nå. Men de sier at det er vanskelig når man er 40 år ( noe jeg opplevde som ganske umulig i 20 og 30 årene også. Fikk barn lett da jeg var tenåring, men ikke siden. Det virker som om det er ganske vanskelig å bli gravid.... 

Så bare sier: nyt det!. Gled dere over at dere har lykkes. Og jeg mener faktisk at et barn knytter dere mer sammen som familie. Har noen av dere barn fra før? 

Dette er første mannen jeg ar vært med som jeg virkelig ønsker barn med- eller som jeg kan se for meg være forelder med for å si det slik. Inge av oss har barn fra før av. Han har hatt lyst på barn siden han var ung men slo tanken fra seg etterhvert da kvinnen i det lange forholdet han var i ikke ville ha barn. Han sa han på en måte kom over den sorgen. 

Vi bestemte oss bare for å ikke bruke prevansjon vi- ikke noe mer enn det- og forventet ikke å bli gravide pga alder- men vipps så skjedde det etter 7 måneder. Litt vanskelig å derfor svare på spørsmålet ditt-frdi vi har hatt regelmessig sex i syv måneder og alltid også rundt eggløsning- sånn sett vil jeg anta vi har hatt det rundt hver eggløsning men at det altså tok 6-7 måneder ( jeg er usikker på hvor langt jeg egentlig er på vei fordi jeg ikke har regelmessig menstrasjon og de siste to blødningene var liksom litt rare). 

Jeg har gått inn i en litt depresjonslignende periode- men gjør det jeg kan for å komme meg ut av den- for jeg vet hvor heldige vi er og vi har gjort dette med vilje. Jeg er nok redd for alt jeg egentlig visste om- alder, risiko for tilstand hos barnet, helsemssig for meg osv- og at vi tross alt er så gamle at vi nesten er pensjonister når barnet blir 20.... 

 

Om barn knytter oss sammen eller ikke vet jeg ikke- men du har jo barn og den erfaringen- jeg håper jo det- for jeg er redd for å miste min parnter- og da mener jeg ikke sånn fysisk miste han ut av livet-i form av at han går fra meg- men at vi mister hverandre oppi det hele - i småbarnsperiode osv- at det vil gå 5-10 år til neste gang vi er alene noen gang på ferie feks ... ja så egoistisk blir man i tankegangen tydeligvis... 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
På ‎11‎.‎08‎.‎2018 den 17.16, Mina1 skrev:

Forresten: gikk dere lenge uten prevensjon før dere lykkes? 

Som sagt har vi aldri brukt prevasnjon vi- vel vitende om at det selfølgelig kunne ende i barn uten at vi antok det grunnet vår alder. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Xtra
På 11.8.2018 den 17.00, Mina1 skrev:

Og jeg mener faktisk at et barn knytter dere mer sammen som familie. 

Barn knytter en nødvendigvis nærmere sammen, men barn kan også skape en avgrunn og kilde til konflikt om ikke kommunikasjonen er god. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guerrito
5 minutter siden, Xtra skrev:

Barn knytter en nødvendigvis nærmere sammen, men barn kan også skape en avgrunn og kilde til konflikt om ikke kommunikasjonen er god. 

Det vil jeg tro har alt å si ja- jeg har vært i to lange forhold der jeg trodde kommunikasjonen var god.... men da krisen var nær-- viste den nettopp det at den ikke var så god. Det hang selvfølgelig sammen med forholdets individuelle historie og det er en grunn til at det ble slutt med begge uansett.
 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Mina1
På 14.8.2018 den 10.09, Guerrito skrev:

Som sagt har vi aldri brukt prevasnjon vi- vel vitende om at det selfølgelig kunne ende i barn uten at vi antok det grunnet vår alder. 

 

Jeg går rundt i spenning nå. Tok du eggløsningstester i den tiden du ble gravid eller før? Jeg har tatt en, for to uker og flere dager siden som var positiv, men har ennå ikke fått menstruasjonen, og går rundt å lurer på hvorfor mensen er så treg..... 🤔.... Forstår ikke mye av det med menstruasjonen min.... Den pleier å komme presis.... Og jeg hadde forventet det...... 

Endret av Mina1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Xtra
På 7.9.2018 den 21.18, Mina1 skrev:

Jeg går rundt i spenning nå. Tok du eggløsningstester i den tiden du ble gravid eller før? Jeg har tatt en, for to uker og flere dager siden som var positiv, men har ennå ikke fått menstruasjonen, og går rundt å lurer på hvorfor mensen er så treg..... 🤔.... Forstår ikke mye av det med menstruasjonen min.... Den pleier å komme presis.... Og jeg hadde forventet det...... 

Hvordan går det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kayia
På 11.5.2018 den 8.54, laban skrev:

Det er kanskje naturlig at en kvinne som selv er adoptert og nærmer seg alderen da biologiske barn blir vanskelig eller umulig, tenker litt mer "komplisert" rundt dette enn en mann med egen kjernefamilie ;)  Jeg mener ikke å kritisere noen av dere altså, jeg forstår godt begge parter - og hvorfor dere har litt forskjellig ståsted.

Jeg tenker som deg at det er naturlig at en 40-åring som selv har liten familie tenker seg godt om før hun/han får barn (jeg tror ikke dette er så kjønnet, jeg tror 40-årige menn tenker seg om også), men jeg er nok på linje med Gargamel mhp hvorvidt det er fruktbart å gruble mye på om det er egoistisk å få barn eller Ikke. Vi er jo som art programmert for å få barn sant, så akkurat dette tror jeg er mer driftsstyrt enn egostyrt. Ingen av oss har bedt om å bli født, det har vi jo alle til felles, 20- eller 40-årige foreldre til tross :)   

At Ts vurderer hvorvidt de vil kunne tilby et godt liv med opplevelse av tilhørighet og forpliktende, varige nettverk syns jeg er mer fruktbart og fornuftig. Kanskje kan slike tanker føre til at de «rigger» livet litt annerledes og tenker på å bygge en liten gjeng rundt barnet, dersom de lander på å få barn? :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kayia
På 11.8.2018 den 11.41, Guerrito skrev:

Men det skal vel ordne seg.... vi er voksne mennesker,har faste jobber, og vi har opplevd en del i livet allerede. Bare veldig skummelt- vi vil jo være oldisforeldre:/ Kanskje barnet vil føle mye på det ? 

Jeg leste at du var blitt gravid først nå, gratulerer! :) Mitt råd er å ikke tenke så mye, men vær tilstede i nuet. Min mor var 41 og min far 46 da jeg ble født, og gurimalla så mye jeg har fått som vennene mine med foreldrene på 20 ikke fikk. Mine foreldre hadde tilstedeværelse og fokus, og min søster og jeg visste alltid at vi var ønsket og elsket. Min far døde for noen år siden, men min mor lever i beste velgående. Hun har vært en strålende, snill, trygg og god mor og mormor, og det samme var min far mens han levde. Til syvende og sist er det bare dét som er viktig :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her