Min Gudstro.

[stjernestøv]

22 minutter siden, elina777 skrev:

Jeg har innsett at det fins en åndelig side etter at jeg fikk healet nakken min uten å engang nevne til en levende sjel jeg sliter med vond nakke 

 

får besøk av hjelperne mine i senga på nattes tid og avtalen er at jeg skal kjøpe en Bibel når hiv-testen viser negativt til uka

 

de hjelper meg etter jeg oppdaget dem

til ikke kjøpe kaloririk drikke på butikken f.eks

 

ganske spesielt

 

håper jeg aldri blir innlagt igjen for da satt de meg på 40 mg abilify og jeg plutselig «det fins ingen Gud!»

men det var før healingen

Hvem fikk du healing av? Hjelperene dine? 

Nå er du mer åndelig enn meg. 

[Gjest elina777]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hvem fikk du healing av? Hjelperene dine? 

Nå er du mer åndelig enn meg. 

En gammel kjenning av leieboern min, han er som en engel

[stjernestøv]

1 minutt siden, elina777 skrev:

En gammel kjenning av leieboern min, han er som en engel

Ok. Jeg fikk healing av samboeren min i går, og det hjalp. 

[Gjest elina777]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok. Jeg fikk healing av samboeren min i går, og det hjalp. 

Nakken min er fortsatt god som gull og ryggen til leieboern min er helt fin og hun har hatt mange prolapser, det så healeren ved første øyekast

[Gjest elina777]

Kanskje derfor jeg er så trøtt og sover så mye, bor så mange engler i meg

[stjernestøv]

20 timer siden, elina777 skrev:

Kanskje derfor jeg er så trøtt og sover så mye, bor så mange engler i meg

Tror ikke englene bor inni deg da, de er rundt deg de. 

[Gjest elina777]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Tror ikke englene bor inni deg da, de er rundt deg de. 

Er nok heller at jeg reduserte litium kanskje? Har redusert abilify og nå

[stjernestøv]

1 minutt siden, elina777 skrev:

Er nok heller at jeg reduserte litium kanskje? Har redusert abilify og nå

Ok. Ja da kan du jo bli dårlig igjen...få tilbakefall. Ikke noe å trakte etter, men hvem er vel jeg for å si det? Er jo så ambivalent til medisiner selv. 

[Gjest elina777]

24 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Ja da kan du jo bli dårlig igjen...få tilbakefall. Ikke noe å trakte etter, men hvem er vel jeg for å si det? Er jo så ambivalent til medisiner selv. 

kan ikke gå rundt og være så dårlig i magen....

abilify reduserer jeg i samråd med legen på dps....

[stjernestøv]

29 minutter siden, elina777 skrev:

kan ikke gå rundt og være så dårlig i magen....

abilify reduserer jeg i samråd med legen på dps....

Nei det gårjo ikke. Godt det er i samråd med lege da, snakk med han om hvordan du opplever deg selv. 

[stjernestøv]

Skrev nå på melding om å ha mistet min gudstro til sykepleieren, ikke noe respons på det. Så tror ikke de kan hjelpe med det. Og var med sykepleieren fra dagsenteret i dag, hun og snakket om å fylle tomheten med andre ting. Kunne begynne å fargelegge, ja kan jo gjøre det. Får kjøpe meg en sånn bok, jeg er så tom at jeg har lite å snakke om. Før gikk det jo i det åndelige, hva kan jeg snakke om nå da? 

[Fionys]

29 minutter siden, stjernestøv skrev:

Skrev nå på melding om å ha mistet min gudstro til sykepleieren, ikke noe respons på det. Så tror ikke de kan hjelpe med det. Og var med sykepleieren fra dagsenteret i dag, hun og snakket om å fylle tomheten med andre ting. Kunne begynne å fargelegge, ja kan jo gjøre det. Får kjøpe meg en sånn bok, jeg er så tom at jeg har lite å snakke om. Før gikk det jo i det åndelige, hva kan jeg snakke om nå da? 

Ikke engang de som er religiøse snakker om sin gudstro hele tiden. Det finnes mye å snakke om, du kan for eksempel snakke om barnebarnet ditt, hvilke serier du har sett, været, om deg selv, ja det finnes utrolig mye å snakke om. 

