Gå til innhold

Hvordan ville du forholdt deg til å leve slik?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja greit å spørre de som har innsikt :) . Jeg mener å ha hørt "rykter" om at Kupton har jobbet innen psykriatri. :) 

Jepp. Plaggene oppsto etter at et av barna ble født. Jeg fikk et sjokk fordi jeg trodde barnet var friskt, men fikk en kjedelig beskjed rett etter fødsel. Etter dette så ble jeg veldig engstelig av meg, og gikk rundt med katastrofetanker om alt som kunne skje galt. Jeg så bilder av tankene mine, og begynte å leve meg så dypt i frykten at det ble en ond sirkel som har vært ganske vanskelig å komme ut av. 

Anonymkode: b08d7...f7e

Ja det er vanskelig å komme ut av, og jeg kjenner til det. Syns det er rart ikke legen din vil henvise deg videre, syns det er uansvarlig. Du har slitt lenge med dette nå og trenger hjelp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vanskelig å komme ut av, og jeg kjenner til det. Syns det er rart ikke legen din vil henvise deg videre, syns det er uansvarlig. Du har slitt lenge med dette nå og trenger hjelp. 

Ja , jeg klager ikke på plagene uten grunn. Det er som et handikap å leve med. Man kan jo si at jeg gjør det selv til et handikap, men det er et handikap for meg å ikke få bukt på sterk panikkangst som er kronisk med bilder og film av skrekkelige ulykker osv.. Jeg forstår at bildene og filmene er kun tankene som gjør, men jeg blir veldig redd og stresset hver gang de kommer. For der og da så blir jeg redd for at de er sanne. Men jeg forstår innerst inne at de ikke er. 

Jeg har slitt med det lenge. Men tror det kommer enten av opplevelsen min som barn. Jeg ble mobbet og utstøtt, og er nok redd for å bli ensom forlatt og alene igjen. Og så kommer det nok av at et av barna ble født med noe som var ganske alvorlig / livstruende, men det gikk bra. Men jeg fikk et stort sjokk, og ble veldig engstelig for alt som kunne skje av ulykker og sykdom etter det. 

Jeg bør finne bedre taktikker for å bli kvitt angsten,  enn jeg hittil har funnet. Helt klart, men det er ikke lett. 

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flere teorier om hvorfor katastrofetankene kommer :

Nå gjør du det samme som i denne tråden her: https://forum.doktoronline.no/topic/444357-ekstremt-tung-å-gå-rundt-i-denne-tilstanden-iblant/?page=2

Når vi presser deg litt på hva du har fortalt legen (f.eks. om du har gått tilbake og sagt at du bare blir verre av det du har fått anbefalt), og hvilke konkrete metoder du har forsøkt, begynner du å skrive om hva du tror er årsakene.

Det kan hende en fagperson vil ønske å grave etter hva som ligger bak dette sammen med deg, men jeg tror ikke du kan få hjelp av oss DOL-brukere til å få det bedre i hverdagen selv om du får støtte på disse teoriene. Enten problemene har rot i din egen barndom (slik du skrev i den forrige tråden) eller det som skjedde da du fikk barn (som er dagens teori) eller en kombinasjon, trenger du hjelp til å mestre dem / dempe konsekvensene.

Jeg synes du først skal forlange å få hjelp til å redusere angstens betydning for hverdagen din, og så eventuelt gå i dybden hvis du får en behandler du stoler på.

Det legen din har rett i, er at stressnivået ditt er høyt, liksom på godt og vondt. Du går veldig 100% inn i alt på et øyeblikk - enten du har en positiv eller negativ opplevelse, og selv om den ikke er så viktig i den store sammenheng (sett utenfra), får den veldig stor plass hos deg. Det må være slitsomt.   

Endret av laban
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vanskelig å komme ut av, og jeg kjenner til det. Syns det er rart ikke legen din vil henvise deg videre, syns det er uansvarlig. Du har slitt lenge med dette nå og trenger hjelp. 

Takker så mye for forståelsen, stjernestøv :) 💜

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja , jeg klager ikke på plagene uten grunn. Det er som et handikap å leve med. Man kan jo si at jeg gjør det selv til et handikap, men det er et handikap for meg å ikke få bukt på sterk panikkangst som er kronisk med bilder og film av skrekkelige ulykker osv.. Jeg forstår at bildene og filmene er kun tankene som gjør, men jeg blir veldig redd og stresset hver gang de kommer. For der og da så blir jeg redd for at de er sanne. Men jeg forstår innerst inne at de ikke er. 

