Gå til innhold

Hvordan takle smerte ved avvisning ?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Avvisning er en smertefull opplevelse. Jeg har vært ganske psykisk sterk opp gjennom årene men ble svært sårbar, redd og usikker da jeg havnet i psykiatrien. Følte flere ganger på avvisning i møte med lege og psykologer og prøvde å takle dette på en moden måte. Spesielt en episode sitter som spikret. Jeg og min psykolog skulle ha med en psykologspesialist i samtalen. Jeg var veldig nervøs men også spent fordi dette var en som var ekspert på min problemstilling. Jeg begynte å fortelle ivrig og litt nervøst om mine problemer men ble strengt stoppet med en oppgitt mine. Psykologspesialisten sa:” du må ikke tro at du er spesiell». Så snudde hun seg mot den andre psykologen og snakket  bare med henne. Som om jeg ikke var tilstede. Selv om jeg sa til meg selv at hun sikkert ville fortelle meg at det var min problemstilling som ikke var spesiell så følte jeg en ufattelig smerter der jeg satt. Siden har jeg vært konstant på vakt i terapi og sørger for at jeg ikke kommer i en situasjon der terapeuter kan avvise meg eller snakke strengt til meg. Jeg vet at det ikke er fornuftig men frykten for smerten ved avvisning er så sterk. Hva kan jeg gjøre med dette?. Jeg skammer meg over at jeg føler det slik. 

Anonymkode: f5e56...05d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avvisning er en smertefull opplevelse. Jeg har vært ganske psykisk sterk opp gjennom årene men ble svært sårbar, redd og usikker da jeg havnet i psykiatrien. Følte flere ganger på avvisning i møte med lege og psykologer og prøvde å takle dette på en moden måte. Spesielt en episode sitter som spikret. Jeg og min psykolog skulle ha med en psykologspesialist i samtalen. Jeg var veldig nervøs men også spent fordi dette var en som var ekspert på min problemstilling. Jeg begynte å fortelle ivrig og litt nervøst om mine problemer men ble strengt stoppet med en oppgitt mine. Psykologspesialisten sa:” du må ikke tro at du er spesiell». Så snudde hun seg mot den andre psykologen og snakket  bare med henne. Som om jeg ikke var tilstede. Selv om jeg sa til meg selv at hun sikkert ville fortelle meg at det var min problemstilling som ikke var spesiell så følte jeg en ufattelig smerter der jeg satt. Siden har jeg vært konstant på vakt i terapi og sørger for at jeg ikke kommer i en situasjon der terapeuter kan avvise meg eller snakke strengt til meg. Jeg vet at det ikke er fornuftig men frykten for smerten ved avvisning er så sterk. Hva kan jeg gjøre med dette?. Jeg skammer meg over at jeg føler det slik. 

Anonymkode: f5e56...05d

Mitt forslag - utfra egenerfaring med terapi - er å tvinge deg selv til å si dette til din psykolog. Kanskje blir du overrasket over hvordan vedkommende kan støtte og utfordre deg i den opplevelsen og tankegangen. 

 

Anonymkode: 21108...601

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, MxxM skrev:

Råder deg til å ta det opp. Det kan gi grobunn for videre utvikling. 

Jeg er enig i dette.

Anonymkode: 36d0f...cf4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Avvisning er en smertefull opplevelse. Jeg har vært ganske psykisk sterk opp gjennom årene men ble svært sårbar, redd og usikker da jeg havnet i psykiatrien. Følte flere ganger på avvisning i møte med lege og psykologer og prøvde å takle dette på en moden måte. Spesielt en episode sitter som spikret. Jeg og min psykolog skulle ha med en psykologspesialist i samtalen. Jeg var veldig nervøs men også spent fordi dette var en som var ekspert på min problemstilling. Jeg begynte å fortelle ivrig og litt nervøst om mine problemer men ble strengt stoppet med en oppgitt mine. Psykologspesialisten sa:” du må ikke tro at du er spesiell». Så snudde hun seg mot den andre psykologen og snakket  bare med henne. Som om jeg ikke var tilstede. Selv om jeg sa til meg selv at hun sikkert ville fortelle meg at det var min problemstilling som ikke var spesiell så følte jeg en ufattelig smerter der jeg satt. Siden har jeg vært konstant på vakt i terapi og sørger for at jeg ikke kommer i en situasjon der terapeuter kan avvise meg eller snakke strengt til meg. Jeg vet at det ikke er fornuftig men frykten for smerten ved avvisning er så sterk. Hva kan jeg gjøre med dette?. Jeg skammer meg over at jeg føler det slik. 

