Angst av og på

[AnonymBruker]

Hei - hørt om dette før, men spør igjen - det er vel akkurat dette angst handler om 😊 Er set virkelig sånn at man kan våkne med angst og være lei seg, men litt utpå dagen får man lyst til og gjør helt vanlige ting - man føler glede og er klar for alt. Så kan den kjipe følelsen hogge til igjen noen sekunder eller lengre. Har jo ikke angst for noe som helst med unntak av angsten dah. Så blir man lei seg igjen for at den ikke er stabil osv osv . Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 635e0...54d

[AnonymBruker]

Ja, det er i alle fall slik jeg opplever angst. Både panikkangst og generell angst.

Anonymkode: f97b9...f2f

[Jarle]

22 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja, det er i alle fall slik jeg opplever angst. Både panikkangst og generell angst.

Anonymkode: f97b9...f2f

Ok, så du kan nesten føle deg som to forskjellige mennesker gjennom dagen? Legge planer å tenke at dette går fint for så å sitte med skjegget i postkassa i neste øyeblikk og likvel ikke tørre. Greia må vel likevel være å «presse» seg til å gjennomføre? Tenker jeg da. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Jarle skrev:

Ok, så du kan nesten føle deg som to forskjellige mennesker gjennom dagen? Legge planer å tenke at dette går fint for så å sitte med skjegget i postkassa i neste øyeblikk og likvel ikke tørre. Greia må vel likevel være å «presse» seg til å gjennomføre? Tenker jeg da. 

Ja, det gjør jeg. Det er ikke slik at jeg har dissiosiativ lidelse selvfølgelig, men slik jeg er med angst og slik jeg er uten angst er som to helt forskjellige personer.

Ja, min erfaring er at eksponeringsterapi er det som fungerer best i forhold til det å bli bedre.

Anonymkode: f97b9...f2f

[Jarle]

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Ja, det gjør jeg. Det er ikke slik at jeg har dissiosiativ lidelse selvfølgelig, men slik jeg er med angst og slik jeg er uten angst er som to helt forskjellige personer.

Ja, min erfaring er at eksponeringsterapi er det som fungerer best i forhold til det å bli bedre.

Anonymkode: f97b9...f2f

Helt fjerne greier - og den kjipe følelsen kan klemme til noe så innmari også - kjennes jo nesten som man skal gå fra vettet. Har tenkt om dette kan være noe bipolart, men det stemmer liksom ikke. Har aldri hatt lange depresjoner eller noe sånt og når jeg har det fint er jeg liksom heller ikke en annen en den jg vanligvis er - utadvendt, kreativ, sosial og fylt med energi og slikt. Og jeg tar en 15mg sobril i ny og ne - da er alle symptomer borte - det tror jeg ikke hadde vært mulig hvis man var bipolar. Den angsten er bare så jækla lur - viser seg liksom med flere ansikt og oppleves ofte som en ny måte - har du det sånn også?

[AnonymBruker]

3 timer siden, Jarle skrev:

Helt fjerne greier - og den kjipe følelsen kan klemme til noe så innmari også - kjennes jo nesten som man skal gå fra vettet. Har tenkt om dette kan være noe bipolart, men det stemmer liksom ikke. Har aldri hatt lange depresjoner eller noe sånt og når jeg har det fint er jeg liksom heller ikke en annen en den jg vanligvis er - utadvendt, kreativ, sosial og fylt med energi og slikt. Og jeg tar en 15mg sobril i ny og ne - da er alle symptomer borte - det tror jeg ikke hadde vært mulig hvis man var bipolar. Den angsten er bare så jækla lur - viser seg liksom med flere ansikt og oppleves ofte som en ny måte - har du det sånn også?

Ja, jeg har det også sånn. Tar sobril 25 mg.

Anonymkode: f97b9...f2f