Alkohol igjen.

[Lillemus]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Tror ikke medisiner kan ordne dette. Det er min sønn og svigerdatter som går fra hverandre, og da er mitt barnebarn den lidende. Og BV er heller ikke helt gode, mye å tenke på. Hun tar barnebarnet med seg og flytter til en annen plass, jeg burde takle dette bedre enn jeg gjør. Men det i tilegg til at jeg sliter psykisk selv tar på. 

Det var veldig trist å høre, Stjernestøv, men jeg synes du skal prøve å la de to unge ordne opp i dette selv. Han vil vel få samvær med gutten og da kan du sikkert også treffe ham.

Om du nå begynner å tulle med alkohol og medisinene så vil det ikke hjelpe noen. Men hvorfor tar du ikke i mot hjelpen du tilbys??? 

[stjernestøv]

10 minutter siden, Maggie55 skrev:

Beklager. Jeg mente bare at det er mange som ser annerledes på det å nyte alkohol sammen med en middag.

Ditt barnebarn høres ut som mye hjelpeløs i en vanskelig situasjon for hele familien deres. Mer en viktig enn noensinne at du er til stede i livet deres. Det er ikke alltid man trenger å si og bidra så mye. Kanskje nok at de vet at du finnes til. Tror jeg. Spesielt med din trosdimensjon som du formidler så bra til oss.

Men jeg svarer utfra det bare at det er ikke alt som er greit for meg heller.

Ingenting å beklage, jeg drikker ikke alkohol til middag. 

Føler barnebarnet ikke trenger meg så mye nå, han skal jo flytte herfra. Har bare så mange bekymringer, men det er vel normalt. 

[stjernestøv]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Det var veldig trist å høre, Stjernestøv, men jeg synes du skal prøve å la de to unge ordne opp i dette selv. Han vil vel få samvær med gutten og da kan du sikkert også treffe ham.

Om du nå begynner å tulle med alkohol og medisinene så vil det ikke hjelpe noen. Men hvorfor tar du ikke i mot hjelpen du tilbys??? 

Ja det er veldig trist og alt føles så tungt, og BV er jo inne i bildet de også. Men de ønsker jo bare å ivareta guttens beste, men syns nok de var litt krasse. Vet ikke hvordan det nye BV blir heller, de er jo så forskjellige. Han hadde det godt her barnebarnet mitt, ja jeg vil ikke blande meg inn i det. De må få ordne opp og styre på selv,ja han får jo samvær med han og jeg kan treffe han. Og hun sa vi må bare komme å treffe han så ofte vi vil, det føles likevel tungt og trist. 

Nei jeg må vel være mest mulig klar i hodet, det er bare lett å falle for fristelsen. Og nå savner jeg virkelig det åndelige, spiser istedenfor. Men må skjerpe meg fra i morgen av, dette går bare ikke å spise vekk følelser. Tar imot hjelpen jeg, kunne ringe psykiater ved behov og ei skal ringe meg 1 august for å høre hvordan det går. Men kan ikke legge meg inn for jeg må være tilgjengelig, jeg forventer en reaksjon fra sønnen min. Da må jeg være her. Men tenker mye på den andre siden, der er ting lettere enn her. Men det er jo oppgaver der også, men man kan skape ved tankens kraft. Jeg kan være lykkelig. 

[Betti 11]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Tar medisinene mine jeg også,tar jo bare seroquel og latuda..og vival da så er ikke akkurat overmedisinert. Ja leit det med barnebarnet og co,men det er jo sånt man burde takle. 

Jeg håper det blir løst på en god måte. Det er vanskelig når sønnen din og svigerdatter skilles. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Betti 11 skrev:

Jeg håper det blir løst på en god måte. Det er vanskelig når sønnen din og svigerdatter skilles. 

Ja det er vanskelig og komplisert,men folk pleier vel å takle sånt. Håper det går bra etterhvert når den nye hverdagen kommer i gang. 