Kanskje scrapbooking hadde vært noe for deg.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Fionys skrev:

Ikke engang de som er religiøse snakker om sin gudstro hele tiden. Det finnes mye å snakke om, du kan for eksempel snakke om barnebarnet ditt, hvilke serier du har sett, været, om deg selv, ja det finnes utrolig mye å snakke om. 

Kanskje scrapbooking hadde vært noe for deg.

Ok, jeg blir så tom jeg og sitter der og glor, sier lite. Men de spør jo om ting og jeg svarer. 

Hva er scrapbooking?

[AnonymBruker]

34 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok, jeg blir så tom jeg og sitter der og glor, sier lite. Men de spør jo om ting og jeg svarer. 

Hva er scrapbooking?

https://no.wikipedia.org/wiki/Scrapbooking

Anonymkode: 40c30...e85

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

https://no.wikipedia.org/wiki/Scrapbooking

Anonymkode: 40c30...e85

Å takk.

[Kayia]

På 12.6.2018 den 14.57, stjernestøv skrev:

Skrev nå på melding om å ha mistet min gudstro til sykepleieren, ikke noe respons på det. Så tror ikke de kan hjelpe med det. Og var med sykepleieren fra dagsenteret i dag, hun og snakket om å fylle tomheten med andre ting. Kunne begynne å fargelegge, ja kan jo gjøre det. Får kjøpe meg en sånn bok, jeg er så tom at jeg har lite å snakke om. Før gikk det jo i det åndelige, hva kan jeg snakke om nå da? 

Dette "åndelige" er nok - som flere andre (feks XbellaX og Laban) har vært inne på - et uttrykk for psykdommen din, mer enn det er en overbevisning eller tro hos deg. Det er nok derfor du opplever å "miste troen" når du er friskere (dvs når du er medisinert). Jeg tror det samme gjelder opplevelsen av å "miste deg selv" som du innimellom snakker om. Når du "mister evnene" som psykdommen får deg til å tro at du har, vet du ikke helt hvem du er lenger, og det skjønner jeg er vanskelig å kjenne på. 

Disse følelsene kan en psykolog/psykiater hjelpe deg til å forstå og håndtere, men det er nok ingen kan hjelpe deg å gjenvinne "troen" din. Også jeg tenker at en måte å håndtere dette på er å gi livet annet innhold enn det indre livet du dyrker når du er som psykest. For å få noe å snakke om må du få noen impulser, og for å få impulser må du rette blikket ut fra din egen navle  Én lenger oppe sier at du kan rette fokus mot barnebarnet ditt, og det syns jeg er en veldig god ide. Jeg syns ellers at du har et godt blikk, så hva om du først legger mer merke til og dernest formidler hva du ser av vakker natur når du er ute på tur? 

Igjen: Jeg syns du skal ta opp dette med psykiateren din. Ikke spør om h*n kan hjelpe deg å få tilbake troen, men hvordan du kan takle å oppleve tap av tro når du er medisinert. Ikke spør psykepleiere, de er ikke skolert tilstrekkelig for terapi på det nivået jeg tror du har behov for. 

Og en ting til - jeg er en av dem som er skeptisk til at du sette deg og fargelegge/scrabble nå. Jeg tror ikke det er mer innovervendthet, mindfullness eller økt indre fokus du trenger, jeg tror du trenger opplevelser, inntrykk og innhold i hverdagen. 

[stjernestøv]

11 minutter siden, Kayia skrev:

Dette "åndelige" er nok - som flere andre (feks XbellaX og Laban) har vært inne på - et uttrykk for psykdommen din, mer enn det er en overbevisning eller tro hos deg. Det er nok derfor du opplever å "miste troen" når du er friskere (dvs når du er medisinert). Jeg tror det samme gjelder opplevelsen av å "miste deg selv" som du innimellom snakker om. Når du "mister evnene" som psykdommen får deg til å tro at du har, vet du ikke helt hvem du er lenger, og det skjønner jeg er vanskelig å kjenne på. 

