Hvordan var din mor? Og hva betyr det for din psyke?

[Betti 11]

Hos meg er det motsatte. Jeg er utrygg i mennesker og situasjoner. Jeg har null selvtillit og klarte minst utdanningen. Jeg har dype traumaer, depression og angst. Takk for stevmora. Heldigvis hadde jeg venner og jeg var veldig sjenert.

[Kayia]

7 minutter siden, Betti 11 skrev:

Hos meg er det motsatte. Jeg er utrygg i mennesker og situasjoner. Jeg har null selvtillit og klarte minst utdanningen. Jeg har dype traumaer, depression og angst. Takk for stevmora. Heldigvis hadde jeg venner og jeg var veldig sjenert.

Trist å høre. En dårlig oppvekst kan gjøre mye skade. Viktig å likevel huske at det aldri er forsent å jobbe for å styrke selvfølelsen! 

[Betti 11]

Jeg er nå over 45 år og trenger nå en terapi. Jeg stengte alt inne og nå vil det ut. For familiens skyld gjør jeg det.

[Gjest Gargamel]

Min mor er veldig omsorgsfull, og det har nok vært positivt. Det eneste slitsomme er at hun lever seg så veldig inn i det hvis jeg har et eller annet problem. Hun blir i verste fall enda en person som må trøstes og beroliges.

Hun hadde (og har) som prinsipp å aldri avvise barn som vil ha en klem eller sitte i fanget, selv om de er skitne, har mat rundt munnen etc. Det har jeg tatt med meg videre.🙂

[Betti 11]

Når datteren er trist, er jeg også trist. Det skjedde flere ganger at jeg også gråt. 

[stjernestøv]

På 25.5.2018 den 17.01, AnonymBruker skrev:

Jeg blir alltid så dårlig etter terapitimene. Selv etter flere år i terapi. Jeg analyserer i senk alt det « nonverbale» og hva psykiateren egentlig har ment osv. Så bruker jeg mye energi på å glemme det som ble sagt i timen. Etter timen i går satte jeg meg ned og tenkte over hvorfor det gjør så vondt. Det kom tanker opp som jeg skrev ned slik at jeg husker de til neste time. Jeg har opplevd en del traumer i livet. Det som slår meg er at det som virkelig gjør vondt er ikke bare urett som ble gjort mot meg og vonde ting som skjedde. Det har vi snakket mye om. Det som også gjør vondt var det jeg ikke fikk. Mor viste ikke kjærlighet og vi snakket aldri om følelser. Hun slo meg aldri eller noe. Når den kvinnelige psykiateren lytter til meg er jeg på vakt og usikker. Som om jeg ikke kan tro at en kvinne kan vise meg omsorg. Sist time følte jeg akkurat som om jeg hadde snakket med en mor. Det gjorde godt men etterpå ble jeg redd. Har noen opplevd noe lignende?. 

Anonymkode: 33d51...4b3

Min mor var/er veldig snill og veldig følsom, jeg fikk medlidenhet med henne. Hun var den rake motsetningen av min far,og lydde alltid ordre. Egentlig må hun være en sterk person som har tålt så mye, jeg er veldig glad i henne. Men innser jo at hun ikke hadde en stemme under oppveksten, hun var et offer for omstendighetene. Visste nok ikke bedre. 

Ja hva det gjorde med min psyke? Trodde kvinner var mindre verdt og en bruksting,de skulle slave rundt. Men det tror jeg ikke nå lenger. Og jeg skulle ønske hun støttet meg i oppveksten, hun støttet meg i skjul. Var som en av barna, han mot oss. 

Endret 27. mai 2018 av stjernestøv

[Betti 11]

10 minutter siden, Gargamel skrev:

Min mor er veldig omsorgsfull, og det har nok vært positivt. Det eneste slitsomme er at hun lever seg så veldig inn i det hvis jeg har et eller annet problem. Hun blir i verste fall enda en person som må trøstes og beroliges.

Hun hadde (og har) som prinsipp å aldri avvise barn som vil ha en klem eller sitte i fanget, selv om de er skitne, har mat rundt munnen etc. Det har jeg tatt med meg videre.🙂

Jeg hadde ingen problem med skitne barn. Datteren likte det ikke å vare skitten. Jeg hadde aldri et problem med skitne barn.

[Betti 11]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Min mor var/er veldig snill og veldig følsom, jeg fikk medlidenhet med henne. Hun var den rake motsetningen av min far,og lydde alltid ordre. Egentlig må hun være en sterk person som har tålt så mye, jeg er veldig glad i henne. Men innser jo at hun ikke hadde en stemme under oppveksten, hun var et offer for omstendighetene. Visste nok ikke bedre. 