[Gjest Maggie55]

Jeg har hørt enkelte leger si at selv om man tar medisiner er det ok å ta litt alkoholholdig drikke til maten. Om man for eksempel er ute å spiser. Jeg vet ikke om det gjelder uansett medisiner man må ta og hvilken situasjon man grunnleggende er i helsemessig men det går jo an å spørre legen i forbifarten.

Leger er selv ofte glad i vin tror jeg. Husker min mor hadde vært hos gynekologen og han hadde fortalt om forrige pasient som hadde med en kasse vin til ham. Men det er flere år siden. Merkelig han holdt til på sykehuset men der slutter alle spor.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Maggie55 skrev:

Jeg har hørt enkelte leger si at selv om man tar medisiner er det ok å ta litt alkoholholdig drikke til maten. Om man for eksempel er ute å spiser. Jeg vet ikke om det gjelder uansett medisiner man må ta og hvilken situasjon man grunnleggende er i helsemessig men det går jo an å spørre legen i forbifarten.

Leger er selv ofte glad i vin tror jeg. Husker min mor hadde vært hos gynekologen og han hadde fortalt om forrige pasient som hadde med en kasse vin til ham. Men det er flere år siden. Merkelig han holdt til på sykehuset men der slutter alle spor.

Ja det er vel vanlig å drikke vin til maten for fintfolk,jeg er ikke fintfolk. Tipper BV fruer sitter og nipper til vin også, det er klasse over det. Og leger er jo fintfolk og drikker nok endel alkohol selv. 

[Gjest Maggie55]

Og får problemer med det ja. Selv drikker jeg ikke alkohol. En stund tok jeg en alkoholenhet eller to når vi var ute å spiste sammen på jobben da legen mente det var greit sammen med mat i sånn setting. Men droppet hele greia etter en dtund og nå står jeg jo uten jobb likså godt.

[Fionys]

Trist å høre at de går fra hverandre, men det hjelper ingen at du "legger deg ned for å dø". Det viktigste er at du setter deg selv først og i være tar din egen helse. Du må hjelpe deg selv først før du klarer å hjelpe andre. Du har da en mann som kan hjelpe sønnen din hvis det blir krise. 

[stjernestøv]

7 minutter siden, Maggie55 skrev:

Og får problemer med det ja. Selv drikker jeg ikke alkohol. En stund tok jeg en alkoholenhet eller to når vi var ute å spiste sammen på jobben da legen mente det var greit sammen med mat i sånn setting. Men droppet hele greia etter en dtund og nå står jeg jo uten jobb likså godt.

Tenkte å prøve med beileys, det er jo godt å ha i kaffen. 

[stjernestøv]

8 minutter siden, Fionys skrev:

Trist å høre at de går fra hverandre, men det hjelper ingen at du "legger deg ned for å dø". Det viktigste er at du setter deg selv først og i være tar din egen helse. Du må hjelpe deg selv først før du klarer å hjelpe andre. Du har da en mann som kan hjelpe sønnen din hvis det blir krise. 

Nei men noen ganger hadde det vært en lettelse å dø, sånn er det vel med alle i livet. Bare føler det aldri tar slutt. Ja sykepleieren sa i dag at jeg ikke kunne ta min sønns lidelse innover, men det er det jeg gjør. Min mann kan ikke hjelpe sønnen min, der går det bare i biler...altså det eneste min sønn snakker med han om er biler. Det følelsesmessige får jeg, sånn har det alltid vært. Han kommer til å få en reaksjon og da er det meg han ringer/kommer til. Føler meg ikke sterk nok selv til å takle det nå. 

[Gjest Maggie55]

Høres ikke lurt ut slik du ellers beskriver alt og når legen som har gitt deg medisinene itelegg har sagt fra om at de ikke må blandes med alkohol Håper ikke jeg har sagt noe villedende. Likørsjokolade er jo også godt.

