Hvordan akseptere at religion vil stå i veien?

[AnonymBruker]

Vet ikke hvemjeg skal snakk med, men fant dette forumet jeg tenkte jeg kunne skrive mine tanker. Jeg ble betatt av muslimsk mann da jeg var på jobbreise for 1,5 års tid siden. Jeg ble i små perioder optimistisk og tenkte at jeg kan snakke med om ham om ting, og det ville nok åpenbart vært det beste. Å finne ut om dette kunne vært noe og om vi kunnefått til.

men likevel var det liksom bare å gi opp til tross for at jeg endelig fikk følelser for en ny. Vi snakket og skrev, men jeg sa aldri ja til treff. Jeg sliter litt med å tilgi meg selv for det. Må si at han bor i sitt land, og jeg kjenner noen som har flyttet dit og bor der allerede. De har det fint. Jeg kunne jo tenkt meg å flytte dit, men hvorfor flytte til et land med dårligere lønn når dukommer fra Norge? 

Alt var så på plass ellers, men det at det er en annen relgion gjorde så alt føltes vanskelig for meg! 😕 

Anonymkode: 8cb6c...425

[AnonymBruker]

Hva er årsaken til at du ser slik på religion, at det er vanskelig mener jeg? Det kan være komplisert men de beste samtalene har jeg egentlig hatt med mennesker som er helt ulik meg og som likevel behersker kunsten med å ha en dialog med- og ikke en monolog. Og mennesker som fører anmasende monologer som skal dundre gjennom sitt synspunkt uansett (hvor alle andre sitt ståsted er helt riv ruskende galt) finnes jo tross alt overalt, uansett religion, så da går det kanskje mer på personlighet og respekt enn religion?

Anonymkode: 3de7b...a56

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er årsaken til at du ser slik på religion, at det er vanskelig mener jeg? Det kan være komplisert men de beste samtalene har jeg egentlig hatt med mennesker som er helt ulik meg og som likevel behersker kunsten med å ha en dialog med- og ikke en monolog. Og mennesker som fører anmasende monologer som skal dundre gjennom sitt synspunkt uansett (hvor alle andre sitt ståsted er helt riv ruskende galt) finnes jo tross alt overalt, uansett religion, så da går det kanskje mer på personlighet og respekt enn religion?

Anonymkode: 3de7b...a56

Årsaken er nok hva jeg har lært av familien og omgangskretsen + nyheter. Det var først etter at jeg begynte å reise og flyttet at jeg så at de med annen religion kan være like forskjellig som oss.

jeg har også hatt de beste samtalene med de som er oppvokst med noe helt annet. Men det vàr kanskje monologer som fikk dominere igjen da det ble nevnt. Noen sa at jeg bør drite i hva både foreldre, "bedreviterne" sier og ta egne valg. Jeg har prøvd å lese om temaet, og det er et par andre forum som kommer opp. Jeg leser der og folk svarer "villr holdt meg unna!!!""har erfaring aldri mer" . Folk må få lov å komme med sin historie, men det virker som de tror de har blitt bedre og mer erfaren enn andre når de begynner med alle ropetegnene sine.. 

jeg sliter bre litt med å tilgi meg, og føler jeg har drept forelskelsen litt. Han har nok gått videre likevel, men jeg sitter og tenker at er det meningen så skjer det, om ikke så er det bare kjedelig, noen kan dukke opp men det blir ikke den store forelskelsen.

Anonymkode: 8cb6c...425

[AnonymBruker]

Haha, enig, jo mer folk skriker og er bastante om at "sitt" er det eneste riktige, jo mer trekker jeg meg unna. Slike folk finnes overalt på kloden, uansett religion. 

Men hvorfor tar du ikke kontakt med fyren? Sender han en liten melding på FB eller noe slikt, bare for å si hei mener jeg. 

Anonymkode: 3de7b...a56

[Gjest Mina1]

Ville tatt kontakt med fyren på fb. Tips fra meg: Sende han en liten melding på fb.. og høre hvordan det står til med han foreks? 

[Gjest Xtra]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvemjeg skal snakk med, men fant dette forumet jeg tenkte jeg kunne skrive mine tanker. Jeg ble betatt av muslimsk mann da jeg var på jobbreise for 1,5 års tid siden. Jeg ble i små perioder optimistisk og tenkte at jeg kan snakke med om ham om ting, og det ville nok åpenbart vært det beste. Å finne ut om dette kunne vært noe og om vi kunnefått til.

men likevel var det liksom bare å gi opp til tross for at jeg endelig fikk følelser for en ny. Vi snakket og skrev, men jeg sa aldri ja til treff. Jeg sliter litt med å tilgi meg selv for det. Må si at han bor i sitt land, og jeg kjenner noen som har flyttet dit og bor der allerede. De har det fint. Jeg kunne jo tenkt meg å flytte dit, men hvorfor flytte til et land med dårligere lønn når dukommer fra Norge? 

Alt var så på plass ellers, men det at det er en annen relgion gjorde så alt føltes vanskelig for meg! 😕 

Anonymkode: 8cb6c...425

Jeg tenker at følelsene bør være veldig sterke for at du skal nøre opp under dem, når ulikhetene er så store, og du antakelig må oppgi mye av det du har for at dette skal gå bra. Om du tar opp kontakten og han besvarer, kan det være mye vanskeligere for deg å senere avslutte. Nei, gå heller videre.

Endret 21. august 2018 av Xtra

[AnonymBruker]

3 timer siden, Xtra skrev:

Jeg tenker at følelsene bør være veldig sterke for at du skal nøre opp under dem, når ulikhetene er så store, og du antakelig må oppgi mye av det du har for at dette skal gå bra. Om du tar opp kontakten og han besvarer, kan det være mye vanskeligere for deg å senere avslutte. Nei, gå heller videre.

Jeg er så lei av at det kjedeligste er det som alltid er svaret  jeg har tenkt på dette lenge. Jeg har på en måte ingenting. Jobben er egentlig ikke noe problem da jeg er flyttbar, jeg er ikke låst til ett sted. 

Har vært vanskelig å avslutte allerede, eller "avslutte helt". Jeg kjenner da folk som har flyttet til andre land, og de har ikke angret. Mens jeg altid føler jeg tilhører "de kjedelige". Det er de som bare vil gjøre det som er tryggest. Jeg føler ikke boen sterk tilhørighet noe sted.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 8cb6c...425

[AnonymBruker]

3 timer siden, Mina1 skrev:

Ville tatt kontakt med fyren på fb. Tips fra meg: Sende han en liten melding på fb.. og høre hvordan det står til med han foreks? 

Da må jeg være sikker på hva jeg faktisk vil. 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Haha, enig, jo mer folk skriker og er bastante om at "sitt" er det eneste riktige, jo mer trekker jeg meg unna. Slike folk finnes overalt på kloden, uansett religion. 

Men hvorfor tar du ikke kontakt med fyren? Sender han en liten melding på FB eller noe slikt, bare for å si hei mener jeg. 

Anonymkode: 3de7b...a56

Grunnen til å ikke ta kontakt er fordi han tror nok det er nada fra meg og har levd videre. Bare at han har ikke slettet meg.

tør aldri å gjøre sånn jeg.

Anonymkode: 8cb6c...425