I blant sir man ingenting om å ha ro og fred. For meg persønlig merker jeg at det er skadelig. Kanskje jeg ville har hatt det bedre, når jeg ville luftet meg ut.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Betti 11 skrev:

I blant sir man ingenting om å ha ro og fred. For meg persønlig merker jeg at det er skadelig. Kanskje jeg ville har hatt det bedre, når jeg ville luftet meg ut.

Hun ville nok ha ro og fred, det ble det dessverre aldri. Taushet er ikke gull. 

[Gjest Gargamel]

1 time siden, Betti 11 skrev:

Jeg hadde ingen problem med skitne barn. Datteren likte det ikke å vare skitten. Jeg hadde aldri et problem med skitne barn.

Det virker som du misforstår.

Poenget er at hun aldri avviser barn som vil ha en klem eller sitte i fanget.

[Betti 11]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Det virker som du misforstår.

Poenget er at hun aldri avviser barn som vil ha en klem eller sitte i fanget.

Skrev det litt uheldig, mente det samme som deg. Man avviser skitne barn ikke. 

[Soletti]

Det var i grunnen godt å lese her. Jeg har følt meg så svak fordi jeg har blitt skadet av oppveksten. I møte med andre som forteller grusomme opplevelser som barn (mye vold og missbruk seksuelt) har jeg tenkt at det må være noe galt med meg som sliter på grunn av «så lite». Nå ble jeg litt tryggere på at psykisk vold er like skadelig og at den er så listig som den er. Jeg har jo lært dette i jobb og studier men allikevel ikke klart å relatere det til meg selv. Når det snakkes om slikt på kurs ser jeg alltid for meg at det er så mye verre liksom, for andre enn meg. 

Takk. Håper vi alle kan klare å riste av oss barndommens grep. 

[Betti 11]

Da har vi grunnen, hvorvor vi er i psykatriforumet. Tusen takk familie.

[emilie321]

1 time siden, Soletti skrev:

Det var i grunnen godt å lese her. Jeg har følt meg så svak fordi jeg har blitt skadet av oppveksten. I møte med andre som forteller grusomme opplevelser som barn (mye vold og missbruk seksuelt) har jeg tenkt at det må være noe galt med meg som sliter på grunn av «så lite». Nå ble jeg litt tryggere på at psykisk vold er like skadelig og at den er så listig som den er. Jeg har jo lært dette i jobb og studier men allikevel ikke klart å relatere det til meg selv. Når det snakkes om slikt på kurs ser jeg alltid for meg at det er så mye verre liksom, for andre enn meg. 

Takk. Håper vi alle kan klare å riste av oss barndommens grep. 

Psykisk vold er minst like skadelig som fysisk vold, hvis ikke mer, mener jeg (basert på egne erfaringer)  Ord kan bli til piskeslag. 

Nå begynner jeg å komme meg ut av fortidens vonde grep. Har det mye bedre idag enn før, så det går an å få det bedre.

[Stikkelsbær]

18 timer siden, Gargamel skrev:

Det eneste slitsomme er at hun lever seg så veldig inn i det hvis jeg har et eller annet problem. Hun blir i verste fall enda en person som må trøstes og beroliges.

Begynte plutselig å lure på om jeg er moren din

[Gjest Gargamel]

19 minutter siden, Stikkelsbær skrev:

Begynte plutselig å lure på om jeg er moren din

Kanskje det. I såfall vil jeg råde deg til å ikke lese mine innlegg under "samliv og seksualitet". Det blir kleint.... 

[AnonymBruker]

Både min mor, søsknene mine og megselv har pf

Anonymkode: 24dd2...2fb

[påskelilje]

På 28.5.2018 den 13.38, Gargamel skrev:

Kanskje det. I såfall vil jeg råde deg til å ikke lese mine innlegg under "samliv og seksualitet". Det blir kleint.... 

Haha 😆😁😂😂

*dør av latter*

Uff, det hadde vært kleint, ja!

[påskelilje]

Min mor er den mest hjertevarme og omsorgsfulle jeg kan tenke meg. Hun tror alltid det beste om folk, inntil hun erfarer noe annet, og opprettholder aktivt kontakt med en hærskare av mennesker gjennom besøk, telefon, mail, sms og FB - både venner, familie, kollegaer og andre. I 80 års dagen hennes var det så mange som sa så mye fint om henne ❤

Hun var nok litt for ettergivende og  kanskje litt naiv i sine unge år, hun er nå mer tydelig på hva hun mener og synes er rett, selv om hun er ganske tolerant for andre menneskers syn og levemåte. 

Så når det gjelder det mellommenneskelige, så er min mor mitt forbilde. Hun er en god lytter for andres utfordringer og også en som kan be om andres råd.  Hun holder 100% tett og sladrer ikke. Jeg er så uendelig glad i henne, og håper hun lever i mange år til!