Anonymkode: f5e56...05d

Det du kan gjøre med det, er å snakke med din behandler om det. Både ta opp temaet generelt ut i fra den konkrete historien, men enda viktigere å si noe om det hver gang du i terapisammenheng merker at du holder deg selv tilbake som følge av frykten for å bli avvist. I tillegg kan du bestemme deg for å tåle smerten, for du kommer til å oppleve nye erfaringer med avvisning, - ikke nødvendigvis i forhold til psykologen, men i forhold til andre. Å ha kontakt med andre mennesker, vil alltid innebære en risiko for avvisning. Det vil alltid være slik at den andre ikke alltid har behov for kontakt med deg der og da. 

Anonymkode: 931aa...acb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du kan gjøre med det, er å snakke med din behandler om det. Både ta opp temaet generelt ut i fra den konkrete historien, men enda viktigere å si noe om det hver gang du i terapisammenheng merker at du holder deg selv tilbake som følge av frykten for å bli avvist. I tillegg kan du bestemme deg for å tåle smerten, for du kommer til å oppleve nye erfaringer med avvisning, - ikke nødvendigvis i forhold til psykologen, men i forhold til andre. Å ha kontakt med andre mennesker, vil alltid innebære en risiko for avvisning. Det vil alltid være slik at den andre ikke alltid har behov for kontakt med deg der og da. 

Anonymkode: 931aa...acb

Så løsningen på å takle smerten ved avvisning er å bestemme seg for å tåle den. Føler at det forventes at man skal vite sin plass som pasient. Forstod ikke det i begynnelsen og tok meg friheter til å stille spørsmål til behandlingen.  Vet nå at man skal være takknemlig for at man får hjelp og ydmykt tåle de fremgangsmåter psykologen velger. Det er i hvertfall det jeg har forstått etter noen år som pasient. Når man føler at man ikke lenger har noen verdi så ender man merkelig opp med en tanke om at jeg i hvertfall har en verdi som « grei» pasient. Har jo opplevd litt fremgang på den måten også men ikke nok. Jeg skal bestemme meg for å tåle smerte, det er kanskje det som mangler.  Leste forresten noe interessant på psykologisk.no. Det var skrevet av psykiater Tormod Huseby og het :» Hvorfor gjør det så vondt å bli avvist ?»

Anonymkode: f5e56...05d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Husk at å ha kontakt med mennesker bærer en risiko for å bli avvist. Jeg har slitt mye med dette i forhold med menn. Redselen for å bli avvist var stor. Og det som skjedde var at jeg ble avvist. Jeg følte det vanskelig. Tror det var mest selvtilliten min som var problemet. Jeg mistet troen på at noen ville akseptere meg for den jeg er. Men per i dag forsøker jeg å tenke annerledes. Vil noen virkelig miste gode meg så er de ikke rett å ha i livet sitt. Og da ser de tydeligvis ikke hvilke god sjel de mister. 

Anonymkode: 7812a...a7b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man alltid lydig godta å bli avvist? Er det det betyr? Bare ta imot, sitte pent og holde kjeft? Mister man ikke litt selvrespekt da? 

Anonymkode: 5b5e6...876

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at å ha kontakt med mennesker bærer en risiko for å bli avvist. Jeg har slitt mye med dette i forhold med menn. Redselen for å bli avvist var stor. Og det som skjedde var at jeg ble avvist. Jeg følte det vanskelig. Tror det var mest selvtilliten min som var problemet. Jeg mistet troen på at noen ville akseptere meg for den jeg er. Men per i dag forsøker jeg å tenke annerledes. Vil noen virkelig miste gode meg så er de ikke rett å ha i livet sitt. Og da ser de tydeligvis ikke hvilke god sjel de mister. 

Anonymkode: 7812a...a7b

Selvfølgelig vet man at det er en risiko man må regne med men det tar ikke bort det faktum at det gjør vondt. Man burde også få lov å erkjenne at det gjør vondt og hvorfor det gjør vondt. Les den artikkelen jeg viser til på psykologisk.no. 

Anonymkode: f5e56...05d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal man alltid lydig godta å bli avvist? Er det det betyr? Bare ta imot, sitte pent og holde kjeft? Mister man ikke litt selvrespekt da? 

Anonymkode: 5b5e6...876

Egentlig vet jeg ikke lenger. 

Anonymkode: f5e56...05d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig vet jeg ikke lenger. 

Anonymkode: f5e56...05d

Synes det den psykologspesialisten sa var uhøflig. Jeg hadde nok ikke gjort noe ut av det, men tenkt mitt om henne. Vanskelig når det ikke er likeverdig forhold. 

Anonymkode: 5b5e6...876

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så løsningen på å takle smerten ved avvisning er å bestemme seg for å tåle den. Føler at det forventes at man skal vite sin plass som pasient. Forstod ikke det i begynnelsen og tok meg friheter til å stille spørsmål til behandlingen.  Vet nå at man skal være takknemlig for at man får hjelp og ydmykt tåle de fremgangsmåter psykologen velger. Det er i hvertfall det jeg har forstått etter noen år som pasient. Når man føler at man ikke lenger har noen verdi så ender man merkelig opp med en tanke om at jeg i hvertfall har en verdi som « grei» pasient. Har jo opplevd litt fremgang på den måten også men ikke nok. Jeg skal bestemme meg for å tåle smerte, det er kanskje det som mangler.  Leste forresten noe interessant på psykologisk.no. Det var skrevet av psykiater Tormod Huseby og het :» Hvorfor gjør det så vondt å bli avvist ?»