Disse følelsene kan en psykolog/psykiater hjelpe deg til å forstå og håndtere, men det er nok ingen kan hjelpe deg å gjenvinne "troen" din. Også jeg tenker at en måte å håndtere dette på er å gi livet annet innhold enn det indre livet du dyrker når du er som psykest. For å få noe å snakke om må du få noen impulser, og for å få impulser må du rette blikket ut fra din egen navle  Én lenger oppe sier at du kan rette fokus mot barnebarnet ditt, og det syns jeg er en veldig god ide. Jeg syns ellers at du har et godt blikk, så hva om du først legger mer merke til og dernest formidler hva du ser av vakker natur når du er ute på tur? 

Igjen: Jeg syns du skal ta opp dette med psykiateren din. Ikke spør om h*n kan hjelpe deg å få tilbake troen, men hvordan du kan takle å oppleve tap av tro når du er medisinert. Ikke spør psykepleiere, de er ikke skolert tilstrekkelig for terapi på det nivået jeg tror du har behov for. 

Og en ting til - jeg er en av dem som er skeptisk til at du sette deg og fargelegge/scrabble nå. Jeg tror ikke det er mer innovervendthet, mindfullness eller økt indre fokus du trenger, jeg tror du trenger opplevelser, inntrykk og innhold i hverdagen. 

Ok. Takk for at du satte det i perspektiv. Ja jeg vet ikke hvem jeg er lenger,nei ingen kan vel hjelpe meg å gjenvinne troen. Da må jeg slutte på medisiner, tenker jo på det iblandt nå. Kan rette fokuset mot barnebarnet, skal passe han på fredag. Da skal jeg ha alt fokus på han. Er sjeldent ute på tur, men det er noe jeg har lyst til å gjøre. Det er mye vakker natur. 

Det er sykepleieren som er min hovedbehandler, psykiaterne tar bare kontakt ang medisin. Som nå når jeg sliter med akhatisi, da skulle han ta kontakt. Sykepleierne mener nok de er skolert for dette tror jeg,men du har rett. Mindfullness eller innovervendthet er ikke det jeg trenger, jeg trenger opplevelser,inntrykk og innhold i hverdagen. Jeg må få ting til å skje så jeg kan oppleve noe. Ikke bare sitte å se på netflix eller tegne, prøvde å fargelegge i går med musikk. Det var utrolig kjedelig. 

[Gjest Xtra]

På 9.6.2018 den 16.14, elina777 skrev:

Jeg har innsett at det fins en åndelig side etter at jeg fikk healet nakken min uten å engang nevne til en levende sjel jeg sliter med vond nakke 

 

får besøk av hjelperne mine i senga på nattes tid og avtalen er at jeg skal kjøpe en Bibel når hiv-testen viser negativt til uka

 

de hjelper meg etter jeg oppdaget dem

til ikke kjøpe kaloririk drikke på butikken f.eks

 

ganske spesielt

 

håper jeg aldri blir innlagt igjen for da satt de meg på 40 mg abilify og jeg plutselig «det fins ingen Gud!»

men det var før healingen

 

 

På 10.6.2018 den 14.40, stjernestøv skrev:

Tror ikke englene bor inni deg da, de er rundt deg de. 

 

Jeg undrer meg på om dere mener det er tilfeldig at dere som tror på åndelige ting som engler osv. også sliter psykisk. Eller tenker dere at det blir som med høna og egget?

[stjernestøv]

1 minutt siden, Xtra skrev:

 

 

 

Jeg undrer meg på om dere mener det er tilfeldig at dere som tror på åndelige ting som engler osv. også sliter psykisk. Eller tenker dere at det blir som med høna og egget?

Jeg vet ikke, det åndelige har fulgt meg hele livet. Det er vel endel av min identitet, psykiske plager har også fulgt meg hele livet. Det er to ting som har vært der hele tiden. 

[Gjest Xtra]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Jeg vet ikke, det åndelige har fulgt meg hele livet. Det er vel endel av min identitet, psykiske plager har også fulgt meg hele livet. Det er to ting som har vært der hele tiden. 

Jeg tenker at det er en og samme ting, men jeg sitter ikke med fasit på alt.