Jeg har slitt med det lenge. Men tror det kommer enten av opplevelsen min som barn. Jeg ble mobbet og utstøtt, og er nok redd for å bli ensom forlatt og alene igjen. Og så kommer det nok av at et av barna ble født med noe som var ganske alvorlig / livstruende, men det gikk bra. Men jeg fikk et stort sjokk, og ble veldig engstelig for alt som kunne skje av ulykker og sykdom etter det. 

Jeg bør finne bedre taktikker for å bli kvitt angsten,  enn jeg hittil har funnet. Helt klart, men det er ikke lett. 

Anonymkode: b08d7...f7e

Og derfor trenger du en psykolog, den kan hjelpe deg med dette. Eller ta kontakt med kommunal psykiatri tjeneste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, laban skrev:

Nå gjør du det samme som i denne tråden her: https://forum.doktoronline.no/topic/444357-ekstremt-tung-å-gå-rundt-i-denne-tilstanden-iblant/?page=2

Når vi presser deg litt på hva du har fortalt legen (f.eks. om du har gått tilbake og sagt at du bare blir verre av det du har fått anbefalt), og hvilke konkrete metoder du har forsøkt, begynner du å skrive om hva du tror er årsakene.

Det kan hende en fagperson vil ønske å grave etter hva som ligger bak dette sammen med deg, men jeg tror ikke du kan få hjelp av oss DOL-brukere til å få det bedre i hverdagen selv om du får støtte på disse teoriene. Enten problemene har rot i din egen barndom (slik du skrev i den forrige tråden) eller det som skjedde da du fikk barn (som er dagens teori) eller en kombinasjon, trenger du hjelp til å mestre dem / dempe konsekvensene.

Jeg synes du først skal forlange å få hjelp til å redusere angstens betydning for hverdagen din, og så eventuelt gå i dybden hvis du får en behandler du stoler på.

Det legen din har rett i, er at stressnivået ditt er høyt, liksom på godt og vondt. Du går veldig 100% inn i alt på et øyeblikk - enten du har en positiv eller negativ opplevelse, og selv om den ikke er så viktig i den store sammenheng (sett utenfra) får den veldig stor plass hos deg. Det må være slitsomt.   

Angsten skaper stresset. Jeg føler at jeg er veldig påvirket av angsten hvis du forstår. 

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takker så mye for forståelsen, stjernestøv :) 💜

Anonymkode: b08d7...f7e

Er det noe jeg forstår så er det angst ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, laban skrev:

Nå gjør du det samme som i denne tråden her: https://forum.doktoronline.no/topic/444357-ekstremt-tung-å-gå-rundt-i-denne-tilstanden-iblant/?page=2

Når vi presser deg litt på hva du har fortalt legen (f.eks. om du har gått tilbake og sagt at du bare blir verre av det du har fått anbefalt), og hvilke konkrete metoder du har forsøkt, begynner du å skrive om hva du tror er årsakene.

Det kan hende en fagperson vil ønske å grave etter hva som ligger bak dette sammen med deg, men jeg tror ikke du kan få hjelp av oss DOL-brukere til å få det bedre i hverdagen selv om du får støtte på disse teoriene. Enten problemene har rot i din egen barndom (slik du skrev i den forrige tråden) eller det som skjedde da du fikk barn (som er dagens teori) eller en kombinasjon, trenger du hjelp til å mestre dem / dempe konsekvensene.

Jeg synes du først skal forlange å få hjelp til å redusere angstens betydning for hverdagen din, og så eventuelt gå i dybden hvis du får en behandler du stoler på.

Det legen din har rett i, er at stressnivået ditt er høyt, liksom på godt og vondt. Du går veldig 100% inn i alt på et øyeblikk - enten du har en positiv eller negativ opplevelse, og selv om den ikke er så viktig i den store sammenheng (sett utenfra) får den veldig stor plass hos deg. Det må være slitsomt.   

Jeg kan forsøke igjen å ta det opp med legen min. Fortelle at det ikke gir seg. Men jeg føler at den legen er mer flink på fysiske plan enn psykisk. Jeg synes at legen er svært dyktig på alt som har med fysiske ting å gjøre, men når det kommer til det psykiske så virker han til å ha en teori om at det psykiske kan man fikse selv med sin egen innstilling. 