[stjernestøv]

Akkurat nå, Maggie55 skrev:

Høres ikke lurt ut slik du ellers beskriver alt og når legen som har gitt deg medisinene itelegg har sagt fra om at de ikke må blandes med alkohol Håper ikke jeg har sagt noe villedende. Likørsjokolade er jo også godt.

Må bare prøve ut ting, se om det hjelper meg. Er redd jeg skal spise meg ihjel, men må skjerpe meg i morgen når det gjelder matinntak. Likørsjokolade er snadder! Du har ikke sagt noe galt i det hele tatt. 

[Gjest Maggie55]

Selv skal jeg lage munker til søndag ettermidagskaffen. Stod et munkejrrn ute i butikken som jeggrep og kjøpte. Skjønte på kassereren at det stod der som pynt dvs slik design men da var det jo kjøpt.

Så det blir melisdryss og Skjønberg Erkens ppskrift her.

[Lillemus]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei men noen ganger hadde det vært en lettelse å dø, sånn er det vel med alle i livet. Bare føler det aldri tar slutt. Ja sykepleieren sa i dag at jeg ikke kunne ta min sønns lidelse innover, men det er det jeg gjør. Min mann kan ikke hjelpe sønnen min, der går det bare i biler...altså det eneste min sønn snakker med han om er biler. Det følelsesmessige får jeg, sånn har det alltid vært. Han kommer til å få en reaksjon og da er det meg han ringer/kommer til. Føler meg ikke sterk nok selv til å takle det nå. 

Siden du ikke føler deg sterk nok til å takle dette slik du er nå så bør du jo takke ja til behandlingen du blir tilbudt! Det var snakk om en kortvarig innleggelse? Du har vel lov til å ha med deg telefon slik at sønnen din kan ringe deg dersom han trenger å prate mens du er innlagt? Kan du ikke for en gangs skyld ta i mot hjelpen som tilbys og på den måten gjøre noe for din egen helse? 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Siden du ikke føler deg sterk nok til å takle dette slik du er nå så bør du jo takke ja til behandlingen du blir tilbudt! Det var snakk om en kortvarig innleggelse? Du har vel lov til å ha med deg telefon slik at sønnen din kan ringe deg dersom han trenger å prate mens du er innlagt? Kan du ikke for en gangs skyld ta i mot hjelpen som tilbys og på den måten gjøre noe for din egen helse? 

Kan ringe psykiateren dersom jeg har behov for innleggelse, får se hvordan det går nå. Har surret  noen netter nå og det gjør ikke akkurat dagene noe bedre, går i en døs. Føler jeg blander drømmer og virkelighet litt også. Jo får jo ha telefon så han kan ringe,og det var nok snakk om en kortvarig innleggelse. Sikkert til disse tankene om å dø gikk over. 

[Gjest Maggie55]

Har de  konferert med advokat så de ikke blir utsatt for feil. Som du forstår har ikke jeg mye tillit til forvaltningen. Ofte den sterkeste rett synes jeg det virker som og disse lokale representantene er ikke alltid faglig utdannet overhodet tror jeg.

[Gjest Maggie55]

God bedring😊

[stjernestøv]

2 minutter siden, Maggie55 skrev:

God bedring😊

Takk for det. Det er kanskje nå det er verst, at det kommer seg. Føler det tar på psyken, føler på en måte at livet er urettferdig. For noen går det så bra,men alle må vel gjennom lidelse. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei men noen ganger hadde det vært en lettelse å dø, sånn er det vel med alle i livet. Bare føler det aldri tar slutt. Ja sykepleieren sa i dag at jeg ikke kunne ta min sønns lidelse innover, men det er det jeg gjør. Min mann kan ikke hjelpe sønnen min, der går det bare i biler...altså det eneste min sønn snakker med han om er biler. Det følelsesmessige får jeg, sånn har det alltid vært. Han kommer til å få en reaksjon og da er det meg han ringer/kommer til. Føler meg ikke sterk nok selv til å takle det nå. 

Og det hadde hjulpet din sønn at du døde nå?

Anonymkode: b7b65...3fc