Anonymkode: f5e56...05d

Tåle i denne sammenhengen betyr ikke at du ikke kan vise at du blir lei deg, snakke om følelsene osv - det betyr bare at det er en dårlig strategi å ha det å unngå avvisning som hovedstrategi. Både frykt for avvisning og vanskeligheter med å tåle avvisning, er vanlige temaer i terapi. 

Anonymkode: 931aa...acb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal man alltid lydig godta å bli avvist? Er det det betyr? Bare ta imot, sitte pent og holde kjeft? Mister man ikke litt selvrespekt da? 

Anonymkode: 5b5e6...876

Det er litt uklart for meg hva du mener med "lydig godta å bli avvist"? Dersom man føler seg avvist i terapisammenheng, så vil de fleste terapeuter synes det er bra at pasienten snakker om det og forteller om hvilke følelser som har blitt utløst. Derimot er det ikke sikkert at terapeuten ønsker å forandre på sitt opplegg eller sine rammer for behandlingen, selv om pasienten synes disse rammene er vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: 931aa...acb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tåle i denne sammenhengen betyr ikke at du ikke kan vise at du blir lei deg, snakke om følelsene osv - det betyr bare at det er en dårlig strategi å ha det å unngå avvisning som hovedstrategi. Både frykt for avvisning og vanskeligheter med å tåle avvisning, er vanlige temaer i terapi. 

Anonymkode: 931aa...acb

Da forstår jeg bedre hva du mener. 

Anonymkode: f5e56...05d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt uklart for meg hva du mener med "lydig godta å bli avvist"? Dersom man føler seg avvist i terapisammenheng, så vil de fleste terapeuter synes det er bra at pasienten snakker om det og forteller om hvilke følelser som har blitt utløst. Derimot er det ikke sikkert at terapeuten ønsker å forandre på sitt opplegg eller sine rammer for behandlingen, selv om pasienten synes disse rammene er vanskelig å forholde seg til. 

Anonymkode: 931aa...acb

Det jeg ikkke kan forstå er hvordan det å få beskjed om å holde kjeft og ikke stikke seg frem skal fremme at det er okey å snakke om det, eller noe som helst?

Anonymkode: 5b5e6...876

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg ikkke kan forstå er hvordan det å få beskjed om å holde kjeft og ikke stikke seg frem skal fremme at det er okey å snakke om det, eller noe som helst?

Anonymkode: 5b5e6...876

Det er lett å være enig i at det var en uheldig måte å møte pasienten på. Derimot synes jeg det mindre lett å være enig i at en slik episode bør brukes som argument for å unnvikelse lang tid i etterkant. 

Anonymkode: 931aa...acb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett å være enig i at det var en uheldig måte å møte pasienten på. Derimot synes jeg det mindre lett å være enig i at en slik episode bør brukes som argument for å unnvikelse lang tid i etterkant. 

Anonymkode: 931aa...acb

Vet ikke om du blander ulike anonyme nå ? Egentlig var det vel litt mer nyansert enn det du beskriver her?. 

Anonymkode: f5e56...05d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er lett å være enig i at det var en uheldig måte å møte pasienten på. Derimot synes jeg det mindre lett å være enig i at en slik episode bør brukes som argument for å unnvikelse lang tid i etterkant. 

Anonymkode: 931aa...acb

Det er jeg i grunn enig i. Ønsket å få frem at jeg synes det bør være lov å plassere "skylda" der den hører hjemme. Det er ikke alltid så lett, ihvertfall ikke i en slik setting.

Anonymkode: 5b5e6...876

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg i grunn enig i. Ønsket å få frem at jeg synes det bør være lov å plassere "skylda" der den hører hjemme. Det er ikke alltid så lett, ihvertfall ikke i en slik setting.

Anonymkode: 5b5e6...876

Så du er enig i at jeg bare bruker det som et argument for unnvikelse?. Har egentlig prøvd så godt jeg kan å forklare dette men hvis det er slik det hele blir tolket blir jeg skikkelig flau. 

Anonymkode: f5e56...05d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du er enig i at jeg bare bruker det som et argument for unnvikelse?. Har egentlig prøvd så godt jeg kan å forklare dette men hvis det er slik det hele blir tolket blir jeg skikkelig flau. 

Anonymkode: f5e56...05d

Beklager, dette ble muligens feil, jeg har kanskje misforstått. Du skriver selv at du unngår å sette deg i situasjoner i terapi der du kan bli avvist. Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår da hva du mener med "hvis det er slik jeg blir tolket"? Forstår uansett ikke at du har noen grunn til å være flau. 

Anonymkode: 5b5e6...876

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...