Men stresset kommer nok av angsten, og angsten går ut på at jeg sikkert er ekstremt redd for ensomheten som jeg opplevde da jeg ble utstøtt som barn, og av sjokket jeg opplevde da et av barna ble født med noe som var av den livstruende sort. Men det gikk tiltslutt bra med barnet ,mens jeg slet med kronisk katastrofeangst etter det. Det var da de plagene kom. 

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er det noe jeg forstår så er det angst ❤️ 

Takk stjernestøv, for forståelsen. :) 🧡 Godt å høre at du forstår hvor utrolig ubehagelig angst er. Det er jo tankene mine som jeg burde styre selv som lager problemene for meg. Men det er ikke så lett å få bort angsten..... 

Det verste er at det går utover min energi. Min energi til å fungere normalt. Min energi til å ta på meg ekstravakter. Mine glød i hele tatt. Jeg er egentlig en positiv sjel på alle områder unntaken det jeg er engstelig for. Ja du vet hvordan det er... Angst er kjipt. 

 

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, stjernestøv skrev:

Er det noe jeg forstår så er det angst ❤️ 

Var godt å få det ut nok en gang. Jeg må ta å forsøke å jobbe meg ut av angsten. Mulig se etter noen selvhjelpsbøker mot angst på nettet. Må finne noen nye strategier for å få det bort. Kan ikke stresse meg ut på denne måten :) . Kom gjerne med tips om noen har anngående selvhjelp mot angst. :) 

Godt at du forstår hvor grusomt det er med angst stjernestøv...... Det er grusomt å ha... 

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk stjernestøv, for forståelsen. :) 🧡 Godt å høre at du forstår hvor utrolig ubehagelig angst er. Det er jo tankene mine som jeg burde styre selv som lager problemene for meg. Men det er ikke så lett å få bort angsten..... 

Det verste er at det går utover min energi. Min energi til å fungere normalt. Min energi til å ta på meg ekstravakter. Mine glød i hele tatt. Jeg er egentlig en positiv sjel på alle områder unntaken det jeg er engstelig for. Ja du vet hvordan det er... Angst er kjipt. 

 

Anonymkode: b08d7...f7e

Ja angst kan slite en totalt ut, det er helt sikkert. Og jeg syns du burde få hjelp ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forsøke igjen å ta det opp med legen min. Fortelle at det ikke gir seg. Men jeg føler at den legen er mer flink på fysiske plan enn psykisk.

Jeg kopierer svaret mitt fra forrige side:

Du må enten bytte lege eller - hvis du er fornøyd med legen ellers, eller det er praktiske problemer med å bytte - gå tilbake og være helt tydelig på at du har forsøkt legens råd, men at de ikke virker (forutsatt at det stemmer, du veksler her mellom å ha forsøkt "alt" og ha forsøkt "litt") og at du derfor vil ha henvisning til noen som er ekspert på angstmestring eller katastrofetanker. 

Og ett av svarene mine fra den forrige tråden:

Og har du formidlet til legen din at dette har vart i over 20 år og at rådene du fikk / teknikkene du forsøker å bruke, bare har gjort alt veldig mye verre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Var godt å få det ut nok en gang. Jeg må ta å forsøke å jobbe meg ut av angsten. Mulig se etter noen selvhjelpsbøker mot angst på nettet. Må finne noen nye strategier for å få det bort. Kan ikke stresse meg ut på denne måten :) . Kom gjerne med tips om noen har anngående selvhjelp mot angst. :) 

Godt at du forstår hvor grusomt det er med angst stjernestøv...... Det er grusomt å ha... 

Anonymkode: b08d7...f7e

Ja det er grusomt å ha og vanskelig å håndtere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja angst kan slite en totalt ut, det er helt sikkert. Og jeg syns du burde få hjelp ❤️ 

Evig hjertebank, blir fort trøtt og sliten, mye hodepine, muskelsmerter, osv... Ja det er slitsomt i lengden.... 💗. Men jeg må gjøre noe med det. Jeg aksepterer ikke å ha det sånn lenger. :) 

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yellow ledbetter
52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sier at symptomene mine er psykotiske, men at jeg må stresse ned, og da vil det forsvinne. Jeg går rundt å forsøker å stresse nen nei det forsvinner ikke. Det holder seg konstant i årevis på samme nivå. Har det samme som jeg hadde for ett år siden ... har hatt det i årevis, og blir litt lei av å gå rundt å være kronisk engstelig. Men jeg bør nok skrive ned hver gang symptomene melder seg. De er jo der hele tiden, men skal forsøke å skrive ned samme hvor dumt og ulogisk det virker om hva som stresser meg og hvordan jeg skal takle angsten for det. 

Jeg går rundt og er evig redd for å miste de jeg er glad i. Det er hva angsten dreier seg om. Mulig at det kommer ifra at jeg ble mobbet og utstøtt i barneårene. Det er min teori bak det. 

Anonymkode: b08d7...f7e

Løsningen han foreslår er å bagatellisere problemet ditt. Tenk positivt, se lyst på livet bla-bla-bla. Det er jo bare bullshit når folk har slitt i årevis. At han som fastlege ikke har kompetanse til å hjelpe deg er greit nok, men da bør han jo sette deg i kontakt med noen som faktisk kan det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Evig hjertebank, blir fort trøtt og sliten, mye hodepine, muskelsmerter, osv... Ja det er slitsomt i lengden.... 💗. Men jeg må gjøre noe med det. Jeg aksepterer ikke å ha det sånn lenger. :) 

Anonymkode: b08d7...f7e

Har de kommunal psykiatri tjeneste der? Der kan du få hjelp vil jeg tro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, laban skrev:

Jeg kopierer svaret mitt fra forrige side:

Du må enten bytte lege eller - hvis du er fornøyd med legen ellers, eller det er praktiske problemer med å bytte - gå tilbake og være helt tydelig på at du har forsøkt legens råd, men at de ikke virker (forutsatt at det stemmer, du veksler her mellom å ha forsøkt "alt" og ha forsøkt "litt") og at du derfor vil ha henvisning til noen som er ekspert på angstmestring eller katastrofetanker. 

Og ett av svarene mine fra den forrige tråden:

Og har du formidlet til legen din at dette har vart i over 20 år og at rådene du fikk / teknikkene du forsøker å bruke, bare har gjort alt veldig mye verre?

Jeg har fortalt legen at det har vart i over 20 år. Og at det er kronisk. Og at det hemmer meg i søken etter jobb, og det hemmer meg som person på mange måter. Men legen sier at jeg er en pliktoppfyllende snill person, og at det er meg som setter så høye krav til meg selv, og derfor så får jeg disse plagene. Men jeg tror det bunner i opplevelser fra barndom og fra dette med barnet som ble født med en alvorlig sykdom. 

Men jeg ser at jeg må tydelig forsøke noen nye taktikker enn det jeg har brukt. Jeg har ikke blitt bedre. Men jeg er heller ikke blitt verre. Tilstanden min har vært slik i over 20 år. 

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Evig hjertebank, blir fort trøtt og sliten, mye hodepine, muskelsmerter, osv... Ja det er slitsomt i lengden.... 💗. Men jeg må gjøre noe med det. Jeg aksepterer ikke å ha det sånn lenger. :) 

Anonymkode: b08d7...f7e

Om ikke fastlegen din gidder henvise deg så har du rett til å gå til en annen lege for en såkalt "second opinion". Det kan ta lang tid å få time da de ofte ikke akkurat prioriterer pasienter som ikke er sine egne, men verdt et forsøk kanskje? Om du ikke vil bytte lege mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Løsningen han foreslår er å bagatellisere problemet ditt. Tenk positivt, se lyst på livet bla-bla-bla. Det er jo bare bullshit når folk har slitt i årevis. At han som fastlege ikke har kompetanse til å hjelpe deg er greit nok, men da bør han jo sette deg i kontakt med noen som faktisk kan det. 

Han mener at jeg må bare se positivt og se lyst på livet, og bagatalisere mitt eget problem og tenke at dette skyldes stress og at det gir seg om jeg stopper opp iblant å puster rolig ut, og senker skuldrene, men det er ikke så lett når det bunner i en frykt / angst ... Det er nok det samme for folk med flyskrekk. Går de inn i et fly så er det nok ikke bare å senke skuldrene.... Kanskje for noen men ikke for alle.... 

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

foreks har noen angst for edderkopper / fly/ eller andre ting ? Er det bare å stresse ned når man står midt oppi angsten og senke skuldrene? 'foreks hvis man ser en edderkopp og man har angst for den... er det bare å stå å se på den og si til seg selv pust rolig og senk skuldrene...? Det er hvordan legen sier jeg må takle angsten men det er jo ikke lett ....

Anonymkode: b08d7...f7e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...